Sosiologi – Utviklingspsykologi – Personlighet

Lastet opp i kategorien SOSA den 04.02.2012

Personlighet

Fire temperamamenter: den melankolske typen(pessimistisk og trist), den flegmatiske typen(sindig og rolig), den koleriske typen(oppfarende og irritabel), og den sangvinske typen (munter og optimistisk). Carl Gustav skiller mellom den introverte(innadvendte) og den ekstroverte(utadvendte) typen. Mennesker varierer i den måten vi møter ukjente ting på. Danske professoren i sosialpsykologi skiller mellom to forskjellige personlighetstyper: den forsiktige og den risikovillige typen.

Den forsiktige typen er fornøyd når det er struktur i dagslivet, slik at det ikke oppstår for mange uforutsette ting som de ikke har kontroll over. Hos den forsiktige typen finnes det en form for angst for det ukjente og uforutsigelige i de mer ekstreme tilfellene. I verste fall kan det føre til nevrotiske problemer og at man begrenser sine muligheter for å fungere i hverdagen. Den risikovillige typen kan ha problemer med at dagliglivet er preget av altfor mye struktur og at det finnes for mange regler som ligger til hinder for lysten at til å kaste seg ut i nye utfordringer. I sin ekstreme form kan risikovilligheter få karakter av ugjennomtenkt vågemot og dumdristighet. Slike mennesker tar ofte ikke hensyn til andre mennesker heller ikke til konsekvensene.

Dobbeltheten i lys av psykoanalysen

Mennesker befinner seg i et spenningsfelt mellom søken etter trygghet og søken etter frihet. I følge undersøkelsen til Else Frenkel var oppdragelsen til barna en viktig del siden det formet deres personlighetstype. Barn som km fra autoritære hjem holdt seg forsiktige og strukturerte, mens barn fra demokratiske hjem var nysgjerrige på det ukjente.

Dobbeltheten i lys av eksistensialistisk psykologi

Eksistensialistisk psykologi setter sin fokus på at mennesker former sine egne liv gjennom valgene de foretar. Det trer to former for eksistensiell angst i møte med det nye og ukjente. Man kan både være redd for å miste mulighetene og redd for selve muligheten. Angst for mulighetene og valgene man har og angst for om man velger riktig. Livsangst får oss til å velge det som er trygt og strukturerte. Livsangsten er angsten for det nye og uforutsigelige. På en annen side finner vi strukturangster eller stagnasjonsangsten som er angsten for å miste alle de mulighetene som ligger i det ukjente og nye. Det er angst for å gå glip av noe og samtidig angsten for den strukturelle hverdagen som hindrer oss i å forfølge det ukjente.

Dobbeltheten i lys av nevropsykologien

Mennesket har et optimalt stimuleringsnivå(OSN) det vil si et foretrukket nivå for hvor mye stimulans vedkommende synes er behagelig. Både understimulering og overstimulering kan altså skape problemer. På dette nivået er det for vedkommende en fin balanse mellom nye påvirkninger og velkjente påvirkninger. Det er nettopp de nye og ukjente stimuliene vi vil reagere sterkest på, mens de som er velkjent for oss, ikke presser vår sanseapparat så mye, for vi er vant til dem og kan derfor lettere velge dem bort. Når vi blir stimulert under det optimale nivået, det vil si når det er bare få nye påvirkninger eller mange velkjente påvirkninger, kjeder vi oss. Er stimuleringen fra nye påvirkninger derimot over det optimale nivået, begynner verden å bli ukjent og uforutsigelig, og vi reagerer ved tiltakende stimulering med stress og angst og forsøker å ta forholdsregler mot det. Blir stimuleringen altfor sterk, risikerer vi imidlertid å få panikk og i verste fall oppleve en fullstendig kollaps. Det sentrale poenget er at vi mennesker er forskjellige når det gjelder det optimale stimuleringsnivået Den ene (A) har et lat optimalt stimuleringsnivå og foretrekker arbeidssituasjoner der overraskelense ikke står i kø, der det er relativt faste strukturer, og der man for det meste vet hva man skal foreta seg fra dag til dag. Den andre (B) trives for det langt bedre med at det er endringer og overraskelser i arbeidssituasjonen, at man kjapt skal omstille seg til noe nytt, og at det er muligheter for å improvisere og selv finne på nye løsninger.

Den forsiktige Den risikovillige
Lav OSN Høyt OSN
Lav toleranse for nyheter, forandringer og flertydigheter Høy toleranse for nyheter, forandringer og flertydigheter
Lav risikovillighet Høy risikovillighet
Høyt strukturbehov Lavt strukturbehov
Livsangst Strukturangst

 

Vestens raske puls

I dagens samfunn er vi stort sett under press fra alle vinkler. På jobben og på skolen forventes det at vi alltid skal være fleksible. I de vestlige samfunnene er endringshastigheten svært høy. Det stiller store krav til at mennesker må være klar til å oppleve endringene og kunne holde tritt med det høye stimuleringsnivået om vi skal lykkes. I dag er det slik at risikovillige typer er svært populære, nettopp fordi de kan omstille seg enten det ute i arbeidslivet eller andre steder. I mediene blir det høye tempoet dyrket i både nyheter og på film. I fritiden dyrker man ekstremsport i forskjellige utgaver, og her er fellesnevner risikovillighet, spenningsøking osv. Piercing og forskjellige former for kroppskunst kan også bli på som et utrykk for vår søken etter stimulering og etter å markere oss selv. Selv om risikovillige typer er populære er det ikke alle som har det like godt. I dagens samfunn er det et høy forbruk av angst og depresjonsmidler. Den forsiktige typen er den som blir rammet aller mest, nettopp fordi de har problemer med å tilfredsstille deres behov for struktur og sikkerhet i livet.  Anoreksi og utbrenthet øker i vårt samfunn i dag.

Sammendrag:

-Mennesker møter det nye og ukjente på ulike måter, det vil si at vi har forskjellige nyhets, endrings- og flertydighetstoleranse. Professor Høeg Olesen snakker om personlighetstyper: den forsiktige typen og den risikovillige typen. Med personlighet mener psykologien de forholdvis stabile indre karaktertrekkene som nedfeller seg i atferden. Personlighetstyper kan vi se på som ytterpunkter på en skala der de fleste mennesker befinner seg et sted imellom den forsiktige og den risikovillige typen. Utviklingsteoriene analyserer ulike former for dobbelthet- for eksempel som konflikter eller kamp mellom motstridende krefter. I de vestlige samfunn er endringshastigheten høy og det innebærer store krav til menneskene om å være fleksible og kunne omstille seg raskt. Mennesket har et optimalt stimuleringsnivå(OSN), det vil si et foretrukket nivå for hvor mye stimulans vedkommende synes er behagelig .

 

Kapittel 4: Freud og den psykoanalytiske utviklingsteorien

Psykoanalysen

Sigmund Freud har vitenskapelige bakgrunn innen medisin og spesielt nevrologien. Han var som mange andre påvirket av Darwins evolusjonsteori. Studiene under Charcot fikk avgjørende innflytelse på utviklingen av psykoanalysen- spesielt den terapeutiske delen. I boken Drømmetydning fremlegger Freud sin første personlighetsmodell, der han skiller mellom det bevisste, det førbevisste og det ubevisste. Freuds tanker har preget utviklingen innen den psykologiske vitenskapen og mange psykologer vender til hans teorier. Mennesket er i følge Freud langt større grad enn det de aner, preget av sine sterke biologiske drifter. Freud utviklet den psykoanalytiske terapien i forbindelse med den såkalte “hysteriske nevrosen”.

Det ubevisste

I følge psykoanalysen er det slik at mange av de prosessene som foregår i psyken ubevisste prosesser. Mennesker er underkastet ubevisste krefter som vi ikke kan kontrollere eller som ikke kan bevisstgjøres. Mye av det vi til daglig følger og tenker, skyldes i følge Freud årsaker som er skjult for oss, og det kan komme i form at vi f.eks forsnakker eller vi kan gjøre ting vi ikke vet hvorfor vi gjør. Freud framla sin første personlighetsmodell der han skilte mellom det bevisste(inneholder vår kontakt med verdene, vårt språk, fornuft og vår oppmerksomhet), det førbevisste (inneholder alt vi ikke er bevisst til enhver tid, men som vi kjapt kan bli bevisst dersom vi ønsker det, langtidshukommelse), og det sist men ikke aller minst det underbevisste(inneholder medfødte drifter, fortrengelser, opplevelser som vi ikke klarer å være bevisst på).

Seksualdriften

Etter at Freud behandlet sine hysteriske pasienter viste det deg at det dukket opp fortrengte seksuelle overgrep fra pasientens tidlige barndom. Men gradvis begynte han å miste troen på disse historiene fordi de virket for fantasifulle. Derfor satte Freud fokuset på noe annet enn tidlige seksuelle traumer, nå rettet han oppmerksomheten mot barnets egen seksuelle impulser. Den hysteriske kvinnen hadde ikke nødvendigvis fortrengte en ytre traumatisk hendelse, men kunne også ha fortrengt de seksuelle følelsene hun hadde som barn rettet mot sine foreldre.  Slik kom Freud til at barn også har en seksualitet: en infantil seksualitet. I dag er man klar over at de mange hysteriske nevrosene blant datidens kvinner var forårsaket av en undertrykt seksualitet og en innskrenket kvinnerolle som mange kvinner drømte om å frigjøre reg seg fra. Kvinners seksualitet var forstyrret grunner tabu.

Driftsteorien:

I følge Freud sin teori kommer mennesker til verden med spesielle drifter. I denne sammenhengen oppfattes driftene som indre drivkrefter som motiverer eller nærmeste driver mennesket til å utføre bestemte handlinger. Disse driftene kommer til i utrykk som ønsker eller lyster som individet har vanskelig å motsette seg. Freud skiller mellom tre grunndrifter: selvoppholdelsesdriften(jeg-driften) og seksualdriften. Selvoppholdelsesdriften har med det fysiske behovet å gjøre, som mat, hvile og lignende som skal sikre individets overlevelse både fysisk og sosialt. Seksualdriften går ut på individets streben etter lyst og kjærlighet. Til seksualdriften er det knyttet en særlig psykisk energi , noe Freud kaller libido(objekt og tilfredsstillelse). Aggresjonsdriften kan komme til uttrykk som aggresjon rettet mot innad individet eller andre individer.

Den psyko-seksuelle utviklingen

Grunntanken hos Freud er at menneskers seksualitet er uferdig og springer ut av spesielt følsomme kroppssoner eller erogene soner(munn, endetarm, kjønnsorganer), som etter tur dominerer i forskjellige faser i barnas utvikling og som er i tett forbundet med barnets personlighetsutvikling. Hvis noe går galt i disse fasene vil det ha konsekvenser i voksenlivet der de blir konfrontert gjentatte ganger med konflikter som hører til barndommen.

Den orale fasen

I det første 1og et halvt året av livet er det munnen som er barnets viktigeste erogene sone. Gjennom sugingen å morens bryst eller på en tåteflaske opplever barnet en seksuelltilfredsstillelse som med tiden knytter det til moren(omsorgspersonen). I følge Freud blir moren på denne måten barnets første seksual- eller kjærlighetsobjekt.  Barnet er i denne fasen styrt av lystprinsippet – prinsippet om å søke lyst og unngå ulyst. Dersom det oppstår problemer i denne fasen kan det resultere i grådighet, avhengighet og selvopptatthet.   Barnet i denne fasen skiller ikke mellom seg selv og andre og lever i en narsissistisk tilstand, der det elsker seg selv og føler seg symbiotisk forbundet med alt som er godt og tilfredsstillende hos moren. Barnet er oppslukt av sin egen verden, følelse av allmakt og fullkommenhet.

Den anale fasen

Fra alderen et og et halvt til tre år er endetarmen barnets viktigeste erogene sone. I denne fasen blir barnet utsatt for foreldrenes oppdragelse blant annet pottetrening. Barnet møter i denne fasen et stigende krav om å følge regler og normer og beherske seg selv, nå lærer de å utsette lysten til et senere tidspunkt. Barnet lærer å leve etter realitetsprinsippet, lære seg å utsette behov og akseptere en viss grad ulyst.  Kravene fra foreldre og omgivelsene vil gjøre barnet frustrert på grunn av hindringer som står i veien for barnets lyst og behov. I personlighetsutviklingen har barnet klart å skille mellom omverdenen og seg selv, og har utviklet et selvstendig jeg. Barnet vil i denne fasen vise sin makt ved å dominere og eie de voksne. Konflikter i dette stadiet ved forbindelse med streng oppdragelse kan resultere i anal karakter som kjennetegnes av sterk selvkontroll, tilbakeholdenhet, gjerrighet og mangel på spontanitet.

Den fallisk-ødipale fasen

I alderen da barnet er mellom tre og seks år er det kjønnsorganene som er de viktigeste erogene sonene. Freud kaller denne fasen for falliske fasen.  Gutter og jenter må gjennom det såkalte ødipuskomplekset, et trekantdrama mellom barnet, moren og faren.  Ødipuskomplekset går ut på at barnet begjærer og vil ha eneretten til den av foreldrene av motsatt kjønn, og samtidig ønske å fjerne den som er av samme kjønn-moren eller faren blir rivaler for gutten eller jenta. Ødipuskomplekset blir avsluttet med at barnet innser forelderens overmakt, fortrenger rivaliseringen og i stedet indentifiserer seg med enten moren(for jenta) eller faren(gutten).  Barn som har opplevd konflikter i denne fasen, får det konsekvenser av dannelsen av barnets kjønnsidentitet og forholdet til det motsatte kjønn senere i livet(f.eks homofili gutten-identifirser-moren-mye).

Latens og pubertet

Fra seks til tolvårsalderen er det en latensfase, da seksualiteten ifølge Freud ikke spiller stor rolle(blir skjult). Latensfasen blir midlertidig avløst omkring tolvårsalderen og framover av pubertet eller den genitale fasen, der seksualiteten dukker opp på ny som en følge av kjønnsmodningen.

Personlighetsmodellen

I personlighetsmodellen skiller Freud personligheten i det(id), jeg (ego) og overjeg(superego).

Det-et

Barnet er utstyrt med det-et fra fødselen, og som fullstendig dominerer barnets verden i den orale fasen. Det-et er ubevisst og representerer ubevisste prosesser. I det-et finner vi menneskets drifter og de fortrengte opplevelsen og følelsene, som jeg-et og overjeg-et ikke har vært i stand til å huske eller akseptere. Det-et blir styrt av lystprinsippet, ønsket om øyeblikkelig tilfredsstillelse. Et voksent menneske som er for mye styr av det-et vil framstå som impulsiv, uhemmet, og ha lett for gi etter for sine følelser.

Jeg-et

I løpet av den anale utvikler barnet et jeg. Jeg-et svarer stort sett til den bevisste og førbevisste delen av mennesket. I jeg-et finner vi alle de forestillingene som utgjør menneskets identitet, dømmekraft og fornuft, blant annet kognitive prosesser som omfatter tenking, hukommelse, tenking og persepsjon. Jeg-et er styrt av realitetsprinsippet-utsette behov. Jeg-et må prøve å tilgodese det-ets driftskrav og overjeg-ets normkrav. Jeg-et inneholder en sensurstans som består av en rekke forsvarsmekanismer som forsvarer jeg-et mot angst.   Blant disse forsvarsmekanismer finner vi fortrenging som er i stand til å utelukke ubehagelige tanker eller forestillinger fra bevisstheten og hode driftene og konfliktene og opplevelsene på plass i det-et. Slik vil det ikke påføre jeg-angst.  Forsvaret mot driftene/ubevisste impulser foregår ubevisst. Et menneske som blir styrt av jeg-et et vil framstå som fornuftig og realistisk.

Overjeg-et

Det er ikke bare jeg-et som kommer til overflaten i den anale fasen, overjeg-et joiner klubben. Overjeg- et kommer til å fungere som en dommer mellom det-et og jeg-et , og overjeg-et vurderer konstant om de andre elementene handler riktig eller galt. Overjeg-et stammer fra barnets identifikasjons med foreldrene og henger sammen med deres normer, moral og forventninger. Det inneholder menneskets samvittighet og idealer og vil ofte virke som krevende instans som gir individet skyldfølelse når de tikke makter å leve opp til de høye idealene. Overjeg-et er bevisst så vel som førbevisst og ubevisst. Noen av de normene vi lever etter kjenner vi godt(bevisst). Men man kan likevel komme i konflikt med sine egne normer og bevisst prøve å holde avstand(førbevisst, automatisk). De andre har vi overtatt fra foreldrene våre på så tidlig tidspunkt av livet at vi har innlært dem(ubevisst). Et menneske som er altfor mye styrt av overjeg-et, vil framstå hemmer og styrt av mange normer og regler.