Geografi – Jorda og landskapet

Posted i kategorien Geografi on the 04.02.2012
Download PDF

Jorda ble dannet for 4,6 milliarder år siden, den gang var jorda flytende masse som størknet litt etter litt. De tyngste stoffene sank ned til dypet, mens de som var lettere holdt seg på overflaten.

Jorda har en kjerne innerst som består av tunge metaller som jern og nikkel. Ytre delen av kjernen er flytende, mens den indre er fast. Rundt kjernen er det et tykt lag med lettere materialer, dette leget blir kalt for mantelen og den består for det meste av faste stoffer. Jordskorpa er det ytterste laget av jordkloden, den er veldig tynn i forhold til resten. Skorpa er tynnest under havområdene og tykkere under kontinentene.

Jordskorpa og den ytterste delen av mantelen utgjør et lag som vi kaller for litosfæren, og den delen av mantelen som kommer under litosfærelaget kaller vi for astenosfæren(mykere laget).

Når havbunn kolliderer med havbunnen dukker den ene plata under den andre og går sakte nedover. Langs den siden platen går ned, blir det dannet en dyphavsgrøft. Jordskorpa og sedimentene på den platen som går under vil etter hvert smelte opp siden temperaturen er høy nede i dypet. Den smeltede steinen fra havbunnen er lettere enn materialet fra mantelen og derfor vil dette stiges opp mot jordoverflaten. Den smeltede steinen vil trenge gjennom overflate og der vil det skje et vulkanutbrudd. Ved gjentatte vulkanutbrudd vil føre til at det blir dannet øyer langs den ene siden av dyphavsgrøfta.

Når havbunn kolliderer med et kontinent går havbunnen under kontinentet på grunn av at platen til havbunnen er lettere og består av tyngre materialer enn kontinentet. Det blir dannet en dyphavsgrøft der havbunnen går under kontinentet. Når havbunnen glir under kontinentet smeltes havbunnspalten og trenger opp til overflaten. Siden havplaten går på skrå inn under kontinentplaten, oppstår de vulkaner innenfor kysten. Ved gjentatte vulkanutbrudd fører til at det blir dannet en fjellkjede med vulkaner. Eks: Dyphavsgrøfta langs vest kysten av Sør-Amerika og de vulkanske Andesfjellene er blitt til ved at Stillehavspalten kolliderte med den Søramerikanske platen. Kollisjonen pågår fortsatt.

Når et kontinent kolliderer med et annet kontinent hever landet seg opp og det blir dannet en høy fjellkjede. De tykke kontinentplatene flyter i mantelen og derfor blir ingen av dem presset ned i mantelen. Og ved en kollisjon mellom kontinenter fører da til at berggrunnen og sedimenter blir presset sammen i kraftige foldninger og overskyvninger. På grunn av sammenpressingen blir jordskorpa tykkere etter en fjellkjedefoldning. Den tykke og lette jordskorpa flyter da opp, landet hver seg og det blir dannet en høy fjellkjede. (Der et kontinent kolliderer med et kontinent har det tidligere ligget et havområde. Gjennom lang tid har kontinentene drevet mot hverandre og havområdet har blitt smalere og smalere. Til slutt kolliderer kontinentene og danner en høy fjellkjede)

Det kan også skje det motsatte i en fjellkjedefoldning. Et stort kontinent kan sprekkes opp i flere deler, og dele driver fra hverandre og danner riftdaler og havområder. Eks: Det har startet en slik oppsprekking i Øst-Afrika. Oppsprekningen har ført til at det blir dannet store riftdaler og rødehavet ble også til. Hvis dette fortsetter vil det bli til et nytt verdenshav om noen ti talls millioner år.

De langsomme strømningene i astenosfæren er årsaken til at de litosfæreplatene beveger på seg.

Midthavsrygg: Midthavsrygg er da en slags ”rygg” som går gjennom i midten av hele Atlanterhavet. De blir dannet ved at to litosfærepalter glir fra hverandre. Basalten er også yngst jo nærmere den kommer midthavsryggen. Årsaken til dette er at når midthavsryggen sprekker opp tyter det lava ut av sprekkene. Lavaen som kommer ut av sprekkene tetter dem igjen etter hvert som de blir dannet. På den måten blir det dannet ny havbunnsskorpe ved midthavsryggen.

Dyphavsgrøft blir dannet ved at når havbunn kolliderer med havbunn og når den ene platen går under den andre blir det dannet en dyphavsgrøft der den går under. En annen måte den blir dannet på er ved at når havbunn kolliderer med et kontinent og der havbunnen går under kontinentet blir det til en dyphavsgrøft.

Kontinentalsokkelen er de grunnehavområdene rundt kontinentene. Kontinentalsokkelen kan vi regne som deler av kontinentene.

Med vulkanisme mener man at smeltet stein trenger opp til overflaten. Det finne flere måter en vulkan oppstår på. Mantelen består for det meste av fast materialet, men det finnes soner hvor det forekommer smeltet stein. Når en plate dukker under en annen oppstår det vulkaner siden den platen som glir under smelter opp og trenger seg opp fra overflaten. Men det finnes også steder som blir kalt for varmeflekker. Det er steder hvor mantelen er veldig varm og derfor oppsår det da vulkaner der. Hawaii er et eksempel på en varmflekk.

Vi har da to typer vulkaner, den ene er skjoldvulkan: det er vulkaner som har tyntflytende lava som kan bevege seg raskt over lange strekninger. Den type lava  disse vulkanene har kommer ut ved midthavryggene. Den andre typen er stratovulkan: dette er vulkaner som har seigt og tykt flytende lava. Disse vulkanene blir sett på som farlige vulkaner i forhold til skjoldvulkaner. Disse blir som regel dannet ved kollisjonssteder. Disse vulkanene kan sprengkraft som er høyere enn atombomber.

De fleste aktive vulkanene opptrer ved plategrensene.

Vulkaner kan utslette mye av en befolkning nær vulkanutbruddet. Mens andre vulkaner kan føre til mer indrirekte skader, som for eksempel at snø og is smelter på toppen av høye fjell. Det fører da til at det blir jordskred og at store leirmasser renner nedover fjellsidene.

Vulkaner oppstår enten ved at to plater glir mot hverandre eller sidelengs mot hverandre. Og bevegelsene skjer ikke i glidebevegelse, men rykkvis. Det fører da til at det blir vibrasjoner i jordskorpa og slik blir da jordskjelv til.

De fleste jordskjelvene oppstår nær plategrensene.

Når et jordskjelv oppstår er det ikke så farlig å være ute, men det forekommer mer skader om man er inne. For eksempel når bygninger raser sammen eller at elektriske og gass ledninger blir ødelagt oppstår de brann. EKS: I 1923 var det et jordskjelv i Tokyo. Jordskjelvet oppstod på ettermiddagen når de fleste lagde middag. På den tiden var det vanlig å lage mat på åpen ild. Og det førte da til at det oppsto små branner som spredte seg velig raskt. Flere omkom på grunn av dette.

Tsunami blir dannet ved jordskjelv på havbunnen. Da oppstår det bølger som har store hastigheter. Bølgene er ikke så merkbare så lenge de er over dype havområder. Når disse bølgene kommer i nærheten av land sprekkes de opp og blir til en stor vann med en høyde på bortimot30 m. Deretter går vannet på land og skyller det meste bort.

Når havbunn kolliderer med havbunn glir den ene platen under den andre. Der den ene platen glir under dannes det er dyphavsgrøft. Når den ene platen går under smeltes jordskorpa og sedimenter fra havbunnen siden temperaturen blir høy når den går ned i dypet. Når smeltet stein da tenger seg opp jordoverflaten blir da til en vulkan. Med gjentatte vulkanutbrudd fører til at det blir dannet øyer langs den ene siden av dyphavsgrøfta.

Når havbunn kolliderer med et kontinent går havbunnen under kontinentet siden havplaten er tynnere og har tyngre materialet. Havbunnsplaten smelter og kommer opp jordoverflaten som smeltet stein. Ved gjentatte vulkanutbrudd vil det til slutt dannes en fjellkjede med vulkaner.

Der et kontinent kolliderer med et annet kontinent var det et havområde før. Kontinentene driver mot hverandre og havet blir smalere og smalere. Til slutt kolliderer kontinentene og en høy fjellkjede blir dannet.