Sosiologi OSA – Kulturforskjeller

Lastet opp i kategorien SOSA den 10.05.2012

Før i gamle dager før data, telefon, tv ble oppfunnet og før forskjellige folkegrupper i ulike verdensdeler og land på jorden hadde noen som helst mulighet til å ha spesielt aktiv kontakt mellom hverandre, levde folk og folkegrupper fra forskjellige land og verdensdeler mer eller mindre uavhengig av og separert fra hverandre! Men takket være fjernsynsprogrammer og internett kan vi få tilgang på kunnskap om et annet land, som for eksempel Pakistan. På den måten har vi mulighet til å se forskjeller og likheter i forhold til vår egen måte å leve på, og til å se vår egen kultur i perspektiv.

Men hva er det som fører til at det finnes kulturforskjeller i verden i dag`? Det finnes mange årsaker til det, blant annet, klima, bosted, teknologi, familieliv, religion osv, men vi skal bare utdype noen av årsakene. I utgangspunktet skal ta Pakistan og Norge som eksempler. Og hvilke faktorer gjør at en kultur enten stabiliserer eller endrer seg? Før vi svarer på disse spørsmålene, må vi først fortelle litt om hva som menes med kultur.

Definisjonen av kultur er de tanker, kunnskaper, trosformer og ferdigheter mennesker er tilegnet seg som medlemmer av et samfunn, og som overføres, ofte i noe forandret form, fra generasjon til generasjon. Kultur er noe vi er og bestemmer måten vi, mennesker lever på. Selvfølgelig eksisterer ulike kulturer den dag i dag, noe som fører til at vi kan se både likheter og ulikheter mellom disse kulturene!

Hvilke faktorer er med på å lage kulturforskjeller i verden?

Produksjon og fordeling

Det er nemlig fordelingen av ressursene på jorda som kanskje er de største faktorene når vi gjerne snakker om kulturforskjeller i dag. Naturressursene i verden er ulikt geografisk fordelt, men enda mer ujevnt er forbruket av disse ressursene. I dag lever nærmere 1.3 millioner mennesker i ekstrem fattigdom, det vil si under 1 dollar om dagen. Her eksisterer den store kulturelle forskjellen med hensyn til hva som regnes som nødvendig. La oss for eksempel ta for oss en pakistansk mann, som bruker mesteparten av tiden sin til å skaffe grunnleggende behov, som drikke, mat og klær. For mange fattige mennesker vil dette være nok for å overleve.

I dagens samfunn ville vi nok si at vedkommende er fattig, fordi han knapt klarer å skaffe mat til seg selv, men også fordi han ikke har sin egen leilighet, sin eget TV og bil. Dersom den pakistanske mannen ville hatt alt dette, ville han regnet som en velstående og rik mann. Et slikt eksempel understreker ikke bare kulturforskjellene, men også at fordelingen av rikdom i verden i dag er dessverre ulikt fordelt! På grunn av dette, får de ikke tilgang til utdanning og kunnskaper. Samfunnet blir svekket og arbeidsledigheten vil stige! I noen samfunn er forskjellene mellom fattig og rik ganske stor, mens i andre samfunn har alle nesten like mye.

Av den grunn skaper teknologi og andre moderne ting store forskjeller mellom fattige og rike land. Og forskjellen mellom fattige og rike land gjør at livet i et fattig land er grunnleggende forskjellige fra et rikt land. Men også ervervsformer fører til store forskjeller mellom kulturer, hvor ulike samfunn bruker forskjellige redskaper til å produsere til livets opphold! I Amazonas regionen benytter man ofte en redskap, kalt for gravestokk. Mens i vårt samfunn er man preget av, teknologi, industri, maskiner og arbeidsdeling. Denne arbeidsdelingen er også varierende. I Sør – Afrika skiller man ofte mellom kvinnearbeid og mannarbeid, hvor både politikere og et presteskap kommer innenfor denne type retningen. I vårt samfunn finnes det tusenvis av arbeid, som er spesialiserte og langt mer komplekse, enn tradisjonelle småsamfunn.

 

Hvorfor har ikke Pakistan samme kultur som Norge?

Som vi allerede har nevnt er det mange årsaker til kulturforskjeller. La oss starte med sosialiseringen. I Pakistan blir barn oppvokst med mange familiemedlemmer og slektninger rundt seg. Det er vanlig at storfamilier bor sammen, og på den måten blir med på sosialiseringen av småbarn. Her tilbringer storfamilien det meste av tiden samme og hele familien bidrar til arbeid, som nesten alltid er jordbruk. Som liten går ikke barn i noen barnehager eller andre samfunnsordninger. De heldigste får gå på skole når de blir rundt 6 år. Ellers er det eventuelle koranskoler man kan sende barna til allerede fra 4 års alderen

I Pakistan er kjønnsmønsteret komplementært, det vil si at mannsrollen og kvinnerollen er ulike, men de utfyller hverandre. Her vil for eksempel kvinnen ha ansvar for vaskingen, barna og matlagingen hjemme, mens det er vanlig at mannen jobber ute i samfunnet, for å forsørge familien. I tillegg vil barna bli sosialisert inn i sine respektive kjønnsroller ved at jentene lærte de nødvendige ferdighetene av moren, mens guttene lærte veien inn i mannsrollen av faren.

Dette er helt ulikt kulturen i Norge. Vi er vandt med kjernefamilier, der mor, far og eventuelle søsken er kun de eneste som er med i sosialiseringsprosessen til småbarn i hvert fall helt opp til 2 – 3 års alderen. Deretter blir barn sendt til barnehager, som på den måten tar litt av ansvaret for sosialiseringen av barna. Senere tar andre samfunnsordninger som for eksempel skoler, fotballag og andre fritidsaktiviteter over denne rollen. Og sånn fortsetter det videre! Ulike familiekonstellasjoner står for deler av primærsosialiseringen. Institusjonene jobber med sosialiseringen, venner og media får en stadig større betydning i samfunnet, men i Pakistan er samfunnet lite komplekst at de fleste barn får det meste av kompetansen de trenger i familien Som vi tidligere nevnte er kjønnsrollemønstret komplementært i Pakistan, noe som er en klar forskjell fra Norge. Her kan begge parter i utgangspunktet utføre oppgavene, og pliktene blir ikke fordelt etter evne. Hvem som ender med å gjøre hva, er mer et spørsmål om hva partene kommer fram til.

Trenger barn i Norge å ha kontakt med folk fra flere ulike kulturer? Må barn kunne hovedinnholdet i Bibelen. Og trenger barn i dagens Norge å lære seg bordskikk? Sannsynligvis vil de fleste ha ulike syn på spørsmålene. Det kan skyldes at de er sosialisert ulikt og derfor har forskjellige verdier. Foreldre overfører de holdningene de selv har, til barna sine. For noen foreldre er religion viktig, mens andre tar avstand fra religion, noe som vi kommer tilbake til senere. Enkelte foreldre er opptatt av å lære barna sine å bruke naturen, andre synes det er mer å hente i et urbant byliv.

Religion

En annen faktor som også fører til kulturforskjeller rundt om verden i dag, er religion. De fleste kulturer som eksisterer i dag har en form for religion og den er en viktig del av kulturen. Den er samlende, den står for et sett med verdier, den gir til en viss grad en fellesforståelse av omverdenen, og gir et grunnlag for verdier og normer i et samfunn. Men hva slags regler som gjelder varierer fra samfunn til samfunn. Alt er avhengig av hva slags religion du har. På den måten har vi ulike syn på hva som er rett og galt, noe som skaper en stor forskjell og en distanse mellom flere land, men det kan også samle folket sammen i en viss grad.

I tillegg preger religionen kulturen med synlige og usynlige trekk. Et godt eksempel er vel, tidsregningen vår, hvor vi bruker en tidsregning der utgangspunktet er Kristi fødsel rundt om i verden, selv om flere religioner, eksempel Islam har sine egne tidsregninger. Samtidig fører religionen som Islam med seg regler for hva som er tillatt å spise og drikke. Disse er andre eksempler som er påvirkning fra religionen. Det samme gjelder forholdet til alkohol og rusmidler. I mange kristne miljøer blir bruk av alkohol ikke akseptert og en pakistansk mann skal ikke drikke i det hele tatt. I tillegg kan klesdrakten være preget av religionen. Det ser vi for eksempel ved at mannen med en minoritets bakgrunn, som tilhører en viss retning, lar håret vokse og dekker det med turban. Dette er svært vanlig å se i mange muslimske kulturer og i noen av dem er det vanlig for kvinner å bære ulike former for tildekking.

I motsetning til muslimske land, har kristne land, blant annet Norge andre verdier, og skikker. Alkohol er godt t akseptert i vår religion og i samfunnet vårt. Ikke nok med det, har ikke vi, nordmenn strenge normer om hvordan vi skal kle oss, og vi kan stort sett spise hva vi vil. Det er ikke mange som regner Norge som et kristent land lenger, på grunn av at de fleste ikke klarer å følge og bryter reglene og normene som gjelder i Bibelen. Et eksempel er sex før ekteskap. For 50 år siden ble dette sett som et normbrudd, dersom du hadde samliv før du giftet deg. Men nå er det ikke slik lenger, det har blitt mer friere. Vi kan prøve oss på flere kjærlighetsforhold før vi gifter oss, slik at vi vet hva vi går til når vi skal velge en partner for livet!

I Pakistan blant annet, gjelder dette ikke, og man forventer at piker er jomfruer når de skal gifte seg. Disse forskjellene gjør at kulturene er og blir forskjellige. Selv om det er stor variasjon mellom ulike religioner, er det også visse fellesstrekk!  De ti bud er et typisk eksempel, som er en moralregel, noe som alle religionene har til felles.

Kan rasisme føre til kulturforskjeller?

Dette spørsmålet kan diskuteres på mange måter. Noen vil påstå at rasisme kan være en årsak til kulturforskjeller, mens andre mener at den ikke har noe virkning i det hele tatt. Vi er vel nok uenig med dette, og derfor skal vi komme med argumenter for å forsvare vår påstand! Før vi gjør det skal vi fortelle hva rasisme innebærer!

Rasisme er troen på at ulike folkeslag har forskjellige personlige egenskaper, at dette helt eller delvis skyldes medfødte forskjeller, og at ens egen rase er overlegen alle andre.

Mange kulturer lever side om side i årevis uten fordommene forsvinner. Kanskje har det noe med at vi ikke har tilgang til å bli bedre kjent med andre kulturer? Norge er et flerkulturelt samfunn, hvor vi det eksisterer ulike kulturer, blant ungdomskultur, bygdekultur eller innvandrerkultur. Av den grunn kan det være vanskelig å komme i kontakt med andre kulturer, fordi vi har ulike verdier, ulike syn, ulike normer og ulike holdninger! I tillegg er det mange som forbinder kultur med rase og etnisitet, akkurat på samme måte som man tenkte for omtrent 100 år siden. Det er mange som påstår at folk som tilhører ulike raser har ulike personlighetstyper. Det har eksempelvis blitt hevdet at svarte folk er mindre logiske enn hvite.

I dagens samfunn har dette blitt avlagt og rase eksisterer ikke som vitenskapelig begrep lenger, men i mange samfunn er det likevel viktig, fordi befolkningen eller de herskende gruppene, går inn for at det skal være viktig.  Senere i vår tidsregning har forskerne nemlig funnet ut at det er ikke noen sammenheng med rase og medfødte egenskaper. Det har blitt hevdet at svarte folk har rytme i blodet. Men studier viser at deres rytmesans er en kulturell ferdighet og ikke noe de er født med. En person av norske foreldre som ble adoptert inn i vestafrikansk by, ville nok uten store problemer utvikle den samme rytmesansen som afrikanere. Likevel har det blitt vist at svarte tenåringer har færre poeng på iQ test enn hvite. Med dette har noe med at de vokser opp i dårlige miljøer. Mange vil nok si at slike forskjeller handler om kulturforskjeller.

Etniske relasjoner eksisterer mellom grupper som anser seg som kulturelt forskjellige. Slike relasjoner kan både være fredelige og konfliktfylte. I Norge er det særlig fokus på to typer av etniske relasjoner: mellom nordmenn og samer, og mellom nordmenn og innvandrere. Mange av konfliktene forbundet med kultur skyldes fordommer og stereotypier, altså nedsettende forestillinger om andre.

 

Hva kan være årsaken til endring i kultur?

Kulturelt og etnisk mangfold er blitt en del av tilværelsen i de fleste land. Samtidig øker kommunikasjonen mellom mennesker over hele verden fordi den fysiske avstanden blir mindre viktig. I tillegg gir de såkalte fremvoksende økonomien, med Kina og India i spissen, verden nye kulturelle, økonomiske og politiske problemstillinger. Dette krever da økt kulturforståelse.

Vi har kommet frem til 3 punkter som kan være årsaken til endring i kultur.

  1. Handel
  2. Teknologisk utvikling i selve landet
  3. Påvirkning av kunnskapsutveksling fra andre land

 

Punkt 1. Handel

Handel er en av grunnene til endring i kultur. I dag har vi noe som kalles for globalisering, det er lettere og samhandle med andre land, vi eksporterer og importerer ganske mye. USA, Kina, India etc. er mange av de største handelslandene. Det kan være som f. eks. handel av mat, mote, tv serier osv. Vi har så mye kontakt med andre land og derfor må vi vise kulturforståelse, og på en måte blir vi ”påvirket”. Vi har en kulturell globalisering, med det mener vi at hele kloden har tilgang til de samme forbruksvarene og de samme kulturimpulsene. Medier og markedsføring påvirker folk over hele verden til å se de samme filmene og lytte til den samme musikken og spise den samme maten.

 

Punkt 2. Teknologisk utvikling

I våre dager forandrer kultur seg fortere enn noen gang tidligere det kan være takket være migrasjon, industrialisering, moderne massemedier og beslektede fenomener som knyttes til begrepet globalisering.

Teknologien skjer i et for høyt tempo, og den bidrar derfor til kulturelle endringer. med en åpen økonomi, blir ny teknologi i hovedsak «importert». Ikke bare apparater og prinsipper, men også kulturelle forestillinger om bruk og konsekvenser av teknologien.

 

Punkt 3. Påvirkning

Kultur er i endring, og mange av disse endringene skyldes påvirkning utenfra. Den amerikanske kulturen har satt sine spor i mange land, blant annet Norge. Amerikansk filmer, musikk er for eksempel hverdagskost for alle i hele den vestlige delen av verden. I tillegg har de forskjellige etniske grupper, eller minoritetskulturene som er bosatt i Norge, ført med seg mange ulike skikker, matretter, musikkformer og moter. Dermed kan vi si at innvandring også kan føre til ta kulturer endrer seg. Innvandrergruppene har blitt da en del av det norske kulturbildet.

Undersøkelse;

TABELLEN SIER:

Som dere ser så har vi gjort en undersøkelse blant befolkningen. Undersøkelsen viser at folk i aldersgruppen 16 – 30 påpeker religion og sosialiseringsfaktorene som de viktigste årsakene til kulturforskjeller i verden. Mens folk i aldersgruppen 40 – 60 velger å trekke ut produksjon og fordeling som hovedårsaken.

Når det kommer til årsaker til endring i kultur har den yngste aldersgruppen trukket ut påvirkning fra andre kulturer som hovedårsak, samtidig som de mener at innvandring ikke er en faktor som fører til kulturendring.

I følge den eldre aldersgruppen er handel og teknologisk utvikling i selve landet hovedårsakene til kulturendringer, samtidig som påvirkning fra andre kulturer som den yngre gruppen påpekte har lite innvirkning for dem.

Vi ser at folk har ulike meninger om hvilke faktorer som gjelder, men denne undersøkelsen bekrefter at disse faktorene fører virkelig til kulturforskjeller.