Download PDF

1. Direkte sitat

Hvis du bruker en illustrasjon eller et sitat, skal du oppgi nøyaktig hvor i kildedokumentet de finnes (dvs. sidetall, i tillegg til forfatter og årstall)

Eksempel på sitat: Du skriver i din egen tekst: “Å analysera vil seia å løysa opp heilskapen i ein tekst” sier Eiliv Vinje (1993, s. 29).

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende:

Vinje, E. Tekst og tolking. Oslo, Gyldendal, 1993.

2. Indirekte sitat
Hvis du ikke siterer direkte, men likevel refererer til noe du har funnet i en kilde, bør du også oppgi kilde.

Du skriver i teksten: Sosialisering er å tilpasse seg samfunnets skrevne og uskrevne regler (Haraldsen og Ryssevik, 2009).

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende:

Haraldsen, M. og J. Ryssevik. Fokus samfunnsfag. Oslo, Aschehoug, 2009

3. Internett
Dersom du henter kilden fra Internett, skal du henvise på følgende måte:

Du skriver i teksten: Isen i Arktis er på sitt tynneste siden målingene startet i 1979 (www.forskning.no,13.4.09)

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende: http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216721. Isen i Arktis blir stadig tynnere. 13.4.09

Litteraturliste
Når du skriver en oppgave og bruker ulike kilder; bøker, avisartikler, internettsider eller annet, så skal du alltid oppgi hvilke kilder du har brukt ved å lage en litteraturliste bakerst i oppgaven din.

Det er mange ulike måter å lage litteraturlister på. Hensikten med dem er at det skal være lett å finne tilbake til kildene du har brukt. Litteraturlisten skal føres alfabetisk. Nedenfor finner du eksempler på hvordan du skal gjøre det i oppgaver på Ulsrud videregående skole.

Bøker Litteraturliste skrives etter følgende mal: Forfatter (Etternavn, Fornavn). Tittel. Sted, forlag, år.

Eksempler:

* Grieg, N. Veien frem: Artikler i utvalg. Oslo, Gyldendal, 1974.

* Haraldsen, M. og J. Ryssevik. Fokus samfunnsfag. Oslo, Aschehoug, 2009

* Vinje, E. Tekst og tolking. Oslo, Gyldendal, 1993.

Internett Internettadresse (url).Tittel. Navnet på nettstedet/nettsiden du har brukt. Datoen du har besøkt siden.

Eksempler: * http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216721. Isen i Arktis blir stadig tynnere. 13.4.09

Norsk – Hvordan skrive en litterær tolkning/analyse

Posted i kategorien Norsk on the 25.02.2012
Download PDF

Her er noen stikkord til hva du bør ha med i en litterær tolkning. I eksamens-oppgavene heter det: ”Tolk teksten/novellen”, det betyr at du skal forklare hvordan du forstår teksten. Men tolkningen din må bygge på en analyse. Du må først nærlese teksten og vise hvilke virkemidler forfatteren har brukt for å få fram temaet. Det forventes at du bruker sentrale fagbegreper i analysen/ tolkningen.

Følg oppskriften under, men skriv tolkningen som sammenhengende tekst. Husk overskrift.

o Presenter teksten i et eget avsnitt med tittel, forfatternavn, utgitt når (litterær epoke?), sjanger og antydning av tema (og om det er typisk for forfatteren/ perioden).

NB: Ta ikke med biografiske opplysninger om forfatteren.

(Unngå skrivefeil av navn og titler i denne delen. Husk hele verk i kursiv og deler av verk i anførsel).

o Skriv et kort handlingsreferat: Ta med bare det viktigste, skriv i 3. person, i presens. Ikke bruk sitat i et referat, og ikke kom med egne meninger om teksten.

o Oppbygging/komposisjon: Er det in medias res eller presenterende innledning? Er handlingen kronologisk framstilt, eller er det frampek og tilbakeblikk? Hvordan bygges spenningen opp, og hva er vendepunktet? Hvordan slutter novella? Får vi en avklaring, eller er det åpen slutt?

o Hvem er forteller i historien? Hvilken synsvinkel er brukt? (Personal: 1.el 3. person eller skiftende? Autoral?) Hva oppnår forfatteren med å bruke denne synsvinkelen?

o Person- og miljøkarakteristikk: Hvilke egenskaper har personene? Hvilket miljø lever de i? Er forholdet mellom dem konfliktfylt? Gjennomgår de en utvikling? (er de statiske eller dynamiske?) Er de karakterer eller typer? Bruk eksempler fra teksten for å underbygge tolkningen.

o Språklige virkemidler: Metaforer? Symboler? (kommer dette evt. fram i tittelen?) Motsetninger, kontraster? Vil du karakterisere språket som realistisk / lyrisk / slangpreget/ dialektpreget?

o Tema og budskap: Hvilket emne eller hvilken problemstilling tar teksten opp? Formuler temaet med få ord – og egne ord. Vær presis i formuleringene, ikke siter. Mener du at novella har et budskap? I tilfelle hvilket?

o Avslutning: Skriv noe om din personlige oppfatning og opplevelse av novellen. Hvis novellen er skrevet i en annen tid, kan du kommentere om den har noe å si menneskene i dag. Du kan også skrive noe mer om de menneskelige forholda/ temaet novellen tar opp. NB: Ikke bring nye momenter inn helt på slutten. Har du glemt noe, så omrediger og putt det inn der hvor det hører hjemme.

Norsk – Essay og kåseri (sjekkliste)

Posted i kategorien Norsk on the 17.02.2012
Download PDF

Sjekkliste for kåseri

  • Har jeg et klart tema for kåseriet, en ”rød tråd” gjennom teksten?
  • Har jeg brukt personlige erfaringer?
  • Har jeg trukket inn noe som er aktuelt i tiden?
  • Har jeg laget en underholdende tekst, altså skrevet et lett tekst med mange muntlige trekk?
  • Har jeg brukt humor og ironi uten å bli altfor tullete og flåsete, eller personlig krenkende?
  • Har jeg brukt overdrivelser på en god måte, altså satt ting på spissen for å få fram et poeng?
  • Har jeg klart å formulere noen morsomme språkuttrykk som vrir på ordene eller gjør spreke tankesprang?
  • Har jeg laget en spennende tittel?

 

Sjekkliste for essay

  • Har jeg spurt meg selv om hva som er poenget med det jeg skriver om?
  • Har jeg vært mer opptatt av å undre meg enn av å komme til en bestemt konklusjon?
  • Har jeg unngått å skrive ”Jeg mener…”,  ”Jeg synes…”,  Her tror jeg det er riktig å…”?
  • Har jeg knyttet refleksjoner til episoden(e) og bygget opp teksten slik at det er refleksjoner både før og etter episoden?
  • Har jeg vært språklig bevisst, arbeidet med å formulere setninger som klinger godt, har jeg brukt litterære virkemidler, som f. eks. kontraster, språkbilder, ordspill, bokstavrim?
  • Har jeg brukt ironi og humor uten å bli flåsete eller fleipete?
  • Har jeg vist at hovedideen min hele tiden ligger under teksten, at emnet er den røde tråden i teksten, men at det kan være sidesprang?
  • Har jeg overlatt til leseren å trekke konklusjoner, det vil si laget en åpen slutt?
  • Har jeg laget en treffende overskrift?

 

 

Norsk – Den norske naturen

Posted i kategorien Norsk on the 17.02.2012
Download PDF

Det vi kan si om norske naturen det er natur med skog, høye, fjell og dype fjordarmer. Fordi den norske naturen med høye fjell og topper med snø er viktig i Norge. Hvordan du kan definere orde nordmann, det er en person som ser veldig norsk ut, en person som spise brunost, fiske, stå på ski, og

Aslak historien

  1. Det er forskjellig på de rike og på det fattig. Moren til Aslak var alene mor, og det ville vi ha sagt i dag.
  2. Hun er fattig og kvinne og enslig hun ble utsatt på den tida fordi de rike menn trodde de kunne voldta hun når de ville og de rike bestemte jo mye på den tiden da. Hun ble prostituert av han gårds mannen.
  3. Det han skriver om det gjelder også i dag om den morderen tema. Omsorgs svikt. Han var alkoholisme.

Romantikken og Bjørnstjerne Bjørnson

Bjørnstjerne Bjørnson han er en av de viktig forfatter som har skrevet mange dikter om det romantikken tiden om menneskets likhet og, om det frihet og fremskritt, nasjonalfortellinger ble fortalt på den måten den ble sagt på, men man måte bruke språket veldig godt sånn at andre kunne lese det.

I det norske nasjonalromatikke så kan vi sier at vi hadde veldig viktig fofatter som jobbe mye gjonnom det norske språket. Asbjørnsen og Moe samlet inn folkediktning og de er viktig i det noeske språket. Bjørnstjen Bjørnson han skrev om Bonden. Han og Hansen skrev en dikt som heter Luren.

Norsk – Analyse av “Livets røst”

Posted i kategorien Norsk on the 09.02.2012
Download PDF

Novellen ”Livets røst” er en del av novellesamlingen Kratskog og er skrevet av Knut Hamsun.  Novellen ble gitt ut i 1903 i København av Gyldendal. Novellen ble gitt ut i epoken nyromantikken.  Novellen viser typiske trekk ved nyromantikken ved å ta opp enkeltmenneskets indre konflikt. Dette var også kjennetegn på Knut Hamsuns verk, som konsentrerte seg mye om enkeltmenneskets indre følelser og konflikter. Temaet i novellen er samfunnets etiske normer ved dødsfall.

I novellen er en mann ute og spaserer ved havna i mørket. Han møter en kvinne, som senere holder han henne med selskap. Det er mørkt og de kan knapt se hverandre. Mannen oppdager senere at kvinnen har dekket ansiktet med sørgeslør. Mannen velger å følge kvinnen hjem, til tross for at det er langt unna. Mannen følger kvinnen helt hjem. I det han skal si farvel, blir han kysset og blir med henne inn i leiligheten. Han går inn i soveværelset hvor de senere blir intime. Om morgenen titter han inn i sideværelset, i det kvinnen skal inn dit, hvor han ser et lik i en kiste. De bestemmer seg for å møtes to dager senere. Mannen går ned til kafeen og finner ut at hennes mann hadde dødd to dager før av et lengre sykeleie ved å se i dødsannonsen i avisa.

Oppbyggingen av novellen er kronologisk. Det vil si at handlingene i novellen blir beskrevet i rekkefølgen de skjedde i. Vi blir presentert en innledning i starten hvor vi blir fortalt om gata novellen starter i.  Bruk av presens og preteritum i novellen er spesielt brukt. Dette fordi det er retrospeksjon i novellen. Forfatteren bruker preteritum helt fram til slutten, hvor han begynner å bruke presens. Grunnen til dette er fordi han nå forteller om liket han så i sideværelset. Dette er i presens fordi det er noe som oppsøker han som en grufull drøm i det han forteller det. Dette kommer fram i novellen,” Nu opplever jeg noe som ennu i dette øyeblikk rykker som en grufull drøm gjennom meg”.

Etter min mening så stiger spenningskurven hele veien, før den detter helt på slutten. Dette er typisk for noveller. Spenningskurven faller i det han får vite hvem den døde mannen var. Jeg vil allikevel ikke si at spenningskurven detter helt ned, siden novellen ender med en åpen slutt, noe som beholder en del mystikk og spenning rundt novellen. Spørsmål som for eksempel hvorfor kvinne oppførte seg slik ved et dødsfall eller hvorfor hun var gift med en eldre herre, bli aldri besvart. Dette holder spenningskurven oppe og gir oss en åpen slutt.

Vi har to vendepunkter i novellen. Det første vendepunktet kommer når de akkurat har kommet fram til huset hennes, og hvor hun kysser han. Dette overrasker jeg – personen. Dette får vi vite av å lese: ”Damen stanset et øyeblikk innenfor døren, slo plutselig armene om meg og kysset meg skjelvende og hett på munnen. Midt på munnen.”.  Ordet ”plutselig” forteller at dette også overrasket jeg – personen. Dette førte til at det ble en slags romanse mellom jeg – personen og den mystiske kvinnen.  Det andre vendepunktet finner sted når jeg – personen ser liket i sideværelset i huset til kvinnen. Igjen blir jeg – personen overrasket, men denne gangen på en negativ måte. Det forstår man ved å lese: ”Jeg ser alt i fullt dagslys. Jeg vender meg bort og sier ikke et ord”. Man forstår at han er rystet fordi dette ikke var noe han hadde forventet. I dette øyeblikket tar novellen en brå vending fra romanse til noe uforståelig.

I novellen har Knut Hamsun brukt 1. person som synsvinkel. Eksempel fra novellen,” Jeg sitter en lang stund og overtenker det.”. Ved å bruke 1. person får vi vite ikke bare det som foregår rundt hovedpersonen, men også hva som foregår i hodet hans. Vi blir kjent med hans følelser, tanker og hensikter. Dette gir novellen sterkere personlighet, siden følelser gjør det lettere for leseren å relatere seg til hovedpersonen i teksten.

Vi møter to personer i novellen. Hovedpersonen, som er jeg – personen, er en herre som det blir fortalt veldig lite om. Han blir kalt for forfatter H***. Man får inntrykk av at herren er en form for nattvakt på markedet (boulevard). Han har erfaring med området og vet hvor mange som pleier å gå forbi om kveldene. Han forstår fort at kvinnen ikke er ”en av de sedvanlige aftenvandrere”, noe som igjen forteller oss at han har erfaring med nattmennesker. Han er svært hyggelig og hjelpsom, noe som styrker min teori om at han er en form for vakt. Vi får ikke vite noe spesielt mer, kun at han lar seg lett forføre av denne mystiske kvinnen vi møter.

Kvinnen vi møter heter Ellen, og er i tjueårs alderen. Hun har nylig mistet mannen, men til tross for dette virker hun ikke lei seg, men heller lykkelig og lettet. Hun har vært gift men en eldre mann i 50 årene. ”Nei hun var fregnet og hadde nesten ingen øyebryn. Men det var et brusende liv over henne og hennes munn var merkelig skjønn.”. Dette gir oss inntrykk av en ung person med liv i seg. Hun forblir mystisk, og forteller lite om sin livssituasjon. Hun er forførende og oppfører seg forelsket.

I det de møter hverandre for første gang virker alt helt tilfeldig. Men senere avsløres det at møtet ikke var helt tilfeldig fra kvinnens side. ”De bor i Bredegade? Hvorledes vet de det? spurte jeg overrasket. Jeg vet hvem De er, svarte hun.”. Her får vi vite at kvinnen kjenner godt til hvem mannen er, og også hvor han bor. Kvinnen, som nylig har mistet mannen sin, oppsøker denne herren kun noen få dager etter sin manns død. Dette forteller oss at kvinnen har ventet på dette, og har trolig vært forelsket i denne mannen. Det at hun forfører han ved første møte styrker teorien om at hun har vært forelsket i en han mens hun har vært gift. ”Ti stille, kjære, jeg skal i begravelse i morgen, en slektning er død. Så, nu vet du det.”. Her ser vi at hun kaller en annen mann ”kjære” og viser følelser for han. Hun velger også å lyve ved å hevde at det er en slektning som er død, og ikke mannen. Dette trolig for å ikke skremme bort herren. Miljøet i novellen blir ikke særlig beskrevet ettersom handlingene

I novellen finner vi metaforen fløyelsaktig, som skal beskrive huden hennes. En annen metafor er ”to rasende never”, disse skal beskrive likets knær. Metaforen kan fortelle at han kanskje følte dårlig samvittighet ovenfor mannen, og følte derfor at mannen hadde vært rasende om han levde. Den kan også beskrive knærne rent fysisk, at de kun sto høyt oppe som to never. Men den aller viktigste metaforen i novellen er selve tittelen ”Livets røst”. Røst betyr stemme, altså livets stemme. Med dette tror jeg det menes at livets stemme prøver å bryte ut, at ungdommen prøver å være ungdom igjen. Livets stemme bør ikke bli ”sperret” inne ved å bli tvunget til noe det ikke vil. Språket i novellen er svært realistisk med tanke på den høflige tonen man skulle ha ovenfor det motsatte kjønn før i tiden. Språket er svært formelt slik som det pleide å være på den tiden. Den høflige tonen avslører også at de ikke er fra underklassen, men heller overklassen. Underklassen var mer preget av slang, slik det fremdeles gjør den dag i dag.

Utvalget av temaet i novellen kan være ganske bredt. Men jeg velger å trekke fram ”unge kvinner i arrangert ekteskap med eldre”. Det er tydelig at kvinnen ikke har elsket sin tidligere og veldig mye eldre ektemann. På den tiden var det også flere tilfeller hvor unge kvinner ble giftet bort til eldre rike menn. I novellen så får virker det som om Ellen har en sjel som har vært låst siden ekteskapet ble inngått med mannen, og at den ble sluppet løs idet ektemannen døde. Hun får ungdommeligheten tilbake og søker kjærlighet hos en annen mann, en mann hun har tenkt mye på siden hun vet godt hvem han er. Budskapet i novellen er å framstille hvordan unge kvinner blir ulykkelig kvinner og hvordan slike ekteskap ødelegger livet deres. Hvordan de søker etter å føle det ungdommelige igjen. Akkurat som Ellen gjorde da hun valgte å ha et uetisk forhold med herren i novellen.

Min personlige oppfatning av novellen er at det er novelle som kan tolkes på mange forskjellige måter. Slik jeg tolket den og oppfattet den så hadde den en sterk personlighet med mye mening. Knut Hamsun har virkelig klart å skildre samfunnet og datidens problemer gjennom to personer i en novelle. Novellens budskap gjelder fremdeles for mange i verden. I Norge vil vi ha svært lite av dette, men i fattigere land, slik Norge var på den tiden, vil det gjelde enda.

Norsk – Unorsk, norsk og fremmedord (Knud Knudsen)

Posted i kategorien Norsk on the 08.02.2012
Download PDF

I 1830-årene begynte en for alvor å diskutere språkforholdene i Norge. Unionen med Danmark var historie, og den norske nasjonalromantikken var blitt et nytt samlingspunkt.

Det gamle norske skriftspråket hadde gått under i unionstiden, og vi hadde fått dansk skriftspråk. Det oppstod et misforhold mellom skriftspråket og talemålet i Norge, og det ble en nasjonal oppgave å skaffe landet vårt et eget skriftspråk.

I 1840-årene åpnet Knud Knudsen sin livslange kamp for en ortofonisk (lydrett) rettskrivning og for anerkjennelse av de særnorske trekk i dagligtalen.

Knud Knudsen (1812-1895) fra Tvedestrand var talsmann for den språklige linja. Han ville litt etter litt fornorske dansken og ønsket også at skriftspråket best mulig skulle avspeile talemålet. Men hvilket talemål? Knudsen mente at den dannede dagligtalen, det talemålet som folk med utdanning snakket, skulle være utgangspunktet. Han gikk også inn for å bytte ut en rekke fremmedord med ”ekte”, norske ord.

Knud Knudsen var ikke bare en tilhenger av fornorskningslinjen, som stod for en fornorskning av dansken, men bidro også sterkt til å få den gjennomført. Han hadde tidlig mange ideer om hvordan språket skulle og burde være. Knud Knudsen var lærer og mente at man burde bygge skriftspråket på talemålet. Som lærer opplevde han at elevene hadde problemer med rettskrivning fordi den var dansk. Han ønsket å fjerne stavelser og ord som ikke samsvarte med talemålet. Det er denne linjen som har skapt dagens bokmål.

Et viktig moment i språkdebatten i slutten av forrige århundre var at talemålet var så forskjellig fra skriftspråket. Folk sa bror, båt og kastet eller kasta, men måtte skrive broder, baad og kastede. Særlig for skoleelevene skapte dette problemer. I løpet av vårt århundre har man forsøkt å løse noen av disse problemene gjennom en rekke rettskrivningsreformer.

Unorsk og Norsk eller fremmedord avløsning er en ordbok som Knud Knudsen skrev. Han foreslo en rekke avløserord for fremmed ord. Grunnen til at han skrev denne ordboken, var fordi at han mente at alle disse fremmede ordene var til hinder for at folk skulle kunne forstå skriftspråket på det dannende talemålet. Han samlet sammen ord til denne boken fra norsk ordbok som var skrevet av Ivar Aasen, han la til 2-3% med ord som han selv eller andre hadde foreslått.

Disse erstatningsordene som Knudsen selv foreslo:

1. Bakstrev for reaksjon

2. Ordskifte for debatt

3. Taus for diskré

4. Lag for forening

5. Forskuddsrente for diskonto

6. Rådighet for disponibel

7. Avstand for distanse

8.  Tilbakevirke for reagere

9. Virkelighet for realitet

10.  Forutgående for foreløpig.

De færreste av hans forslag til avløserord har slått gjennom, men enkelte, som bakstrev, ordskifte er blitt vanlige.

De første endringene i 1862:

1. Stum e ble avskaffet (naa istedenfor naae)

2. Dobbelskriving av i, e og u som markering av langvokal ble avskaffet (finàfiin, penàpeen, husàhuus

3. C, CH og Q som skrivemåter for k lyden ble avskaffet (konsulàconsul. Teknikkàtechnik, kvægàqvæg

4. Ph som skrife måte for f lyden ble avskaffet, filosofàphilosof

1886 skrev Knudsen boken ”kamp skriftet, hvem skal vinne”, der han lagde detaljert program om hvordan det danske språket skulle fornorskes. Han byttet ut:

  1. P, T og K som i dansk var B, D og G (eks. Kake à kage, Matà Mad.
  2. Fjernet stumme stum e (eks. Nåddeànåede, Trodde—>Troede, Syddeà syede
  3. Forkortning av ord, (draàdrage, bliàblive, beàbede, mor og far à moder og fader
  4. Endret skrive måten på ord for å gjøre det mer likt daglitalen, bjørkàbirk, gjømmeàgemme, mjølkàmelk, såpeàsæbe
  5. Innført norsk flertalbøyning i hunnkjønn og intetkjønns ord (hesteràheste, husàhuse)
  6. Innføring av endelsen a i bestemt for entall av hunnkjønn substantiv (solaàsolen)

Det tok han 21 år før mange av disse ordene ble vedtatt som offisiell skriftskriving i Norge. I dag 110 år etter at Knudsen skrev dette så gjelder fortsatt disse skrivemåtene i bokmål (kake, mat, trodde, sydde, dra, bli, sy, far, mor og mange andre ord).

Vurder hvor viktig er det å finne norske avløserord som erstatning for importord?

Når utanlandske ord får norsk skrivemåte, blir det lettere for språkbrukerne å skrive ordene. Skriftbiledet blir mir i samsvar med uttalen og med norske rettskrivingsmønster. Når vi lager norske avløyserord for anglo-amerikanske ord, tar vi i bruk vår egen skaperevne i steden for blindt å ta imot det som kommer fra ett annen språk og en annen kultur. På årsmøtet i februar 1998 gjorde Norsk språkråd vedtak om hvordan en skulle behandle importord (lånord og fremeddord).

Norsk – Språkhistorie (1900-tallet)

Posted i kategorien Norsk on the 08.02.2012
Download PDF

NORSK SPRÅKPOLITIKK

*Språket i Norge er norsk (med målformene BM og NN)

*Er det typisk norsk å være opptatt av språk?

*Språk har gjennom 18 og 1900-tallet vært et sentralt politisk spørsmål

*Staten driver en aktiv språkpolitikk for å støtte norsk språk

*Innkjøpsordninger for litteratur

*Ikke moms på bøker og aviser

*Støtte til norske teatre og filmproduksjoner

*Og ikke minst: Norskopplæringen i skolen!

NORSK SPRÅKPOLITIKK: AKTUELLE DEBATTER

*Forholdet mellom nynorsk og bokmål (merk jamstillingsvedtaket i 1885)

*Bokmål – nynorsk i skolen

*Kommunene velger selv hovedmål i undervisningen

*Ca. 15% av elevene har nynorsk som opplæringsmål

*Alle skolebøker kommer på bokmål og nynorsk

*Hovedmål og sidemål (sidemålsstilen fra 1907)

*Bokmål – nynorsk i forvaltningen

*Tilsatte i offentlig forvaltning må beherske BM og NN

*Nynorsk og bokmålskommuner

*Bokmål – nynorsk i NRK

*Minst 25% av hver målform i statskanalen

NORSK SPRÅKPOLITIKK: STATEN DRIVER SPRÅKNORMERING

*Staten lager regler for hva som er korrekt uttrykksmåte skriftlig (vi har ikke talemålsnormering)

*FRAM TIL CA 1960: Stortinget vedtok rettskrivingsreformer

*La grunnlag for folkelig engasjement

*NÅ: Norsk språkråd bestemmer rettskrivingen

SPRÅKREFORMENE PÅ 1900-TALLET

SPRÅKSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 1900-TALLET

*SKRIFTSPRÅKET

TO LIKESTILTE NORSKE SKRIFTSPRÅK ETTER JAMSTILLINGSVEDTAKET 1885:

RIKSMÅL

LANDSMÅL

*TALESPRÅKET

MIDDEL – OG OVERKLASSEN: DANNET DAGLIGTALE

ARBEIDERKLASSEN: DET NORSKE FOLKEMÅLET

BONDEKLASSEN: BYGDEDIALEKTER

SPRÅKSPØRSMÅLET = ET POLITISK SPØRSMÅL

1906: Norigs Maallag (landsmålet)

1907: Riksmålsforbundet (riksmålet)

Første leder var Bjørnstjerne Bjørnson

Første store stridssak: Den obligatoriske sidemålsstilen som ble innført i 1907

Også i de politiske partiene var språkspørsmålet omstridt:

*HØYRE støttet riksmålet

*VENSTRE støttet landsmålet

*ARBEIDERPARTIET var ikke så engasjert i språkspørsmålet, men støttet til en viss grad med landsmålet. Senere kom Arbeiderpartiet til å støtte tanken om samnorsk

NOEN STANDPUNKTER

*KONSERVATISME: Språket skal være stabilt og i liten grad endres

*RADIKALISME: Språket bør endres kontinuerlig i takt med endringer i det folkelige talemålet

*SAMNORSKTANKEN: Ideen om å lage ett skriftspråk som bygger på nynorsk og bokmål – SAMMENSMELTING

HOVEDPRINSIPPER I SPRÅKREFORMENE 1900-1940

*Fjerning av arkaiske (gammeldagse) former som ikke hadde rot i talemålet

*Skriftspråket skulle bygge på, og nærme seg, talemålet. Mer vekt ble lagt på talespråket i byene

*Forsøk på tilnærming mellom landsmål og riksmål. Man forsøkte å finne former som var like i de to målformene. Målet at de to målformene skulle smelte sammen til ett skriftspråk = SAMNORSK

*Men: Språkreformene var omstridte, og ofte ble ikke resultatet i tråd med intensjonen

1907- Riksmålet

Fjerne gammeldagse, danskpregede former

EKS:                * Kastede – kastet

* B,D,G ble erstattet med P,T,K (de bløte                          konsonantene forsvant fra                                                            skriftspråket)

* Heste – hester

Mange av de nye formene var valgfrie – de gamle formene besto også

= Brudd med dansken – ”dannet dagligtale” ble utgangspunkt for riksmålet

= Offisielt navn: RIKSMÅL ( ikke dansk-norsk)

1917: REFORM I LANDSMÅL OG RIKSMÅL

*HOVEDPRINSIPPER:

TILNÆRMING MELLOM LANDSMÅL OG RIKSMÅL

BEGGE SKRIFTSPRÅKENE SKULLE NÆRME SEG TALEMÅLET                       

VALGFRIE FORMER

RIKSMÅL: SKULLE BYGGE PÅ HVORDAN DET STORE FLERTALLET I BYENE SNAKKET (IKKE BARE DANNET DAGLIGTALE)

LANDSMÅL: SKULLE BYGGE PÅ FLERE DIALEKTER ENN DE VESTNORSKE

EKSEMPLER PÅ ENDRINGER I 1917

*RIKSMÅLET

*Hunkjønnsord tatt inn i riksmålet (kua, purka, geita)

*Flere diftonger: eik, bein

*Endringene gjaldt særlig typisk norske ord

LANDSMÅLET

*Mer valgfrihet:

*Hunkjønnsord: – i eller –a

*Valgfri diftong: straum eller strøm

*Infinitiv på –e eller -a

STOR MOTSTAND MOT 1917-REFORMEN

*Det var stor motstand mot mye i den nye reformen. Særlig var innføringen av hunkjønn i riksmål omstridt

*De nye formene var valgfrie – de gamle formene kunne fremdeles brukes

1929: NYE BETEGNELSER

*Landsmål = nynorsk

*Riksmål = bokmål

1938: NY REFORM I BOKMÅLET OG NYNORSKEN

*Mange av tilnærmingsformene fra reformen i 1917 ble gjort obligatoriske

*Man ønsket at det to skriftspråkene skulle smelte sammen til ett språk

*Svært mange radikale former vedtatt, men det var like mange sideformer og klammeformer som før

*Norge har aldri vært nærmere ett skriftspråk (SAMNORSK)

UVILJE MOT REFORMEN

*Mange var svært kritiske til reformen, og det blåste opp til språkstrid

*Krigen satte en foreløpig stopper for striden

*Slutten av 30-årene: Nynorsk sto sterkt: 34% av elevene hadde nynorsk som hovedmål

1920 og -30-tallet: NYE STEDSNAVN

*Mer norske navn innført

*Søndre Bergenhus – Hordaland

*Smaalenene – Østfold

*Kristiania – Oslo (1924)

*Men: forsøket på å endre Trondhjem til Nidaros ble forkastet. Trondheim ble ny stavemåte

NORSK SPRÅK UNDER 2. VERDENSKRIG

*Nazistene lagde en egen ”nazirettskriving” som måtte følges i offisielle sammenhenger

*Blanding av radikale og konservative former

*”Nazirettskrivingen” sabotert i skolene

SPRÅKHISTORIE 1950 – 2010

*I starten av perioden: Stadig ønske om tilnærming mellom nynorsk og bokmål i retning av samnorsk

*I dag: ”Fredelig sameksistens”. Bokmål eksisterer side om side.

*Man har gitt opp samnorsktanken

*Nynorsken under press

1950-årene

*1952: NORSK SPRÅKNEMND OPPRETTET

*OPPGAVER:

*Gi myndighetene råd i språkspørsmål

*Tilnærming i retning av samnorsk

*Lage en læreboknormal

STOR MOTSTAND MOT SAMNORSK

*Samnorsktanken fikk stor motstand

*Arnulf Øverland

*Foreldreaksjonen mot samnorsk: Foreldre, særlig til barn i Oslo, gikk inn og ”rettet” tilnærmingsformene i lærebøkene

1959: NY LÆREBOKNORMAL

*Tilnærmingen mellom nynorsk og bokmål stoppet opp

*Behov for mer ensartet språk i skolen

1972: NORSK SPRÅKRÅD

*Arbeider ikke for tilnærming – samnorsktanken er forlatt

*Gjør vedtak om læreboknormal og rettskriving

*Skal verne om det norske språket

*Gir ut allmenne ordbøker, registrerer nye ord

*Dermed har språkdebatten blitt mindre politisk

2000-tallet: SLUTT PÅ SIDEFORMER/ KLAMMEFORMER

*Alle tillatte former er likestilte hovedformer

*Mer stram rettskriving enn før (… men stadig er flere former tillatt)

NYE UTFORDRINGER FOR NORSK DOMENETAP

*Press på språket utenfra – særlig fra engelsk

*Teknologi/ data

*Sport

*Musikk/ underholdning

*Forretningsvirksomhet

*Studier/ fagspråk: flere og flere norske studier skrives og publiseres på engelsk

*DOMENETAP: Norsk mister stilling innenfor enkelte områder

NYE UTFORDRINGER FOR NORSK
NORMERING AV IMPORT

*Engelske ord og andre lånord:

*Skal de beholde sin opprinnelige skrivemåte?

*Skal man finne avløserord (snøbrett, lysark, skriver)?

*Skal de fornorskes?

*Bacon eller beiken?

*Pub eller pøbb

*Champagne eller sjampanje?

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302015

NYE UTFORDRINGER FOR NORSK

*Språklig påvirkning fra innvandrermiljøer i Norge – ”blandingsspråk”

*Nye medier: Internett, SMS: Kort, knapp skrivemåte – Gjør dette noe med språket vårt?

*Mindre fokus på rettskriving?: Er folk mindre opptatt av å skrive korrekt? Er det ikke så nøye?

UTFORDRINGER FOR TALEMÅLET

*Regionalisering av dialektene

*Særtrekk viskes ut

*Utvikling i retning av noen større regioner av dialekter med sentrum i de størte byene: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø)

*MEN: Dialektbruk står sterkt i Norge etter «dialektbølgen» på 70-tallet

TALEMÅLET

*Vi har ikke talemålsnormering i Norge

*Norsk elever har siden 1878 hatt lovfestet rett til å snakke dialekten sin i skolen

*Språkreforme som angikk talespråket ko i 1951: Ny tellemåte: fra ”sjuogfemti” til ”femtisju

HVORFOR VERNE SPRÅKET?

*Er det viktig å bevare et norsk språk?

*Er språket viktig for ens identitet?

*Vil Internett erstatte lesing av romaner? Hva vil dette gjøre med språket?

*Kan man tenke seg at norsk vil forsvinne i framtida?

*Er det OK å ha norsk som talespråk og engelsk som skriftspråk?

Emne 1: Språkhistorie 1900-1950

Du skal med utgangspunkt i språksituasjonen rundt år 1900 kunne redegjøre for hovedtankene bak språkreformene på i første halvdel av 1900-tallet. I tillegg skal du kunne nevne noen eksempler på ulike språkendringer og drøfte hvorfor det var så vanskelig å gjennomføre den vedtatte språkpolitikken.

Emne 2: Språkhistorie 1950- / språksituasjonen i dag

Du skal kunne forklare hvordan/ hvorfor man i offisiell språkpolitikk forlot samnorsktanken. I tillegg skal du kunne redegjøre for og drøfte ulike utfordringer det norske språket står overfor i dag

Emne 3: Språk i Norden

Du skal kunne gjøre rede for slektskap, forskjell og likheter mellom de nordiske språkene. I tillegg skal du vise kunnskap om samenes språksituasjon historisk og i dag og kunne drøfte årsaker til fornorskingspolitikken.

 

Norsk – Oppbygging av artikkel

Posted i kategorien Norsk on the 08.02.2012
Download PDF

Hvordan bygge opp artikkelen?

  1. Innledning:
    Presenter hva du vil skrive om. Det er viktig å fange interessen hos leseren for at han/hun skal lese videre i teksten.
    Innledningen kan ta opp en problemstilling. Det kan være lurt å skrive innledning til slutt, for da vet man hva artikkelen handler om.
  2. Hoveddel:
    Tar for seg det oppgaven spør etter. Temaet blir diskutert, og flere ulike sider ved temaet kommer frem.
    Hvert hovedmoment skal ha et avsnitt. Vi kan stille oss spørsmål som:
    • hva?
    • hvorfor?
    • hvordan?
    • for hvem?
    • når?

for å bygge ut avsnittet.
Sammenhengen mellom setningene må være enkel å oppfatte. Avsnittsinndelingen må være logisk, og hvert avsnitt må følge etter hverandre i en naturlig rekkefølge, det vil i praksis ofte si at en plasserer de viktigste momentene først.

  1. Avslutning:
    Det er en oppsummering av det som ble presentert i innledningen og utdypet i hoveddelen.
    Man bør ikke komme med nye momenter i avslutningen. Her skal trådene samles.
    Dersom du skal presentere din egen mening om emnet, er det naturlig å presentere den mot slutten, etter at du har vist at du har en bred oversikt over emnet.

 

Norsk – Virkemidler (Novelle)

Posted i kategorien Norsk on the 08.02.2012
Download PDF
  • ”In media res”- innledning
Starter inne i handlingen. Slike innledninger er mye brukt og vekker ofte interesse.
  • Frampek
Hint om noe som kommer til å skje senere.
  • Valg av synsvinkel
Avgjørende for hvordan novellen blir utformet.

  • En personal synsvinkel er når fortelleren selv tar del i handlingen.
  • Autoral synsvinkel er når fortelleren står utenfor handlingen.
  • Beskrivelser av natur og miljø
Gir et bilde av situasjon og omgivelsene. Her er det viktig å ikke fortelle om miljøet, men å skildre det direkte.
  • Personskildringer
Bruk av dette skaper liv i fortellingen. Personene i novellen må være tydelige for leseren, slik at handlingen ikke blir for kjedelig.
Både indre og ytre trekk er viktige. Vi kan ofte si noe om hvordan en person er gjennom beskrivelsen av for eksempel utseende, det personen sier og gjør.
  • Metaforer, sammenligninger og bruk av bilder og symbol
  • Metaforer er sammenligning, uten å bruke ordet som.
    Eks. Halsen var sandpapir.
  • Sammenligninger er når man bruker som-ordet: Du er som en rose.
  • Metaforer og bilde er to like begrep.
  • Symbol: Skriver noe om en ting, men la det gå fram av teksten at en mener noe annet. Det har en tilleggsbetydning.

    Eksempel: et kors står for kristendom, sorg og Gud. Et hjerte kan være ment som kjærlighet, lykke og omsorg.

  • Utvidet øyeblikk
Bruker sansene i teksten – se, lukte, høre, kjenne etter, føle og smake.
  • Beskrivende ord og uttrykk
Maler med ord. Dette kan være viktig når vi vil at leseren skal oppfatte nøyaktig det vi vil si.
Eks. sanden var varm som en bakerovn.
Det gjelder å utnytte språket for å lage bilde.
  • Fortetta språk
Å si mye med få ord. Det er ofte gjort ved å arbeide med språket og prøve å erstatte lange setninger med få ord.
  • Å skape spenning
Sette ned tempoet og utvide øyeblikkene. Dette kan en oppnå ved for eksempel ved å gjenta hendelsene med andre ord og uttrykk.
  • Tankereferat
Forteller hva personene i teksten tenker.
  • Å skrive morsomt
Skru opp tempoet og la overraskende nye moment komme uventet inn i teksten.
  • Intertekst
Når noe i novellen viser til andre tekster.
  • Parallellhandling
Man flytter mellom to forskjellige scener i handlingen.
  • Å flette inn replikker
Dette kan skape liv i fortellingen. Spesielt dersom en veksler mellom direkte og indirekte tale.
  • Overraskende slutt
Slutten kan være overraskende for leseren eller
hovedpersonene i novellen, eller begge.
Dette er kanskje den vanskeligste biten, men et godt sluttpoeng bør man ha.

Dersom man tenker gjennom hvordan novellen skal ende i løpet av skrivingen, så kommer slutten lettere. En god novelle kan bli ødelagt av et manglende eller dårlig sluttpoeng.
Tenk over dette!

Norsk – Litterær tolkning/analyse

Posted i kategorien Norsk on the 08.02.2012
Download PDF

Her er noen stikkord til hva du bør ha med i en litterær tolkning. I eksamens-oppgavene heter det: ”Tolk teksten/novellen”, det betyr at du skal forklare hvordan du forstår teksten. Men tolkningen din må bygge på en analyse. Du må først nærlese teksten og vise hvilke virkemidler forfatteren har brukt for å få fram temaet. Det forventes at du bruker sentrale fagbegreper i analysen/ tolkningen.

 

Følg oppskriften under, men skriv tolkningen som sammenhengende tekst. Husk overskrift. 

 

  • Presenter teksten i et eget avsnitt med tittel, forfatternavn, utgitt når (litterær epoke?), sjanger og antydning av tema (og om det er typisk for forfatteren/ perioden).

NB: Ta ikke med biografiske opplysninger om forfatteren.

(Unngå skrivefeil av navn og titler i denne delen. Husk hele verk i kursiv og deler av verk i anførsel).

  • Skriv et kort handlingsreferat: Ta med bare det viktigste, skriv i 3. person, i presens.  Ikke bruk sitat i et referat, og ikke kom med egne meninger om teksten.
  •  Oppbygging/komposisjon: Er det in medias res eller presenterende innledning? Er handlingen kronologisk framstilt, eller er det frampek og tilbakeblikk? Hvordan bygges spenningen opp, og hva er vendepunktet? Hvordan slutter novella? Får vi en avklaring, eller er det åpen slutt?
  •  Hvem er forteller i historien? Hvilken synsvinkel er brukt? (Personal: 1.el 3. person eller skiftende? Autoral?) Hva oppnår forfatteren med å bruke denne synsvinkelen?
  • Person- og miljøkarakteristikk: Hvilke egenskaper har personene? Hvilket miljø lever de i? Er forholdet mellom dem konfliktfylt? Gjennomgår de en utvikling? (er de statiske eller dynamiske?) Er de karakterer eller typer? Bruk eksempler fra teksten for å underbygge tolkningen.
  • Språklige virkemidler: Metaforer? Symboler? (kommer dette evt. fram i tittelen?) Motsetninger, kontraster?  Vil du karakterisere språket som realistisk / lyrisk / slangpreget/ dialektpreget?
  • Tema og budskap: Hvilket emne eller hvilken problemstilling tar teksten opp?  Formuler temaet med få ord – og egne ord. Vær presis i formuleringene, ikke siter.  Mener du at novella har et budskap? I tilfelle hvilket?
  • Avslutning: Skriv noe om din personlige oppfatning og opplevelse av novellen.  Hvis novellen er skrevet i en annen tid, kan du kommentere om den har noe å si menneskene i dag. Du kan også skrive noe mer om de menneskelige forholda/ temaet novellen tar opp. NB: Ikke bring nye momenter inn helt på slutten. Har du glemt noe, så omrediger og putt det inn der hvor det hører hjemme.