Makroøkonomi – Sentrale begreper

Lastet opp i kategorien Makroøkonomi den 03.02.2012

Makro økonomi dreier seg om de store trekk i et lands økonomi som:

 

  • Økonomisk vekst
  • Konjunkturer
  • Arbeidsledighet
  • Prisstigning
  • Utenriksøkonomi

 

 

Konjunkturer og økonomiske kriser:

 

Konjunktursykluser/makroøkonomske fluktuasjoner:

Det er når økonomiske aktiviteter og sysselsetting svinger over tid.

 

Høykonjunktur:

Det er når det er store økonomiske aktiviteter og lave arbeidsledighet.

 

Lavkonjunktur:

Det er når det er stagnasjon eller tilbakegang i økonomiske aktiviteter og høy arbeidsledighet.

 

Økonomiske kriser:

Det er når det er svært dype lavkonjunkturer. Og det fører ofte store fall i aksje, eiendomspriser og finanskriser.

 

Prisstigning eller inflasjon:

Når det er stadig økende priser på varer og tjenester. Og det påvirker en rekke makroøkonomiske størrelser som:

 

  • Lønnsutvikling
  • Rentenivåer
  • Valutakurser

 

Under høykonjunkturer vil ofte store etterspørsel etter varer, tjenester og arbeidskraft føre til mer inflasjon. Og høy inflasjon har uheldig virkning på inntekts- og formuesfordelingen.

 

Deflasjon:

Det er motsatte av inflasjon, altså fallende priser. Og økonomisk krise kan utløse deflasjon.

 

Prisnivå:

Prisnivået i et land måles ved hjelp av prisindekser som bygger på data or et stort utvalg av varer og tjenester. Og der er vanlig å måle inflasjon eller deflasjon som prosentvis årlig økning eller nedgang i prisnivået.

 

Utenriksøkonomi:

Import og eksport er relevant for å oppnå høy materiell levestand. Selv om du importerer goder som er verdifull, er du nødt til å eksportere til utlandet i et betydelig omfang. Å spesialosere seg i enkelte goder kan gi en fordel i verdensmarkedene.

Eks: Olje, fisk i Norge.

En slik fordel kan gi et høy materiell levestandard.

 

Nettoeksport:

Er en viktig makroøkonomisk størrelse. Nettoeksport er differansen mellom eksport og import. (X-Q= nettoeksport) Et annet navn på nettoeksport er overskudd på handelsbalansen.

 

Negativ nettoeksport:

Det er når import er større enn eksport. Da får man negativ nettoeksport. Og siden man har negativ nettoeksport fører det til at landets utenlandsgjeld øker iden perioden. Land som har pådratt seg utenlandsgjeld, må senere ha større eksport enn import for å kunne finansiere renter og avdrag til utelanske kreditorer.

 

Finanspolitikk:

Dreier seg om størrelsen på offentlig utgifter til varer, tjenester og finansiering av utgifter gjennom skatter, utgifter og lånetransaksjoner.

 

Ekspansiv finanspolitikk:

Innebærer økte offentlig utgifter eller lavere skatter og avgifter

 

Kontraktiv finanspolitikk (stram finanspolitikk):

Det er innstramninger i offentlige utgifter eller skatte- og avgiftsøkninger

 

Pengepolitikk:

Utøves av landerts sentralbank (Norges Bank) Norges Bank har monopol på å utstede sedler og mynter. Pengepolitikk går ut på å påvirke mengde av norske kroner som sirkulerer i økonomien. Det vil påvirke valutakursene, konjunkturene og inflasjonen Det skjer gjennom at Sentralbanken fastsetter renter på forretnings- og sparebankers lån og innskudd i sentralbanken

 

Struktur- og næringspolitikk:

Har som mål å forbedre økonomiens produksjonsevne gjennom produksjonsfaktorer som:

 

  • Arbeidskraft
  • Realkapital
  • Energiressurser

 

Anvendes best mulig i offentlig og i privat sektorer.

 

Forsknings- og utdanningspolitikk:

Er viktige i langsiktig vekst. Forsknings- og utdanningspolitikk og politikk fører til økt kunnskapsnivå og kompetanse på langsikt økonomisk vekst.

 

Inntekstpolitikk:

Brukes for å koordinere lønnsdannelsen og inntektsoppgjør. Formålet med inntekstpolitikk er å hindre for sterk lønnsvekst, som fører til høy arbeidsledighet.

 

Makroøkonomisk modeller:

En modell er et analyseverktøy som gjør det mulig å orientere seg i en kompleks virkelighet. En modell for hele økonomien består av et sett av sammenhenger mellom økonomiske størrelser som gir et forenklet bilde av økonomiens virkemåte.

 

Definisjon av økonomisk modell:

En økonomisk modell som er en forenklet representasjon av en økonomi eller deler av en økonomi, ofte formuler som matematiske sammenheng. Den er konstruert slik at det er mulig å trekke logiske slutninger om hva som påvirker og bestemmer visse økonomiske størrelser.

 

Endogene (avhengige variabler):

Er de økonomiske størrelsene som en modell bestemmer eller forklarer.

 

Eksogene (uavhengige variabler):

Er de økonomiske størrelser som modell ikke bestemmer eller forklarer

Eks:

BNP Og X-Q er endogene

Rentenivå C, G er eksogene

 

Typer av modeller:

Det er kortsiktige og langsiktige modeller

 

Kortsiktige modeller:

Fokuserer på økonomiske mekanismer og sammenhenger som er viktig for konjunkturer.

 

Langsiktige modeller:

Forklarere makroøkonomiske trender over lange tidsperioder.

Eks. utviklingen i de neste 20 årene

 

Deskriptiv analyse ”ER”

Undersøker virkningen av en endring i økonomiske politikk uten å ta stilling till hvor ønskelige eller fordelaktige disse virkningene vil være

 

Normativ analyse ”BØR”

Vurderer virkningen med utgangspunkt i normative kriterier for hvordan samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader skal defineres og måles

 

Kan gi svar om de samlede samfunnsøkonomiske gevinster av et bestemt politisk tiltak er større enn kostnadene

 

Klassiske teori:

Forklarer økonomiens langsiktige utvikling. Denne teorien bygger på at lønninger og priser er tilpasset hverandre slik at det er likevekt i markedene.

Keynesiansk teori:

Brukes til å forklare makroøkonomiske fluktuasjoner og virkninger av makroøkonomiske politikk på kort sikt. Denne teorien tar som utgangspunkt tregt bevegelige lønninger og priser på kort sikt.


no