Geografi – Den demografiske overgangsmodellen

Posted i kategorien Geografi on the 03.02.2012
Download PDF

 

Den demografiske overgangsmodellen er en beskrivelse på hva slags situasjon et bestemt land er i, modellen går fra fase 1 til fase 5, og hvor et bestemt land er, er avhengig av blant annet fødselsrate, dødsrate og befolkningsvekst.

 

De fem fasene i den demografiske overgangsmodell:

Fase 1: fruktbarheten og dødligheten er høy, tallet på befolkningen stiger dermed sakte.

Fase 2: dødligheten synker, mens fruktbarheten fortsetter å være høy. Dermed blir det straks vekst.

Fase 3: fruktbarheten begynner å synke og befolkninksveksten begynner å gå ned.

Fase 4: både fruktbarheten og dødligheten har kommet ned på et lavt nivå og veksten er av.

Fase 5: fruktbarheten har blitt så lav at befolkningen synker. Dette gjelder i land der det er høy andel ogeldre mennesker.

 

Den demografiske overgangen i Norge:

Frem til 1800 tallet befant Norge seg i fase 1. den høye dødligheten rammet mange spebarn og mange døde allerede før de fylte 1 år. Gjennomsnittslevealderen i Norge var ca 40 år. På grunn av uår kunne dødligheten fra tid til annen nøko og endatil bli større enn fødselstallene.

 

Årsakene til at enkelte land har lave fødselsrater og kjennetegn på de landene som har lave fødselsrater:

Pga store sykdommer, dårlig økonomi osv. rett og slett fattigdom.

Norge:  fase 4

De fleste u-land befinner seg i Fase 2.

Fattigdommen må minkes slik at barn voksne osv får et bedre levestandard, befolkningstallet må stiges mer enn det synkes – for at u-landenes befolkning skal gjennomgå den demografiske overgangen.

Folketallet øker raskere enn matproduksjon, mens Marx mente at matproduksjon kommer til å økes mer enn folketallet.

 

Download PDF

Oppbyggingen av jorda:

  • Jorda dannet for 4,6 mrd år siden
  • Radius på 6400 km
  • Innerst er det en kjerne bestående av tunge metaller (jern og nikkel)
  • Ytre del av kjernen = flytende, indre delen = fast
  • Utenfor kjernen er det en tykk kappe bestående av faste stoffer = mantelen
  • Ytterste del av jordkula = jordskorpa. Svært tynn i forhold til resten. Den er tynnest under havområdene (mindre enn 10 km tykk)
    • Under kontinenter ca 40 km tykk
    • Under store fjellkjeder ca 60-70 km tykk
    • Jordskorpa + øverste del av mantelen = litosfæren (ca 100 km tykk)
    • Delen av mantelen som kommer under litosfæren = astenosfæren
      • Temperatur er nær smeltepunktet og det kan derfor foregå langsomme strømninger her.

Kontinenter og havområder

  • Jordskorpa under kontinentene består av lettere materialer enn jordskorpa under havbunnen.
  • Denne forskjellen er hovedårsaken til at jordoverflaten er delt inn i kontinenter og havområder.
  • Den tyngre havbunnen flyter dypere i den myke mantelen enn de lette og tykke kontinentene.
  • Ser vi på et verdenskart merker vi at høye og lave områder ikke ligger tilfeldig fordelt utover jordkloden.
  • De høyeste fjellkjeder er samlet i langstrakte fjellkjeder som strekker seg over hele kontinenter.
  • De dypeste havområder er utformet som langstrakte grøfter gjerne med en rekke av øyer langs den ene siden av grøfta.
  • 71% av jordoverflaten er dekket av hav
  • Kontinentene = 29%
  • Høyeste topp på land = 8800 m o h
  • Dypeste grøft i havbunnen = 11 000 m u h
  • Maks høydeforskjell = ca 20 km

 

Kontinentene

  • Største og høyeste fjellkjedene er samlet i to store systemer.
    • Det første: Nord sør retning langs vestlige del av Amerika og omfatter blant annet andesfjellene og rocky mountains.
    • Det andre: krysser det europeiske og asiatiske kontinentet i øst vest retning. Alpene og Himalaya er deler av det systemet.
    • Store og høye fjellkjeder kalles alpine fjellkjeder, de er dannet iløpet av siste 50-60 mill år. Dett er unge fjellkjeder.
    • Rester av eldre fjellkjeder: eldre fjellkjeder er blitt slitt ned igjen til lavere land av vær og vind gjennom flere hundre mill år.
      • I Norge: den kaledonske fjellkjeden, dannet for ca 400 mill år siden.
      • Kontinentene består for det meste av gamle stabile deler av jordskorpa : kontinentale skjold
      • Kontinentalsokkelen: grunne havområder rundt kontinentene.

 

Havbunn og kontinenter

  • Jordoverflaten er dekket av litosfæreplater som er stadig bevegelse i forhold til hverandre grunnet strømninger i astenosfæren.
  • Platetektonikk: betegnelse på den delen som tar for seg hvordan litosfæreplatene glir fram over toppen av astenosfæren, og hva som skjer langs plategrensene.
  • bunnen av de store verdenshavene består av bergarten basalt (størknet lava fra vulkanutbrudd).
  •  Midthavsrygg: litosfæreplater går fra hverandre, det oppstår en sprekk og det trenger opp smeltet stein fra dypet.
  • Basalten av havbunnen er yngst nærmest midthavsryggen
  • Også kalt havbunnsspredning fordi basalten sprer seg utover.

 

  • Langs kontinentkantene gjennom lang tid blir det avsatt sedimenter som fraktes ut i havet av elver/isbreer.
  • Sedimentene: leire, grus, sand dannet ved nedtæring av landområdene.
  • Sedimenter blir med tiden herdet til fast fjell (sedimentære bergarter) og slik dannes kontinentalsokkelen
  • Fra de sedimentære bergarter på kontinentalsokkelen utvinner Norge olje og gass.

Platekollisjoner og fjellkjededannelse:

  • Litosfæreplater går fra hverandre og de går mot hverandre og kolliderer.
  • Glir også sidelengs i forhold til hverandre.
  • Hastighet på platebevegelse: 1-10 cm pr år.
  • Tre typer kollisjoner:
    • Havbunn – havbunn
      • Ene platen bøyd under andre og forsvinner sakte nedover i mantelen. Der platen bøyes ned dannes en dyphavsgrøft
      • Jordskorpa som steg nedover vil smelte fordi temperaturen stiger når platen glir ned.
      • Den smeltede steinmassen er lettere enn materialet i mantelen og smeltet stein stiger langsomt oppover mot jordoverflaten.
      • Der smeltemassen trenger opp gjennom overflaten blir det et vulkanutbrudd.
      • Gjentatte vulkanutbrudd à øyer blir bygd opp langs den ene siden av dyphavsgrøfta. Kurilene og Aleutene er eksempler.
  • Havbunn – kontinent
    • Havbunn bøyes under kontinent fordi havbunn består av tyngre materialer. Der havbunn bøyes ned dannes en dyphavsgrøft.
    • I mantelen smeltes havplaten og steinmassen stiger opp til overflaten.
    • Havplaten går på skrå nedover, ikke rett ned, og derfor dannes vulkaner et stykke innenfor kysten.
    • Gjentatte vulkanutbruddà vulkansks fjellkjede. Vulkanske Andesfjellene er eksempler.
  • Kontinent – kontinent
    • Der disse platene møtes har det tidligere ligger havområde. Kontinentene har drevet nærmere hverandre slik at havområdet ble smalere.
    • Kontinent består av lett materiale som ”flyter” høyt i mantelen.
    • Kontinentplate bøyes derfor ikke ned i mantelen.
    • Kollisjon fører til at berggrunn og sedimenter blir presset sammen i kraftige foldninger og overskyvninger.
    • Den tykke og lette jordskorpa ”flyter opp” og en høy fjellkjede dannes. Himalaya er eksempel
    • Motsatte kan også skje: kontinent kan sprekke og gå fra hverandreà nye havområder.
    • Pangaea: dagens kontinenter var samlet i ett og stort kontinent.
      • Dette var for ca 250 mill år siden (siden vi vet retninger og hastighet til kontinentene).
      • For 200 mill år siden sprakk Pangaea og kontinentene har drevet fra hverandre.

Vulkanisme:

  • Smeltet stein fra dypet som trenger opp til overflaten.
  • Oppstår mellom plategrenser
  • Finnes også vulkanområder som ikke er ved plategrensene
    • Det finnes enkelte soner i mantelen som er særlig varme, ”hot spots”, Hawaii er eksempel.
    • Lava har ulik kjemisk sammensetting
      • Seige og tyktflytende. Vulkaner langs plategrenser.
      • Tyntflytende med stor hastighet. Basaltlava i midthavsryggen
      • Skjoldvulkaner: tyntflytende som trenger opp av rørformede krateråpninger på land som bygger opp vulkanfjell med slake sider.
      • Stratovulkaner: tyktflytende lava langs kollisjonssoner størkner i nærheten av utbruddsstedet. Bygges opp høye kjegleformede vulkanfjell med bratte sider.
      • Tyktflytende lava har eksplosivt utbrudd. Lavaen inneholder en del oppløste gasser som frigjøres når trykket synker i nærheten av vulkanåpningen. Seig lava tetter igjen vulkanrøret, mens gassene bygger høyt trykk lenger nede. Lavaen slynges opp i lufta hvor små og større stykker størkner til vulkansk aske eller større steiner av lava.

Jordskjelv

  • Nærme plategrensene
  • Der en litosfæreplate dukker under andre, eller hvor de glir sidelengs. Stor friksjon i kontaktsonen.
  • Bevegelse skjer derfor rykkvis, fører til vibrasjoner i jordskorpaà jordskjelv
  • varer fra 20 – 60 sekunder.
  • Styrken måler på Richters Scala
  • En enhetsøkning på R S = energimengden øker ca 30 ganger.
  • Sjelden direkte farlig for mennesker utendørs.
  • Bygningsras osv er mer rammende. Brann oppstår fordi ledninger ødelegges
  • Eksempel: san andreas forkastningen SIDE 36

Jordskjelv på havbunn

  • lager bølger på havflaten
  • forplanter seg med hastighet på opptil 800 km/timen.
  • Lite merkbare over dype havområder.
  • I nærheten av land : bølgene reiser seg til vegg som kan bli opptil 30 m høyt.
  • Store flodbølger skyller inn over områder langs kysten
  • Tsunami
  •  

 

 

Geografi – Fag og verktøy

Posted i kategorien Geografi on the 31.01.2012
Download PDF

Hva er geografi?

Geografi: gresk, jordbeskrivelse

Handler om dannelsen og utbredelsen av natur- og menneskeskapte fenomener på jorda, sammenhengen mellom disse og årsaken til utbredelsen.

Består av naturfaglig del og samfunnsfaglig del

Naturgeografi: tar for seg det fysiske naturmiljøet på jorda.

Samfunnsgeografi: tar for seg sammenhenger mellom naturressurser og næringsliv og spørsmål knyttet til matproduksjon, bosetting, byvekst og befolkningsutvikling i ulike deler av verden.

Geografiske data: knyttes til et bestemt sted på jordkloden = stedfestet informasjon

Kart:

Målestokk: det samme som forholdet mellom en avstand på kartet og den tilsvarende avstanden i terrenget.

Hvis 1 cm er 10 000 cm i terrenget sier vi at kortet har målestokk 1:10 000. Vi kan finne virkelig avstand ved å gange med 10 000.

Ulike karttyper ut fra målestokk:

  • Geografiske kart: målestokk mindre enn 1:250 000. Oversikt over store geografiske områder som land/verdensdel.
  • Topografiske kart: målestokk mellom 1:25 000 og 1:250 000. Gir mer detaljert informasjon om terrengformer, vannflater, vassdrag og vegetasjon. I tillegg kulturelementer: grenser, ferdselsårer, bosetting og stedsnavn.
  • Økonomiske kart: målestokk 1:10 000, opplysninger om hus, veier, gater, industriarealer og eiendomsgrenser.

Høydekurver viser høydeforskjeller i landskapet. Kurvene er trukket gjennom punkter med lik høyde over havet. Hvis avstand fra den ene høydekurven til den neste er 50 m sier vi at ekvidistansen på kartet er 50 m.

Gradnett og kartprojeksjoner:

Lengdesirkler (meridianene) går gjennom polene

Breddesirkler (parallellsirkler)

Nøyaktig beliggenhet for et punkt på jorda kan bestemmes ved bruk av to tall: geografisk lengde (posisjon i forhold til nærmeste lengdesirkel) og geografisk bredde (posisjon i forhold til nærmeste breddesirkel).

Jorda er rund, derfor er det kun globus som gir riktig kartbilde av jordkloden.

Kart på papir inneholder feil

Metoder for å overføre informasjon fra jordas kuleflate til papir

Kartprojeksjoner: metoder for å overføre (projisere) gradnettet på globusen over til papirkartet. Kartprojeksjonene deles i tre hovedtyper etter hvordan papiret er tenkt plassert i forhold til globusen:

  • Planprojeksjon
  • Kjegleprojeksjon
  • Sylinderprojeksjon

Mercators verdenskart: vinkelriktig, men arealene blir ikke riktige. Nord Amerika, Europa og Asia blir forstørret sammenlignet med områder nærmere ekvator. Grønland blir avbildet like stort som for eksempel Afrika. Flateinnholdet i virkeligheten er bare 1/5.

Peters verdenskart: retter opp en del av skjevhetene ved M kartet. Gjengir flateinnholdet riktig. Formen på landområdene blir feil. Afrika og sør Amerika blir strukket ut i retning nørd sør.

Fotogrammetri: kart framstilt på grunnlag av flyfotografier.

GPS: det inngår 24 satellitter. GPS’en tar imor signaler fra fem satellitter til samme tid og ut fra dette bestemmes posisjonen på bakken med en nøyaktighet på nærmeste 10-meter.

Fjernanalyse: betyr å samle inn og analysere informasjon om et område eller et objekt uten at vi er i kontakt med objektet.