Sosiologi OSA – Fattigdom

Lastet opp i kategorien SOSA den 04.02.2012

1,2 milliard mennesker har mindre enn én dollar å leve for om dagen. Hver eneste dag dør 40.000 barn i fattige land av sult og sykdommer som du og jeg blir vaksinert mot før vi fyller ett år. 100 millioner barn mangler grunnskoleopplæring. Den rike delen av befolkningen på 20 % har kontroll på 80 % av ressursene. Urettferdig?

 

Vårt samfunn har 2 sider: fattig og rik.

 

Fattigdom: en femdel av verdens befolkning er fattige. I 2005 var det ca 1,24 milliarder mennesker. Altså 20% mennesker som levde under fattigdomsgrensen.

 

Fattigdomsgrensen: er beregnet til en inntekt på 200 eller mer eller mindere i måneden. Det varierer.

 

Hva er et fattig land: det er et land der en stor del av befolkningen er fattige mennesker. Kan være fattig begrunn av som for eksempel korrupsjon, krig, handel, gjeld, marked, og også p.g.a. at landet har vært en koloni før. Mange av de fattige landene har vært i en koloni.

 

Fattige land har som regel store naturressurser:  Noen av de rikeste fra naturens side er angola, sør-Afrika, kongo og brasil. I noen land ligger ressursene ubrukt men et land kan være være fattig selv om ressursene utnyttes.

Det er 1.24 milliarder mennesker i verden som etter fns definisjon må kalles fattige. De fleste bor i sørøst Asia og i Afrika sør for Sahara. Her lever nesten halve befolkningen under fattigdomsgrensen. Det er normalt at kvinnene har mange barn og flere enn de i de rike landene.

 

Dårlig tilbud: u landene har ofte et dårlig tilbud når det gjelder helse, utdanning og andre sosiale goder. Mange barn dør i sine første leveår. Barn bør få mer tilbud.

 

Forskjeller mellom rike og fattige land: det er mangel på mat i U-landene, I-landene har nok med mat. I fattige land arbeider en stor del av befolkningen i jordbruket, mens i de rike landene arbeider de fleste i industri og tjensteyting.

 

Den rikeste femdelen av verdens befolkning produserer hele 83% av varer og tjenester i verden og den står for over 80% av verdenshandelen. Den fattigste femdelen av befolkningen produserer mindre enne 2% av verdens varer og tjenester. I de rike landene bor de fleste i byen, mens de fattige bor ofte på landsbygda. Det er ferd med å forandre seg.

 

Brutto nasjonalprodukt: BNP. Forteller hvor store de samlede inntektene, eller verdiskapningen, i et land per år. All lønn og betaling for varer og tjenester regnes med i BNP. BNP måles å per innbygger ofte som et mål på hvor rikt et land er. Norge er verdens fjerde rikeste land med BNP per innbygger: kroner 246 000. Mosambik har BNP på 536 kroner per innbygger. Dyrere å leve i Norge. Prisen på varer og tjenester er mye høyere hos oss enn i Mosambik. Dessuten kan slike gjennomsnittstall dekke over store innenlasnke forskjeller, ikke minst i u-landene.

 

Når BNP vokser kalles det økonomisk vekst. Utvikling er ikke det samme. Utvikling er noe mer. Målet er: Folk skal leve et godt liv ha gode levekår. Da er det ikke bare inntekten som teller, men også hva samfunnet kan tilby av helsetilbud, utdanning og andre sosiale goder for vanelige folk.

 

I-land: Industriland. Er de rike landene. De kalles industriland fordi industrien har vært og er en viktig næring i disse landene. Det er industrialiserien som i stor grad har lagt grunnlaget for rikdommen og vel standen i de rike landene.

 

U-land: utviklingsland. Er de fattige landene. De har ofte lite industri, og de har ikke hatt den samme økonomiske utviklingen som i-landene. Hva som gjør et land til utviklingsland kan ha flere faktorer, men det finnes en rekke mål for et lands velstand, for eksempel å måle et lands (BNP) pr. innbygger, som beregnes som summen av innenlandsk forbruk og investeringer pluss nettoeksport . Svakheten er at det dekker over store inntektsforskjeller.

 

Nicland: Newly industrialized countries. er land er industrien vokser. Industrien har en større plass enn den har i u-land. Og industrivarer, elktronikk, klær er en viktig del av eksporten. Brasil, Mexico, indonesia er eksepler på nic land: nyindustrialiserte land. NIC landene i sørøst Asia har opplevd en sterk økonomisk vekst fra mot år 200. det gjelder de asatiske tigerne: Sør-Korea, Taiwan, Hongkong og Singapore. Forbedret levekårene til mange.

 

Hvorfor er noen land rike og noen andre fattige?

Kolonitid. Arbeidsdelingen. Landene har ulike arbeidsoppgaver. I-landene lager for det meste ferdigvarer og u-landene for meste råvarer. Råvarene er dårlig betalt og gir oftest små inntekter. Infrastrukturen i et land: veier, jernbaner, datateknologi, aviser er viktig for både økonomisk og annen utvikling. Infrastrukturen er dårlig utbygd i de fleste u-landene. Da Frankrike og England var kolonimakter i Afrika hentet de råvarer i koloniene og brukte dem i industrien i deres land. Sånn e redet ennå den dag i dag. Dette er og en av grunnene til u-landene er fattige. Vi betaler lite for råvarene fra u-landene og selger de dyrt her i Norge og i andre i-land.

 

India eksempelet: tidlig på 1800 tallet produserte India selv klær av bomullen som ble dyrket i landet. Klærne ble solt til Storbritannia. 1813 eksporterte India hele tretten ganger mer til storbritania enn det India gjorde importerte fra de. Dette ville ikke storbritannia ha noe av så landet innførte høy toll på bomullsklerne fra India. Daa kunne storbritannia selge varene sine i sitt eget land og de tjente my penger.

 

Kan vi gjøre for å stoppe denne galskapen:

Vi kan vinne denne krigen. Det vil koste 280 milliarder hvert år i en ti årsperiode. Dette tilsvarer ca 5% av verdens militærutgifter. Er det mulig?

 

Gi penger til organisasjoner som hjelper fattige land. Gi klær eller annet du ikke har bruk for mer. Det viktigste er at må begynne å handle med de. Kjøpe rå varene deres og senketollavgiftene. Hjelpe dem fremtiden. Hjlpe dem å bygge demokrati, veier, utdannelse og mye mer. Det mange måter vi kan stoppe fattigdom på. Vis du har noen ideer så kom med de.

 

Kirkens nødhjelp:I det Sørlige Afrika samarbeider Kirkens Nødhjelp partnere om blant annet hiv/aids-arbeid, urbefolkning, organisasjonsutvikling, institusjonsbygging, konflikthåndtering, forsoning og menneskerettigheter, helse og utdanning.

Totalt overførte Kirkens Nødhjelp 81,5 millioner kroner til det sørlige Afrika i 2003. Summen ble fordelt på 66,9 millioner til langsiktig bistand, 5,4 millioner til katastrofehjelp og 9,2 millioner til å påvirke holdninger og beslutninger.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

no