Sosialpsykologi – Sosial påvirkning

Posted i kategorien Psykologi | Sosialpsykologi on the 17.05.2012
Download PDF

”Man is born free yet everywhere he is in chains.” – J.J. Rousseau

 

Definisjon:

–          En prosess hvor holdninger og atferd av individer påvirkes av faktisk eller antatt nærvær av andre (Hogg & Vaughan, 2005)

–          Sosialpsykologi: studiet av hvordan menneskers tanker, følelser og handlinger er påvirket av andre

–          Sosialpsykologi = studiet av sosial påvirkning

–          Normer

  • For at sosial påvirkning skal kunne oppstå og fungere må normer være tilstede
  • = retningslinjer for riktig atferd (+ tanker og følelser) i en gitt situasjon. Dette er også forventet fordi det er det riktige og passende å gjøre.
  • Felles for (inn)gruppen og ofte spesifikk for kulturen (emisk-etisk skille), ikke alle grupper og kulturer har samme normer
  • Regulerer individets atferd
  • Man tenker ikke over de før de brytes

 

Ulike typer av sosial påvirkning

–          Sosial fasilitering eller inhibering

  • Andres nærvær gjør at man presterer bedre eller dårligere

–          Reklame

–          Propaganda

–          Overtalelse

–          Complianve/etterlevelse/føyelighet

–          Konformitet

–          Lydighet

 

–          Føyelighet/compliance

  • = Overfladiske og kortvarige endringer i atferd og uttrykte holdninger som et resultat av ønsker, tvang eller gruppepress
  • Ulike taktikker
    • Ingratiation, smigring (større sannsynlighet for å gjøre noe for en som smigrer deg)
    • Norm of reciprocity, gjensidighet (snill mot deg, så er du snill meg)
    • Foot-in-the-door-teknikk (presenterer lite ønske først, deretter større og større à dating ”skal vi ta en kaffe?”)
    • Door-in-the-face-teknikk (presenterer stort ønske, venter avslag, og presenterer deretter et mindre ønske)
    • Lowballing (blir enige om noe som for eksempel kjøp av bil og forteller deretter om skulte kostnader)
    • Mindlessness (presenterer så små ønsker at den andre personen ikke tenker over det en gang, som for eksempel å gi en krone til et merkelig formål)

 

Konformitet

= endinger i atferd som er forårsaket av reelt eller antatt gruppepress // dyptgående private og varige endringer i atferd og holdninger som følge av gruppepress

–          Arbitrære normer

–          Majoritetspåvirkning

–          Minoritetspåvirkning

 

– Sosialpsykologiens bidrag til konformitetsforskning

* Gruppenormer er arbitrære (Sherif)

*Ingen grunn til at vi har normene vi har, vi kunne hatt helt andre

–          Å bryte en norm kan være vanskelig for et individ (Asch)

–          Majoritetens makt til på ”påtvinge (majoritetsetablerte) normer (Asch)

–          Forståelse av situasjoner når minoritetsinnflytelse finner sted (Moscovici)

–          Demonstrere innflytelsen av situasjonens innflytelse på individet

 

– Konformitet, majoritetsinnflytelse

–          Normer etablert av majoritet

–          Sherif (1936) kom med begrepet ”den autokinetiske effekt”

–          Studie: Forsøkspersoner plassert i et mørkt rom, blir vist et lys som ikke beveger seg, men vi tror det beveger seg fordi man ikke har noen referanser i og med at alt er mørkt

–          To situasjoner:

* Alene – gruppe (gjetningene endret seg da personen kom i gruppe)

* Gruppe – alene (gjetninger alene er lik gjetningene man gjorde i gruppen)

 

 Implikasjoner fra studiet:

Vi bruker andre som referanseramme

Gruppekonformitet til tvetydig situasjon

* Når usikker, sjekk med andre

* Innflytelse av arbitrære gruppenormer

– Gruppenormer påvirket av hva personer ”så”

– Gruppen trengte ikke være tilstede for å påvirke

à eksempel på informativ sosial påvirkning

 

Majoritetspåvirkning

= majoritets makt og evne til å påvirke atferd

–          Asch (1951) mente Sherifs studier var for tvetydige – ville ha studier der forsøk var krystallklare, alle visste hva som var rett

–          Forsøk: gruppe med 7-9 personer, én var forsøksperson, alle andre var hemmelige hjelpere. De skal vurdere lengden av linjer, og selv om forsøkspersonen ser hva som er rett kan han svare feil hvis alle andre gjør det (dette reduseres hvis svaret til personen ikke blir sett av de andre, vedkommende har en annen som er enig med seg selv osv.)

–          à Eksempel på normativ sosial påvirkning – fordi man vil passe ikke (ikke informativ – fordi andre har mer informasjon og ekspertise enn seg selv)

 

  • Resultater:
  • Gjennomsnittlig konformitetsrate: 33%
  • 74% konform minst en gang (25% konform aldri)
  • 5% konform alle ganger

 

–          Implikasjoner fra studiet:

  • Styrken av majoriteten i ikke-tvetydig situasjon
  • Vi er ofte konforme til majoriteten selv om den tar feil
  • ”Kostnaden” av ikke-komformitet

 

Faktorer som påvirker konformitet

Situasjon

–          Gruppestørrelse

–          Enstemmighet i gruppe

–          Gruppevis vs. alene (anonymitet)

Individuelle forskjeller

–          Mennesker med lav IQ, lav selvtillit, lav status i gruppen, høy angst osv. har større sjanse for å være konforme

Kulturelle forskjeller

–          Høyere konformitetsrate i ikke-vestlige land à kollektivistiske samfunn

Kjønnsbaserte forskjeller

–          Maskuline stimuli = kvinner er konforme // feminine stimuli = menn er konforme

 

Hvorfor er man konform?

–          Adaptiv funksjon

–          Praktiske fordeler, unngår å bli sett ned på osv.

–          Informativ vs. normativ påvirkning

* Informativ påvirkning – gjeldende når man er usikre og vil være sikker på sin vurdering av virkeligheten. Lar seg påvirke av andre mennesker man tror har mer kunnskap enn seg selv, gjerne eksperter

* Normativ påvirkning – gjeldende når man vil oppnå sosial godkjenning og akseptering, man gjør som de andre (selv om dette ikke nødvendigvis er rett) og denne endringen er ikke like vedvarende som den informative påvirkningen

 

  • Referent informativ påvirkning – en tredje form for påvirkning tar mer hensyn til gruppetilhørighet. Normer som er gjeldende i grupper vi er del av og som vi føler er viktige for oss påvirker handlinger

(de to førstnevnte kritiseres for å fokusere for mye på interpersonlige prosesser, og for lite på gruppeprosesser)

 

Minoritetsinnflytelse

= sosiale innflytelsesprosesser hvor minoriteter, numeriske eller maktmessige, påvirker majoriteten

–          Moscovici kritisterte sosialpsykologi for å være for opptatt av majoritetens innflytelse – ”conformity bias”

–          Mente det var en uendelig konflikt i samfunnet

–          Tre måter å løse konflikt mellom grupper på:

  • (1) Konformitet – Alle blir konforme
  • (2) Normalisering – Man møtes på halvveien
  • (3) Innovasjon – Gjennom minoritetsinnflytelse

–          Moscovicis blå/grønn-studie

  • Persepsjonsoppgave der det vises bare blå slides, forsøkspersonene skal gjette hvilken farge som vises
  • 6 personer: 4 ekte forsøkspersoner, 2 hjelpere
  • Noen ganger sier de to hjelperne grønn i stedet for blå
    • Er de konsistente (og aktive) påvirker de majoriteten
    • Er de ikke konsistente påvirker de i mindre grad

 

–          Conversion theory

Minoritetsinnflytelse og majoritetsinnflytelse skjer på ulike måter

  • Majoritetspåvirkning: føyelighet, konformitet pga informativ eller normativ påvirkning à skjer uten mye tenkning
  • Minoritetspåvirkning: indirekte, latent, privat endrng i holdninger og tanker pga. kognitiv konflikt – tilbyr alternative tolkninger av virkeligheten

 

–          Kom med den genetiske modellen som hevder at minoritetsinnflytelse er kjernen i sosial endring. Hvis minoriteten tiltrekker seg oppmerksomhet for en sak de er uenige med majoriteten om vil dette føre til konflikt. Ingen liker konflikt, så majoriteten vil prøve å ende konflikten ved å overkjøre minoriteten. Hvis minoriteten står fast ved sine prinsipper vil ikke dette skje og det kan føre til endring i majoriteten

 

–          Minoritet påvirker spesielt mye hvis den er: Konsistent, investerer i saken, er aktive og holder fast på prinsipper, handler ut i fra prinsipper, balanse mellom rigiditet og fleksibitet, blir en del av inngruppen

 

–          Implikasjoner fra studiet

  • Minoriteter kan faktisk påvirke majoriteten
  • Kan forårsake brudd med majoritetsnormer, og tilbyr alternative syn på verden
  • Mente dersom et samfunn ikke har noen minoritetsinnflytelse, kommer heller ingen sosial påvirkning og samfunnet videreutvikles ikke

 

Lydighet

= endringer i atferd som følge av at man følger instruksjonene fra en autoritetsfigur

–          Milgram-studiene (1963, 1974)

  • Studerte hvordan mennesker kan gjøre tingene som ble gjort under andre verdenskrig
  • Forsøksperson blir bedt om å gi en annen person støt hvis vedkommende svarer feil på spørsmål, forsøkspersonen ga ofte relativt store støt

–          Eksperter: maks 10% lydige fram til 180V, 1,2% hele veien til 450V

–          65% gikk hele veien til 450V

 

–          Faktorer som påvirker lydighet

  • Forpliktelse (begynner lavt, går oppover)
  • Nærhet av offeret
  • Nærhet av autoritetsfiguren
  • Legitimitet av autoritetsfiguren
  • Gruppepress
  • Usikkerhet rundt ansvar

 

–          Hvorfor er man lydig?

  • Adaptivt
  • Hjelper til å sikre at samfunnet fungerer

–          Implikasjoner fra studiet

  • Kontekstens makt til å påvirke individer
  • Styrken til subtile ønsker/ordre og lydighet ovenfor individer
  • Ulydig gruppe er viktig

Positive aspekter ved sosial påvirkning

–          Stabilitet i den sosiale verden

–          Hjelper oss å relatere til andre

–          Reduserer usikkerhet

–          Kan føre til positive endringer (minoritetsinnflytelse/ulydighet)

 

 

 

Psykologi – Selvet

Posted i kategorien Psykologi | Sosialpsykologi on the 17.05.2012
Download PDF

Selvet

–          Det moderne selvet har mange flere fasetter enn før i tiden

–          Har ført til en idé om at man må finne seg selv – identitetskrise osv.

–          Det indre selv har blitt utvidet drastisk

–          Vi endrer oss over tid, men har likevel en idé om en stabil, underliggende identitet – et selv

–          Tre hovedtyper av selvet (mange måter å dele det inn på):

  1. Det kollektive selvet
  2. Det individuelle selvet
  3. Det relasjonelle selvet

 

Self-awareness

–          Vi er objektivt klar over oss selv slik vi er med andre objekter, men i hvilken grad varierer fra situasjon til situasjon

–          Skille mellom et privat selv og et offentlig selv – som henholdsvis gjør deg opptatt av å matche dine egne standarder og samfunnets standarder

–          Negative sider ved self-awareness: hemme prestasjon, nedsatt selvfølelse hvis man gjør det dårlig à vil da prøve å være mindre klar over seg selv (alkohol ++)

–          Positive sider: økt selvfølelse om vi gjør det bra, økt sjanse for introspeksjon og mulighet for å gjøre det bedre

 

Self-knowledge

–          Hva vi vet om oss selv

–          Selvskjemaer – en mer komplekst kognitiv konstruksjon med flere knuter som aktiveres i forskjellige situasjoner, enkelte deler er man mer klar over, påvirker hvordan man husker informasjon (hvis man har egenskapen og føler egenskapen er viktig er den en del av selvskjemaet ditt – for eksempel å være sofistikert)

–          Komplekse selvskjemaer kan sørge for at selv om en del ”angripes” vil en annen del forbli intakt

–          Higgins´ selvdiskrepans teori hevder at vi har tre selvskjemaer

  1. Faktiske selv
  2. Ideelle selv
  3. ”Burde-selv”

–          Forskjell mellom nr. 1 og 2/3 fører til diskrepans og ønske om å redusere denne diskrepansen

 

–          Selvdiskrepansteorien ble utvidet av Higgins til regulerende fokusteori som hevder at mennesker har to separate selvregulerende systemer; et forebyggende system som strekker seg mot ”burde-selvet”, og et promoterende system som strekker seg mot det ideelle selv

 

Sosial sammenlikningsteori (Festinger)

–          Vi kan lære om oss selv ved introspeksjon, men også gjennom sammenlikning – spesielt hvis vi ikke har noen objektiv standard å måle oss mot eller hvis vi er usikre innen et spesielt område

–          Teorien hevder vi oppnår den sosialt anerkjente måten å tenke og oppføre oss på gjennom sammenlikning

–          Tre mål med sammenlikning:

  1. Selvevaluering – trenger en korrekt selvvurdering – sammenlikner med like
  2. Selvforbedring – vil forbedre oss – sammenlikner oppover
  3. Øke selvfølelse – vil bevare/beskytte selvfølelsen – sammenlikner nedover

To hovedtyper av selvet:

  1. Sosial identitet – definerer oss ut i fra gruppemedlemskap
  2. Personlig identitet – definerer oss ut i fra underliggende trekk og interpersonlige forhold

 

Sosial identitetsteori

Motiver for å oppnå self-knowlegde:

–          Self-assesment – få riktig og valid informasjon om seg selv

–          Self-verification – bekrefte informasjon om seg selv som man allerede har

–          Self-enchancement – å få positiv informasjon om seg selv og gjort om på negativ informasjon om seg selv; viktigste motivasjonen.

  • Self-affirmation theory – mennesker fokuserer på positive sider ved seg selv hvis deres selvfølelse blir truet

 

Mennesker er i stor grad opptatt av å forbedre selvfølelsen (=følelse og evaluering av seg selv) sin, og det er enorm empirisk støtte på dette. Vi har en tendens til å overestimere våre gode egenskaper, vår kontroll over hendelser og være urealistisk optimistiske = the self-enchancing triad

–          Amerikanske studenter med dårlige karakterer så på seg selv som ganske skoleflinke

–          Spesielt i USA var det lenge en idé om at alle problemer skyldes lav selvtillit. Store ressurser ble brukt på dette, men det viser seg at dette ikke nødvendigvis er tilfellet (hvis det er det skyldes det kanskje at de med lav selvtillit har fått det fordi de er fattige etc.)

–          Selvfølelse som personlighetstrekk: det er en høy stabilitet i trekket. Høy selvfølelse medfører stabilitet i personlighetsbildet sitt og self-enchancing motivasjon; omvendt for mennesker med dårlig selvfølelse (self-protecting motivasjon)

–          Vi identifiserer oss med grupper, og dersom vår etniske minoritetsgruppe trues vil vår selvtillit synke hvis man ”tenker intergruppe” (for eksempel hvordan har du det som somalier?) eller hvis det er store forskjeller mellom gruppene

 

Søken etter god selvfølelse

Hvorfor gjør vi det?

–          Det gir oss glede/vi føler oss bra (årsaksproblem: gir god selvfølelse oss glede eller gir glede oss god selvfølelse)

–          Frykthåndteringsteori – hevder at den største trusselen mennesket står ovenfor er frykt for døden og utgjør dermed den største motivasjonsfaktoren. Har vi høy selvfølelse blir det lettere å deale med denne trusselen – vi slipper angst og føler oss udødelige

–          Leary hevder selvfølelse hjelper oss mot redselen for å være alene/bli utestengt fra grupper etc.

 

Selvpresentering

–          Vi forsøker å fremstå positivt ovenfor andre

–          Studie viste at nesten all kriminell atferd utført av gutter var i former der noen kunne få det med seg.

Vi forsøker å vise andre at vi (hovedmotiver for selvpresentering):

–          Er kompetente

–          Hyggelige/snille

–          Farlige/utgjør en trussel

–          Moralt aksepterte individer

–          Synes synd på oss, se på oss som trengende osv.

Sosialpsykologi – Attribusjon

Posted i kategorien Psykologi | Sosialpsykologi on the 17.05.2012
Download PDF

Attribusjon

Attribusjon = prosessen med å tilordne en årsak til vår egen eller andres atferd

Heiders teori om mennesker som naive psykologer: ikke opptatt av de sanne årsakene til atferd, heller hvordan mennesker oppfatter og tolker det

–          Siden vi føler at vår egen atferd motiveres av noe, prøver vi å finne ut hva motivene bak andres atferd er. Vi vil forutsi og kontrollere miljøet rundt oss.

–          Denne letingen etter kausale forhold resulterer i at vi ser etter stabile egenskaper ved mennesker eller situasjoner som fører til visse typer atferd.

–          Vi skiller mellom ytre og indre attribusjon. Vi kan ikke se indre intensjoner og kan derfor bare skylde på indre årsaker hvis ingen eksterne årsaker er tilstede (forstå, stabilitet, indre/ytre) à selv om mennesker som regel gjør det motsatte

 

Jones og Davies teori om korresponderende slutninger hevder vi bruker menneskers atferd for å gjøre oss opp en mening om deres personlighet (en person som gjør hyggelige ting er snill). Ved å attribuere atferd til personlighetstrekk oppnår vi kontroll – atferd kan predikeres

–          Vi attribuerer atferd til indre årsaker når

  1. Atferden er frivillig
  2. Atferden fører til spesifikke resultater (vi tror andre er klar over hva slags atferd som fører til hvilke resultater, og hvis de da velger en atferd som fører til spesifikke framfor mange forskjellige resultater kan atferden i større grad attribueres til indre årsaker)
  3. Atferden er sosialt uønsket/uvanlig
  4. Atferden har konsekvenser for oss selv
  5. Atferden har konsekvenser for personen som utfører den

 

Teorien har oppnådd en del støtte, men også kritikk og mistet betydning. (1)Fokus på frivillig/intendert atferd, men uintendert atferd (handle uforsvarlig) er tegn på at en person er uforsvarlig. (2) sannsynligvis ikke så mye tenking involvert – vi trekker slutninger mellom atferd og personlighet automatisk.

 

Kelleys kovariasjonsmodell hevder at mennesker identifiserer hvilke faktorer som kovarierer mest med den aktuelle atferden før man gjør en indre eller ytre attribusjon. Disse faktorene er:

  1. Konsistens – atferd skjer ofte/sjeldent
  2. Distinkthet/tydelighet – atferd skjer bare i denne situasjonen/andre situasjoner
  3. Konsensus – flere som utfører samme atferd/bare en person som gjør det

–          Lav konsistens à annen årsak

–          Høy konsistens, tydelighet og konsensus à ytre årsak

–          Lav tydelighet og konsensus à indre årsak

 

Modellen oppnådde støtte, men man ser en generell tendens til å underestimere konsensus, funn som taler mot den – korrelasjon, ingen kausalitet, og man må observere over lengre tid for å gjøre en attribusjon

 

Attribusjonsstil

–          Rotter: mennesker skiller seg fra hverandre i grad av oppfattet kontroll over straff og belønning

–          Internals tror de har kontroll over livet sitt, mens externals tror livet har kontroll over dem à locus of control

–          Flere spørreskjema for å måle attribusjonsstil, for eksempel ASQ. Tre dimensjoner attribusjon:

  1. Indre/ytre
  2. Stabil/ustabil
  3. Global/spesifikk

Korrelasjon mellom indre, stabil og global negativ attribusjonsstil og depresjon

 

Mellommenneskelige forhold

–          Harvey mener forhold går gjennom tre stadier: formation, maintenance og dissolution

–          I det første stadiet vil attribusjon bidra til mindre misforståelser og bedre kommunikasjon

–          I det andre stadiet er ikke dette lenger viktig; personlighet og forhold er stabilisert (men likevel viktigere for kvinnen enn mannen)

–          I det siste stadiet øker igjen, man vil finne ut hva som går galt

–          Hvis man har en positiv attribusjonsstil har forholdet større sjanse for å lykkes

 

Biaser i attribusjon

Vi har en tendens til å bruke heuristikk eller kognitive snarveier når vi attribuerer. Mennesker ses ikke lenger på som overveiende vesener slik de framstilles i de ovennevnte teoriene

 

Korresponderingsbias – tendens til å attribuere atferd til underliggende personlighetstrekk (tidligere kalt den fundamentale attribusjonsfeil, men det viste seg at den kanskje ikke var så fundamental likevel, finnes i mindre grad i kollektivistiske kulturer)

–          Eksperiment der amerikanske forsøkspersoner leste en tekst de fikk vite var skrevet av en medstudent som var pro eller anti Fidel Castro, og at den var skrevet frivillig eller tvungen. Selv de som fikk vite at studenten ikke hadde fått velge selv, trodde at studenten var anti/pro Castro

 

Outcome bias – tendens til å tro at mennesker som oppfører seg på en spesiell måte hadde intensjon om at det resultatet/outcome skulle skje

Essensialisme – tendens til å tro at mennesker atferd skyldes underliggende og uforanderlige, og ofte medfødte, egenskaper hos mennesker/gruppen de tilhører

 

Forklaringer på korresponderingsbias:

–          Aktørens handlinger tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn situasjonen (forsøk der man blir bedt om å fokusere på situasjonen, reduserer korresponderingsbias)

–          Lettere å glemme situasjonelle faktorer (noen studier viser det motsatte) à  hva man husker kommer an på hva det er fokus på rett etter hendelsen

–          Normativ/kulturell tankegang

–          Språket gjør det lettere å skylde på mennesker enn situasjoner; vi kan snakke om en snill person, men ikke om en snill situasjon

 

Aktør-observatør effekt – utvidelse av korresponderingsbias; tendens til å attribuere egen atferd til situasjonelle faktorer, og andres atferd til personlige faktorer

–          Kan snus hvis aktør og observatør blir bedt om å bytte plass mentalt, eller hvis aktør er klar over at det skyldes personlige egenskaper (redde et skadet dyr fordi man er dyreelsker)

 

Forklaringer på aktør-observatør effekt:

–          Aktøren og observatøren har ulike perspektiver og ulikt fokus på atferden

–          De har forskjellig informasjon. Aktøren vet mer om hva som ligger bak

 

Falsk konsensuseffekt – å anse sin egen atferd som mer typisk enn den egentlig er, gjøre sin egen konsensusinformasjon

 

Forklaringer på falsk konsensuseffekt:

–          Vi i større grad tilbringer tid med mennesker som er like oss og overvurderer antall mennesker som er enige med oss

–          Ser på våre egne meninger som viktigere

–          Prøver å oppnå et stabilt verdensbilde ved å forankre våre meninger i et konsensus

 

Selvtjenende bias

–          Attribusjon som beskytter selvfølelse

–          Self-enchancing bias – attribuere suksess til personlige faktorer

–          Self-protecting bias – attribuere feiling til situasjonelle faktorer

–          Janteloven kan redusere selvtjenende bias, men ikke fjerne den

–          Selvhandikapping – på forhånd forvente dårlig resultat og offentlig skylde på eksterne faktorer

 

Illusjon av kontroll

–          Troen på at vi har mer kontroll over vår verden enn vi egentlig har

–          Fordi vi har et ønske om å tro på en rettferdig verden der folk får som fortjent

–          Eksempler: arbeidsløse, fattige og voldtektsofre har selv skyld i det, noe som kan føre til at de tror det selv à dette ser vi ofte etter traumatiske hendelser

 

Gruppeattribusjon

–          Intergruppe attribusjoner – prosess der årsaken til ens egen eller andres atferd tillegges gruppemedlemskap

–          Etnosentrisme – positive resultater attribueres til inngruppen mens negative resultater attribueres til utgruppen

–          Den ultimate attribusjonsfeil – attribuere positiv atferd hos utgruppen til eksterne årsaker, og attribuere negativ atferd hos utgruppen til personlige/interne årsaker (studie med hindibarn i India som ble bedt om å finne årsaker til at muslimske barn var snille/slemme mot dem à funnene var som predikert)

–          Disse funnene gjelder spesielt hvis forholdet mellom gruppene er anstrengt

–          Kan skyldes stereotypier og at man ikke gidder å tenke mer over mulige årsaker og sosial identitetsteori som hevder at fordi mennesker får sin sosiale identitet fra gruppen de er med i, vil de beskytte gruppens omdømme

 

Download PDF

Kognisjon og sosialpsykologi

–          Sosial kognisjon = kognitive strukturer og prosesser som påvirker og blir påvirket av sosial atferd

–          På 1980-tallet ble det et stort fokus på sosial kognisjon

–          Lært oss hvordan vi lagrer info om mennesker, hvordan dette påvirker vår interaksjon med dem + nye metoder for å forske på sosialpsykologi

–          Kognisjon var upopulært i psykologien helt fram til 1960-tallet da behaviorismen begynte å miste litt av sin kraft

 

Inntrykk

–          Asch sin configural model/konfigurasjonsmodell – hevder at vi danner førsteinntrykk på basis av sentrale trekk vi legger merke til hos mennesker, mens perifere trekk har mye mindre innflytelse à de sentrale trekkene påvirker hvordan vi oppfatter de andre trekkene

–          Studie fra 1946: Asch presenterte studenter to identiske lister, unntatt at den ene inneholdt ordet ”varm”, den andre ordet ”kald”. Viste seg at studenter fikk et mye bedre inntrykk av den varme personen. Når varm og kald ble byttet ut med ordene høflig og brysk så man ikke så stor forskjell à viste at kald/varm er sentrale trekk

–          Motargument: Hvordan definerer man hvilke trekk som er sentrale?

 

Kognitiv algebra

–          Fokuserer på hvordan vi danner oss et helhetsinntrykk av en person på grunnlag av positive og negative sider ved vedkommende

–          Tre hovedmodeller: additiv, gjennomsnittlig og vektet gjennomsnittlig

(1)  Additiv

–          legger sammen de forskjellige inntrykkene: snill (+2) + dum (-1) = +1

(2)  Gjennomsnitt

–          finner gjennomsnittet av positive og negative inntrykk: snill (2) + dum (-1) + morsom (+2) = 3/3=1

(3)  Vektet gjennomsnitt

–          legger vekt på ulike trekk ut i fra situasjon (primacy effect og negativ info vektet mer en positiv)

 

Biaser i inntrykksdannelse

–          Primacy effect – Asch presenterte forsøkspersoner seks identiske trekk, men i en betingelse ble de positive trekkene sagt først, mens i den andre betingelsen ble de negative trekkene sagt først à førstnevnte dannet seg et bedre bilde av personen selv om trekkene var identiske

–           Recency effect – når man er sliten eller ikke har interesse av å legge merke til en person før man for eksempel plutselig blir tvunget til å jobbe med vedkommende; primacy effect er imidlertid mye vanligere

 

Positiv/negativ

–          Når ingen annen informasjon er tilstede tror vi det beste om folk, men med en gang negative trekk viser seg legger vi mest merke til dette, og det negative inntrykket er mye vanskeligere å forandre

–          Mulige grunner: (1) den negative informasjonen er uvanlig og skiller seg ut og (2) den negative informasjonen kan indikere fare noe vi er mer obs på for egen overlevelse

 

Personlige begreper/implisitte personlighetsteorier

–          Kelly: vi danner våre egne personlige begreper/personal constructs (=måter å karakterisere mennesker på) og egne implisitte personlighetsteorier (=karakterisere mennesker og forklare deres atferd) – disse er vanskelige å forandre og dannes over tid

 

Utseende

–          Påvirker i stor grad vårt førsteinntrykk, vi tror attraktive personer er interessante, varme, utadvendte – i USA mottar høye menn 10% høyere startlønn enn lave menn

 

Stereotypier

–          Førsteinntrykk påvirkes av stereotypier = delte inntrykk om menneskers atferd, personlighet og holdninger basert på medlemskap i en gruppe

–          Mindre sjanse for at mennesker danner førsteinntrykk og fordommer ovenfor mennesker det ikke er sosialt akseptert å gjøre det (handikappede)

 

Sosiale skjemaer og kategorier

–          Skjema = kognitiv konstruksjon som inneholder informasjon om et konsept/stimulus, dets kjennetegn og relasjoner mellom disse kjennetegnene à gjør det lettere å kategorisere ting i verden

–          Fører til top-down og teoridrevet prosessering framfor bottom-up og datadreven prosessering

–          Påvirker innkoding, lagring av informasjon og fyller inn manglende informasjon à forenkler

–          Blir mer motstandsdyktige mot endringer etter hvert

 

Fem typer skjemaer:

–          Personskjema – beskriver spesifikke individer

–          Rolleskjema – beskriver sosiale grupper eller roller (hvis de er delt av mange er dette sosiale stereotypier)

–          Script/hendelsesskjema – beskriver kjennetegn ved sosiale hendelser og rekkefølgen på disse

–          Innholdsfritt skjema – beskriver regler for hvordan man skal behandle informasjon

–          Selvskjema – beskriver oss selv

 

–          Kategorisering er nødvendig før man plasserer noe i et kognitivt skjema

–          Plasserer ved hjelp av prototyper, selv om ingen i en kategori passer prototypen perfekt (noen ganger er ikke prototypen det mest typiske medlemmet, heller det mest ekstreme)

–          Plasseres hierarkisk med et abstrakt nivå (kjøretøy), mellomnivå (bil) og spesifikt nivå (toyta corolla) (de fleste bruker mellomnivået som ikke inkluderer for mange eller for få)

 

Stereotypier og kategorisering

–          Stereotypier er delte generaliseringer om medlemmer av en sosial gruppe (forenklede representasjoner, ofte synlige)

–          Kategorisering kan føre til stereotypier

–          Tajfels overdrivelsesprinsipp går ut på at man overdriver likheter mellom medlemmer av inngruppen, overdriver ulikheter mellom inngruppen og utgruppen når det gjelder forhold man tror er korrelert med kategoriseringen. Effekten forsterkes når kategoriseringen/forholdet har subjektiv relevans/verdi.

 

Bruk av skjemaer

Mennesker har en tendens til å bruke skjemaer som

–          ikke har for inklusive eller for lite inklusive kategoriseringer

–          mellomnivå framfor abstrakt/spesifikt nivå (karrierekvinne framfor kvinne/kvinnelig advokat)

–          aktiveres lett pga. synlige tegn (utseende, klær)

–          er distinkte (en mann blant mange kvinner)

–          lett tilgjengelige

–          viktige for en selv (rasister bruker rasemessige skjemaer i større grad enn andre)

 

Bruker skjemaer i mindre grad hvis det er konsekvenser for å ta feil eller hvis sjansen er stor for at man må forklare meningene sine. I tillegg skiller mennesker seg fra hverandre; noen er mer klar over at teoridreven prosessering er feil, de har større need for cognition, noen er mer sikre enn andre og noen har en høyere kognitiv kompleksitet – bruker heller datadreven prosessering i slike tilfeller

 

Utvikling av skjemaer

–          Blir mer abstrakte

–          Blir mer komplekse

–          Økt kompleksitet fører til at de blir mer organisert, tettere og mer komplekse bånd mellom elementer

–          Mer motstandsdyktige mot endringer

à skjemaer forandres som oftest ved å danne undergrupper (f.eks.: kvinne tror alle menn er voldelige à møter en snill mann à danner en undergruppe av menn som ikke er voldelige i stedet for å endre hele skjemaet)

 

Sosial innkoding

Skjer i fire steg:

  1. Automatisk scanning av miljøet
  2. Fokus på enkelte stimuli
  3. Stimuli gis mening – man forstår
  4. Stimuli linkes til eksisterende informasjon

 

Sosial innkoding påvirkes av vår oppmerksomhet. Vi er oppmerksomme på:

–          Ting som skiller seg ut (fordi de er nye, iøyenfallende, uvanlige i forhold til hva man skulle tro, ting som er viktige for våre mål, blir bedt om å følge med på dem osv.)

–          Livaktighet – egenskap ved stimulus som gjør at det tiltrekker seg oppmerksomhet (fordi det er følelsesmessig interessant, konkret eller nær i tid/sted)

–          Oppmerksomhet påvirkes av tilgjengelighet, hvor lett det er for oss å bruke skjemaene à priming = aktivering av kategorier som påvirker hvordan vi tenker, jo oftere vi bruker et skjema, jo lettere aktiveres det

 

Hvordan vi husker personer

–          Danner et assosiativt nettverk – forskjellig info danner forskjellige knuter, disse er knyttet sammen i et nettverk er noen linker er sterkere enn andre à jo mer vi bruker dette nettverket, jo sterkere blir det

–          Vi husker informasjon som ikke passer med vårt allerede eksisterende inntrykk bedre enn info som passer (med mindre: inntrykket fra før av er veldig sterkt, vi gjør kompliserte ”judgments”, har tid til å tenke på vårt inntrykk etterpå)

–          Hva vi husker om personer: trekk, utseende og atferd (i denne rekkefølgen)

–          Personer vi ikke kjenner godt husker vi heller som medlemmer av en gruppe framfor individer

 

Trekking av slutninger

–          Når vi skal trekke slutninger om mennesker gjør vi det på to måter: top-down-måte ved å stole på skjemaer eller ved en bottom-up måte

Biaser ved trekning av slutninger:

–          Stole for mye på skjemaer

–          Legge for mye vekt på ekstreme tilfeller (for eksempel islamister framfor vanlige muslimer)

–          Regresjon mot gjennomsnittet (folk tar ikke hensyn til denne utviklingen)