Geografi – Oppvelling

Posted i kategorien Geografi on the 10.02.2012
Download PDF

Oppvelling, også kaldt oppstrømning. Når en vind blåser over åpent hav, vil vannet trekke seg i vindretningen. Oppvelling er viktig for fiskebestanden i Norge. Oppvelling er en form for blanding av vannmasser som skjer utpå havet. Siden vannet på overflaten trekker seg mot vindretning, gir dette plass at bunnvannet som er næringsrikt, flyter opp til overflaten. Dette påvirker hele næringskjeden, og mye fisk blir tatt med i strømmen.  Strømmen er veldig kraftig på havets bunn ca 50- 100 meter ned i bakken. Dette er Cromwellstrømmen. Dette er en stor strøm som renner ifra østover i ekvator og ut Stillehavet. Da oppvelling foregår, vil bunnvannet som inneholder mye oksygen, trekke seg opp, og dette er veldig næringsrikt for fiskene. Når vannet trekker seg opp, vil det i tillegg få lys. Forholdene er blir gunstige for liv og det blir dannet planteplankton. Mye planteplankton gir næringsrikt vann i overflaten, noe som igjen gir bra forhold for fisken. Derfor øker fiskebestanden i oppvellingsvann.

Geografi – V-dal, U-dal og elvevifte

Posted i kategorien Geografi on the 09.02.2012
Download PDF

V-dal: En V-dal kan vi kjennetegne ved at det er bratt stigning på hver side av elven. Altså tett med høydekurver. Det nederste området i dalen er veldig smalt, i forhold til en U-dal. En V-dal blir dannet ved at en elv eroderer i jorda, og blir dypere og dypere. Grunnen til at en slik dal har en bratt stigning er fordi regn og vann løser opp mineraler i berget, og steinene blir porøse. Da løser det, ved frostsprengning og vil da falle nedover. Det kan også falle ned ved at tyngden blir fra den løse jorden blir for tung. Det er steiner, grus og leire som hjelper til å grave opp slik at elven blir dypere.

U-dal: Kjennetegn til U-dal på et kart, er at det er en bred, jevn flate med stigning på hver side. På dette kartet er elven stor. U-dal blir dannet ved at en isbre graver seg gjennom jorda eller fjellet.

Elvevifte: Elvevifter blir dannet ved to elver krysses/møtes, og den tyngste elven med mest kraft legger fra seg sedimenter som danner øyer i elven. Vi kan se en elvevifte på kartet ved at er et område der to elver møtes og har dannet øyer i elven.

Geografi – Vær, klima og globalisering

Posted i kategorien Geografi on the 09.02.2012
Download PDF

 

  • Været er det vi opplever av temperatur, nedbør og vind på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt.
  • Klimaet er et mål for de gjennomsnittlige værforholdene over en lengre periode.
  • Vær og klimaforhold varierer fra sted til sted
  • I ørkenområder kan temperaturen komme opp i 50 C mens det kan i Sibir eller Antarktis være lavere enn -50 C.
  • Klimasoner har karakteristiske vegetasjoner, som for eksempel tropisk regnskog, steppe, ørken og arktisk tundra.
  • ATMOSFÆREN
  • Atmosfæren er navnet på gasslaget som ligger rundt jordkloden. Dette gasslaget er svært tynt om vi sammenligner med størrelsen på hele jorden. Det er riktig nok vanskelig å definere helt nøyaktig hvor tykk den er, siden det skjer gradvis fortynning av jorda.
  • Nedre delen er troposfæren 12-14 km
  • Over troposfæren ligger stratosfæren som strekker seg til ca 50 km
  • Ozonlaget utgjør en del av stratosfæren, og konsentrasjonen av Ozon er størst i høyder på ca. 20-25 km.
  • STRÅLINGEN FRA SOLA
  • Sola er vår nærmeste stjerne i verdensrommet og den viktigste energikilden vi har.
  • Fossilt brensel kommer opprinnelig fra solen. Plante og dyremateriale blir dannet ved hjelp av solenergi og deretter blir omdannet og lagret i jordskorpen gjennom millioner av år.

* Lavtrykk dannes der luftmasser som er varmere enn omkringliggende luft, stiger til værs. Høytrykk får vi der hvor avkjølt luft synker ned mot jordoverflata fordi kald luft er tyngre enn varm luft. Vind blåser fra høytrykk til

lavtrykk. På grunn av jordrotasjonen blåser ikke vinden

rett fra høytrykk mot lavtrykk, men i et spiralformet

mønster inn mot lavtrykket.

* Corioliseffekten skyldes jordrotasjonen og fører til at

vinder og havstrømmer bøyes av mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige halvkule.

*  På jorda er det mange relativt stabile trykk- og vindsystemer, slik som de tropiske lavtrykkene, subtropiske høytrykk, vestavindbeltet, passat- og monsunvinder

*  Systemene av luftstrømmer og havstrømmer bidrar til

å transportere energi fra ekvatorområdene i retning

polene. Beliggenhet i forhold til stabile varme eller kalde

vinder eller havstrømmer har stor betydning for klimaet

på et sted.

SKYER OG NEDBØR

*  Skyer og nedbør dannes ved at varm og fuktig luft

som stiger, blir avkjølt fordi lufttemperaturen vanligvis  avtar med høyden over havet. Vi ser en tydelig skybunn i  den høyden hvor temperaturen er så lav at kondensasjonen (fortettingen av vanndamp til vann) er større enn fordampningen. Da får vi dråper som blir synlige som skyer. Dette kalles doggpunktet. Vokser dråpene seg store nok, kan de falle ned som nedbør.

3 TYPER NEDBØRSFORMER:

1. Konvektiv nedbør (bygenedbør): Bakken varmes opp, og lufta over bakken varmes opp (konveksjon), og dermed stiger den. Under oppstigningen kondenserer vanndamp til nedbør. Ved sterk oppdrift kan det dannes ladningsforskjeller i skysystemet, og vi får lyn og torden.

2. Frontnedbør dannes når varm luft presses til værs, enten ved at kald luft kiler seg inn under den varme lufta og presser denne til værs (kaldfront), eller ved at framstøtene varme luftmasser heves over underliggende kald luft (varmfront). I begge tilfeller får vi kondensasjon og nedbør når den varme lufta blir avkjølt i høyden. Polarfronten er en mer eller mindre skarp grenseflate der kald polarluft møter varm subtropisk luft. Langs polarfronten dannes lavtrykk som påvirker været i hele Norge.

3. Orografisk nedbør får vi når fuktig havluft tvinges til værs over fjell. Lufta stiger, blir avkjølt og kondenserer, med påfølgende nedbør. På baksiden (lesiden) av fjellene vil luftmassene synke, bli oppvarmet og bli til tørr, varm luft. I dalene på lesiden av fjellene kan vi derfor få tørre, varme vinder som kalles fønvind.

Noen viktige trekk ved været i Norge:

* Norge er langstrakt i nord-sør-retning, og temperaturforskjellene kan være store.

* Den nordatlantiske havstrømmen, som er en forlengelse av den varme Golfstrømmen, gjør klimaet mye varmere enn breddegraden skulle tilsi.

* Vestavindbeltet treffer landet og fører fuktig havluft mot Vestlandet og kysten av de nordlige landsdelene.

* Polarfronten (med tilhørende frontnedbør) treffer som regel Norge ett eller annet sted. Det er sjelden pent vær i alle landsdelene.

*  Langfjella (fjellene som går fra sør til nord iNorge) gir orografisk forsterkning av frontnedbøren og mye nedbør på Vestlandet og «regnskygge» på Østlandet.

* Store deler av Østlandet og Finnmarksvidda har innlandsklima. Det kjennetegnes ved varme somrer og kalde vintrer, og forholdsvis lite nedbør.

Langs kysten, nær havet, får vi kystklima. Det kjennetegnes ved kjølige somrer, milde vintrer og mye nedbør.

19. Hvilket skogbelte finnes det i det kaldtempererte klimaet?

I det kaldtempererte klimaet, der den kaldeste måneden er under-3 C, finner vi de store områdene med boreal barskog.

20. Hva er årsakene til at vestkysten av Norge får mye nedbør?

Lavtrykkene vandrer med vestavinden inn mot kysten av Norge. Her er det mange steder høye fjell nær kysten. De fuktige luftmassene som kommer inn med lavtrykkene fra vest, stiger til værs over fjellene, og luften blir avkjølt. Det faller derfor store mengder orografisk nedbør på vestsiden av fjellene.

21. Hva menes med at et sted ligger i regnskyggen?

Øst for fjellkjedene på Vestlandet er luften tørr, og det blir lite nedbør. Mengdene med nedbør har blitt sluppet på vestsiden for å stige over fjellene. Områdene øst for fjellkjedene ligger i regnskyggen, der vi finner noen av de tørreste områdene i Norge. Her er luften tørr og lite fuktig (minimalt nedbør).

22. Hvor og når får vi mest konvektiv nedbør i Norge?

Vi får mest konvektiv nedbør i innlandsområdene om sommeren, på grunn av sterk oppvarming av fastlandet om dagen som fører til fordampning, og nedkjøling om natta. Dette resulterer at vannet kondenserer. ­

23. Hvilke forskjeller er det på kystklima og kontinentalklima?

I et kystklima kjennetegnes klimaet av mye nedbør og det er relativt små forskjeller i temperatur gjennom året, mens i kontinentalt klima er det lite nedbør og store forskjeller i temperaturer gjennom året. De forskjellige klimaene er nesten helt motsatte når det gjelder kjennetegn.

GLOBALISERING

  1. Hva menes med globalisering?

Globalisering innebærer at verden blir knyttet tettere sammen, og at det som skjer ett sted i verden, i økende grad får betydiing for enkeltmennesker på helt andre steder på kloden.

  1. Nevn eksempler på internasjonal økonomi fra 1800-1900 tallet?

Den industrielle revolusjonen i Europa på 1800-1900 tallet og den europeiske kolonialismen i Afrika og Asia førte til en mer internasjonal økonomi med handelsforbindelser mellom verdensdelene. Det ble lettere å importere og eksportere varer som tropevarer og kolonivarer.

  1. Hva menes med

a)    internasjonal arbeidsdeling

internasjonal arbeidsdeling er et geografisk mønster av økonomisk spesialisering på globalt nivå. Det er innlysende at råstofftilgang og klima kan gi visse områder klare næringsmessige fordeler. Med den internasjonal arbeidsdelingen er for en stor del avhengig av andre faktorer enn tilgang på naturresurser, først og fremt utdanning, teknologi, tradisjon og kultur, organisasjon og økonomiske og politiske maktforhold.

b)    Geografisk spesialisering

Tradisjonelt har arbeidsdelingen i verdensøkonomien vært preget av skillet mellom i-landene, som produserer fabrikkvarer, og de ikke industrialiserte landene, som først og fremst skulle forsyne i-landene med råvarer og samtidig være et marked for industriproduksjonen deres. En slik geografisk spesialisering lå lenge til grunn for verdenshandelen.

c)     NIC-land

De nyindustrialiserte landene, NIC , er land som ennå ikke er fullt utviklet, men som samtidig har nådd lenger enn utviklingsland. Et ny-industrielt land kan vi finne ved å se på om landet har skiftet hovedtyngden av økonomien fra jordbruk til industri. Eksempler på NIC land i dag er Mexico, Brasil, Argentina, Thailand, India og Kina.

  1. Hvor finnes de minst industrialiserte landene i verden?

Størstedelen av u-land ligger sør før Sahara. De minst industrialiserte landene har fortsatt ingen industri av betydning, Og råvarer og halvfabrikater utgjør fremdeles hoveddelen av u-landenes eksport.

  1. Hva er karakteristisk for økonomiske frisoner?

I økonomiske frisoner stiller staten fabrikkanlegg til rådighet for utenlandske selskaper, som fritt kan importere maskiner, halvfabrikater og råvarer. Selskapene kan også i en periode føre overskuddet fra virksomheten ut av landet, uten å betale skatt eller avgifter.

  1. Nevn eksempler på produksjon som er

a)    Råvareorientert

Jernverk, stålverk, koksverk og kjemisk industri. Råstoffer som lett blir bedervet er ofte plassert nær råvarekildene.

b)    Energiorientert

Smelteverk, aluminiumsverk, møller og sagbruk som bruker vannkraft direkte.

c)     Markedsorientert

Aviser, grafisk industri, mineralvann, varer til bakeriene, ferskvareprodusenter, øl og betong.

d)    Arbeidskraftorientert

Tekstil og konfeksjonsindustri, hermetikkindustri og elektronikkindustri, høyteknologisk industri.

  1. Hvordan har teknologisk utvikling svekket den tradisjonelle betydningen av ulike lokaliseringers faktorer?

Utviklingen av teknologier som kan redusere kostnader som skyldes avstander i tid og rom, har vært en grunnleggende forutsetning for framveksten av en global økonomi. Moderne produksjonsprosesser har gjort industrien i stand til å utnytte råvarene mer effektivt. Med ny transport kan vi transportere og overføre flere og større mengder varer til lavere kostnader. Dette skyldes også en ny og utviklet informasjonsteknologi. Vi sier at verden blir mindre på grunn av at den teknologiske utviklingen har skrumpet inn de relative avstandene på jorda.

WTO står for World Trade Organization og arbeider for å øke verdenshandelen gjennom etablering av et frihandelsmarked med like konkurranseforhold og felles spilleregler for alle parter. WTO gjør at u-landene ikke blir misbrukt av i-land når det gjelder import/eksport/produksjon J

Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen i all markedsrettet næringsvirksomhet, dessuten offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Målet for BNP per innbygger brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land. Begrepet økonomisk vekst brukes som oftest som vekst i BNP.

NOTATER FRA TIMEN

  • Global økonomi
  • Økende grad av samhandling, integrasjon og gjensidig avhengighet

–          Ulike nivåer: enkeltmenneske vs. Stater

  • Hvordan?

–          Utenlandske investeringer

–          Multinasjonale selskaper (eks. Coca Cola, Wall Mart)

–          Verdensmarkedet: Hvem er blitt påvirket av finanskrisen?

  • Globalisering
  • Handel – internasjonal økonomi
  • Industrielle revolusjon
  • Kolonialismen
  • Tidligere kjennetegn:

–          Vareproduksjon – nasjonale økonomier

–          Bytte av næringsmidler/råvarer

–          Geografiske avstander

  • I dag:

–          Produksjon – flere ledd, flere involvert

–          Alle varer og tjenester

–          Landegrenser – ingen økonomiske barrierer

  • Internasjonalisering
  •  Et geografisk mønster av spesialisering på globalt nivå

–          Ulik tilgang på ulike ressurser på ulike steder i verden . geografisk spesialisering

–          Utdanning, teknologi, tradisjon og kultur, økonomiske og politiske forhold

  • Endring

–          ikke lenger en todeling

–          NIC-land. Vestens behov og egne behov

–          Økonomiske frisoner

  • Lokaliseringsfaktoer – 4 stk.
  • Hovedprinsippet – lavest mulig utgifter, størst mulig inntekter
  • Flere faktorer for etablering av en bedrift

–          Hvilke lokaliseringsfaktorer er viktig for bedrifter?

–          Råvarer, energi, marked, arbeidskraft

 

Geografi – Ressurser og bosetning

Posted i kategorien Geografi on the 08.02.2012
Download PDF

Først vil jeg begynne med å fortelle hva en ressurs er, og hvordan det kobler seg til bosetningen i Norge i dag.

En ressurs er noe som finnes i naturen som tilfredstiller menneskelig behov, så en grei måte å vite hva ressurs er er at hvis det man finner i naturen, hvis mennesker ikke kan få noe ut av det, eller ikke være i stand til å bruke den så kan man IKKE kalle det en ressurs. Vi har tre ulike ressurser å dele mellom, disse er FORNYBARE RESSURSER, BETINGET FORNYBARE, og IKKE FORNYBARE.

Fornybare ressurser er de ressursene som tar kort til å danne, disse kan vi føre over til neste generasjon som da vil gå inn på BÆREKRAFTIG UTVIKLING, men det kommer jeg tilbake til senere.

Et eksempel på en fornybar ressurs er helt klart solstråling, vindkraft og vannkraft. Disse kan også bli kalt for naturressurser.

Betinget fornybare er jordbruksarealet vi har, fisk og skog, og friskt luft. Disse er kun eksempler, og betinget fornybare, det ligger egetnlgi i navnet. De er brukbare ressurser så lenge vi ikke bruker de opp eller misbruker dem, som f.eks dumping av ting i hav eller at vi rett og slett slipper ut alfor mye co2 slik at til slutt så har ikke  lenger friskt luft, eller noe skog igjen pga all varmen som kan brenne den opp.

IKKE FORNYBARE er da olje, kull og gass. Disse tre tar det millioner av år til å lage igjen som vil si at neste generasjon ikke kan få gleden av å få tilgang til disse tre viktige ressursene. Men vi har de gjennvinningsmaterialene som jern, papir og glass, men disse er ikke like viktige som de andre jeg nettopp nevnte.

Bærekraftig utvikling er et ganske komplisert ord, men den har en ganske enkel mening: betyr rett og slett at vi skal klare overføre det samme ressursgrunnlaget vi har nå, til neste generasjon. Men da kan jo ikke utviklingen være bærekraftig når vi bruker opp de ikke fornybare ressursene vi har nå, for da kan jo ikke de overføres til neste generasjon, det er nettopp derfor vi burde satse på de fornybare slik at neste generasjon også kan få bruk for de ikke fornybare, og neste etter det igjen!

Utnyttelsen av ressursgrunnlaget i norge har gått opp og ned, Vi har oljen som gjør at vi kan føle oss trygge når det kommer til økonomien. Men oljen varer jo ikke evig, så Statkraft har nå finansiert Eurpas største vindkraft, med samarbeid med England. Norge får 70% inntekt av dette, og dette vil si at det dekker hele strøm problemet vårt. Norges største problem er nå strømmen, vi får strøm fra Sverige, 88% av all strømmen er avgift, da er spørsmålet: hvor blir denne avgiften av? Istedenfor å ta imot så mye penger for avgift kan man heller bruke pengene på å ”lage” flere dammer, slik at man kan ha en turbin under dammene så man har flere vannkraft som gjør at vi kan spare oljen!

Norge har også en annen ressurs som er norsk aluminium, flere internasjonale flyselskaper bruker norsk aluminium i flyet deres, dette er også en veldig brukbar ressurs fordi man slutter jo aldri å lage fly inntil det kommer noe nyere og bedre i fremtiden, hvis teknologien vokser slik som den gjør.

Bosetningsmønsteret har blitt både påvirket og modernisert, ville jeg ha sagt.

I 1800 tallet levde absolutt hele norges befolkning av primærnæringer, (dette kommer jeg tilbake til senere)

Rundt 1950 flyttet mennesker fra landsbygda til byer. Man kan flette dette sammen med primærnæringene, som har vokst fra 1900 tallet frem til i dag.

Folk flytter fra byer-> teknologien øker -> færre bønder, men fremdeles mer produksjon av råvarer.

Siden 1980 har sentraliseringen blitt sterkere, og dette kan føre med konsekvesner som av små lokalsamfunn kan dø ut, og at ungdommer flytter fra disse lokalsamfunnene inn til byene, og da trengs det ikke lenger noe tilbud for skoler eller barnehager.

Mange flytter til byene fordi på bygda har de ikke like mye å tilby, de velger bylivet, at alt skal være sentralt og nærme. Dette er fordi at landsbygda rett og slett blir for kjedelig, det blir for gammelt. Dette gjør også at det blir for mange tettsteder, menneskene flytter pga industrien, da skjer det en urbanisering. Kommunen kunne ha forhindret tettsteder ved å modernisere landsbygdene litt, som å bygge treningssentere, kjøpesentere, og flere VGS skoler men da kan man jo heller ikke kalle det for landsbygd lenger, for da urbaniseres de jo.

Når det var såpass mange selskaper og såpass masse utdanning som ventet på folket, så vil jo selvsagt alle sammen forsikre seg et godt og sikker liv, økonomisk. Mange flytter til byene fordi på bygda har de ikke like mye å tilby, nå for tiden vil mange oppleve bylivet, at alt skal være sentralt og nærme. Dette er fordi at landsbygda rett og slett blir for kjedelig, det blir for gammelt. Dette gjør også at det blir for mange tettsteder, mange blokker. Dette kalles urbanisering. Mennesker flytter pga industrien. Kommunen kunne ha forhindret tettsteder ved å modernisere landsbygdene litt, som å bygge treningssentere, kjøpesentere, og flere VGS skoler. Da kunne man ha fordelt menneskene slik at det ikke blir helt tomt et sted, og fult et annet.

Vi har fire ulike næringer:

Primærnæringer

(fangst, skog og fiske) her blir varen ”fanget”)

Sekundærnæringer

(industri, her blir varen produsert)

Tærtiærnæringer

(tjenesteytende, her blir varen ”fikset”, før den blir sendt videre)

Kvartærnæringer:

(media, IT… her blir varen solgt)

Lokaliseringsfaktorer er faktorer man må kunne forholde seg til når man skal plassere/lokalisere en bedrift.

Det finnes syv forskjellige faktorer, og noen eksempler på lokaliseringsfaktorer for global virksomhet og internasjonal arbeidsdeling er ARBEIDSKRAFT – dette er fordi arbeidskraften i fattige land er stor, folk er villige til å jobbe for under 1 dollar i timen, derfor blir mange store industrier plassert i fattige land, også kommer

RÅVAREN i seg selv og TRANSPORTEN, fordi den har en stor betydning for både råvaren inn til bedriften og ferdigvarer til markedet.

Disse tre er de viktigste.

Dette har en stor betydning i dag fordi det har gjort verden til en stor globalisert verden, alle er avhengige av hverandre og alle produserer noe som den andre trenger. Men det har blitt mye konkurranse også, og siden vi som kunder har så mye å velge mellom så er det slik at vi alltid har en andre valg, liker vi ikke det første vi ser, tar vi noe annet.

(De andre:  Energi – marked – industriell treghet – kapital – politiske forhold)

Verdier i landskapet:

For bonder så er jordbrukslandskapet et produksjonslandskap, fordi HAN produserer et produkt der, mens for turisten så er det gode opplevelser, derfor kan verdier i landskapet bli beskrivet kun subjektivt…

Nordmenn flest liker friluftslivet, vandre rundt i marka og skogen osv. Dette er bruks og opplevelsesverdier. Det kan ikke måles i kroner og øre, derfor er det en IKKE økonomisk verdi. Økonomisk verdi blir målt med penger og har derfor mer verdi når det oppstår diskusjoner om det, som igjen kan føre til konflikter. Et landskap med økonomisk verdi kan være et turistattraksjons landskap, et sted hvor det kryr av turister.

Areal:

De fleste landskapene i Norge har blitt påvirket av menneskelige aktiviteter. Noen har blitt så dramatisk påvirket at det gamle landskapet ikke er til å kjennes igjen.

Jordbruksarealer legges ned fordi det er populært å bygge boliger, parkeringsplasser, kjøpesentre og en måte å kunne transportere fram og tilbake på, altså veier. Dette gjør at det blir mindre jordbruk

Også golf har blitt populært gjennom årene og utbyggelsen av golfbaner øker. De må lages på jordbruksmark og / eller skogsområder. Så dette kan også bli et stort problem med årene.

Naturlandskap:

Ressurser som har gjort verden til den er i dag. ( også geografiske prosseser og klimaforhold )

Kultur:

Liten påvirkning av mennesker

Fjell og vidde:

Kan oppleves som naturlandskap, men det har pågått menneskelig aktivitet. Jakting for eksempel.

Jordbruk:

Dyrkning, høsting og dyredrift.

Bebyggelse:

Menneskelig aktivitet til det høyeste. Tettsteder og urbanisering.

For at et sted skal kalles tettsted må folketallet være minst 200 og avstanden mellom bygdingene skal vanligvis ikke være over 50m

Download PDF

Ressurser

–         En ressurs er en forekomst i naturen som kan tilfredsstille menneskelige behov, men er ikke en ressurs før mennesket er i stand til å ta det i bruk.

–         F. Eks: I bronsealderen visste ingen hva jern kunne brukes til, da var den ikke en ressurs. Men i dag vet vi hva vi kan bruke den til, dermed er den en ressurs.

–         Naturressurser deles inn i materialressurser eller energiressurser;

Materialressurser: Råstoffer som vi kan bruke til å lage f. Eks redskaper

Energiressurser: Som kan brukes til mat, oppvarming eller til å drive maskiner.

–         Det rennende vannet har blant annet blitt utnyttet til å drive vannhjulene i sagbruk og i kornmøller. I dag brukes også vindmøller til å produsere elektrisk energi.

 

Fornybare ressurser

–         Inndelingen av fornybare energikilder blir gjort av hvor lang tid det tas for å fornye dem.

–         Fornybare ressurser er ressurser det tar kort tid å danne eller fornye. Dette fører til at ressursen ikke brukes opp.

–         Solinnstrålingen er den viktigste fornybare energikilden.

–         Fornybare ressurser består av kretsløpsressurser og betinget fornybare ressurser.

Kretsløpsressurser er ressurser som går i krets, som f. Eks vann, luft, hav

Betinget fornybare ressurser: Ressurser som kommer om og om igjen, men bare hvis vi bruker dem på riktig måte og ikke over bruker dem. F. Eks Jord, fisk, skog

 

Ikke fornybare ressurser:

–         Kjennetegnes av at det tar lang tid å fornye dem. F. Eks kull olje og gass.

–         De kalles også lagerressurser fordi lagrene snart tømmes grunnet hastigheten vi bruker dem på.

–         Vi har to typer ikke fornybare ressurser:

Gjenvinnbare ressurser: Kan resirkuleres. F. Eks: Jern, papir, glass

Ikke gjenvinnbare ressurser: Som ikke kan resirkuleres. F. Eks: Olje, gass, kull

–         Materialressurser kan ofte være gjenvinnbare, mens energiressurser ikke er gjenvinnbare

–         Når vi høster korn, frukt og grønnsaker til mat, utnytter vi plantene direkte. Indirekte utnytter vi plantene når vi forer husdyr for å produsere melk og kjøtt.

 

Bærekraftig utvikling:

–         Innebærer at vi overleverer det samme ressursgrunnlaget som vi selv mottok, til neste generasjon, i minst like god stand som vi selv mottok det.

 

Ressurser og næringsliv

–         De første menneskene utnyttet naturressursene for å dekke sine grunnleggende behov. I dag brukes ressursene først og fremst til maskiner og transport.

–         Det postindustrielle samfunnet er et annet navn for vårt morderne samfunn.

 

Næringsstruktur

–         Primærnæringene er de næringene som utnytter naturen direkte og framstiller råstoffer fra de grønne ressursene jord, skog og fiske. Eks: Jordbruk, skogbruk og fiske og fangst.

–         Sekundærnæringene er de vare produserende næringene som bearbeider råvarer til ferdigvarer. F. Eks: håndverk, industri og oljeproduksjon.

–         Tertiærnæringene er de tjenesteproduserende næringene. F. Eks: Handel og forretningsvirksomhet, transport(taxi), rettsvesen og forsvar.

–         Kvartærnæringene er en ny næringsgruppe hvor media, forskning og utviklingsarbeid er.

–         En ferdig vare vi kjøper i en dagligvareforretning(tertiærnæring), er produsert i en næringsmiddelindustri(sekundærnæring), av råvarer fra en primærnæring.

–         I dag jobber de fleste i tertiærnæringene. En viktig årsak er endringen i rasjonaliseringen av vareproduksjon ved bruk av maskiner og automatiserte arbeidsoperasjoner.

 

Primærnæringene:

Jordbruket:

–         Bare om lag 3% av landarealet brukes til jordbruk.

–         I Norge er vi selvforsynt med poteter, gulrøtter og kål. Vi er også selvforsynt med kjøtt og melkeprodukter.

 

Naturgrunnlaget:

–         Det er vanskelig å drive jordbruk i Norge, fordi Norge ligger lang oppe i verden, hvor det er kaldt blant annet. Vi har også mye fjell og bratt terreng.

–         I jordbruksnæringen er det en rekke støtte- og subsidieordninger, blant annet fordi det er dyrt å drive jordbruk i Norge, derfor trenger bøndene penger til støtte.

–         Hva som dyrkes i landet og hvor, er bestemt av markedsforhold og jordbrukspolitikken. De områdene som er best egnet til å dyrke korn, får økonomisk støtte til å dyrke korn, mens andre steder får man økonomisk støtte til å dyrke andre ting som f. Eks kjøtt.

 

Endringer i jordbruket:

–         En gård var i gamle dager innrettet mer mot selvforsyning enn for salg. I dag er jordbruket lagt om til et handelsjordbruk som produserer for et marked.

–         Mekaniseringen av jordbruket har ført til at stadig færre arbeider i jordbruket.

–         Selv om det er færre som jobber i jordbruket, har jordbruksproduksjonen økt på grunn av mekanisering.

 

Skogbruket:

–         Skog dekker 37% av Norges landoverflate. Omtrent 60% av skogarealet er produktiv skog.

–         Mye av den produktive skogen er ikke økonomisk drivverdig pga. Vanskelig terreng og store avstander.

 

Endring i bruk av skogen:

–         Skogbruket har i likhet med jordbruket gjennomgått en betydelig mekanisering og rasjonalisering. Hogstmaskiner har erstattet mye kroppsarbeid, noe som har gitt betydelig nedgang i antall sysselsatte.

 

Fiskenæringen

–         Norge er verdens største eksportør av fisk og fiskeprodukter etter Thailand.

–         90% av den totale mengden fisk og sjømat eksporteres.

–         Fiskenæringen har gjennom de siste tiårene opplevd rasjonalisering og reduksjon i antall arbeidsplasser.

–         Årsakene til ar Norge er en stor fiskerinasjon er først og fremst den lange kystlinjen og de fiskerike havområdene.

–         Utenfor den norskekysten er det en sone med grunt hav, ned til 300 meters dyp. Disse områdene kalles kontinentalsokkelen.

–         Det oppstår mye kraftige strømvirvler i den norske kontinentalsokkelen, noe som fører til at næringsrikt vann fra bunnen av vannet kommer opp. En annen mekanisme som fører til at næringsrikt vann kommer fra bunnen og opp, er oppvelling. Disse tingene danner grunnlaget for rike fiskebestander langs kysten.

 

Utnyttelse av ressursene i havet:

–         Fiskearter som har stor økonomisk betydning for landet er torsk, sei, makrell, sild og lodde.

–         I 1970 årene skjedde det overfiske av sild, noe som førte til at sildbestanden nesten ble utryddet.

–         For å hindre overfiske er det innført reguleringer i form av konsesjoner og kvoter.

 

Energiressurser:

–         Vannkraften har hatt en sentral plass i oppbyggingen av Norge som industriland.

–         I tillegg til vannkraften ble det i 1970 årene funnet store mengder olje og gass på den norske kontinentalsokkelen.

 

Vannkraftressursene:

–         Norge dekker store deler av landets energibehov ved bruk av vannkraft, og vi får mye strøm av det.

–         Landet har store forskjeller fra fjell til sjø, mye nedbør og mange høytliggende innsjøer. Derfor er det gunstig med vannkraftutbygging i deler av landet.

–         Norge er med i et internasjonalt samkjøringsnett, med overføringslinjer til Russland, Finland, Sverige og Danmark. Landene her forsyner hverandre om de får overskudd av elektrisk energi.

 

Olje og gass ressursene:

–         Norsk kontinentalsokkel deles inn i tre hovedområder: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Nordsjøen er det feltet hvor oljeutvinningen startet.

–         Inntektene fra olje og gassen er brukt til investeringer og forbruk i landet, til nye veier, telenett, helsevesen og utdanningsinstitusjoner.

–         I dag er det 75000 personer som er sysselsatt i olje- og gassvirksomheten.

 

Olje og gass og miljøet:

–         Utslipp fra olje og gassvirksomheten kan skade planter og dyr både i vannmassene og på havbunnen.

–         Det slipper også ut en del CO2, derfor inngikk Norge med en rekke andre land i 1997 en avtale om å redusere utslippene i Kyoto, Japan.

 

Sekundærnæringene:

– Før var mange sysselsatt i sekundærnæringene, men i dag har antall sysselsatte gått ned igjen. Dette er på grunn av den teknologiske utviklingen.

Norges industrihistorie:

–         Den første industrien av større betydning i Norge var sagbruk og gruvedrift på 1500-tallet. En ny oppfinnelse hvor en sag drevet av energien i fossefallene ble brukt.

–         I 1840-årene startet den industrielle revolusjon i Norge.

–         Etter den industrielle revolusjon ble mange av fossefallene i landet tatt i bruk til elektrisk energi. Den neste store epoken i norskindustrien kom da det ble funnet olje og gass.

 

Næringsmiddelindustri og fiskeforedlingsindustri:

–         Det meste vi spiser er bearbeidet av næringsmiddelindustrien. Den omfatter ulike virksomheter som bakerier, meierier og  slakterier, kjøtt og fiskeforedling.

–         Det meste av det som produseres i næringsmiddelindustrien i Norge, spise av oss selv.

–         Mange Næringsmiddelsbedrifter ble lokalisert nær råvarekildene fordi transporten skulle være minst mulig.

–         Fiskeforedlingsindustrien har tradisjonelt vært lokalisert langs kysten nær fiskefeltene.

 

Skogindustri:

–         Tømmeret som sages i skogen, bearbeides i skogindustrien.

–         Skogindustrien er også en typisk råvareorientert industri, lokalisert i skogområdene og ved fløtningselvene hvor det var lett tilgang til råstoff. Med fløtningselvene kunne man transportere tømmeret videre.

 

Kraftkrevende industri:

–         Kjennetegnes ved at produksjonen krever store mengder energi. F. Eks aluminiumproduksjon.

–         Denne industrigreina har skapt mange arbeidsplasser.

 

Petroleumsindustrien:

–         Olje og gass fra norsk sokkel danner grunnlaget for den petrokjemiske industrien i Norge.

–         Det meste av oljen og gassen blir brukt til oppvarming og transport. En mindre del brukes som materialressurs, f. eks til produksjon av flasker.

–         Den petrokjemiske industrien bearbeider petroleum fra råvare til ferdig produkt.

 

 

Tertiærnæringene:

–         I dag er 75% av alle som jobber sysselsatt i tertiærnæringene. F. Eks i hotell, restaurant, kino.

–         De fleste er sysselsatt i den offentlige sektoren

 

Bosetningsmønster:

–         Primærnæringene jordbruk og skogbruk kaller vi med en fellesbetegnelse for landbruk eller bygdenæringer. Primærnæringene fører til spredt bosetningsmønster.

–         Sekundærnæringene fører til tett bosetning, fordi den trengs tilgang på råvarer og energi, kvalifisert arbeidskraft og visse servicefunksjoner samlet på ett sted. Også industriens behov for å ligge nær markeder skaper tett bosetning.

–         Tertiærnæringene har enda større behov for å være nær kundene, så det fører også mye til tett bosetning. Skole, sykehus osv, gjør det slik at det bor mange folk rundt.

–         Vi kaller Sekundærnæringene og Tertiærnæringene for bynæringer, fordi begge skaper tett bosetning.

–         Den dyrkbare jorda, den produktive barskogen og de rike fiskeressursene langs kysten har hatt avgjørende betydning for bosetningsmønsteret i Norge.

 

Urbanisering:

–         Det at en stadig større andel mennesker bor i byer og tettsteder, kalles urbanisering.

–         Urbaniseringsprosessen og velstandsvekten har ført til at vi er blitt mer transportavhengige.

 

 

 

Geografi – Ressurser og bærekraftig utvikling

Posted i kategorien Geografi on the 04.02.2012
Download PDF

Ressurs: En ressurs er en forekomst i naturen som kan tilfredsstille menneskelige behov.

Fornybare ressurser: Dette her er ressurser som er helt fornybare, uansett hvor mye vi bruker av dem. Eksempler på fornybare ressurser er solenergi, tidevannsenergi, vindenergi og det globale vannkretsløpet.

Ikke fornybare ressurser: Dette er ressurser som blir dannet i et geologisk tidsperspektiv, altså fornyelsen av disse ressursene skjer altfor sakte til at det kan dekke menneskelige behov. Ikke fornybare ressurser blir også kalt for lagerressurser siden vi henter dem fra lagre nedi jorda.  Noen lagerressurser er gjenvinnbare(Jern, papir, glass, aluminium) og noen er ikke gjenvinnbare(olje, kull og gass)
Betinget fornybare ressurser: Mengden og kvaliteten av disse ressursene er avhengige av hvordan vi bruker dem. Hvis for eksempel vi har et for stort forbruk kan det føre til at ressursen brukes opp eller at kvaliteten reduseres. Eksempler: Jordbruksareal, bestander av fisk og skog og friskt luft, rent vann og res jord.

Bærekraftig utvikling: Bærekraftig utvikling vil si at vi overleverer til generasjonene som kommer etter oss det samme ressursgrunnlaget som vi mottok. Det som må gjøres for at vi skal ha en bærekraftig utvikling er at vi for eksempel ikke forbruker de betinget fornybare ressursene. Det kan vi for eksempel oppnå ved å øke gjenvinningen vår og ved gjenbruk av lagerressurser også må vi redusere energiforbruket i de industrialiserte landene. Vi må også ha vernet: truede planter og dyre arter og det biologiske mangfoldet. Det er da viktig for å hindre kilder til mat, råvarer, medisiner og gener blir ødelagt for framtidige generasjoner.

 

Primærnæring: Primærnæringer er næringer som fremstiller råvarer. Eks: Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.

 

Sekundærnæring: Sekundærnæringer er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene(Varer for primærnæringen). Eks: Bergverk, vareproduserende industri, vann og kraftforsyning og bygg og anlegg.

 

Tertiærnæring: Tertiærnæringer(servicenæringer) er næringer hvor produktet er en tjeneste, som regel en formidling av produkter fra primær og sekundærnæring. Et eksempel på dette er transportindustrien, hvor tjenesten er å frakte noe fra et sted til et annet. Eks: Vare handel, Hotell og restaurant, transport, bank, finans.

 

Næringsutviklingen: I år 1800 levde nesten hele befolkningen i Norge av fiske, jordbruk eller skogbruk. I dag er alt forandret, under 3 % av Norges befolkning arbeider innenfor primærnæringene. De fleste arbeidsplassene i dag finnes i industrien og i de tjenesteytende næringene. Sysselsetter nesten 80 % av befolkningen. Grunnen til at dette har skjedd er på grunn av industrialiseringen.

Det gamle jordbruket var slik at det dekket behovene for bonden og familien til bonden. Altså var de mer selvforsynte før, men slutten av 1800 tallet ble jordbrukssamfunnet omformet. Altså gikk jordbruket mer ut på pengebytte enn før. Forandringene førte til at mange mennesker flyttet fra landbygda og inn til byene. Dette førte til at industrisamfunnet vokste, men likevel kom industrialiseringen på slutten av 1900 tallet. Dette på grunn av at det nå var mulig å produsere mer elektrisk energi ved hjelp av vannkraft.(Industrisamfunnet vokste enda mer).

Etter hvert har behovet for menneskelig arbeidskraft minket på grunn av moderne maskiner har tatt over jobbene deres. Dette starter i jordbruket, i fiskerinæringen og i skogbruket. Senere har behovet for menneskelig arbeidskraft i industrisamfunn også minket på grunn av moderne maskiner som har tatt over jobben og på grunn av utflytting av arbeidsplasser til land med lavere lønninger. Alt dette har ført til at man har gått fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn og derfra har vi gått til det vi i dag kaller etterindustrielt samfunn.

Bosettingsmønster: Før i tiden var bosettingen veldig spredt, det vil si at folk bodde spredt, det var store avstander mellom befolkningen og dette på grunn av at samfunnet var preget av jordbruk. Men etter hvert har bosettingen blitt tettere og tettere. Dette har skjedd pga at folk har flyttet fra bygda og inn til byene. Siden det ikke er like mye plass i byen som det er på bygda har det ført til at folk må bo tettere sammen.

Sammenheng mellom næringsutvikling og bosetting: Siden samfunnet har blitt mindre og mindre preget av jordbruket har folk flyttet fra bygda og til byene. Dette har skjedd på grunn av at industrisamfunnet og det tjenesteytendesamfunnet i byene har blitt større og dermed øker også bosettingen i byene.

 

Energiressurser: En av de energiressursene som har vært viktige for Norge opp gjennom tiden er vannkraft. Vannkraften dekker 50 % av det samlede energiforbruket vårt, mens olje og oljeprodukter svarer 40 % og ved og kull for de resterende 10 %. Ingen andre I-land utenom Island dekker så stor del av energiforbruket sitt med fornybare energikilder. Som man kan se dekker også olje en stor del av energiforbruket vårt, men disse energikildene har vi ikke tatt i bruk før etter krigen. Vannkraft er en energikilde som vi hatt godt utnytte av lenge før krigen.

 

Energiressurser i fremtiden: Hele verden er avhengig av ikke fornybare ressurser, og en dag vil vi gå tom for disse ressursene. Derfor er det viktig at vi finne måter vi kan utnytte fornybare energikilder på. For eksempel har man forsket mye på hvordan man kan utnytte solenergi. Man har også gjort forsøk på å utnytte vindkraftverk, bølgekraft og energien i vannbølgene og havstrømmene. Hittil er det vindkraften som virker mest konkurransedyktig. Biomasse kan også bli en viktig energikilde, men den er likevel ikke like ”ren” som de andre energikildene. Man har også undersøkt om fusjonsenergi kan utnyttes i fremtiden. Fusjon vil si at lette atomkjerner smelter sammen til tyngre kjerne. Slike prosesser frigjør enorme energimengder på sola. Hittil har det ikke vært mulig å utnytte denne formen for energi, blant annet pga av det kreves svært høy temperatur(100 millioner grader). Men hvis engang lykkes her, blir tilgangen på energi nærmest ubegrenset.

 

Økonomiske soner: I begynnelsen av 1980-årene innførte Norge og andre kystnasjoner økonomiske soner på 200 nautiske mil. Disse sonene er delt inn etter hvor landene kan fiske. For eksempel i den norske sonen er det bare norske fiskere som kan fiske og ingen andre. Det samme gjelder oljen. All oljen som ligger innenfor den norske sonen er Norges olje.

Geografi – Kart

Posted i kategorien Geografi on the 04.02.2012
Download PDF

 

Et kart er en forenklet og forminsket tegning av et sted slik det ser ut rett ovenfra.

Målestokken på et kart er det samme som forholdet mellom en avstand på kartet og den tilsvarende avstand i terrenget. Hvis et kart har målestokk på 1: 10 000, vil de si at1 cmpå kartet tilsvarer10 000 cmi virkeligheten.

Geografiske kart: Disse kartene har målestokk som er mindre enn 1: 250 000 og de gir oversikt over store geografiske områder som land eller verdensdeler.

Topografiske kart: Disse kartene har målestokk som ligger mellom 1: 25 000 og 1: 250 000. De gir mer detaljert informasjon om terrengformer, vannflater, vassdrag og vegetasjon, og i tillegg kulturelementer som grenser, ferdselsårer, bosetting og stedsnavn.

Høydekurvene, eller kotene på et kart viser høydeforskjeller i landskapet.

Mellom hver kote er det en høydeforskjell som betegnes som kartets ekvidistanse. Ekvidistansen er avhengig av kartets målestokk

Økonomiske kart: Disse kartene har målestokk 1: 10 000 eller større. Slike kart gir detaljerte opplysninger om hus, veier, gater, industriarealer og om eiendomsgrenser og om naturgeografiske forhold som vegetasjonstype og kvalitet på skogsmark.

Tematiske kart viser utbredelsen av spesielle fenomener eller emneområder. De tematiske opplysningene er som regel tegnet inn på et topografisk kartgrunnlag. Eksempler på tematiske kart er geologiske kart, vegetasjonskart, klimakart, bosettingskart og arealbrukskart.

Lengdesirklene (meridianene) går gjennom polene og breddesirkler (parallellsirkler) skjærer jordkula normalt på jordaksen.

Den nøyaktige beliggenheten på jordkloden kan finnes ved to tall: Geografisk lengde og geografisk bredde.

Kartprojeksjon er ulike metoder for å overføre gradnettet på en globus over på det plane kartet. Eks: Trehovedtyper: Planprojeksjoner, kjegleprojeksjoner og sylinderprojeksjoner.

Mercators verdenskart er vinkelriktig. Men arealene på kartet er ikke riktige, og overdrivelsen blir større jo nærmere du kommer polene.
Peters’ verdenskart gjengir flateinnholdet riktig, men landområdene blir skjeve. For eksempel Afrika og sør – Amerika strukket ut i retning nord – sør.

Kart som blir laget i dag er framstilt av fotogrammetri, det vil si at målingene er foretatt på flyfotografier.

En GPS fungerer ved at den tar imot signaler fra fire-fem satellitter på samme tid, og ut fra dette bestemmes posisjonen på bakken med en nøyaktighet på nærmeste10 meter. Men for mer nøyaktig landmåling er det nødvendig med en mer avansert GPS, der satellittene til kjente referansepunkter. Da kan man få målingene i millimeternivå.

Fjernanalyse betyr at man bruker flybilder og satellittbilder for å hente inn geografiske data. Det betyr at man samler inn og analyserer informasjon om et område eller et objekt uten at man er i kontakt med objektet.

To systemer som benyttes i fjernanalyse: Passive og aktive systemer.
Passive systemer: Måler stråling som sendes ut fra jordoverflaten, enten jordas egen varmestråling eller reflekter solstråling.
Aktive systemer: Sender ut egne signaler og måler det som reflekteres tilbake av de utsendte strålene. Radar er et eksempel på det, den sender ut og mottar signaler i mikrobølgeområdet.

Geografiske informasjonssystemer (GIS) er at man legger inn kartinformasjon i datasystemer.

Et ortofoto er et flybilde som er digitalisert og rettet opp slik at det har samme geometriske egenskaper som et kart. Etter dette kan man legge inn kartinformasjon som høydekurver og navn på bildet. Slik får vi da et kombinert bilde og kart over et landskap.

 

 

 

 

Geografi – Jorda og landskapet

Posted i kategorien Geografi on the 04.02.2012
Download PDF

Jorda ble dannet for 4,6 milliarder år siden, den gang var jorda flytende masse som størknet litt etter litt. De tyngste stoffene sank ned til dypet, mens de som var lettere holdt seg på overflaten.

Jorda har en kjerne innerst som består av tunge metaller som jern og nikkel. Ytre delen av kjernen er flytende, mens den indre er fast. Rundt kjernen er det et tykt lag med lettere materialer, dette leget blir kalt for mantelen og den består for det meste av faste stoffer. Jordskorpa er det ytterste laget av jordkloden, den er veldig tynn i forhold til resten. Skorpa er tynnest under havområdene og tykkere under kontinentene.

Jordskorpa og den ytterste delen av mantelen utgjør et lag som vi kaller for litosfæren, og den delen av mantelen som kommer under litosfærelaget kaller vi for astenosfæren(mykere laget).

Når havbunn kolliderer med havbunnen dukker den ene plata under den andre og går sakte nedover. Langs den siden platen går ned, blir det dannet en dyphavsgrøft. Jordskorpa og sedimentene på den platen som går under vil etter hvert smelte opp siden temperaturen er høy nede i dypet. Den smeltede steinen fra havbunnen er lettere enn materialet fra mantelen og derfor vil dette stiges opp mot jordoverflaten. Den smeltede steinen vil trenge gjennom overflate og der vil det skje et vulkanutbrudd. Ved gjentatte vulkanutbrudd vil føre til at det blir dannet øyer langs den ene siden av dyphavsgrøfta.

Når havbunn kolliderer med et kontinent går havbunnen under kontinentet på grunn av at platen til havbunnen er lettere og består av tyngre materialer enn kontinentet. Det blir dannet en dyphavsgrøft der havbunnen går under kontinentet. Når havbunnen glir under kontinentet smeltes havbunnspalten og trenger opp til overflaten. Siden havplaten går på skrå inn under kontinentplaten, oppstår de vulkaner innenfor kysten. Ved gjentatte vulkanutbrudd fører til at det blir dannet en fjellkjede med vulkaner. Eks: Dyphavsgrøfta langs vest kysten av Sør-Amerika og de vulkanske Andesfjellene er blitt til ved at Stillehavspalten kolliderte med den Søramerikanske platen. Kollisjonen pågår fortsatt.

Når et kontinent kolliderer med et annet kontinent hever landet seg opp og det blir dannet en høy fjellkjede. De tykke kontinentplatene flyter i mantelen og derfor blir ingen av dem presset ned i mantelen. Og ved en kollisjon mellom kontinenter fører da til at berggrunnen og sedimenter blir presset sammen i kraftige foldninger og overskyvninger. På grunn av sammenpressingen blir jordskorpa tykkere etter en fjellkjedefoldning. Den tykke og lette jordskorpa flyter da opp, landet hver seg og det blir dannet en høy fjellkjede. (Der et kontinent kolliderer med et kontinent har det tidligere ligget et havområde. Gjennom lang tid har kontinentene drevet mot hverandre og havområdet har blitt smalere og smalere. Til slutt kolliderer kontinentene og danner en høy fjellkjede)

Det kan også skje det motsatte i en fjellkjedefoldning. Et stort kontinent kan sprekkes opp i flere deler, og dele driver fra hverandre og danner riftdaler og havområder. Eks: Det har startet en slik oppsprekking i Øst-Afrika. Oppsprekningen har ført til at det blir dannet store riftdaler og rødehavet ble også til. Hvis dette fortsetter vil det bli til et nytt verdenshav om noen ti talls millioner år.

De langsomme strømningene i astenosfæren er årsaken til at de litosfæreplatene beveger på seg.

Midthavsrygg: Midthavsrygg er da en slags ”rygg” som går gjennom i midten av hele Atlanterhavet. De blir dannet ved at to litosfærepalter glir fra hverandre. Basalten er også yngst jo nærmere den kommer midthavsryggen. Årsaken til dette er at når midthavsryggen sprekker opp tyter det lava ut av sprekkene. Lavaen som kommer ut av sprekkene tetter dem igjen etter hvert som de blir dannet. På den måten blir det dannet ny havbunnsskorpe ved midthavsryggen.

Dyphavsgrøft blir dannet ved at når havbunn kolliderer med havbunn og når den ene platen går under den andre blir det dannet en dyphavsgrøft der den går under. En annen måte den blir dannet på er ved at når havbunn kolliderer med et kontinent og der havbunnen går under kontinentet blir det til en dyphavsgrøft.

Kontinentalsokkelen er de grunnehavområdene rundt kontinentene. Kontinentalsokkelen kan vi regne som deler av kontinentene.

Med vulkanisme mener man at smeltet stein trenger opp til overflaten. Det finne flere måter en vulkan oppstår på. Mantelen består for det meste av fast materialet, men det finnes soner hvor det forekommer smeltet stein. Når en plate dukker under en annen oppstår det vulkaner siden den platen som glir under smelter opp og trenger seg opp fra overflaten. Men det finnes også steder som blir kalt for varmeflekker. Det er steder hvor mantelen er veldig varm og derfor oppsår det da vulkaner der. Hawaii er et eksempel på en varmflekk.

Vi har da to typer vulkaner, den ene er skjoldvulkan: det er vulkaner som har tyntflytende lava som kan bevege seg raskt over lange strekninger. Den type lava  disse vulkanene har kommer ut ved midthavryggene. Den andre typen er stratovulkan: dette er vulkaner som har seigt og tykt flytende lava. Disse vulkanene blir sett på som farlige vulkaner i forhold til skjoldvulkaner. Disse blir som regel dannet ved kollisjonssteder. Disse vulkanene kan sprengkraft som er høyere enn atombomber.

De fleste aktive vulkanene opptrer ved plategrensene.

Vulkaner kan utslette mye av en befolkning nær vulkanutbruddet. Mens andre vulkaner kan føre til mer indrirekte skader, som for eksempel at snø og is smelter på toppen av høye fjell. Det fører da til at det blir jordskred og at store leirmasser renner nedover fjellsidene.

Vulkaner oppstår enten ved at to plater glir mot hverandre eller sidelengs mot hverandre. Og bevegelsene skjer ikke i glidebevegelse, men rykkvis. Det fører da til at det blir vibrasjoner i jordskorpa og slik blir da jordskjelv til.

De fleste jordskjelvene oppstår nær plategrensene.

Når et jordskjelv oppstår er det ikke så farlig å være ute, men det forekommer mer skader om man er inne. For eksempel når bygninger raser sammen eller at elektriske og gass ledninger blir ødelagt oppstår de brann. EKS: I 1923 var det et jordskjelv i Tokyo. Jordskjelvet oppstod på ettermiddagen når de fleste lagde middag. På den tiden var det vanlig å lage mat på åpen ild. Og det førte da til at det oppsto små branner som spredte seg velig raskt. Flere omkom på grunn av dette.

Tsunami blir dannet ved jordskjelv på havbunnen. Da oppstår det bølger som har store hastigheter. Bølgene er ikke så merkbare så lenge de er over dype havområder. Når disse bølgene kommer i nærheten av land sprekkes de opp og blir til en stor vann med en høyde på bortimot30 m. Deretter går vannet på land og skyller det meste bort.

Når havbunn kolliderer med havbunn glir den ene platen under den andre. Der den ene platen glir under dannes det er dyphavsgrøft. Når den ene platen går under smeltes jordskorpa og sedimenter fra havbunnen siden temperaturen blir høy når den går ned i dypet. Når smeltet stein da tenger seg opp jordoverflaten blir da til en vulkan. Med gjentatte vulkanutbrudd fører til at det blir dannet øyer langs den ene siden av dyphavsgrøfta.

Når havbunn kolliderer med et kontinent går havbunnen under kontinentet siden havplaten er tynnere og har tyngre materialet. Havbunnsplaten smelter og kommer opp jordoverflaten som smeltet stein. Ved gjentatte vulkanutbrudd vil det til slutt dannes en fjellkjede med vulkaner.

Der et kontinent kolliderer med et annet kontinent var det et havområde før. Kontinentene driver mot hverandre og havet blir smalere og smalere. Til slutt kolliderer kontinentene og en høy fjellkjede blir dannet.

 

 

Geografi – Bergarter

Posted i kategorien Geografi on the 04.02.2012
Download PDF

– Størkningsbergarter er dannet ved at smeltet steinmasse har størknet og blitt til fast stein

–          Dagbergart er betegnelsen på bergarter som har størknet på jordoverflaten, enten på land eller på havbunnen. Basalt er navnet på den vanligste dagbergarten.

–          Dypbergarter er bergarter som størkner nede i jordskorpa.

–          Granitt er en vanlig dypbergart. Når vi i dag finner granitt og andre dypbergarter oppe i overflaten, betyr det at steinlagene som lå over, er slitt bort. Dypbergartene skille seg ut fra dagbergartene ved at de har større mineralkorn. Årsaken er at de har hatt lengre størkningsperiode, og da har mineral kornene hatt lengre tid til å vokse.

–          Smeltet stein som størkner i gangene, blir til gangbergarter.

–          Avsetningsbergarter er dannet ved at avsetninger som sand, grus og leire har blitt presset sammen og herdet til fast stein.

–          Omdannede bergarter er dannet ved at størkningsbergarter eller avsetningsbergarter har blitt utsatt for høy temperatur og/eller høyt trykk.

–          Gneiser et eksempel på et omdannet bergart.

–          Gneis er en sterkt omdannet bergart. Den har vært gjennom en eller flere fjellkjedefoldninger. Gnei er en vanlig bergart i Norge.

–          Den meste berggrunnen vi finner på land i Norge i dag er mer eller mindre omdannet.

Geografi – Jorda (Øvingsoppgaver m. svar)

Posted i kategorien Geografi on the 04.02.2012
Download PDF

Jordskorpen er et hardt tynt lag. Deretter finner vi mantelen den øvre delen av mantelen er veldig hard, og innerst finner vi kjernen. Litosfære er en plate som består av jordskorpa og de 100 øvre kilometerne av mantelen. Denne delen av mantelen er altså kjempehardt så det vil si at litosfæren er hard. Litosfæren dekker hele jorda som eggskallet dekker egget.  Laget under litosfæren er på smeltepunktet og flytende varmt. Denne delen av mantelen kalles astenosfæren.

2.       Hva var pangaea og hvem var opphavet til dette navnet?

Alle kontinentene i utgangspunktet hadde vært ett enormt stort landområde som Alfred Wegener kalte Pangaea for ca 200 millioner år siden.  I slutten av 1960 årene kom geologene frem til at jordoverplata det vil si både havbunnen og kontinentene var oppdelt i jordskorpeplater. Disse platene kunne bevege seg som en enhet. Teorien om plater som beveger seg ved at det dannes ny havbunn gav en god forklaring på wegeners gamle påstand om at sør amerika og afrika en gang hadde hengt sammen.

3.       Hva er litosfæren?

En plate som består av en jordskorpe og de øverste 100 kilometrene av mantelen. Denne delen av mantelen er steinhard i liket med jordskorpa. Hele lagpakken blir derfor kalt litosfæren. Litosfæren omgir hele jorda slik et eggskall omgir ett egg.

4.       Hva er jordskorpeplate, og hvor mange slike plater finnes det?

Jordskorpeplata er den øverste delen av litosfæren det finnes 15 jordskorpeplater. Den kan bevege seg som en enhet som et isflak som flyter på vannet.

5.       Hva regnes som årsakene til at jordskorpeplatene beveger seg?

En av årsakene til at jordskorpeplatene beveger seg kan være konveksjonsstrømninger som beveger jordskorpeplata og danner bekmørke havdyp og svimlende høye fjell.

Koveksjonsstrømninger i mantelen kan være en forklaring for å få forklare kreftene på. Det er langsomme strømninger der varmt materiale stiger opp og avkjølt materiale synker ned. Disse bevegelsene skyver de overliggende litosfæreplatene bort fra midthavsryggene.  Dragkraften fra en plante som synker regnes som den viktigste motoren bak platebevegelsene. Konveksjonsstrømmene skyver på alle deler som jorda er bygget opp av. De skyver både på havbunnsplatene og på kontinentplatene.

6.       Hva er midthavsrygg og hva skjer ved midthavsryggene?

Midthavsrygg er undersjøisk vulkanske fjellkjeder. Består av lava og har en langsgående dyp revne. Havbunnen langs midthavsryggene hever seg høyere enn havbunnen på hver side av ryggene. Det oppstår også langstrakte sprekker som blir fylt igjen med lava, slik at det dannes ny havbunn. Den vulkanske aktiviteten kan til og med bygge opp undersjøiske fjellkjeder, der enkelte fjell er så høye at de når over havflata. Slik som Island. Det er vanlig å forklare det med at det har strømmet opp så mye lava i sprekkesonen at området steg opp av havet. Slik som øya Jan Mayen. Men nyere forskning viser at Island geologiske forhistorie er mer sammensatt. Det avgjørende er at Island ligger der den midtatlantiske ryggen er løftet opp av en enorm søyle av varmt materiale, en søylestrøm som stiger opp fra stort dyp. Søylestrømmen ligger så nær den midtatlantiske ryggen at det varme materialet blander seg med magmaen som strømmer opp under midthavsryggen. Kombinasjonen av søylestrøm og midthavsrygg har skapt den store øya.

7.       Hvor ligger øya Jan Mayen og hvordan er den dannet?

I midtatalantiske ryggen i Atlanterhavet. Den vulkanske aktiviteten som oppstod ved langstrakte sprekker og ble fylt igjen med lava, var årsaken til at Jan Mayen ble bygget opp.

8.      Hvor ligger Marianegropa , og hvordan er den dannet?

I den filippinske havbunnsplata som ligger sør for Japan. Den dannes ved at den ene platen drar meg seg deler av den andre ned i dypet.

 9.       Hvor ligger Andesfjellene og hvordan er de dannet?

I havet vest for Sør-Amerika. Havbunnen i kollisjonssonen er skjøvet og foldet sammen, og platekollisjonen forårsaker vulkansk aktivitet på land der platene gnisser mot hverandre. På kontinentalplata dannes det en fjellkjede, Andesfjellene.  Altså havbunn mot kontinent.

10.   Hvor ligger Himalaya-fjellkjeden, og hvordan er den dannet?

Midt i mellom det indiske kontinentet og Den eurasiske plata. Den er dannet i kollisjonssonen mellom de to kontinentplatene.

11.   Hvordan er Island dannet?

Det er vanlig å forklare det med at det har strømmet opp så mye lava i sprekkesonen at området steg opp av havet. Slik som øya Jan Mayen. Men nyere forskning viser at Island geologiske forhistorie er mer sammensatt. Det avgjørende er at Island ligger der den midtatlantiske ryggen er løftet opp av en enorm søyle av varmt materiale, en søylestrøm som stiger opp fra stort dyp. Søylestrømmen ligger så nær den midtatlantiske ryggen at det varme materialet blander seg med magmaen som strømmer opp under midthavsryggen. Kombinasjonen av søylestrøm og midthavsrygg har skapt den store øya.

12.   Hvordan definerer vi jordskjelv og hvordan kan det oppstå?

Jordskjelv er vibrasjoner i jordoverflata forårsaket av at energi plutselig frigjøres. Jordskjelv oppstår der plater beveger seg i forhold til hverandre og det bygger seg opp spenning i plategrensene. Spenningen mellom platene øker til den svakeste sonen ved plategrensene gir etter og det skjer et brudd. Deler av platene flyttes sidelengs.

13.   Hva er forskjellen på fokus og episentrum i et jordskjelv?

Forskyvningen langs en bruddsone kalles forkastning. Energien som utløses forplanter seg som bølger i jorda i alle retninger ut fra bruddsentret. Bruddstedet ligger som regel et godt stykke ned i litosfæreplate. Bruddstedet kalles jordskjelvets fokus. Bakken rett over fokus er jordskjelvets episentrum. Episentrum er ”oppå” bakken, mens fokus er langt nedi.

14.   Hva er tsunami, og hvordan oppstod den tsunamien som rammet Sørøst- Asia i desember 2004?

Tsunami er havets farligste bølger. Det oppstod med raske bevegelser i jordmassen på havbunnen. Altså jordskjelv i havbunnen.

15.   Hva kan forårsake jordskjelv i norske områder?

Jordskorpa ble presset ned av istyngden under siste istid. Da isen ble borte og trykket lettet hevet jordskorpa seg igjen. De fleste deler av landet pågår denne hevingen fremdeles, noe som kan føre til rykninger i jordskorpa. Og når det skjer rykninger i jordskorpa blir det settet i gang sterke vibrasjoner altså jordskjelv.

16.   Hvordan kan vi forklare at et økende antall mennesker årlig omkommer som følge av jordskjelv?

Fordi befolkningen har økt og stadig flere mennesker er sårbare når det inntreffer jordskjelv. Om huset eller bygningene ikke er bygget sterke nok kan de lett kollidere. Og flere liv vil være i risiko. Det finnes tusener av mennesker som mister alt de eier i jordskjelv og lever i fattigdom resten av livet. Altså konsekvenser etter jordskjelvet er også harde. Fattige land kan slite med å bygge opp landet igjen.  

17.   Hvordan kan vulkanutbrudd påvirke klimaet på jorda?

Det kan sende mange partikler ut i atmosfæren og stenge deler av sollyset ute, noe som resulterer til kulde. Eller varme fordi vulkanutbrudd er veldig viktige for drivhuseffekten. Utbruddene gjør det levelig på jorda.

 

18.   Hva er forskjell på lava og magma?

Smeltet: magma. Størknet: lava. Smeltet og rennende er det samme.

19.   Forklar forskjellen på skjoldvulkan og en sammensatt vulkan

Skjoldvulkan er når det bygges et fjell med slake skråninger siden all lavaen kommer ut fra ett sted mens sammensatt vulkan er når gjentatte utbrudd på samme sted bygger opp en stor sammensatt vulkan med vekslende lag av størknede lavastrømmer og askenedfall. Kjeglevulkanen består av en mer klumpete og seigere steinmasse enn skjoldvulkanen.

20.   Hva er the ring of fire?

Vulkanaktiviteten er størst i to hovedområder på jorda. Det ene området er en enormt lang sone som strekker seg rundt hele Stillehavet, der havbunnsplatene presses ned i mantelen, denne vulkansonen blir kalt the ring of fire.

21.   Nevn de fire typene utslipp som kan komme fra vulkaner og som kan forårsake skader i omgivelsene. Gjør nærmere rede for en av dem.

Lavastrømmer, Gjørmestrømmer, Pyroklastiske strømmer og Askenedfall

Lavastrømmer: Lavastrømmer kan skade naturen og menneskers byggverk, men skadene er gjerne avgrenset til fjellsidene og de nærmeste områdene ved vulkanen. Folk som lever nær aktive vulkaner, kjenner ofte godt til hvilke retninger lavastrømmene tar, og kan innrette aktiviteten sin etter det.

22.   Hva er forskjellen på mineraler og bergarter?

Mineraler er grunnstoffer eller forbindelser mellom grunnstoffer. Mineraler i ulike blandinger bygger opp bergarter.

23.   Hva heter de tre hovedtypene av bergarter?

Størkningsbergarter, Avsetningsbergarter og Omdannede bergarter

24.   Beskriv bergarten granitt

Den er en blanding av tre mineraler: Lys kvarts, mørk glimmer og feltspat i ulike farger.  Granmitt: lys kvarts, mørk glimmer og feltspat i ulike fager. Lysk kvarts mørk gimmer og feltspat i ulike farger. Lys kvarts mørk glimmer og feltspat i ulike farger. Lys kvarts mørk glimmer og feltspat i ulike farger. Lys kvarts mørk glimmer og feltspat i ulike farger.

Geologene deler granitten inn i ulike typer, avhengig av den prosentvise andelen av de tre mineraltypene.

25.   Hvordan dannes avsetningsbergarter?

De dannes ved at løsmasser avsettes og presses sammen ved lett trykk slik at de blir en bergart. Det kan skje på forskjellige måter, et eksempel finner vi der en stor elv renner ut i havet. Elva fører med seg løsmasser- leire sand og grus som avsettes ved eleveutløpet. Løsmassene bygger seg opp lag for lag i havet.

26.   Nevn to prosesser som kan føre til omdanning av bergarter. Hva er den vanligste omdannende bergarten i Norge?

Når jordskorpeplater kolliderer kan lag av bergarter bli presset ned, kanskje dypere enn 10 km under jordoverflata. Da blir det aktuelle steinmassene utsatt for et trykk som er opptil 3000 ganger større enn jordoverflata. Temperaturen øker til mellom 250 og 400 grader. Denne påkjenningen gjør at mineralene som er kjemiske forbindelser begynner å reagere med hverandre og danne nye mineraler. Da sier vi at det opprinnelige bergarten er omdannet. Omdanning kan også skje der glødende magma trenger oppover i jordskorpa. Smeltemassen som brøyter seg oppover varmer opp og smelter de berglagene som ligger nærmest inntil. Graden av omdanning av de opprinnelige bergartene avtar med økende avstand fra smeltemassene. Denne sonen med omdannede bergarter kan variere mellom 1 m og 100 m. Den vanligste omdannede bergarten i Norge er gneis. Det er en samlebetegnelse på bergarter som er så sterkt omdannet at det ikke er mulig å finne ut hva den opprinnelige bergarten har vært.

27.   Hvor finner vi den kaledonske fjellkjeden, og hvordan ble den dannet?

Den går fra Svalbard og Nord-Grønland i nord, via Norge og Skottland til fjellkjeden i Appalachene.   En bestemt platekollisjon har satt kraftige spor i berggrunnen både her i landet og langt utenfor Norges grenser. En plante som bestod av dagens Grønland og Nord- Amerika, beveget seg en gang mot Vest- Europa og Skandinavia med stor hastighet- rundt 12 cm per år. For 430 millioner år siden støtte platene sammen. Platekantene ble knust og det ble skjøvet sammen en fjellkjede som er en av de største som har eksistert i jordas historie.