Geografi – Ressurser og bærekraftig utvikling

Posted i kategorien Geografi on the 04.02.2012
Download PDF

Ressurs: En ressurs er en forekomst i naturen som kan tilfredsstille menneskelige behov.

Fornybare ressurser: Dette her er ressurser som er helt fornybare, uansett hvor mye vi bruker av dem. Eksempler på fornybare ressurser er solenergi, tidevannsenergi, vindenergi og det globale vannkretsløpet.

Ikke fornybare ressurser: Dette er ressurser som blir dannet i et geologisk tidsperspektiv, altså fornyelsen av disse ressursene skjer altfor sakte til at det kan dekke menneskelige behov. Ikke fornybare ressurser blir også kalt for lagerressurser siden vi henter dem fra lagre nedi jorda.  Noen lagerressurser er gjenvinnbare(Jern, papir, glass, aluminium) og noen er ikke gjenvinnbare(olje, kull og gass)
Betinget fornybare ressurser: Mengden og kvaliteten av disse ressursene er avhengige av hvordan vi bruker dem. Hvis for eksempel vi har et for stort forbruk kan det føre til at ressursen brukes opp eller at kvaliteten reduseres. Eksempler: Jordbruksareal, bestander av fisk og skog og friskt luft, rent vann og res jord.

Bærekraftig utvikling: Bærekraftig utvikling vil si at vi overleverer til generasjonene som kommer etter oss det samme ressursgrunnlaget som vi mottok. Det som må gjøres for at vi skal ha en bærekraftig utvikling er at vi for eksempel ikke forbruker de betinget fornybare ressursene. Det kan vi for eksempel oppnå ved å øke gjenvinningen vår og ved gjenbruk av lagerressurser også må vi redusere energiforbruket i de industrialiserte landene. Vi må også ha vernet: truede planter og dyre arter og det biologiske mangfoldet. Det er da viktig for å hindre kilder til mat, råvarer, medisiner og gener blir ødelagt for framtidige generasjoner.

 

Primærnæring: Primærnæringer er næringer som fremstiller råvarer. Eks: Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.

 

Sekundærnæring: Sekundærnæringer er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene(Varer for primærnæringen). Eks: Bergverk, vareproduserende industri, vann og kraftforsyning og bygg og anlegg.

 

Tertiærnæring: Tertiærnæringer(servicenæringer) er næringer hvor produktet er en tjeneste, som regel en formidling av produkter fra primær og sekundærnæring. Et eksempel på dette er transportindustrien, hvor tjenesten er å frakte noe fra et sted til et annet. Eks: Vare handel, Hotell og restaurant, transport, bank, finans.

 

Næringsutviklingen: I år 1800 levde nesten hele befolkningen i Norge av fiske, jordbruk eller skogbruk. I dag er alt forandret, under 3 % av Norges befolkning arbeider innenfor primærnæringene. De fleste arbeidsplassene i dag finnes i industrien og i de tjenesteytende næringene. Sysselsetter nesten 80 % av befolkningen. Grunnen til at dette har skjedd er på grunn av industrialiseringen.

Det gamle jordbruket var slik at det dekket behovene for bonden og familien til bonden. Altså var de mer selvforsynte før, men slutten av 1800 tallet ble jordbrukssamfunnet omformet. Altså gikk jordbruket mer ut på pengebytte enn før. Forandringene førte til at mange mennesker flyttet fra landbygda og inn til byene. Dette førte til at industrisamfunnet vokste, men likevel kom industrialiseringen på slutten av 1900 tallet. Dette på grunn av at det nå var mulig å produsere mer elektrisk energi ved hjelp av vannkraft.(Industrisamfunnet vokste enda mer).

Etter hvert har behovet for menneskelig arbeidskraft minket på grunn av moderne maskiner har tatt over jobbene deres. Dette starter i jordbruket, i fiskerinæringen og i skogbruket. Senere har behovet for menneskelig arbeidskraft i industrisamfunn også minket på grunn av moderne maskiner som har tatt over jobben og på grunn av utflytting av arbeidsplasser til land med lavere lønninger. Alt dette har ført til at man har gått fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn og derfra har vi gått til det vi i dag kaller etterindustrielt samfunn.

Bosettingsmønster: Før i tiden var bosettingen veldig spredt, det vil si at folk bodde spredt, det var store avstander mellom befolkningen og dette på grunn av at samfunnet var preget av jordbruk. Men etter hvert har bosettingen blitt tettere og tettere. Dette har skjedd pga at folk har flyttet fra bygda og inn til byene. Siden det ikke er like mye plass i byen som det er på bygda har det ført til at folk må bo tettere sammen.

Sammenheng mellom næringsutvikling og bosetting: Siden samfunnet har blitt mindre og mindre preget av jordbruket har folk flyttet fra bygda og til byene. Dette har skjedd på grunn av at industrisamfunnet og det tjenesteytendesamfunnet i byene har blitt større og dermed øker også bosettingen i byene.

 

Energiressurser: En av de energiressursene som har vært viktige for Norge opp gjennom tiden er vannkraft. Vannkraften dekker 50 % av det samlede energiforbruket vårt, mens olje og oljeprodukter svarer 40 % og ved og kull for de resterende 10 %. Ingen andre I-land utenom Island dekker så stor del av energiforbruket sitt med fornybare energikilder. Som man kan se dekker også olje en stor del av energiforbruket vårt, men disse energikildene har vi ikke tatt i bruk før etter krigen. Vannkraft er en energikilde som vi hatt godt utnytte av lenge før krigen.

 

Energiressurser i fremtiden: Hele verden er avhengig av ikke fornybare ressurser, og en dag vil vi gå tom for disse ressursene. Derfor er det viktig at vi finne måter vi kan utnytte fornybare energikilder på. For eksempel har man forsket mye på hvordan man kan utnytte solenergi. Man har også gjort forsøk på å utnytte vindkraftverk, bølgekraft og energien i vannbølgene og havstrømmene. Hittil er det vindkraften som virker mest konkurransedyktig. Biomasse kan også bli en viktig energikilde, men den er likevel ikke like ”ren” som de andre energikildene. Man har også undersøkt om fusjonsenergi kan utnyttes i fremtiden. Fusjon vil si at lette atomkjerner smelter sammen til tyngre kjerne. Slike prosesser frigjør enorme energimengder på sola. Hittil har det ikke vært mulig å utnytte denne formen for energi, blant annet pga av det kreves svært høy temperatur(100 millioner grader). Men hvis engang lykkes her, blir tilgangen på energi nærmest ubegrenset.

 

Økonomiske soner: I begynnelsen av 1980-årene innførte Norge og andre kystnasjoner økonomiske soner på 200 nautiske mil. Disse sonene er delt inn etter hvor landene kan fiske. For eksempel i den norske sonen er det bare norske fiskere som kan fiske og ingen andre. Det samme gjelder oljen. All oljen som ligger innenfor den norske sonen er Norges olje.