Download PDF

1. Direkte sitat

Hvis du bruker en illustrasjon eller et sitat, skal du oppgi nøyaktig hvor i kildedokumentet de finnes (dvs. sidetall, i tillegg til forfatter og årstall)

Eksempel på sitat: Du skriver i din egen tekst: “Å analysera vil seia å løysa opp heilskapen i ein tekst” sier Eiliv Vinje (1993, s. 29).

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende:

Vinje, E. Tekst og tolking. Oslo, Gyldendal, 1993.

2. Indirekte sitat
Hvis du ikke siterer direkte, men likevel refererer til noe du har funnet i en kilde, bør du også oppgi kilde.

Du skriver i teksten: Sosialisering er å tilpasse seg samfunnets skrevne og uskrevne regler (Haraldsen og Ryssevik, 2009).

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende:

Haraldsen, M. og J. Ryssevik. Fokus samfunnsfag. Oslo, Aschehoug, 2009

3. Internett
Dersom du henter kilden fra Internett, skal du henvise på følgende måte:

Du skriver i teksten: Isen i Arktis er på sitt tynneste siden målingene startet i 1979 (www.forskning.no,13.4.09)

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende: http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216721. Isen i Arktis blir stadig tynnere. 13.4.09

Litteraturliste
Når du skriver en oppgave og bruker ulike kilder; bøker, avisartikler, internettsider eller annet, så skal du alltid oppgi hvilke kilder du har brukt ved å lage en litteraturliste bakerst i oppgaven din.

Det er mange ulike måter å lage litteraturlister på. Hensikten med dem er at det skal være lett å finne tilbake til kildene du har brukt. Litteraturlisten skal føres alfabetisk. Nedenfor finner du eksempler på hvordan du skal gjøre det i oppgaver på Ulsrud videregående skole.

Bøker Litteraturliste skrives etter følgende mal: Forfatter (Etternavn, Fornavn). Tittel. Sted, forlag, år.

Eksempler:

* Grieg, N. Veien frem: Artikler i utvalg. Oslo, Gyldendal, 1974.

* Haraldsen, M. og J. Ryssevik. Fokus samfunnsfag. Oslo, Aschehoug, 2009

* Vinje, E. Tekst og tolking. Oslo, Gyldendal, 1993.

Internett Internettadresse (url).Tittel. Navnet på nettstedet/nettsiden du har brukt. Datoen du har besøkt siden.

Eksempler: * http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216721. Isen i Arktis blir stadig tynnere. 13.4.09

Rettslære – Metodelære

Posted i kategorien Rettslære on the 17.02.2012
Download PDF

I jussen snakker vi om erstatning:

  • I kontraktsforhold
  • Utenfor kontraktsforhold

Vi sier gjerne at erstatningsreglene bygger på tre hovedsyn:

  • Prevensjon – forebygge uønsket atferd.
  • Reparasjon – den som har voldt skaden, må reparere den.
  • Pulverisering – vi må forvente at det oppstår skader.

Erstatningsrettens kilder finner vi i:

  • Lovfestet rett
  • Ulovfestet rett

Vilkår:

Det må foreligge:

  • Et ansvarsgrunnlag
  • En årsakssammenheng
  • Påregnelighet
  • Et økonomisk tap

To hovedtyper av ansvarsgrunnlag:

  • Subjektivt ansvar (skyldansvar)
  • Objektivt ansvar (ansvar uten egen skyld)

Lovfestet ansvarsgrunnlag à Det er en lov

Ulovfestet ansvarsgrunnlag à Det finnes ikke lov om det (må bruke rettspraksis)

Skadeerstatningsloven § 1.1

–          Under 18 år

–          Forsettlig eller uaktsomt

–          Rimelig à Rimelighetsvurdering

  • Alder
  • Utvikling
  • Utvist atferd
  • Økonomisk evne
  • Forholdene ellers
  • OBS! Yngre enn 7 år er personen ikke erstatningspliktig

Skadeerstatningsloven § 1.2

1.

–          Mangel på tilsyn?

–          Kan de bebreides?

–          Burde de ha grepet inn?

Foreldrenes erstatningsansvar Skadeerstatningsloven § 1-2:

  1. 1.      Subjektivt ansvar:
  • Foreldrene kan bebreides for det som har skjedd.
  • Ingen beløpsgrense
  1. 2.      Objektiv ansvar:
  • Foreldrene er ansvarlig uavhengig av skyld
  • Ansvaret er begrenset til 5.000 kr for hver skadeforvoldelse
  • Vilkår:

–          Øvre aldersgrense: Barnet må være under 18 år.

–          Barnet må ha utvist skyld, dvs. forsett eller uaktsomhet.

–          Nedre aldersgrense: 7 år (følger av rettspraksis)

–          Foreldrene må bo sammen med barnet og ha omsorgen for barnet.

Bilansvarsloven av 1. juni 1961

§ 1.

Bygger på tre prinsipper:

  • Forsikringsplikt à Til gunst for skadelidte
  • Forsikringsselskapet har objektivt ansvar for den skadelidte
  • Forsikringsselskapet kan søke dekning hos bileieren eller føreren

§ 3.

Motorvogn à

§ 4.

Objektivt ansvar

  • «Motorvogn gjør» à Er skaden typisk for det faremomentet for bilen i bruk?

Produktansvarsloven av 23. desember 1988

§ 2-1.

Ansvarsgrunnlag

§ 1-3

Produsent

Sikkerhetsmangel à Produktet byr ikke på den sikkerheten som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente

Eksempel:

–          Fabrikasjonsfeil

–          Konstruksjonsfeil

–          Utviklingsfeil

–          Instruksjonsfeil

–          Systemfeil

Årsakssammenheng:

  • Nødvendig årsakssammenheng mellom påståtte feil og skaden.
  • Er skaderisiko kjent og påregnelig for folk flest?

Oversikt over de lovfestede ansvarsgrunnlagene:

Barnas ansvar Foreldres ansvar Bilansvar Produktansvar Arbeidsgiveransvar
Skadeerstatningsloven § 1-1 Skadeerstatningsloven § 1-2 Bilansvarsloven § 4 Produktansvarsloven § 2-1 Skadeerstatningsloven § 2-1
Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt. Gjelder fra 7 år og oppover. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, så fremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn, med inntil 5.000 kr. Gjør en motorvogn skade har skadelideren krav på skadebot fra det forsikringsselskapet som vogna er forsikret hos. Produsenten plikter å erstatte skade som hans produkt volder og som skyldes at det ikke byr den sikkerhet som en bruker med rimelighet kunne vente. (Sikkerhetsmangel) Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid for arbeidsgiveren.
Arbeidsgiver er den som
– Under 18

– Forsettlig eller uaktsomt

– Det må være rimelig

– Skade voldt av barn under 18

– Mangel på tilbørlig tilsyn

– Ikke gjort det som med rimelighet kan kreves

– Forsettlig eller uaktsomt

– Bo sammen med barnet/ omsorg for barnet.

– Inntil 5.000 kr

– Motorvogn gjør skade

– Krav på erstatning fra forsikringsselskapet motorvogna er forsikret hos.

– Produktet må ha sikkerhets mangel

– Produktet må føre til skade

– Den ansatte må ha handlet uaktsomt eller forsettlig

– Må ha skjedd i tjeneste

– Ansettelsesforhold

– Naturlig del av arbeidet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Erstatning – Myndige personer:

  • Ulovfestet
  • Det ulovfestede skyldansvaret
  • Culpa – Latin for skyld
  • Aktsomhetsvurdering:
    • Momenter:
    • Livsområde – Arbeidstilstand (yrke), oppsett (på veien i en bil, skitur, om natten osv.)
    • Skaderisikoen – Er atferden farlig? Er det stor risiko?
    • Normer og regler – Eks kjemilærer som glemmer å dele ut briller.
    • Handlingsalternativer – Kunne skadevolderen ha handlet på en annen måte?
  • Andre momenter:
  • Tidspress?
  • Innsett risiko på forhånd?
  • Må kunne klandres for det han har gjort.
  • Atferden må ha vært uansvarlig og uforsvarlig.

Avtalerett

Ulike typer avtaler:

–          Formuerettslige avtaler – Ikke formuerettslig avtale

–          Ensidig bebyrdende – Gjensidigbebyrdende

–          Avtalens innhold

–          Partene – Forbrukere à Andre

Individuell avtale – Standardavtale

Ulike typer utsagn:

–          Løfterà Skaper en plikt for mottakeren

–          TilbudàForutsetter en aksept

–          Påbudà Skaper en plikt for mottakeren og en rett for den som gir det.

Hovedprinsippene i avtaleretten:

–          Avtaler skal holder à Unntak – Ugyldig avtaler
Mange avtaler kan omgjøres

–          Formfrihet
Noen unntak

–          Avtalefrihet
Det må ikke være ulovlig, strid med ærbarhet,

Avtaleloven av 1918:

–          Hoved loven for avtaler

–          Avtaleloven kapittel 1 er deklaratorisk

Kjernespørsmål:

Når står man overfor en uforpliktende forberedelse (til en rettslig disposisjon)

Og når kan det sies at sitatet er forlatt? (og blitt en rettslig bindende disposisjon)

Viljeserklæring: Tilbud og aksept er viljeserklæring. Stifter rettigheter og plikter.

Ulike partsutsagn:

Løfter: Partsutsagn som tar sikte på å skape en rett for adressanten og en forpliktelse for giver.

Når et løfte forutsetter en aksept for å bli bindende er det et tilbud.

Når er et tilbud bindende?

–          Når det har kommet til adressantens kunnskap.

–          Kan kalles tilbake hvis tilbakekallelsen kommer fram samtidig eller før tilbudet (avtl § 7)

Avtale à Tilbud + Aksept

«Rimelig tid»:
Varens beskaffenhet à Holdbarhet

Partenes forhold à Enkeltstående avtale? Fast forbindelse?

Avtalens karakter à Langsiktig? Komplisert?

Tilbakekallelse av fullmakt:

Stillingsfullmakt à

Frasagnsfullmakt à § 13 à Fått beskjed

§ 14 à kunngjort via annonse

§ 16 à fullmakts beviset må være inndratt / innlevert

Oppdragsfullmakt à § 18 à fått beskjed

Avtaleloven § 12 à generell bestemmelse om tilbakekallelser

Avtaleloven § 19 à fullmaktsgiver kan bli bundet til tross for korrekt tilbakekalt fullmakt. Gjelder hvis fullmaktsgiver hadde grunn til å tro at fullmektigen ville prøve å unngå avtale med en bestemt tredjeperson. à I et slikt tilfelle får man en varslingsplikt.
Hvis 3.person var i god tro.

Avtaleloven § 20 à Ond troende 3.person beskyttes ikke.

Ugyldig avtaler:

Avtaleloven § 33:
Særpreg 1 à Definerer ikke klart innholdet. «Sekkebestemmelse»
Kan supplere de andre ugyldighetsbestemmelsene.

Særpreg 2 à

1. Foreligge visse omstendigheter
2. Motparten må anta å kjenne til eller burde kjent
3. Strider mot redelighet og god tro

§ 36 – Den sentrale ugyldighetsregelen ( generalklausul)
– Overlapper
– Fleksibel (hel/delvis ugyldighet
– Rettslig standard, skjønn

Urimelighetsvurderingen:
– Skjønnsmessig
– Det samlede resultat, en helhetsvurdering
Måtestollen er på oppfyllelsesstadiet
– Må være en klar forskjell

Svake ugyldighetsgrunner (særlig vekt på Avtaleloven § 33)

  1. Presentere et tema
  2. Løse en oppgave innenfor eget tema
  3. Løse en oppgave innenfor et annet tema

Angrerettloven

Kjøp utenfor fast utsalgssted:

–          Når varen ikke er kjøpt i b)

–          Messer

–          Homeparties

–          Arbeidsplassen

Selger plikter å gi opplysninger:
Før avtalen inngås skal selger:

–          Gi opplysninger om pris

–          Gi opplysninger om viktige egenskaper ved varen eller tjenester

–          Gi opplysninger om leveringstid

–          Gi opplysninger om leveringsvilkår

Forvaltningsretten

I

  • Etablerer de organer som politiske myndigheter anser som nødvendig for å styre samfunnet (nav, skatteetaten)
  • Bestemmer hva disse organene kan eller skal gjøre
  • Bestemmer hvordan disse organene skal utføre sine oppgaver
    à Rettslig grunnlag for å utøve offentlig myndighet

II

  • Setter grenser for den offentlige handlefrihet. Må kunne påvise et rettslig grunnlag (hjemmel)
    Må holde seg innenfor grensene satt av Grunnloven, forskrift som virksomheten bygger på.

Forvaltningsretten handler om at staten og regjeringen delegerer oppgaver til departementer, direktorater, selskaper, organer og lokalforvaltningen.

Rettslære – Ansvarsgrunnlag

Posted i kategorien Rettslære on the 09.02.2012
Download PDF

  • Subjektivt ansvar (skyldansvar) – må ha utvist skyld – ikke lovfestet – rettspraksis
  • Objektivt ansvar – noen får ansvar uten å ha begått en uaktsom handling – lovfestet

Det subjektive ansvaret (skyldansvar – culpa)

  • Skadevolder må ha skyld + ha opptråd forsettlig eller uaktsomt
Skyldegrad Erstatningsansvarlig?

 

Forsett Ja
Grov uaktsomhet Ja
Uaktsomhet Ja
Hendelig uhell Nei
  • Ulovfestet – men også tilfeller av lovfestet (foreldres erstatningsansvar for barnshandling, Skl. § 1-2 nr 1)

Aktsomhetsvurdering:

  • Hvordan ville en fornuftig person ha handlet (utgangspunktet)
  • Momenter:
    • Livsområde
    • Skaderisiko
    • Normer og regler
    • Handlingsalternativer

Rettslære – Erstatningsrett

Posted i kategorien Rettslære on the 09.02.2012
Download PDF

  • Skadeerstatningsloven av 13.juni 1969 (SKL.)
  • Produktansvarsloven av 23. Desember 1988
  • Bilansvarsloven av 3. Februar 1961

+ Rettspraksis

  • Erstatningsretten behandler erstatning utenfor kontraktforhold.

Formålet med erstatningsreglene:

  1. Prevensjon
  2. Reparasjon
  3. Pulverisering
  • Tapet vil bli fordelt på flere, gjennom forsikning
  • Bedriften, advokater, arkitekter,

Erstatningsvilkår:

I Norge er det fire vilkår som alle må være oppfylt for at en skadelidt skal ha krav på erstatning fra skade volder.

Det må foreligge:

  1. Ansvarsgrunnlag: Det vil si hjemmel for erstatning
  2. Årsakssammenheng: Det må være sammenheng mellom en handling og tapet som kreves erstattet.
  3. Påregnelighet: Tapet må være påregnelig. Det må være mulig å forutse konsekvensene av handlingene.
  4. Et økonomisk tap: Bare økonomisk tap som dekkes (gjelder særlig ting)

Mén erstatning: Skl. § 3-2

Vilkår er at skadelidte har fått varig og betydelig skade av medisinsk art.

Oppreisning: Ved mishandling, seksuelle overgrep eler lignende. Vilkåret er at skade volder har opptrådt forsettelig eller grovt uaktsomt.

 

Barns og foreldres erstatningsansvar

  • Skadeerstatningsloven (skl.)
    • § 1-1 (barns ansvar)
    • § 1-2 (foreldres ansvar)
    • Skl.§ 1-1
      • Under 18 år
      • Forsettelig
      • Uaktsomt
      • Rimelighetsvurdering: Hvor gammel er barnet (Rettspraksis på ca. 7 år. Sjelden at barn under 10 år blir ilagt ansvar) Barnets utviklingsnivå (må ta utgangspunkt i hvordan en vanlig person på samme alder ville oppført seg)
      • Rimelighetsvurdering legger vi vekt på:
        • Utvist atferd
        • Økonomisk evne: Prøver å unngå at mindreårige blir gjeldsslaver.
        • Forholdene ellers: Med i en gjeng
        • Forelderens erstatningsansvar
          • Skl.§1-2, nr 1 og 2
          • Skl.§ 1-2 nr 1: Foreldrene må kunne klandres for det som er skjedd. Skyldansvar.
          • Skl.§1-2, nr 2: Objektivt ansvar (ansvar uten skyld)
          • For at foreldrene skal bli erstatningsansvarlige, må foreldrene:
            • Bo sammen med barnet
            • Ha omsorg for barnet
            • Skaden må være forvoldt forsettelig eller uaktsomt
  • Begrenset til 5000 kr per hvert tilfelle.

 

Rettslære – Avtalelove – Fullmakt

Posted i kategorien Rettslære on the 09.02.2012
Download PDF

En fullmakt gir en person myndighet til å inngå en avtale på vegne av en annen.

Fullmakt:

Jeg gir med dette eiendomsmekler Rihan Ali fullmakt til å selge min hytte på Gols-fjellet til høyeste bud.

Nina Olsen

Nina: Fullmaktsgiver

Rihan: Fullmektig

Den som fullmektige inngår en avtale med kalles for tredjepersonen (medkontrahenten)

Fullmektigen er selv ikke part i avtalen.

Reglene om fullmakt finner vi i avtalelovens kapittel. 2

Hvordan virker fullmakten?

Hvilke myndighet fullmektige har, avhenger av fullmakten fullmaktsgiveren gir. Det blir avtale når:

–        Fullmektigen opptrer på vegne av fullmaktsgiver.

–        Disponerer innenfor fullmaktens grenser

Avtalelovens § 10:

Hvor grensen til fullmakten går, avhenger av en konkret tolkning i hvert tilfelle.

Vi skiller mellom:

  • Stillingsfullmakt: Grensene til stillingsfullmakt bestemmes av lov eller sedvane, jf. Avtale.§ 10, annet ledd.

 

  • Frasagnsfullmakt: Fullmaktsgiver orienterer tredjepersonen om fullmakten.

 

En særskilt erklæring: Brev, e-post, eller telefon

En annonse i avisen

Et fullmaktsdokument.

 

  • Oppdragsfullmakt
  • H

Fullmaktens grense og interne instruks:

–        Partene er fullmaktsgiver og tredje person, avtl.§ 10 – 1 ledd.

–         Intern instruks: Forhold som bare er kjent mellom fullmaktsgiver og fullmektig (= forskrift)

–        Forutsetningen for at Saqib skal bli bundet av avtalen er at ikke tredjepersonen (Usman) kjent til den interne instruksen. Avtl.§ 11 – 1 ledd.

Opphør av fullmakt:

–       Tilbakekallelse: Tilbakekallelse skal gjøres på samme måte som fullmakten er gitt:

–       Stillingsfullmakt: Avtl.§ 15.

–       Frasagnfullmakt: Avtl.§ 12, 13, 14 og 16.

–       Oppdragsfullmakt: Avtl.§ 18

–       Avtl.§ 19

 

Fullmektigens erstatningssansvar:

–       Erstatning må løses med utgangspunkt i erstatningsreglene.

4 vilkår:

–       Årsakssammenheng

–       Påregnelighet

–       Økonomisk tap

–       Ansvarsgrunnlag

Ugyldige avtaler:

Ugyldige avtaler er ikke rettslige bindene.

Ulike ugyldighetsgrunner

4 hovedgrupper:

  1. Mangler ved personen (habilitetsmangel)( Umyndige, utilregnelig, sinnsyk)
  2. Mangler ved formen på avtalen (Testament, ekteskapsinngåelse, oppsigelse)
  3. Mangler ved hvordan avtalen ble til på
  4. Mangler ved innholdet.

Mangler på måten avtalen ble til på:

Avtaleloven kapittel 3:

–       Tvang: Grov tvang, avtl§ 28, 1 ledd

–       Alminnelig tvang, avtl.§ 29

Avtl.§ 30 – svik: Gale opplysninger, fortiet ved avtaleinngåelsen.

Avtl.§ 33 – Redelighet og god tro

Utnytting § 31 (men avtl§ 33, er mer brukt)

Feilskrift: Avtl.§ 32

  • Falsk (Falskneri)
  • Forfalskning                             Rettspraksis og sedvane

Forfalskning: avtl.§ 32, andre til femte ledd

Avtalelovens § 33

Sentral ugyldighetsbestemmelse:

Illojale forhold og annet som strider i mot redelighet, jf avtl.§ 28-32: Kan brukes når det er umulig å påvise tvang, svik eller utnytting.

Avtalelovens § 36:

–        Sentral ugyldighetsbestemmelse ved siden av avtl.§ 33

–        En avtale på ikke virke urimelig, eller stride mot god foretningsskikk, hvis den skal være gjeldene.

Tolkning og utfylling av avtaler:

–        Utgangspunktet er objektiv tolkning: Det vil si ordlyden og den vanlige betydningen av ordene.

–        Unntak: Gaveløftet eller testamentet. Her kan subjektiv tolkning legges til grunn.

–        Også ved vanlige avtaler kan subjektiv tolkning legges til grunn hvis begge parter er innforstått med språkbruken.

–        Formålet kan være viktig ved tolkning av avtaler

Rettslære – Kjøpsrett og forbrukerrett

Posted i kategorien Rettslære on the 09.02.2012
Download PDF

Hva er et kjøp?

  1. Det har med to parter å gjøre- en kjøper en selger
  2. Kjøperen overtar et formuesgode (noe som kan verdsettes i penger)
  3. Kjøperen blir eier av formuesgodet (i motsetning til leie, lån)
  4. For at det skal være et kjøp, betaler man med penger. Hvis ikke det er et kjøp, kan det være et bytte. Ytes det ikke vederlag i det hele tatt, er det en gave

Definisjon:

Det foreligger et kjøp når eiendomsretten til en formuesgode blir overdratt fra en selger til en kjøper mot vederlag i penger.

Inndeling etter partene:

  • Forbrukerkjøp: Et viktig skille går mellom forbrukerkjøp og andre typer kjøp, blant annet pga at forbrukerkjøpene reguleres av en egen lov.
  • Forbrukerkjøpsloven av 21.juni 2002
  • De andre typer kjøpene reguleres av kjøpsloven 13.mai 1988

Hva er et forbrukerkjøp?

  1. 1.     Selgeren må opptre i næringsvirksomhet
  2. 2.     Kjøperen må være forbruker

Inndeling etter partene:

Næringskjøp: Kjøp mellom næringsdrivende.

–        Eks: En advokat som kjøper møbler til kontoret sitt

Privatkjøp:

–        Eks: Hvis to klassekammerater inngår en avtale om at den ene skal selge noe til en annen.

Vi finner disse lovene i kjøpsloven.

Inndeling etter salgsgjenstanden:

  • Individuelt bestemte gjenstander, en gjenstand som ikke kan erstattes med en annen, f.eks. kunst, brukt bil
  • Artsbestemt gjenstand: Gjenstander som kan erstattes av andre tilsvarende gjenstander, f.eks. nye biler

 

Inndeling etter oppgjørsmåter:

  • Kontantkjøp
  • Kredittkjøp
  • Forskuddskjøp

Fravikelige og ufravikelige regler:

Kjøpsretten er fravikelig: Man kan inngå en avtale som man vil.

Unntak fra denne regelen: Forbrukerkjøp. Det kan ikke avtaler vilkår som er dårligere for kjøperen enn det som følger av forbrukerskjøpsloven, se loven  § 3, 1 ledd = ufravikelige.

Forbrukerskjøpsloven er en spesiallov om forbrukerkjøp. Det er mange likheter mellom de to lovene (kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven). Vi skal konsentrere oss om de viktigste forskjellene.

For at loven skal gjelde, stilles det krav til:

  • Varen
  • Partene i kjøpsavtalen
  • At det må dreie seg om kjøp

Gjelder for kjøp av ”ting” som man foretar som forbruker:

Fkjl. § 1

Fkjl.§ 2

Når skal vi bruke kjøpsloven?

  • Privatkjøp
  • Næringskjøp (ikke med kompetansemålene)

Gjelder ikke fast eiendom

Prinsipp om ytelse mot ytelse: Dvs. forbrukeren får overlevert varen samtidig som selgeren får betaling (fkjl.§ 9, kjl.§ 10)

Kan avtale andre løsninger (ved begge typer kjøp), f.eks. kredittkjøp

Selgerens plikter:

Nesten de samme i fkjl. Som i kjl. Knyttet til 3 forhold

  • Leveringen skal skje på rett sted
  • Til rett tid
  • Det skal leveres kontraktmessig vare ( vare uten feil)

Leveringssted:

Partene kan fritt avtale leveringssteder (fkjl.5, 3 ledd)

  1. Når partene har avtalt leveringssted, skal selger levere på avtalt sted
  2. Har de ikke avtalt et sted: Fkjl.§ 5

Privatkjøp:

Kjøpsloven skiller mellom flere 3 typer kjøp:

  • Hentekjøp: Tingen hentes av kjøperen. Kjl.§8. Varen er levert når den er mottatt av kjøperen
  • Plasskjøp: Selgeren bringer gjenstanden hjem til kjøperen. Tingen er levert når den er mottatt av kjøperen. Kjl.§7, første ledd
  • Sendekjøp: Gjenstanden skal sendes fra et sted til et annet. Må benytte seg av en mellommann: Fraktføren (Kjl.§ 7, andre ledd) Gjenstanden er levert når den er overtatt av fraktfører. Hvis selgeren selv frakter tingen, er den ikke levert før kjøperen har mottatt den.

Levering til rett tid.

  • Samme regler i fkjl. som i kjl. (kjøpsloven) – fkjl § 6, første ledd kjl. §9
  • Avtalefrihet
  • Er det ikke avtalt leveringstid skal leveringen skje innen rimelig tid. Fkjl § 6
  • Vurderes i hvert enkelt tilfelle
  • Det skal leveres en kontraktsmessig vare – dvs slik som det er avtalt, uten mangler

Det skal leveres en kontraktsmessig vare:

–        En vare som avtalt, dvs. en vare uten mangler

For at en forbruker skal gjøre mangelen gjeldene (f.eks. forlange en ny vare), må mangelen være tilstedet på det tidspunktet der risikoen går over fra selger til forbruker (vanligvis når varen er levert)

Mangler som vises innen 6 mnd. Etter risikoens overgang, skal som hovedregel ha eksistert ved risikoens overgang, fkjl.§ 13, andre ledd

Privatkjøp: kjl.§ 17-19

Ingen 6 mnd. Regel her – her gjelder risikoens overgang

 

Kjøperens plikter:

Kjøperen har plikt til å betale, hente, og motta varen.

F.kjl. Kap: kjøpesum og medvirkningsplikt. Stort sett identisk med kjøpsloven. Kapittel 6, som gjelder privatkjøp.

Fkjl. § 37 og kjl § 45: Rett kjøpesum

Avtalt pris eller gjengs pris = vanlig pris. Er det ikke gjengpris: betale det som er rimelig.

Merk kjl.§ 47: privatkjøp: Kjøperen må reklamere, dvs. si ifra til selgeren innen rimelig tid hvis han ikke vil godta prisen.

F.kjl.§ 38 + kjl.§ 49: Betaling til rett tid. Man kan ikke kreve forhåndsbetaling, hvis det ikke er klart avtalt.

F.kjl.§ 39 + kjl.§ 48, første ledd: Riktig betalingssted og betalingsform

Risikoovergangen

Reglene om risikoovergangen har betydning når man skal avgjøre om det er kjøperen eller selgeren skal bære tapet hvis varen blir skadet eller ødelagt pga situasjonen som ingen kan lastet for.

Reglene er noe forskjellig i kjl. Og fkjl. Fkjl. Skiller ikke mellom risikoovergangen  i plasskjøp, hentekjøp og sendekjøp, slik kjl. gjør.

Hovedregel. Fkjl.§ 14, første ledd, første punkt:

I forbrukerkjøp går risikoen for varen fra selgeren til kjøpere når varen er mottatt av kjøperen.

To unntak:

–        Fremskritt risiko for kjøperen (kjøperen har risiko for varen før den er levert) Fkjl.§ 14, 1 ledd, Fkjl.§ 14, andre ledd

Forlenget risiko for selgeren ved forbrukerkjøp, fkjl.§ 50

Risikoovergangen ved privatkjøp:

Hovedregel: kjl § 13. Risikoen går over fra selger til kjøperen når tinger er levert

Kjl.§ 14: Tilleggvirlkår for at risikoen går over på kjøperen: Tingen må være identifisert (skilt ut eller merket)

To unntak: Kjl.§ 13, andre ledd

§ 13 – tredje ledd

2

Kjl. § 66

 

Erstatning ved forsinket levering:

  1. Er de generelle erstatningsvilkårene til stede?
  2. Selve erstatningsutmålingen

Grunnvilkårene for erstatning er de samme i fkjl. Og kjl, men ansvarsgrunnlaget er noe annerledes

Ansvarsgrunnlag

  1. Fkjl. § 24, kontrollansvarsregelen
  2. Kjl. § 27: 2 ansvarsgrunnlag § 27- 1 ledd: Kontrollansvaret, kjl.§ 27 – 5 ledd: Skyldansvaret

Selgeren blir ansvarlig for forhold som ligger innenfor hans kontroll, men ikke det som ligger utenfor hans kontroll.

4 vilkår som må være oppfylt for at selgeren skal bli erstatningsansvarlig:

  1. En hindring
  2. Hindringen må ligge utenfor hans kontroll
  3. Selgeren må ikke ha forutsett at hindringer kunne oppstå på avtaletidspunktet
  4. Selgeren kan ikke med rimelige tiltak unngå eller overvinne følgene av hindringen

Alle 4 vilkårene må være til stede

Erstatningsutmålingen:

Reglene om erstatningsutmåling er noe forskjellig i fkjl. Og kjl.

Fkjl skiller ikke mellom direkte og indirekte tap, slik kjøpsloven gjør.

Privatkjøp: Kjøperen har krav på å få dekket det indirekte tapet, kjl. § 27 4 ledd: Hva som er regnet som indirekte tap er, i kjl.§ 67 – andre ledd

Mangelfull vare:

For å gjøre krav gjeldene:

  • Tidspunktet for mangelvurdering: Fkjl. § 18 – Første ledd: 6 mnd etter risikoens overgang
  • Krav til reklamasjon
  • Undersøkelsesplikt: fkjl.§ 16 – 3 ledd og 27, første ledd
  • Tilbakelevering av varen, fkjl.§ 51

Nøytral reklamasjon: Ved forbrukerkjøp må kjøperen si ifra til selger at det er noe galt med det man har kjøpt. Men man trenger ikke å si hva man krever.

Både kjl og fkjl. Har regler som kalles relativ reklamasjonsfrist og absolutt reklamasjonsfrist

Fkjl. § 27: En relativ reklamasjonsfrist, fkjl. § 27. 1 ledd

En absolutt reklamasjonsfrist, fkjl.§ 27 – 2 ledd

( 2 år/ 5 år)

Rimelig tvil, må ofte drøftes

Kjøpslovens vilkår:

Kjøperen må reklamere, si ifra til selgeren om mangelen og hva som kreves av selgeren.

Kjl. § 32 – 1 ledd: Må si ifra innen rimelig tid: Relativ reklamasjons plikt: Relativ reklamasjons plikt

Kjl. § 31: Kjøperen skal undersøke tingen så snart han/hun har anledning

Kjl.§ 32- 2 ledd: To årsfrist: Absolutt frist

Hva kan forbrukeren kreve ved levering av mangelfull vare? Fkjl. § 26 og kjl § 30

  • Heving, fkjl. § 32 og kjl. § 39

 

Kjøpers mislighold:

Reglene stort sett de samme i fkjl. Og kjl.

Knyttet til betaling og medvirkningsplikt.

Selgerens mulige krav: fkjl.§ 43 og kjl.§ 51:

  • Kan kreve oppfyllelse: fkjl. § 44 og kjl.§§ 52- 53
  • Kan kreve heving: fkjl.§ 45 og kjl.§§ 54 og 55
  • Kan kreve erstatning: fkjl.§ 46 og kjl.§ 57
  • Kan kreve renter, fkjl.§ 46 og kjl.§ 71
  • Kan holde ytelsen tilbake: fkjl.§ 9 og kjl.§ 10

 

Avbestilling og returrett:

Avbestilling og retur gjelder bare forbrukerkjøp: Fkjl.§ 41 – 1 ledd.

–        Dette må skje før levering

–        Kjøperen må betale full erstatning for det økonomiske tapet

 

Returrett etter levering: fkjl.§ 42: Ingen generell bytte og returrett

Omsorgsplikt: Både kjøperen og selgeren har omsorgsplikt fkjl.§ 60 og kap X1 i kjøpsloven

Rettslære – Kjøpsloven og Forbrukerkjøpsloven

Posted i kategorien Rettslære on the 09.02.2012
Download PDF

Kjøpsretten er fravikelig: man kan inngå en avtale som man vil

Unntak fra denne regelen: Forbrukerkjøp

Det kan ikke avtales vilkår som er dårligere for kjøperen enn det som følger av forbrukerkjøpsloven, § 3, første ledd = ufravikelige.

Forbrukerkjøpsloven er en spesial lov om forbrukere

Det er mange likheter mellom de to lovene (kjøpslov og forbrukerkjøpsloven)

For at denne loven skal gjelde, stilles det krav til:

  • Varen
  • Partene i kjøpsavtalen
  • At det må dreise seg om kjøp

Gjelder for kjøp av ‘’ting’’ som man foretar som forbruker:

Fkjl § 1

Fkjl § 2

Når skal vi bruke kjøpsloven?

  • Privatkjøp
  • Næringskjøp

Gjelder ikke fast eiendom

Prinsipp om ytelse mot ytelse: dvs. forbrukeren får overlevert varen samtidig som selgeren får betaling (fkjl § 9, kjl § 10)

Kan avtale andre løsninger (ved begge kjøp), fro eksempel kredittkjøp

Selgerens plikter

Nesten de samme som i forbrukerkjøpsloven som i kjøpsloven. Knyttet til 3 forhold:

  • Levering skal skje på rett sted
  • Leveringen skal skje til rett tid
  • Det skal leveres kontraktsmessig vare

Partene kan fritt avtale leveringssted (fkjl § 5, tredje ledd/tilsvarende bestemmelse i kjl).

  1. når partene har avtalt leveringssted, skal selger lever på avtalt sted.
  2. kan du ikke avtale leveringssted; fkjl § 5

Privatkjøp

Kjøpsloven skiller mellom 3 typer kjøp:

  • Hentekjøp: Tingen hentes av kjøperen, enten på forretningsstedet eller hjemme hos selger. Kjl § 6

Varen er levert når den er levert til kjøperen.

  • Plasskjøp: selgeren bringer gjenstanden hjem til kjøperen. Tingen er levert når den er mottatt av kjøperen. Kjl § 7, første ledd
  • Sendekjøp: gjenstanden skal sendes fra et sted til et annet. Må benyttes av en mellommann: Fraktfører (kjl § 7, andre ledd)

Gjenstanden er levert når den er overtatt av fraktfører

Hvis selgeren selv frakter tingen, er den ikke levert før den er mottatt.

 

Rettslære – Avtaleloven – Ugyldighet

Posted i kategorien Rettslære on the 09.02.2012
Download PDF

Utgangspunktet i norsk rett er at inngåtte avtaler skal holdes mellom partene etter deres dispositive utsagn. Dispositive utsagn kan likevel anses som ugyldige, som følge av urimelig innhold, i strid med ærbarhet etter NL 5-1-2, bristende forutsetninger eller som følge av at det er forhold ved avtaleinngåelsen som tilsier at den ikke er uttrykk for partens egentlige autonome frie ærbare vilje. Eksempelvis ved svikaktig opptreden, feilskrift, skrømt, sinnsykdom eller tvang.

Forholdene som påberopes som grunnlag for ugyldighet må foreligge ”paa det tidspunkt, da viljeserklæringen kom til hans kundskap,” jf. avtaleloven § 39 første punktum.

”§ 39. Naar efter denne lov en viljeserklærings forbindende kraft er betinget av, at den anden part ikke kjendte eller burde ha kjendt et bestemt forhold eller forøvrig var i god tro, kommer det an paa det tidspunkt, da viljeserklæringen kom til hans kundskap. Dog kan, hvis særlige grunde tilsiger det, hensyn tages til, at han efter dette tidspunkt, men før han endnu har indrettet sig efter viljeserklæringen, har faat eller burde ha faat kjendskap til forholdet”.

Ugyldighet for avtalen kan for det første skyldes at det hefter en mangel ved måten avtalen er blitt til på – såkalte “tilblivelsesmangler” som tvang, svik, forfalskning, forvanskning, feilskrift mv. Videre kan avtalen kjennes ugyldig på grunn av såkalte “habilitetsmangler,” hvor avgiver ikke har kompetanse pga. mindreårighet, umyndiggjøring eller sinnsykdom ved avtaleinngåelsen. Dessuten kan ugyldighet skyldes såkalte “innholdsmangler” der det er mangler ved innholdet i seg selv eller i forhold til partenes stilling, som tilsier at avtalen ikke bør respekteres av norsk rett.

Man kan også oppleve kombinasjon av både tilblivelsemangel og innholdsmangel. Ugyldighetsreglene er nedfelt i avtaleloven kap. 3 ” Om ugyldige viljeserklæringer” §§ 28-38. Felles for ugyldighetsreglene er at norsk rett har funnet omstendigheter rundt avtaleinngåelsen, etterfølgende omstendigheter eller avtalens innhold uheldig i slik grad at avtalen ikke bør holdes etter sitt innhold, av hensyn til omsetningslivet og rimelighet ut fra de forventninger man normalt bør kunne stille til en avtaleinngåelse og en avtales innhold, jf. NOU 1979:32 s. 37:

”Avtalelovens ugyldighetsregler er samlet i lovens §§ 28-38. Det er karakteristisk for disse ugyldighetsregler at det avgjørende i alminnelighet er om det ved avtalens inngåelse forelå spesielle graverende omstendigheter, f.eks. tvang, svik, utnyttelse m.v.”.

Innenfor ugyldighetsreglene skilles det mellom sterke og svake ugyldighetsgrunner. Sterke ugyldighetsgrunner kan påberopes overfor alle løftemottakere, og vil gjelde uansett selv om tredjeperson eller løftemottaker var i god tro, mens svake ugyldighetsgrunner bare kan gjøres gjeldende overfor dem som er i ond tro eller som har vært uaktsomme.

Sterke ugyldighetsgrunner vil være vold, grov tvang, manglende habilitet, forvanskning og falsk mv., mens svake ugyldighetsgrunner vil være eksempelvis svik, feilskrift, skrømt eller manglende redelighet. Avtalelovens svake ugyldighetsgrunner omfatter blant annet simpel tvang etter avtaleloven § 29, svik etter avtaleloven § 30, åger etter avtaleloven § 31, “feilskrift eller anden lignende feiltagelse” etter avtaleloven § 32 første ledd, og avtale i strid med kravet til redelighet og god tro etter avtaleloven§ 33.

I tillegg har vi den alminnelige generalklausulen i avtaleloven § 36 som i prinsippet vil dekke alle disse tilfellene, og de tilfeller hvor det ikke er noe galt med habiliteten eller tilblivelsen, men hvor innholdet oppfattes å være urimelig og således må borfalle helt eller delvis. Rettsvirkningen blir full ugyldighet for alle andre ugyldighetsgrunner etter §§ 28-33, mens man etter § 36 kan gi dom for delvis ugyldighet eller etablere utfyllende regler, som blir bindende mellom partene i avtaleforholdet.

Tilblivelsesmanglene er i hovedsak svake ugyldighetsgrunnner. Habilitetsmanglene er for det meste sterke ugyldighetsgrunner. Hvis det er tredjeperson som utøver tvang eller svik, så vil en sterk ugyldighetsgrunn bli svak.

Tilblivelsesmanglene og hvorfor noen av dem er svake og andre sterke ugyldighetsgrunner, må vurderes i lys av de såkalte viljes-, tillits- og erklæringsteoriene. Og det er disse hensynene/teoriene som står mot hverandre i avveiningen av om en tilblivelsesmangel skal medføre ugyldighet eller ikke.

Viljesteorien bygger på løftegivers vilje, og da slik at en tilblivelsesmangel som svik eller tvang mv. medfører at løftet ikke er uttrykk for avgivers reelle vilje. Tillits- og erklæringsteoriene bygger på at løftemottaker som har en berettiget forventning etter løftet må beskyttes og at forutberegnelighet i omsetningslivet tilsier at en erklæring får virkning etter sitt innhold.

En mangel ved et løfte må dermed normalt være synbar for løftemottakeren dersom løftegiveren skal kunne påberope ugyldighetsgrunnen, og det er derfor et krav om aktsom god tro hos løftemottaker for at løftet skal forplikte avgiver etter sitt innhold ved de svake ugyldighetsgrunner. Ved de sterke ugyldighetsgrunner ved tilblivelsen som grov tvang, forvanskning har man vurdert det slik at hensynet til avgivers vilje må slå gjennom, blant annet fordi løftegiver har i de tilfellene har små muligheter til å forhindre løftet etter sitt innhold.

Videre er det ved tilblivelsesmanglene krav om årsakssammenheng mellom ugyldighetsgrunnen og løftet, slik at løftet må være motivert av den omstendighet som begrunner ugyldigheten. Eksempelvis må løftet skyldes feilskrift, skrømt, svik eller manglende redelighet.

Det finnes videre absolutte og relative ugyldighetsgrunner. Absolutte ugyldighetsgrunner kan ikke repareres gjennom ratihibisjoner, mens relative kan repareres gjennom ratihabisjone. Ved ratihabisjon repareres ugyldigheten, eksempelvis ved at løftegiver gjentar sitt løfte etter en tvangssituasjon, eller forplikter seg til samme avtale på nytt når tidligere umyndig løftegiver er blitt myndig.

Ugyldighet må skilles mot tilbakekall av løfte etter avtaleloven § 39 annet punktum (re integra) og angrerett etter angrerettsloven, der et løfte vil kunne tilbakekalles dersom visse vilkår er oppfylt. Selv om rettsvirkningen blir den samme, er ikke tilbakekall av løfte det samme som ugyldighet.

Ugyldighetsgrunnen må normalt gjøres gjeldende av løftegiver, men de absolutte ugyldighetsgrunner vil uansett gjøre en avtale ugyldig, jf. Ot.prp.nr.63 (1917) s. 66:

”De ugyldighetsgrunde som utkastet omhandler, kan som regel bare gjøres gjældende av den som har avgit viljeserklæringen. Vil han vedstaa sin erklæring, kan ikke den anden part angripe den. Herav følger videre at retten i uteblivelsessaker som regel ikke kan gjøre gjældende at en avtale rammes av nogen av utkastets ugyldighetsregler. Noget andet gjælder dog, hvis det kan siges at stride mot lov eller ærbarhet at gjøre erklæringen gjældende. I saa fald kan retten ex officio kjende den ugyldig, se Stang: l. c. side 531 og Platou: l. c. side 404. I hvilke tilfælde retshandlen strider mot ærbarhet maa domstolene avgjøre for hvert enkelt tilfælde; i denne henseende indeholder utkastet ingen forandring i vor gjældende ret, se nærmere Stang l. c. § 45. I visse tilfælde kan et konkurranseforbud eller en avtale om konventionalbot stride mot ærbarhet, og det er formentlig heller ikke utelukket at en avtale som falder ind under andre av utkastets regler, f.eks. § 32, kan være i den grad støtende at domstolene ex officio kan gjøre ugyldigheten gjældende”.

Det kan være reklamasjonsplikt i enkelte tilfeller for å kunne gjøre ugyldighet gjeldende, for eksempel etter avtaleloven §§ 28 og 32.

Rettsvirkningen av ugyldighet etter avtaleloven kap. 3 er at avtalen blir ugyldig fullt ut. Det vil si at den regnes som en nullitet, og den binder da ikke partene. Etter avtaleloven § 36 har man imidlertid adgang til å sette en avtale delvis til side, slik at den bare blir delvis ugyldig for den del som oppfattes å være urimelig i avtaleforholdet.

Ved ugyldighet etter avtaleloven kap. 3§§ 28-33, kan det kreves erstatning for den negative kontraktsinteresse. Disposisjonen kan ved ugyldighet ikke kreves gjennomført etter sitt innhold, idet ingen av partene lenger har noen oppfyllelsesplikt i henhold til avtalens innhold. Hvis partene allerede har gjennomført hel eller delvis oppfyllelse av den ugyldige avtalen, skal det presterte som utgangspunkt restitueres

 

Rettslære – Angrerett

Posted i kategorien Rettslære on the 09.02.2012
Download PDF

Unntak fra hovedregelen: Angrerettloven av 21.desesember 2000

  • Ved salg utenfor fast utsalgssted (dørsalg, homeparties, ol)
  • Ved fjernsalg (telefon, internett, postordre)

Gjelder i næringsvirksomhet, motparten må være forbrukeren

Unntak i § 2. Blant annet. Automater (brusautomater) kjøpesummen må være over kr.300 .-

Angrerettslovens § 6: Ord og uttrykk bør merke seg

Ufravikelighet: Angrettloven § 3

Opplysningsplikt: Etter angrerettsloven kapittel 2, har selgeren en omfattende opplysningsplikt. se § 7

  • Kunden skal motta et angreskjema, senest når varen blir levert (§9)

Angrerett ved kjøp av varen:

Angrerettsloven kap.4

–        Angreretten går ut på at forbrukeren har rett til å gå fra avtalen, se § 11, første ledd

Angrefrist:

  • Normalt 14 dager
  • Senest 3 mnd etter at varen er mottatt
  • Etter 1 år, hvis det ikke er gitt opplysningen om angreretten

Unntak og begrensinger:

Angrerettsloven § 12: varen skal leveres tilbake i tilnærmet samme stand’

Angrerett ved kjøp av tjenesten:

Kap. %5 i angrerettloven

Forbrukeren har rett til å gå fra avtalen , se § 18

Forbrukeren skal ha opplysningen etter kap 3 i loven

Unntak:

Angrerettslovens § 19 (spille og lotteritjenester)

Reservasjonstjenester: f.eks. tog , flybillett, bestilling av bord på restaurant osv
Forbrukertvist:

Lov om forbrukertvister av 28.april 1978

Gjelder bare om tvister ved forbrukerkjøp, tvister etter håndverktjeneste loven og angrerettloven.
Markedsrett:

Gjelder markedsføring: Hvilke virkemidler kan man bruke for å selge et produkt?

Markedsføringsloven: Ny lov: 9 januar 2009

Rettslære – Strafferett

Posted i kategorien Rettslære on the 08.02.2012
Download PDF


Hva er straff?
Definisjon: Et onde som påføres lovbryteren i den hensikt at det skal føles som et onde, en byrde eller belastning. Man skiller straff fra andre reaksjoner, for eksempel erstatningsplikt.
Straff gjenspeiler kulturelle verdier og samfunnsforhold.
Tidligere: Hevnmotivet var sentralt. I våre dager er ikke dette motivet for straff.
Nå:
– Individualpreventive hensyn
Har til hensikt å avskrekke forbryteren til å ikke gjøre nye kriminelle handlinger.
– Allmennpreventitive hensyn
Har til hensyn å påvirke oss.

Strafferetten deles inn i:

1)     Alminnelig strafferett: Regler som er felles for alle straffebud. Så behandler vi grunnvilkårene for straff. Hvilke reaksjoner en person kan bli møtt med hvis man skal straffes.

2)     Spesiell strafferett: Her behandles det enkelte straffebud, for eksempel tyveri og drap.

Generelle vilkår for straff:
1) En lovhjemmel
2) Straffefrihetsgrunner (nødrett og nødverge)
3) Subjektiv skyld
4) strafferettslig tilregnlig (psykotiske, bevisstløs, psykisk utviklingshemmet i høy grad og sinnsyke kan ikke straffes med fengsel) NB! Selvforskylt rus fritar ikke for straff.
Kriminell lavalder 15 år.

Straffeloven av 1902
Loven skiller forbrytelser og forseelser.
En forbrytelse er en handling av grovere karakter enn en forseelse. Alvorlige lovbrudd: tyveri, vold og drap.
En forseelse er mindre alvorlige lovbrudd. Naskeri (småtyveri) og ordensforseelser.

Vilkår for straff:

1)     Lovhjemmel
Grunnloven § 96 og § 97: Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
Dette gjelder formell lov (vedtatt av Stortinget). Dømmes betyr straffedømmes (Tolkes innskrenkende). Straff krever hjemmel i lov = rettsikkerhetsprinsippet: legalitetsprinsippet.

2)     Straffefrihetsgrunner
Nødverge: Forsvarshandling mot angrep

Nødverge straffeloven § 48
Forutsetning: Det må foreligge en nødssituasjon eller farlig situasjon. Handlinger begått i nødverget er straffrie. Nødverge handlingen må være rettet mot angriperne. Når angrepet er stoppet, opphør retten til nødverge.


En handling på grunn av en nødssituasjon som er oppstått.
Nødvendighetsregelen: Nødverge må ikke gå lengre enn i intensitet og voldsbruk en det som er nødvendig for å avverge angrepet. Den oppfatningen som utøveren har av situasjonen, blir tillaget vekt.
Forsvarlighetsregelen: Du må handle forsvarlig når du avverger angrepet.
Rettspraksis viser at nødvergeutøveren har mye å gå på.

–        Nødrett:
Bestemmelsen i straffeloven § 47
Aktuell foregrad og skade som følge av handlingen må vurderes. Handlingsalternativer må vurderes. Må velge det alternativet som fører til minst skade.

 

3)     Tilregnelighet (at man er klar over det man gjør)
Handlingen må være begått av en tilregnelighet person (gjerningspersonen som gjør det må være klar over og skjønne det han/hun gjorde). Tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket.
– Strafferettslig utilregnelighet: (straffelovens § 44)

n  Psykotiske

n  Bevisstløse

n  Psykisk utviklingshemmet i høy grad

Selvforskylt rus utelukker ikke straff (straffeloven § 45 og § 40)
Kriminell lavalder: under 15 år–> barnevernssak (straffeloven § 46)

4)     Subjektiv skyld:
Ingen kan straffes uten at vedkommende kan bebreides før handlingen
– I strafferetten har vi flere skyldgrader:
n Fortsett = gjort med vilje
n Uaktsomt = uforsiktig. Uaktsomme handlinger er straffbare bare når skyldkravet er uttrykkelig uttrykt i straffebudet (straffeloven § 237-239)

n Hensikt: Tyveribestemmelse (straffelovens § 257)
n Overlegg: Forbrytelsen er nøye planlagt.
Hovedregelen om skyldkrav: Straffeloven § 40.

 

Kriminologi

Definisjon: Læren om hvorfor noen begår straffbare handlinger.
Historikk: Cesare Lombroso (1870-tallet)
I våre dager forklares kriminalitet ut fra ulike nivåer:
– Individnivå: Arv og miljø
– Gruppenivå: Gjeng og bandevirksomhet
– Samfunnsnivå: Kriminalitet på grunn av samfunnsordningen. Nabolag hvor enkeltpersonene komme til syne minsker sjansen for at det blir kriminelle personer i nabolaget.

Risikofaktorer:
Utvikling av asosial atferd: Løgn, skulking, vold, mobbing osv.
– Sosiale nettverk:
– Oppvekstmiljø
– Samfunnsmessige forhold
– Rusmisbruk

Kriminalpolitikk:
Forebyggende tiltak: brukes for å bekjempe kriminalitet (ungdomsklubber), skjenkebevilgning (restauranter og utesteder må søke om legitimasjon), alder for alkoholservering, med mer.
Etterfølgende tiltak

Noen spesielle måter å begå straffbare handlinger på:
1)
Forsøk på straffbar handling:
Straffelovens §§ 49-51
Hovedregel: Forsøk på en forbrytelse er straffbart, forsøk på forseelse er straffritt.
To vilkår må være oppfylt:
– Man må ha passert en straffri forberedelse
– Man må ikke ha fullbyrdet den straffbare handlingen.

2) Medvirkning til straffbar handling
Om medvirkning skal straffes avgjøres i det enkelte straffebudet, for eksempel straffelov § 233.
Rettspraksis viser at medvirkning kan straffes selv om det ikke står i loven.
Medvirknings ansvar er et selvstendig ansvar, dvs. at de generelle vilkår for straff må være tilstedet, også for den som medvirker.

 

Spesiell strafferett:

Det finnes mange straffebud, som skal beskytte
– Den fysiske integritet (skal beskytte mot krenkelser av kroppen: Vold, slap, spark og drap)
– Den psykiske integritet (skal beskytte psykisk helse: ærekrenkelse, krenkelse av religiion, hudfarge m.m)
– Formuesgoder (beskyttelse av det vi eier, tyveri, skader)
– Samfunnet: (beskytter samfunnsinteresser)

Vinningsforbrytelser:
– Tyveri: At man tar en gjenstand uten å betale for det.
Simpelt tyveri: straffeloven § 257
Grovt tyveri: straffeloven § 258
– Underslag: for eksempel å stjele penger fra en butikk som man jobber i.
– Naskeri: Småtyveri

Medvirkning til tyveri er straffbart (straffeloven § 257 og § 258). Forsøk på tyveri er straffbart.
Underslag og naskeri:
Bestemmelsen om simpelt underslag: staffeloven § 255
Bestemmelsen om grovt underslag: straffeloven § 256
Naskeri: Mer bagatellmessige tyverier og underslag (Verdien under ca. 1000 kr)

Straffebud som beskytter den fysiske integritet
– Legemskrenkelser
– Drapsbestemmelser
Kap. 22 i straffeloven

Bestemmelser om legemskrenkelser og drap:
– Legemsfornærmelse: Straffeloven § 228
– Legemsbeskadigelse: Straffeloven § 229
– Grov legemsbeskadigelse: Straffeloven § 231
– Forsettelig drap: Straffeloven § 233
– Overlagt drap: Straffeloven § 233, andre ledd
– Avtaler om drap: Straffeloven § 233a
– Barnedrap: Straffeloven § 234
– Barmhjertighetsdrap: Straffeloven § 235
– Uaktsomt drap: Straffeloven § 239

Miljøkriminalitet

Straffbare handlinger som rammer naturmiljøet rundt oss (luft, vann, jord, dyreliv, planteliv, bygninger og parkanlegg).

Sentrale lover:
– Lover som beskytter kulturminner
– Lover som beskytter mot forurensning
– Lover som beskytter det biologiske mangfold

Egne straffebestemmelser i de fleste lovene: Man kan få fengsel eller bøter. For eksempel forurensningsloven kapittel 10 § 78 og § 79.
Straffelovens § 152 b: Skyldkrav: Fortsett eller grov uaktsomhet.

Generalklausul: Den viktigste bestemmelsen om miljøkriminalitet: Straffelovens § 152 b.

 

Forseelser i trafikken

Promillekjøring:
Veitrafikkloven (18. juni 1956) er den sentrale loven.
Sentral bestemmelse: Forbruk med promillekjøring, veitrafikkloven § 22, første ledd.

Motorvogn:
Veitrafikkloven § 2, andre ledd.
En beruset kan ikke straffes etter veitrafikkloven § 22, men etter veitrafikkloven § 21. Andre rusmidler enn alkohol: Helhetsvurdering
Veitrafikkloven gjelder ikke bare på vei, men all kjøring uavhengig av hvor den finner sted. 6 timers regelen, veitrafikkloven § 22, andre ledd.

Skyldkravet:
Hvis du overtrer veitrafikklovens § 22, finner vi straffebestemmelser i veitrafikklovens § 31. Kravet er forsett eller uaktsomt.