Geografi – Jorda (Øvingsoppgaver m. svar)

Lastet opp i kategorien Geografi den 04.02.2012

Jordskorpen er et hardt tynt lag. Deretter finner vi mantelen den øvre delen av mantelen er veldig hard, og innerst finner vi kjernen. Litosfære er en plate som består av jordskorpa og de 100 øvre kilometerne av mantelen. Denne delen av mantelen er altså kjempehardt så det vil si at litosfæren er hard. Litosfæren dekker hele jorda som eggskallet dekker egget.  Laget under litosfæren er på smeltepunktet og flytende varmt. Denne delen av mantelen kalles astenosfæren.

2.       Hva var pangaea og hvem var opphavet til dette navnet?

Alle kontinentene i utgangspunktet hadde vært ett enormt stort landområde som Alfred Wegener kalte Pangaea for ca 200 millioner år siden.  I slutten av 1960 årene kom geologene frem til at jordoverplata det vil si både havbunnen og kontinentene var oppdelt i jordskorpeplater. Disse platene kunne bevege seg som en enhet. Teorien om plater som beveger seg ved at det dannes ny havbunn gav en god forklaring på wegeners gamle påstand om at sør amerika og afrika en gang hadde hengt sammen.

3.       Hva er litosfæren?

En plate som består av en jordskorpe og de øverste 100 kilometrene av mantelen. Denne delen av mantelen er steinhard i liket med jordskorpa. Hele lagpakken blir derfor kalt litosfæren. Litosfæren omgir hele jorda slik et eggskall omgir ett egg.

4.       Hva er jordskorpeplate, og hvor mange slike plater finnes det?

Jordskorpeplata er den øverste delen av litosfæren det finnes 15 jordskorpeplater. Den kan bevege seg som en enhet som et isflak som flyter på vannet.

5.       Hva regnes som årsakene til at jordskorpeplatene beveger seg?

En av årsakene til at jordskorpeplatene beveger seg kan være konveksjonsstrømninger som beveger jordskorpeplata og danner bekmørke havdyp og svimlende høye fjell.

Koveksjonsstrømninger i mantelen kan være en forklaring for å få forklare kreftene på. Det er langsomme strømninger der varmt materiale stiger opp og avkjølt materiale synker ned. Disse bevegelsene skyver de overliggende litosfæreplatene bort fra midthavsryggene.  Dragkraften fra en plante som synker regnes som den viktigste motoren bak platebevegelsene. Konveksjonsstrømmene skyver på alle deler som jorda er bygget opp av. De skyver både på havbunnsplatene og på kontinentplatene.

6.       Hva er midthavsrygg og hva skjer ved midthavsryggene?

Midthavsrygg er undersjøisk vulkanske fjellkjeder. Består av lava og har en langsgående dyp revne. Havbunnen langs midthavsryggene hever seg høyere enn havbunnen på hver side av ryggene. Det oppstår også langstrakte sprekker som blir fylt igjen med lava, slik at det dannes ny havbunn. Den vulkanske aktiviteten kan til og med bygge opp undersjøiske fjellkjeder, der enkelte fjell er så høye at de når over havflata. Slik som Island. Det er vanlig å forklare det med at det har strømmet opp så mye lava i sprekkesonen at området steg opp av havet. Slik som øya Jan Mayen. Men nyere forskning viser at Island geologiske forhistorie er mer sammensatt. Det avgjørende er at Island ligger der den midtatlantiske ryggen er løftet opp av en enorm søyle av varmt materiale, en søylestrøm som stiger opp fra stort dyp. Søylestrømmen ligger så nær den midtatlantiske ryggen at det varme materialet blander seg med magmaen som strømmer opp under midthavsryggen. Kombinasjonen av søylestrøm og midthavsrygg har skapt den store øya.

7.       Hvor ligger øya Jan Mayen og hvordan er den dannet?

I midtatalantiske ryggen i Atlanterhavet. Den vulkanske aktiviteten som oppstod ved langstrakte sprekker og ble fylt igjen med lava, var årsaken til at Jan Mayen ble bygget opp.

8.      Hvor ligger Marianegropa , og hvordan er den dannet?

I den filippinske havbunnsplata som ligger sør for Japan. Den dannes ved at den ene platen drar meg seg deler av den andre ned i dypet.

 9.       Hvor ligger Andesfjellene og hvordan er de dannet?

I havet vest for Sør-Amerika. Havbunnen i kollisjonssonen er skjøvet og foldet sammen, og platekollisjonen forårsaker vulkansk aktivitet på land der platene gnisser mot hverandre. På kontinentalplata dannes det en fjellkjede, Andesfjellene.  Altså havbunn mot kontinent.

10.   Hvor ligger Himalaya-fjellkjeden, og hvordan er den dannet?

Midt i mellom det indiske kontinentet og Den eurasiske plata. Den er dannet i kollisjonssonen mellom de to kontinentplatene.

11.   Hvordan er Island dannet?

Det er vanlig å forklare det med at det har strømmet opp så mye lava i sprekkesonen at området steg opp av havet. Slik som øya Jan Mayen. Men nyere forskning viser at Island geologiske forhistorie er mer sammensatt. Det avgjørende er at Island ligger der den midtatlantiske ryggen er løftet opp av en enorm søyle av varmt materiale, en søylestrøm som stiger opp fra stort dyp. Søylestrømmen ligger så nær den midtatlantiske ryggen at det varme materialet blander seg med magmaen som strømmer opp under midthavsryggen. Kombinasjonen av søylestrøm og midthavsrygg har skapt den store øya.

12.   Hvordan definerer vi jordskjelv og hvordan kan det oppstå?

Jordskjelv er vibrasjoner i jordoverflata forårsaket av at energi plutselig frigjøres. Jordskjelv oppstår der plater beveger seg i forhold til hverandre og det bygger seg opp spenning i plategrensene. Spenningen mellom platene øker til den svakeste sonen ved plategrensene gir etter og det skjer et brudd. Deler av platene flyttes sidelengs.

13.   Hva er forskjellen på fokus og episentrum i et jordskjelv?

Forskyvningen langs en bruddsone kalles forkastning. Energien som utløses forplanter seg som bølger i jorda i alle retninger ut fra bruddsentret. Bruddstedet ligger som regel et godt stykke ned i litosfæreplate. Bruddstedet kalles jordskjelvets fokus. Bakken rett over fokus er jordskjelvets episentrum. Episentrum er ”oppå” bakken, mens fokus er langt nedi.

14.   Hva er tsunami, og hvordan oppstod den tsunamien som rammet Sørøst- Asia i desember 2004?

Tsunami er havets farligste bølger. Det oppstod med raske bevegelser i jordmassen på havbunnen. Altså jordskjelv i havbunnen.

15.   Hva kan forårsake jordskjelv i norske områder?

Jordskorpa ble presset ned av istyngden under siste istid. Da isen ble borte og trykket lettet hevet jordskorpa seg igjen. De fleste deler av landet pågår denne hevingen fremdeles, noe som kan føre til rykninger i jordskorpa. Og når det skjer rykninger i jordskorpa blir det settet i gang sterke vibrasjoner altså jordskjelv.

16.   Hvordan kan vi forklare at et økende antall mennesker årlig omkommer som følge av jordskjelv?

Fordi befolkningen har økt og stadig flere mennesker er sårbare når det inntreffer jordskjelv. Om huset eller bygningene ikke er bygget sterke nok kan de lett kollidere. Og flere liv vil være i risiko. Det finnes tusener av mennesker som mister alt de eier i jordskjelv og lever i fattigdom resten av livet. Altså konsekvenser etter jordskjelvet er også harde. Fattige land kan slite med å bygge opp landet igjen.  

17.   Hvordan kan vulkanutbrudd påvirke klimaet på jorda?

Det kan sende mange partikler ut i atmosfæren og stenge deler av sollyset ute, noe som resulterer til kulde. Eller varme fordi vulkanutbrudd er veldig viktige for drivhuseffekten. Utbruddene gjør det levelig på jorda.

 

18.   Hva er forskjell på lava og magma?

Smeltet: magma. Størknet: lava. Smeltet og rennende er det samme.

19.   Forklar forskjellen på skjoldvulkan og en sammensatt vulkan

Skjoldvulkan er når det bygges et fjell med slake skråninger siden all lavaen kommer ut fra ett sted mens sammensatt vulkan er når gjentatte utbrudd på samme sted bygger opp en stor sammensatt vulkan med vekslende lag av størknede lavastrømmer og askenedfall. Kjeglevulkanen består av en mer klumpete og seigere steinmasse enn skjoldvulkanen.

20.   Hva er the ring of fire?

Vulkanaktiviteten er størst i to hovedområder på jorda. Det ene området er en enormt lang sone som strekker seg rundt hele Stillehavet, der havbunnsplatene presses ned i mantelen, denne vulkansonen blir kalt the ring of fire.

21.   Nevn de fire typene utslipp som kan komme fra vulkaner og som kan forårsake skader i omgivelsene. Gjør nærmere rede for en av dem.

Lavastrømmer, Gjørmestrømmer, Pyroklastiske strømmer og Askenedfall

Lavastrømmer: Lavastrømmer kan skade naturen og menneskers byggverk, men skadene er gjerne avgrenset til fjellsidene og de nærmeste områdene ved vulkanen. Folk som lever nær aktive vulkaner, kjenner ofte godt til hvilke retninger lavastrømmene tar, og kan innrette aktiviteten sin etter det.

22.   Hva er forskjellen på mineraler og bergarter?

Mineraler er grunnstoffer eller forbindelser mellom grunnstoffer. Mineraler i ulike blandinger bygger opp bergarter.

23.   Hva heter de tre hovedtypene av bergarter?

Størkningsbergarter, Avsetningsbergarter og Omdannede bergarter

24.   Beskriv bergarten granitt

Den er en blanding av tre mineraler: Lys kvarts, mørk glimmer og feltspat i ulike farger.  Granmitt: lys kvarts, mørk glimmer og feltspat i ulike fager. Lysk kvarts mørk gimmer og feltspat i ulike farger. Lys kvarts mørk glimmer og feltspat i ulike farger. Lys kvarts mørk glimmer og feltspat i ulike farger. Lys kvarts mørk glimmer og feltspat i ulike farger.

Geologene deler granitten inn i ulike typer, avhengig av den prosentvise andelen av de tre mineraltypene.

25.   Hvordan dannes avsetningsbergarter?

De dannes ved at løsmasser avsettes og presses sammen ved lett trykk slik at de blir en bergart. Det kan skje på forskjellige måter, et eksempel finner vi der en stor elv renner ut i havet. Elva fører med seg løsmasser- leire sand og grus som avsettes ved eleveutløpet. Løsmassene bygger seg opp lag for lag i havet.

26.   Nevn to prosesser som kan føre til omdanning av bergarter. Hva er den vanligste omdannende bergarten i Norge?

Når jordskorpeplater kolliderer kan lag av bergarter bli presset ned, kanskje dypere enn 10 km under jordoverflata. Da blir det aktuelle steinmassene utsatt for et trykk som er opptil 3000 ganger større enn jordoverflata. Temperaturen øker til mellom 250 og 400 grader. Denne påkjenningen gjør at mineralene som er kjemiske forbindelser begynner å reagere med hverandre og danne nye mineraler. Da sier vi at det opprinnelige bergarten er omdannet. Omdanning kan også skje der glødende magma trenger oppover i jordskorpa. Smeltemassen som brøyter seg oppover varmer opp og smelter de berglagene som ligger nærmest inntil. Graden av omdanning av de opprinnelige bergartene avtar med økende avstand fra smeltemassene. Denne sonen med omdannede bergarter kan variere mellom 1 m og 100 m. Den vanligste omdannede bergarten i Norge er gneis. Det er en samlebetegnelse på bergarter som er så sterkt omdannet at det ikke er mulig å finne ut hva den opprinnelige bergarten har vært.

27.   Hvor finner vi den kaledonske fjellkjeden, og hvordan ble den dannet?

Den går fra Svalbard og Nord-Grønland i nord, via Norge og Skottland til fjellkjeden i Appalachene.   En bestemt platekollisjon har satt kraftige spor i berggrunnen både her i landet og langt utenfor Norges grenser. En plante som bestod av dagens Grønland og Nord- Amerika, beveget seg en gang mot Vest- Europa og Skandinavia med stor hastighet- rundt 12 cm per år. For 430 millioner år siden støtte platene sammen. Platekantene ble knust og det ble skjøvet sammen en fjellkjede som er en av de største som har eksistert i jordas historie.

 

no