Notater i Geografi - Kart - Notatene

Geografi – Kart

Lastet opp i kategorien Geografi den 04.02.2012

 

Et kart er en forenklet og forminsket tegning av et sted slik det ser ut rett ovenfra.

Målestokken på et kart er det samme som forholdet mellom en avstand på kartet og den tilsvarende avstand i terrenget. Hvis et kart har målestokk på 1: 10 000, vil de si at1 cmpå kartet tilsvarer10 000 cmi virkeligheten.

Geografiske kart: Disse kartene har målestokk som er mindre enn 1: 250 000 og de gir oversikt over store geografiske områder som land eller verdensdeler.

Topografiske kart: Disse kartene har målestokk som ligger mellom 1: 25 000 og 1: 250 000. De gir mer detaljert informasjon om terrengformer, vannflater, vassdrag og vegetasjon, og i tillegg kulturelementer som grenser, ferdselsårer, bosetting og stedsnavn.

Høydekurvene, eller kotene på et kart viser høydeforskjeller i landskapet.

Mellom hver kote er det en høydeforskjell som betegnes som kartets ekvidistanse. Ekvidistansen er avhengig av kartets målestokk

Økonomiske kart: Disse kartene har målestokk 1: 10 000 eller større. Slike kart gir detaljerte opplysninger om hus, veier, gater, industriarealer og om eiendomsgrenser og om naturgeografiske forhold som vegetasjonstype og kvalitet på skogsmark.

Tematiske kart viser utbredelsen av spesielle fenomener eller emneområder. De tematiske opplysningene er som regel tegnet inn på et topografisk kartgrunnlag. Eksempler på tematiske kart er geologiske kart, vegetasjonskart, klimakart, bosettingskart og arealbrukskart.

Lengdesirklene (meridianene) går gjennom polene og breddesirkler (parallellsirkler) skjærer jordkula normalt på jordaksen.

Den nøyaktige beliggenheten på jordkloden kan finnes ved to tall: Geografisk lengde og geografisk bredde.

Kartprojeksjon er ulike metoder for å overføre gradnettet på en globus over på det plane kartet. Eks: Trehovedtyper: Planprojeksjoner, kjegleprojeksjoner og sylinderprojeksjoner.

Mercators verdenskart er vinkelriktig. Men arealene på kartet er ikke riktige, og overdrivelsen blir større jo nærmere du kommer polene.
Peters’ verdenskart gjengir flateinnholdet riktig, men landområdene blir skjeve. For eksempel Afrika og sør – Amerika strukket ut i retning nord – sør.

Kart som blir laget i dag er framstilt av fotogrammetri, det vil si at målingene er foretatt på flyfotografier.

En GPS fungerer ved at den tar imot signaler fra fire-fem satellitter på samme tid, og ut fra dette bestemmes posisjonen på bakken med en nøyaktighet på nærmeste10 meter. Men for mer nøyaktig landmåling er det nødvendig med en mer avansert GPS, der satellittene til kjente referansepunkter. Da kan man få målingene i millimeternivå.

Fjernanalyse betyr at man bruker flybilder og satellittbilder for å hente inn geografiske data. Det betyr at man samler inn og analyserer informasjon om et område eller et objekt uten at man er i kontakt med objektet.

To systemer som benyttes i fjernanalyse: Passive og aktive systemer.
Passive systemer: Måler stråling som sendes ut fra jordoverflaten, enten jordas egen varmestråling eller reflekter solstråling.
Aktive systemer: Sender ut egne signaler og måler det som reflekteres tilbake av de utsendte strålene. Radar er et eksempel på det, den sender ut og mottar signaler i mikrobølgeområdet.

Geografiske informasjonssystemer (GIS) er at man legger inn kartinformasjon i datasystemer.

Et ortofoto er et flybilde som er digitalisert og rettet opp slik at det har samme geometriske egenskaper som et kart. Etter dette kan man legge inn kartinformasjon som høydekurver og navn på bildet. Slik får vi da et kombinert bilde og kart over et landskap.

 

 

 

 

Det er stengt for kommentarer.