Naturfag – Ernæring og helse

Lastet opp i kategorien Naturfag den 04.02.2012

?Hva vi trenger næringsstoffer til og hvilke næringsstoffer som finnes: Som næringsstoffer regner vi à karbohydrater, fettstoffer, proteiner, vitaminer, salter av mineraler. Vi trenger næringsstoffer fordi de gir oss energi. Det brukes som byggemateriale. Det brukes også som hjelpestoffer som er nødvendig for at viktige prosesser i kroppen skal kunne skje. Vann og oksygen er også nødvendige, men de regner vi ikke med.

?Åtteregelen: Alle atomer vil gjerne ha 8 elektroner i ytterste skall. Atomer som har et eller to elektroner i ytterste skall vil gjerne gi de fra seg. Atomer som mangler et eller to elektroner i ytterste skall vil gjerne få elektroner.

?Ulike bindingstyper:

? Ionebindinger: Skjer når et atom gir fra seg et elektron og da vil den miste en negativ ladning, med en negativ mindre er det flere positive ladninger enn negative ladninger, slik blir et ion dannet. Ionebindinger er bindinger mellom ioner med motsatte ladninger. Ionene dannes ved elektronoverføring mellom atomene.

?Elektronpar bindinger (enkel-, dobbel og trippelbinding): Er bindinger der atomer deler elektronpar mellom seg og danner molekyler. Når det er en elektronpar binding mellom to atomer snakker vi om en enkelt binding, det kan også være dobbeltbindinger og trippelbindinger mellom atomer.

?Polare bindinger: blir ved at for eksempel: Hydrogen vil bli kvitt / dele og elektronet betyr ikke så mye for den. Hydrogen molekylet går sammen med et oksygen molekyl som mangler 2 i det ytterste skallet, derfor trekker elektronene seg inn i oksygenets kjerne fordi den er sterkere enn hydrogen. Dermed blir det en positiv ladning på hydrogen molekylet og oksygen blir negativt ladd. Derfor får vi to poler med ulike ladninger.

?Hydrogen bindinger: Er svake bindinger som virker mellom hydrogen og oksygenatomer i polare molekyler.

 

?De viktigste stoffgruppene av organiske stoffer: Hydrokarboner, alkoholer, organiske syrer, estere, karbohydrater og proteiner.

 

?Hydrokarboner, alkoholer, organiske syrer og estere:

?Hydrokarboner: Er bygget opp av karbon og hydrogen. Alkaner à kun enkeltbindinger. Metan, etan, propan, butan, pentan, heksan, heptan, oktan, nonan, dekan, osv. Alkener à har en dobbelbinding. Eten, propen, buten, osv. Alkyner à har en trippelbinding. Etyn, propyn, butyn, osv.

?Alkoholer: er organiske stoffer som består av karbon, hydrogen og oksygen. Alkoholer har en eller flere OH-grupper. Alkoholer med en OH-gruppe er enverdige alkoholer. Eksempler på flerverdige alkoholer: Metanol- enkleste alkoholen, blir brukt som løsemiddel, drivstoff for biler og råstoff i kjemisk industri, svært giftig stoff. Etanol- nest enkleste alkholen, blir brukt som løsemiddel, drivstoff i biler og råstoff for produksjon av en rekke lange kjemiske forbindelser. Etanol- kan fremstilles av en sukkerløsning som er tilsatt gjær. Gjærcellene omdanner sukkeret til etanol og karbondioksid. Alkoholer med flere OH-grupper er flerverdige alkoholer.

?Organisk syre: inneholder atomgruppen –COOH. Den sure smaken fra eddik og fra bær frukt skyldes organisk syre. Organisk syre blir også kalt karboksylsyrer.

?Ester: En ester er en kjemisk forbindelse mellom en alkohol og en organisk syre. Alkohol + organisk syre à ester + vann. Mange luktestoffer i frukt og parfymer er estere. Fettstoffer er estere.

 

?Fett, karbohydrater og proteiner:

?Beskrive ulike typer av disse næringsstoffene: Karbohydrater: Karbohydrater er energirike og består av karbon, oksygen og hydrogen. Det finnes tre hovedtyper av karbohydrater: monosakkarider (en sukkerenhet), disakkarider (to sukkerenheter) og polysakkarider (flere sukkerenheter).

-          Monosakkarider: er en sukkerenhet. De finnes to typer av den à glukose og fruktose. Den har søt smak og finnes i frukt, bær og honning. Kjemisk formel à C6H1206. Alle karbohydrater omdannes til glukose i kroppen. Blodsukkeret er glukose og glukose er brennstoffet i forbrenningen i cellene.

-          Disakkarider: er to sukkerenheter og har søt smak. De vanligste typene er: Sukrose (vanlig sukker, farin), maltose (maltsukker) og laktose (melkesukker).

-          Sukrose består av glukose og fruktose. Det finnes i små mengder i alle planter, men noen planter inneholder mer sukrose enn andre (sukkerrør). Disse brukes til å produsere (raffinere) sukker. Raffinert sukker inneholder bare energi.

-          Polysakkarider: er lange kjeder med sukkerenheter (glukose). De er enten forgrenende eller rette. Det finnes tre typer polysakkarider à stivelse, glykogen og cellulose. Og polysakkarider smaker ikke søtt. Stivelse produseres av grønne planter. Glukose fra fotosyntesen lagres som stivelse. Den er tungtløsende i vann og er godt egnet som lagringsstoff. Mye stivelse i poteter og korn. Det spaltes til glukose i fordøyelsessystemet. Glykogen: Pattedyr kan sette sammen glukosemolekyler til glykogen. Det lagres i muskler og lever. Den brytes ned til glukose igjen når cellene trenger energi. Kjedene i glykogen ligner stivelse, men er mer forgreinet. Cellulose: Cellulosemolekylene er lange ugrenede kjeder av sukkerenheter. Cellulosefiber er bunter av cellulosemolekyler som holdes sammen av hydrogenbindinger. Gress-etende dyr får hjelp av bakterier i tarmen til å omdanne cellulose til disakkarider. Mennesker kan ikke fordøye cellulose, men cellulosefibrene virker rensende og stimulerende på muskelarbeidet i tarmen.

Proteiner:

Viktig bestanddel av alle celler. Det er hovedbestanddelen i muskler, lår og negler. Andre viktige proteiner i kroppen er à antistoffer i immunforsvaret, transportmolekyler, hormoner, enzymer. Proteiner er lange kjeder av aminosyrer. Det minste proteinmolekylet (insulin) består av 50 aminosyrer. De største består av mange tusen. Aminosyrer er en organiske syrer med en aminogruppe (-NH2). Det finnes 20 ulike aminosyrer. Egenskapene til et protein bestemmes av hvilke aminosyrer det består av og av rekkefølgen. Proteiner finner vi mye av i kjøtt, melk og egg. Proteinene i maten brytes ned til aminosyrer. Aminosyrene brukes som byggesteiner for å bygge opp proteinene i kroppen. Essensielle aminosyrer er aminosyrer som kroppen ikke kan produsere selv. Disse må tilføres gjennom maten. Aminosyrer vi ikke har bruk for som byggesteiner, blir omdannet til fett eller glukose.

Fett: er en viktig energikilde og brukes i oppbyggingen av cellene. Vi trenger altså fett, men mange spiser for mye fett og det er usunt. Forskjell på ulike typer fett à mett og umettet fett. Fett er en ester bygget opp av glyserol og tre organiske syrer. GLYSEROL + FETTSYRER à VANN + FETT. Mettede fettsyrer à har bare enkeltbindinger mellom C-atomene. Enumettede fettsyrer à har en dobbeltbinding mellom C-atomene. Flerumettede fettsyrer à har to eller flere bindinger. Umettede fettsyrer kalles også omega fettsyrer.

Mettet fett: Inneholder bare mettede fettsyrer. Bare enkeltbindinger mellom C-atomene i fettsyrene. De viktigste kildene for mettet fett er à melk, smør og meieriprodukter, kjøtt, kjøttprodukter og margarin. Kostholdet i Norge i dag inneholder for mye mettet fett. Høyt inntak av mettet fett gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Umettet fett: Inneholder umettede fettsyrer. De viktigste kildene for umettet fett er à fisk, planteolje og myk margarin.

Flerumettet fett: Inneholder flerumettede fettsyrer.

Essensielle fettsyrer: Essensielle fettsyrer er fettsyrer som kroppen ikke kan lage selv. De må tilføres gjennom kosten. Omega 3 fettsyrer à finnes i fet fisk og linfrøolje. Reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Omega 6 fettsyrer à Finnes i kornprodukter, planteolje, margarin og egg. Reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer. Bidrar til en sunn hud og til at blodet skal kunne levre seg.

 

?Vitaminer og mineraler:

?Vitaminer: Vita betyr liv. Vitaminer er livsviktige stoffer som kroppen trenger i små mengder. Kroppen kan ikke lage vitaminer selv. Vi må derfor få i oss de vitaminene vi trenger gjennom maten vi spiser For lite vitaminer kan føre til mangelsykdommer. Eksempel à sjørbuk – skyldes C-vitaminmangel. Flere vitaminer fungerer som antioksidanter (C og E vitaminer). De hindrer radikaler i å ødelegge viktige molekyler i cellene. Radikaler er stoffer som har stor evne til å stjele elektroner fra andre molekyler. Vannløselige vitaminer (Eks C og B) à Skilles ut i urin, må derfor tilføres jevnlig. Fettløselige vitaminer (A, D, E, K) à Finnes bare i fettholdig kost. Lagres i større grad i fettet i kroppen. Provitaminer er vitaminer vi får gjennom kosten som forstadier, omdannes senere til vitaminer i kroppen. Karotenoider omdannes til A-vitaminer. Vitamin D gjør at kalsium suges opp fra tarmen. Viktig for tenner og benbygning. Fettløselig à lagres i fettvev. Kilder til vitamin D: Dannes i huden når den utsettes for sollys. Tran, fet fisk, nøtter, eggeplomme.

 

?Mineraler: Livsnødvendige grunnstoffer som vi trenger små mengder av. Mindre av i maten C, H, O og N. Eksempler à Fosfor (P), kalsium (Ca), jern (Fe).

Kalsiumioner: Viktig for oppbygning av skjelettet. Spiller også en viktig rolle ved overføring av nerveimpulser og muskelsammentrekning. Vi trenger vitamin D for å kunne ta opp kalsiumioner fra maten.

Metallioner: Jernioner er viktige byggesten i hemoglobin. Hemoglobin sørger for at blodet frakter oksygen til cellene. Jernioner er også en del av andre proteiner som lagres i kroppen. Mange enzymene i kroppen trenger metallioner for å fungere.

Sporstoffer: Mineralstoffer vi trenger mindre av enn 100 mg per dag. Eksempel: Jodioner à for normal funksjon av skjoldbruskkjertel og vekst. Selenidioner à for normal funksjon av immunforsvaret. Fluoridioner à for å motvirke tannråte.

Tilsettningsstoffer: For å endre farge, smak; for å øke holdbarhet. Egne forskrifter bestemmer hvilke tilsetningsstoffer det er lov å bruke og hvor mye det kan være av dem i maten. Norge følger EU-regelverket. Hvert stoff har sitt E-nummer. Tilsettningsstoffene kan være kunstige og naturlige.

 

?Fordøyelsessystemet:

?Enzymer: Stoffskiftet – de kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen. Enzymer styrer og driver de fleste kjemiske prosessene. De blir ikke selv oppbrukt. Et bestemt enzym for hver kjemiske reaksjon i kroppen. Enzymer er proteiner. Hvis det mangler et enzym kan enkelte stoffer hope seg opp i kroppen og det kan også bli for lite av noen stoffer i kroppen. Mange arvelige sykdommer skyldes at man mangler et viktig enzym. ”Føllings sykdom” à Da mangler man enzymet som bryter ned aminosyren fenylalanin. Opphoping kan forårsake alvorlig hjerneskade. Tilpasset kosthold kan forhindre skade. Det er enzym som spalter laktose til monosakkarider.

?Fordøyelsessystem: Maten vi spiser kan brytes ned på to måte, kjemisk eller mekanisk. Den kjemiske nedbrytingen kalles for fordøyelsen. Ulike enzymer bryter ned maten på vei gjennom fordøyelseskanalen. Maten brytes ned til molekyler som er små nok til at de kan transporteres gjennom tarmveggen og komme over i blodet.

Fordøyelsessystemet består av: Fordøyelseskanalen à munnen og spiserøret, magesekken, tarmene. Kjertler à spyttkjertlene i munnen og bukspyttkjertlen. Leveren à

Munnen og spiserøret à Maten deles opp i mindre biter og blandes med spytt. Spyttet inneholder enzymet amylase. Amylase spalter karbohydrater. Stivelse à Maltose.

Magesekken à Rommer ca.1.5 liter. Her oppholder maten seg i 1-2 timer. Maten bearbeides mekanisk. Magesyre (saltsyre) dreper mikroorganismer som bakterier og virus. Enzymet pepsin bryter proteiner ned til korte aminosyrekjeder.

Tynntarmen (1) à Den første delen av tynntarmen kalles tolvfingertarmen. I tolvfingertarmen blandes innholdet fra magesekken med bukspytt fra bukspyttkjertelen og galle fra galleblæra. Bukspyttet er basisk og nøytraliserer det sure mageinnholdet. Gallen deler opp fett til små dråper. Tynntarmen er ca5 m lang. her oppholder maten seg i 3-5 timer. Maten brytes videre ned ved hjelp av enzymer. Disakkarider à glukose. Proteiner og korte aminosyrekjeder à aminosyrer. Fett à glyserol og fettsyrer. Overflaten i tynntarmen er dekket av tarmtotter som gjør at overflaten blir stor. Næringen tas opp gjennom tarmveggen: glukose, aminosyrer, fettsyrer, glyserol. Vann og store molekyler som ikke brytes ned (for eksempel cellulose) går videre til tykktarmen.

Tykktarmen à Vann og mineraler transporteres gjennom tarmveggen. Ufordøyde rester, døde tarmceller, tarmbakterier, går ut som avføring gjennom endetarmen.

Transport à Tett nettverk av blodårer i tarmveggen. Molekyler som blir transport gjennom tarmvegg tas opp i blodet. Oppløste næringsstoffer transporteres til leveren.

Leveren à Forsvar mot skadelige stoffer gjør dem vannløselige. Uskadeliggjør fettløselige fremmedstoffer, for eksempel alkohol. Regulerer mengden glukose i blodet.

Insulin og glukagon à insulin og glukagon er hormoner som produseres i bukspyttkjertelen. Insulin skilles ut hvis blodet inneholder for mye glukose. Glukagon skilles ut hvis blodet inne holder for lite glukose.

Aerob forbrenning: nedbryting av glukose med oksygen.

Anaerob forbrenning: nedbryting av glukose med oksygen.