Økonomistyring – Regnskapsanalyse

Posted i kategorien Økonomistyring on the 10.02.2012
Download PDF

Hva er regnskapsanalyse?
Med regnskapsanalyse forstår vi en systematisk undersøkelse av regnskapsdata for å belyse de økonomiske forholdene i bedriften.
Formålet er å gi interessegruppene opplysninger om den økonomiske tilstanden i bedriften. Ledelsen bruker analysen som et lett i økonomistyringen, de ansatte ønsker å undersøke om arbeidsplassene er sikre, långiverne ønsker å kartlegge bedriftens kredittverdighet, osv.

Beregning av forholdstall
Vi foretar en regnskapsanalyse ved å
1. gruppere regnskapstallene
2. Beregne forholdstall
3. Vurdere forholdstallene og trekke konklusjoner

Analysen tar for seg disse områdene av bedriftens økonomi:
1. Rentabilitet: Den avkastningen bedriften får på den investerte kapitalen
2. Finansiering: Hvordan bedriften har skaffet og anvendt kapital
3. Likviditet: Den evnen bedriften har til å betale regningene sine til rett tid.

Rentabilitet av totalkapitalen (regnes i prosent) = (resultat før skattekostnad + finanskostnader)/gjennomsnittlig totalkapital
Rentabilitet av egenkapitalen (prosent) = resultat før skattekostnad/gjennomsnittlig egenkapital.
Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld
Egenkapitalprosent = egenkapital/totalkapital

Rentabilitet
Rentabiliteten kan sammenlignes med renter vi oppnår på bankinnskudd.
Rentabilitet = resultat/investert kapital
Opplysninger om resultatet finner vi i resultatsregnskapet, mens opplysninger om den investerte kapitalen fremgår i balansen.

Rentabilitet av totalkapitalen = (resultat før skattekostnad + finanskostnader)/gjennomsnittlig totalkapital.
I nevneren tar vi med all kapital som er investert i bedriften, både gjeld og egenkapital. Finanskostnadene er den delen av inntjeningen som tilfaller långiverne.
Rentabilitet av egenkapitalen før skatt = resultat før skattkostnad/gjennomsnittlig egenkapital.
Rentabilitet av egenkapitalen etter skatt = årsresultat/gjennomsnittlig egenkapital.

Det er et minimumskrav at rentabiliteten i bedriften ligger over 6-7 % over slike risikofrie plasseringer. Det er en risiko til plassering av kapital i bedrifter. En bedrift kan f. eks gå konkurs, og både eierne og långiverne kan lide økonomiske tap. Dersom vi har rentabilitetstall for flere år å sammenligne med, kan vi si noe om utviklingen. En totalrentabilitiet som har økt fra 7 % til 11% tydet på en positiv utvikling. Dersom rentabiliteten har falt fra 30 % til 11% i løpet av få år er det verre.  Det er også et vanlig krav at egenkapitalrentabiliteten før skatt må være støtte en totalrentabiliteten. Kravet innebærer at totalrenabiliteten må være høyere enn gjeldsrenten. Dersom gjeldsrenten er høyere enn totalrentabiliteten, tjener ikke bedriften nok penger til å forrente gjelden, og det blir mindre igjen til eierne.
Tiltak for å forbedre rentabiliteten: Rentabiliteten påvirkes av inntekter, kostnader og investert kapital. Vi må derfor være på utkikk etter tiltak som kan øke inntektene eller redusere kostnadene. Vi må også sørge for at den investerte kapitalen ikke er høyere enn nødvendig. Det er også viktig å påse at den investerte kapitalen i anleggsmidler ikke er for stor.

Finansiering
Med finansiering mener vi måten bedriften har skaffet kapital på, og hvordan denne kapitalen er anvendt.
Finansieringsanalysen går ut på å undersøke om anskaffelsen av kapital er hensiktsmessig i forhold til de eiendele bedriften har.

Arbeidskapitalen er en sentral størrelse når vi skal vurdere finansieringen.
Arbeidskapital i % = arbeidskapital/varelager
Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld
Arbeidskapital = langsiktig kapital – anleggsmidler
For å finne arbeidskapitalen kan man bruke en av de metodene, de to siste metodene skal i teorien gi samme svar.  desto mer solid blir bedriften siden den kan tåle større tap. Størrelsen på egenkapital utrykker vi med egenkapitalprosenten, som er egenkapitalen regnet i prosent av bedriftens totale kapital.

For å analysere:
Egenkapitalprosent = egenkapital/totalkapital.
Egenkapitalprosenten
forteller om styrken selskapet har til å oppta langsiktig gjeld

Et minstekrav til god finansiering er at arbeidskapitalen en positiv. En positiv arbeidskapital betyr at anleggsmidlene fullt ut er finansiert med langsiktig kapital. For at bedriftene ikke skal få betalingsproblemer, er det viktig at de bruker langsiktig kapital til investeringer i anleggsmidler.
En positiv arbeidskapital betyr at en del av omløpsmidlene blir finansiert med langsiktig kapital. En grov regel sier at ca. Halvparten av omløpsmidlene bør være langsiktig finansiert. Omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelden.

Det er spesielt viktig at varelageret er langsiktig finansiert. Det kan ta tid før varelageret blir omformet til penger. Det har tradisjonelt vært et krav om en egenkapitalprosent på 50, men egenkapitalprosenten i norske bedrifter ligger i gj.snitt under 50 %, og det betyr at 50 % er et urealistisk strengt krav. Behovet for høy egenkapitalprosent er også forskjellig fra bransje til bransje. Norske industribedrifter har i gj. Snitt en egenkapitalprosent på rundt 25%, mens mange har som mål å komme opp til 35-40%.

Likviditet
Med likviditet mener vi bedriftens evne til å betale gjeld etter hvert som gjelden forfaller til betaling.
Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld
Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler-varesalg)/kortsiktig gjeld
Grunnen til at vi trekker varelagret i likvidietgra2 er at det tar en viss tid før vare lageret blir omgjort til kontanter.
Tradisjonelt har kravene til god likviditet vært slik:
Likviditetsgrad 1 er større eller er lik 200 %
Likviditetsgrad 2 er større eller er lik 100 %
Kravet til L1 forteller oss at omløpsmidlene bør vært minst dobbelt så store som den kortsiktige gjelden. Kravet til L2 sier at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som den kortsiktige gjelden.
Grunner til dårlig likviditet kan være blant annet:
– dårlig lønnsomhet
– uheldig finansiering fordi arbeidskapitalen er for lav
– at det går for lang tid før kundene betaler, for eksempel fordi inkassorutinene er for dårlige
– at varene ligger for lenge på lager før de blir solgt
– at bedriften har korte betalingsfrister til leverandørene.
Bedriften kan få bedre likviditet hvis den gjennomfører tiltak som endrer på disse forholdene.

Sammenhengen mellom rentabilitet, finansiering og likviditet
En bedrift som er fornuftig finansiert, har normalt også en tilfredsstillende likviditet, mens en dårlig finansieringsstruktur vanligvis gir svar likviditet.  En bedrift som går med underskudd, får etter hvert svak likviditet dersom eierne ikke tilfører ny egenkapital. Et vanlig tiltak for å bedre lønnsomheten og likviditeten er å reduserer aktiviteten i bedriften. Bedriften selger eller legger ned ulønnsom virksomhet slik at kostnadene blir redusert og kapital frigjort.

Økonomistyring – Regnskapsrapporter

Posted i kategorien Økonomistyring on the 10.02.2012
Download PDF

Årsregnskapet

Regnskapslovet pålegger den regnskapspliktige å utarbeide årsregnskap (resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling) og årsberetning(går ikke nærmere inn på dette).

Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige, og enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholder. Man er pliktig til å sende et eksemplar av disse dokumentene til Regnskapsregisteret med opplysning om når årsregnskapet er fastsatt. Enkeltpersonsforetak og ansvarlige selskaper har ingen plikt til å sende inn slike dokumenter.
Det er en frist på en måned etter at årsregnskapet er fastsatt at man må sende inn dokumentene til Regnskapsregisteret. Sendes ikke denne inn til riktig tid, må man betale forsinkelsesgebyr.

Oppstillingsplaner
Regnskapsloven krevet at årsregnskapet skal utarbeides etter spesielle regler. Utgangspunktet for de to viktigste regnskapsrapportene er konto for resultat og konto for balanse.
Driftsresultatet er det resultatet bedriften får fra den normale driften. Øverst i oppstillingen fører vi opp driftsinntektene. Deretter gjør vi fradrag for driftskostnadene, som etter loven blant annet skal spesifiseres i varekostnader, lønnskostnader, avskrivninger og andre driftskostnader.
Renteinntekter og rentekostnader skal ikke påvirke driftsresultatet og skal føres opp for seg.
En renteinntekt er en finansinntekt, som er inntekter fra plassering av kapital.
En rentekostnad kaller vi ofte en finanskostnad, det vil si kostnader knyttet til finansieringen av bedriftens virksomhet.

Anleggsmidler er en eiendel bestemt til varig eie eller bruk.  Eksempler på anleggsmidler er biler, maskinger og bygninger.
Andre eiendeler – det vil si eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, er omløpsmidler. Eksempler på omløpsmidler er kontanter, bankinnskudd og varelager. Omløpsmidlene ”kommer og går” som følge av den daglige driften. Vi sier også at de hører med til varekretsløpet i bedriften.

Egenkapitalen tilsvarer summen av eiendelene minus summen av all gjeld. I aksjeselskaper består egenkapitalen av aksjekapital (innskutt egenkapital) og annen egenkapital (opptjent egenkapital).

Langsiktig gjeld er banklån og andre gjeldsposter med forfall mer enn ett år frem i tiden.
All gjeld som skal betales innen ett år er kortsiktig gjeld. Eksempler på kortsiktig gjeld er kassekreditt, leverandørgjeld, skyldig ferielønn.
I aksjeselskaper finnes vi disse kortsiktige gjeldspostene:
Avsatt utbytte: Aksjeselskapet betaler normalt ut en del av overskuddet til aksjonærene (eierne). Slike utbetalinger kaller vi utbydde, og avsatt utbytte viser hva aksjonærene har til gode i selskapet.
Betalbar skatt: Aksjeselskaper betaler skatten året etter at inntekten er opptjener (etterskuddsskatt). Det betyr at selskapet normalt skylder skatt når regnskapet blir avsluttet 31.12. Den betalbare skattegjelden viser hva selskapet regner med at skatten for siste år blir – skatt som skal betales kommende år.

Økonomistyring – Produktkalkyler

Posted i kategorien Økonomistyring on the 10.02.2012
Download PDF

 

8.1 – Formålet med produktkalkyler

Viser kostnader og fortjeneste

  1. Hvilken pris?
  2. Hvilke produkter?
  3. Budsjett
  4. Lønnsomhet (investeringer)
  5. Verdi varebeholdning
  • Prisstrategier
  1. Markedsbasert Hvilken verdi har produktet for kunden?
  2. Kostnadsbasert Hvilken pris må vi ta?
  • Inndeling av kostnader
  1. Faste
  2. Variable
  3. Direkte
  4. Indirekte
  • Merverdiavgift?

Holdes utenfor bortsett fra når vi ønsker å se på salgspris til kunde, dvs. salgspris inkl. mva.

8.2 – Kalkyle i handelsbedrifter

  • Selvkostmetoden (inntakskost = direkte kostnader)

–      Kan gjøres på to måter (se modell s. 195):

–      Inntakskost + indirekte kostnader (%) + fortjeneste (%)

–      Inntakskost + avanse (%)

= Salgspris uten mva

–       Selvkost = direkte + indirekte kostnader

–       Fortjeneste må også kalkuleres (prosent av selvkost)

–       Alternativt kan vi legge inn en avanse som skal dekke både fortjeneste og indirekte kostnader

  • Bidragsmetoden

(forutsetter at varekostnad = inntakskost = variable kostnader)

–      Inntakskost + dekningsbidrag = Salgspris uten mva

Husk at pris er per enhet! Da må de andre tallene også være per enhet!

Salgspris uten mva – per enhet

– variable kostnader – per enhet

= Dekningsbidrag – per enhet           (bidrar til å dekke faste kostnader)

8.3 – Å finne tilleggssatsene

  • Tilleggssatser:

–      Kan beregnes for bruk i produktkalkyler fremover forutsatt at kostnadene ikke endrer seg vesentlig

–      Skal beregnes for hovedaktivitet (noen inntekter/kostnader må kanskje holdes utenfor)

–      Renteinntekter/-kostnader

–      Renteinntekter er ikke knyttet til hovedaktiviteten, tas ikke med i kalkylene

–      Rentekostnad er en indirekte kostnad som tas med.

  • Avanse

–      Prosent av varekostnaden

–      Skal dekke indirekte kostnader og fortjeneste

  • Påslag

–      Faktor som multipliseres med inntaktskost

–      Gir salgspris inkludert mva

  • Bruttofortjeneste

–      Prosent av salgsinntekt

–      Sier noe om fortjeneste i en viss periode (ut fra regnskapet)

  • Kalkyle

–      skal gi grunnlaget for prisen på en vare

–      Vi må også ta hensyn til markedet
8.4 – Kalkyle i tjenesteproduksjon

1. Vanlige kalkyler, selvkost / bidragsmetode

  1. Timepris
  • Selvkostkalkylen

–      Ofte lave varekostnader i forhold til de indirekte

–      Eksempel: Serveringssted, frisør

  • Bidragsmetoden

–      Dekningsbidrag =

  •             Pris (uten mva) – sum variable kostnader
    Timepris skal dekke alle kostnader:

–      Materialer

–      Tid (lønn)

–      Andre kostnader

–      Fortjeneste