Ex phil – David Hume

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

 –          Skotsk filosof fra Edinburgh

–          En hovedforsvarer for empirisme (motsatt av rasjonalisme)

  • Empirisme: All kunnskap basert på erfaring, ikke rasjonalitet alene
  • Locke, Berkley er andre empiristiske filosofer
  • Har Descartes som utgangspunkt à bevisstheten (Descartes ser på den som noe aktivt, Hume ser på den som en beholder)

 

Han kan også leses i lys av:

–          Naturalisme: verden består av kun naturlige objekter, egenskaper og relasjoner; dvs. ting som best studeres ved observasjon av forskjellige slag – alt som finnes kan forskes på ved naturvitenskapelige metoder

–          Skeptisisme: kunnskap er uoppnåelig innenfor et eller flere områder

  • Deles i global og lokal skeptisisme

 

Hume som naturalist

–          Ingenting annet er gitt for erkjennelsen enn det som stammer fra persepsjon

–          Persepsjon deles i:

  • Inntrykk
    • Sanseinntrykk
    • Følelser
  • Ideer (kopi av inntrykk)

–          Inntrykk er sterke persepsjoner, mens ideer er svakere kopier av inntrykk

 

–          Kopiprinsippet – Humes imagisme, mener vi tenker ved hjelp av bilder

 

–          Det empiriske prinsipp – for Hume stammer alle idéer fra inntrykk

  • Gud, uendelighet, pythagoras kan ikke stamme fra inntrykk?
    • Mener begreper (som ikke kan sanses) ikke eksisterer, eller han bryr seg i prinsippet ikke

 

–          Skiller mellom hukommelse og forestillingsevne

  • Hukommelse er streng, rå, minner oss kun om inntrykk
  • Forestillingsevnen er veldig fri, kan forestille oss ting vi ikke har sett, men kan ikke forestille oss ting vi aldri har persipert

 

Årsaksanalyse

–          Hva er opprinnelsen til idéen om kausalitet/årsak-virkning?

 

–          Verdensrommet består av rom, tid, substanser (objekter) – relasjoner og egenskaper

  • En viktig relasjon for Hume er kausalitet
    • Årsak-virkning-forholdet
    • Alt som skjer har en årsak
    • Mener dette er sammensatt, ikke enkel
    • Eks: en biljardkule som treffer en annen
    • Hva består kausalitet i?
      • Vanlig svar: en nødvendig forbindelse mellom to hendelser, hvis den første hendelsen skjer og omstendighetene er like, vil hendelse nr. 2 alltid inntreffe
        • **Kontakt, rekkefølge, nødvendig, kraft/bevegelse
        • Humes svar: ikke en nødvendig forbindelse mellom årsak og virkning, men en regelmessig assosiasjon mellom ideer (idé om biljardkule assosiert med at den treffer en annen – basert på erfaring)
          • Man kan registrere årsak-virkning-forholdet, men ikke se nødvendigheten
          • **Ideene kan ikke tilbakeføres til sansing, fornuft osv.
          • Men de kan tilbakeføres til erfaring/vane

 

–          Humes kjepphest

  • Han benekter enhver nødvendig forbindelse mellom to ting
    • Enig i at man kan tenke ting har en forbindelse når de viser samme mønster, men det er ikke en nødvendighet
  • Skyldes forestillingsevnens frihet til rekombinasjon av ideer
    • Siden vi kan forestille oss noe klart, mente han det ikke er noen nødvendig årsak-virkning-forbindelse
    • Men hvorfor betyr dette at det ikke er noen klar forbindelse?

 

Hume som skeptiker

–          Kunnskap kan sies å være en tro på at noe er sant på et godt grunnlag

–          Hva er vårt grunnlag for slik kunnskap?

–          Induksjon: slutning fra noe begrenset til noe allment (sett mange runde biljardkuler, konkluderer derfor med at alle er runde)

–          Induksjonsproblemet: hvilken garanti har vi for at konklusjonen er basert på premissene

–          Mener vi er fanget er i persepsjonsverden – det man ikke har observert kan man ikke tro på, vanskelig fordi man kan ikke kan persipere det an persiperer med

–          Problem med å svare på hvordan matematikk fungerer, fordi dette er ikke empiri

 

Leder Humes naturalisme til skeptisisme?

–          For Hume er ting bare en ”bunt” med inntrykk og egenskaper

  • Man fester ikke egenskaper til ting, men lager ting utfra egenskaper
  • Trenger gjentakelse og visse prinsipper* for å kunne danne oss bilde av en ting (ikke bare en bunt av inntrykk)

*assosiasjonsprinsipper = årsak-virkning, kontrast, likhet ++

  • Hume er atomist
  • Ikke opptatt av å bevise den ytre verdens eksistens

 

(Meta-)etikk og moral

–          Moralsk rasjonalisme: moralske dommer har sin berettigelse i fornuft, ikke følelser

–          Sentimentalisme: moralske dommer har sin berettigelse i følelsene, ikke i fornuften à dette var Humes syn

–          Plasserer følelser og inntrykk sammen(verken sanne eller gale), fornuft og ideer sammen (sanne eller gale)alt kan plasseres innenfor disse to(/fire) kategoriene

  • To argumenter for sentimentalisme (finnes i teksten, i tillegg til flere):
    • Godtar et argument for argumentets skyld, deretter viser han at dette er feil – ”fornuftserkjennelser kan ikke bevege oss til handling” (fotball-eksempelet)
      • Mente fornuft kan vekke følelser, lede oss mot følelser
      • Kritikk: fornuft og følelser er veldig tett sammenbundet, vi mener en følelse kan ses på som irrasjonell – dette mener ikke Hume
      • .

 

Er vs. bør

–          Mente det ikke er noen forbindelse mellom hva man har gjort, og hva man burde ha gjort/hva man er, og hva man bør være

–          Hvis vi har all kunnskap i verden, vet man fremdeles ikke hva som bør være tilfellet

 

Kyskhet

Skiller mellom to typer egenskaper/dyder:

–          Kunstige – egenskaper som ikke faller oss naturlig (skaper de likevel pga. behov)

–          Naturlige – egenskap vi har et medfødt anlegg for

–          Kyskhet (og rettferdighet) er kunstige dyder

  • Det er et behov for dyden
  • Dårlig rykte
  • Internalisering av forventninger i barndommen
  • Generalisering av kyskhet (alle kvinner skal ha det, uavhengig av fruktbarhet osv. à om en kvinne ikke er det, kan det gi hele gruppen dårlig rykte)

–          Hjelpsomhet er en naturlig dyd (som springer ut av følelsen sympati)

 

Ex phil – Charles Fried

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

Deontologisk etikk – ”læren om det som bør være” // motsatt av utilitarisme

 

–          I utilitarismen er det rette en funksjon av det gode (er det galt å lyve? à kommer an på)

–          I deontologisk etikk fremmer ikke det rette nødvendigvis det gode – ”det rette har forrang for det gode” (er det galt å lyve? à alltid!)

 

Problemstilling: Hvorfor er det slik at det rette har forrang for det gode, hvis verden blir et verre sted av dette?

 

Premiss: Rett og galt er absolutter à lyve/mord (men skiller mellom løgn/holde tilbake sannheten og drap/selvforsvar) à minus det katastrofale

 

Moralske normer er:

–          Handlingsdirigerende (ikke lyv!)

–          Kategoriske (gleder uavhengig av hvilke ønsker man har)

–          Absolutte (ekskluderende, trumf, slår ut alt annet)

 

Argumentasjonen:

A) Kan utilitarisme tåle vekten av moralske kravs tyngde? Nei; det fører til lammelse, besettelse, motsigelse (fordi da må man overveie enhver situasjon)

B) Hvorfor kan deontologisk etikk tåle moralske kravs tyngde? Fordi den legger vekt på en distinksjon mellom det vi gjør og det vi tillater å skje (også skille mellom utfall og forventet utfall)

 

–          Eksempel om Talmud i teksten

–          Eksempel om strategisk bombing (parallell til fangevokter) à deontologisk ja (vi ville bombe om de sivile var på ferie)

  • Gruppe A bomber en kjemisk fabrikk (med hensikt)
  • Sivile kan bli drept (bivirkning, forventet konsekvens)

–          Eksempel om terrorbombing (parallell til den tykke mannen i gruven) à deontologisk nei (vi ville ikke bombe om de sivile var på ferie)

  • Gruppe A bomber H/N

Hvordan begrunne forskjellen? Test: ”den kontrafaktiske testen” – tenke om man fortsatt hadde gjort det hvis resultatene (bivirkningene: sivile dør) ville blitt annerledes

Hvorfor er forskjellen mellom intendert og forventet utfall moralsk relevant? Stor forskjell på forsettlig og uaktsomt drap – ikke respekt/respekt for mennesker. For Fried er intensjon og resultat det moralsk relevante.

 

 

Ex phil – Aristoteles

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

 Aristoteles undersøker alltid områder på følgende måte:

–          Vitenskapelig kunnskap

  • Hva er X?
  • Hva gjør X mulig?  à hvordan oppstår vitenskapelig kunnskap?
  • Hva er poenget med X?
  • Hvem har X?

–          Vitenskapelig kunnskap oppstår ved

  • sansing (se, høre, smake…) à minne (bilde, forestilling) à erfaring àbekrefte/avkrefte à lære (men ikke generell kunnskap, bare spesiell. Vite at noe skjer, ikke hvorfor)
  • Abstraksjon –> se bort fra tilfeldige egenskaper, trekker ut vesentlige egenskaper (identisk med sjelens form)
  • Idealisering à
  • Vitenskapelig kunnskap:
    • Generell à mennesket, felles; form
    • Hvorfor?: årsak
    • 4 former: mål, virkende, stoff

–          Poenget med vitenskapelig kunnskap?

  • Mål i seg selv (metafysikk)

–          Hvem har vitenskapelig kunnskap?

  • Mennesket

 

Om sjelen

As ontologi – læren om det som er

Hva finnes? Substanser (ting)

Deles i:

–          Kunstige (artefakter): hus, sko

–          Naturlige

  • Levende ting, eks: løve
  • Ikke-levende ting, eks: stein

–          Levende ting deles i tre nivåer:

  • Vegetative, animalske og rasjonale nivå (mennesket, som eksisterer på alle tre sjelsnivåer)

 

Sjelen er levende tings form (form = levende tings vesen, gjør X til det X er, gjør levende ting til det levende ting er))

–          Levende ting (noen ganger kunstige) forstås etter de fire årsaker

  • Form – funksjon
  • Stoff – det den er laget av
  • Formål/målårsak – det man trenger funksjonen til
  • Virkende årsak – den som står bak tingen

 

Erkjennelse: sansing av substanser av former og stoff à viten om former

______________________________________________________________________

–          Skiller ikke mellom idéverden og sanseverdenen, alt er tilgjengelige for oss à kun én virkelighet

–          Viten er fremdeles om det uforanderlige

–          Ting består av form og stoff à begge er årsaker

  • Form – karakteristisk form/virkemåte – det som gjør noe til det det er – virkelighet
  • Stoff – det den er laget av – mulighet

–          Substans – ting som har selvstendig eksistens

 

Vitenskap

–          Kjeder av resonnementer som knytter enkeltfenomener sammen

–          Basert på sansing

 

Tre typer vitenskap          –           Tilknyttet dyder   

  1. Praktisk vitenskap          –           Klokskap
  2. Produktiv vitenskap       –           Kunnen
  3. Teoretisk vitenskap       –           Viten

 

–          Praktisk vitenskap: politikk og etikk, hvordan vi bør leve individuelt og kollektivt

–          Produktiv vitenskap: teknisk forhold til verden, fremstilling av artefakter og mestring av naturkreftene

–          Teoretisk vitenskap: redegjør for grunnleggende trekk ved virkeligheten, egenverdi pga. sammenfalling med menneskers realisering av egen natur – opptatt av årsaksfaktorer

  • Deles i matematikk, naturviten og metafysikk

 

Viten

–          Viten: kjennskap til tings form, kan uttrykkes i definisjoner

–          Definisjon: sier noe om tings natur eller funksjon – form

–          Menneskers sanseerfaring skiller seg fra andre vesener på tre måter:

  • Induksjon – fra enkelttilfeller til det generelle
  • Abstraksjon – fremheve noe på bekostning av noe annet
  • Idealisering – definisjon slår fast hva som normalt karakteriserer en substans

 

–          Forandring virkeliggjør en viktig hensikt, alt i naturen steber etter et mål

–          Fire typer forandringer: kvalitativ, kvantitativ, stedsforandring og substansiell

–          Viljesvakhet er for Aristoteles å handle mot egne fornuftsdommer; begjær tar overhånd

 

Dyd

–          Skille mellom intellektuelle og etiske dyder

  • Intellektuelle: fornuft og kunnskap
  • Etiske: følelser og handlinger

–          Etikk: utvikling av et individs naturgitte evner til dyd; en dydig person vil få god følelse av å handle godt

–          Læres i tre trinn: handle automatisk rett, positiv holdning til dyden, vite hvorfor mane handler slik man gjør

–          Fornuft brukes alltid i etikk, slik at den gylne middelvei nås

 

Lykke

–          Målet for etisk utvikling, det høyeste godet, skjer ved å realisere sin natur og utvikle sin dyd (intellektuell og etisk dyd)

–          Noen ytre betingelser også nødvendig for å bli lykkelig

–          Funksjonsargumentet: det gode for en fagmann er å utøve faget sitt slik faget skal utøves, det gode for mennesket er å virkeliggjøre sin fornuftsnatur, når dette gjøres har det dyd

 

Følelser

–          Inneholder et element av fornuft, og vi må bruke fornuft

–          Oppdragelsen skal sørge for dette à en god karakter

 

Kvinnen

–          Står biologisk sett lavere enn mannen à er kun en ufullstendig mann

–          Mannen er den som gir barnet form

–          Bra at borgeren styrer kvinnen, barn og slaver à gjensidig nytte fordi de lavere får del i det høyere ved å bli styrt ovenfra

”Metafysikken”

–          Synssansen gir oss erkjennelse og åpenbarer forskjeller

–          Forskjellige vesener har forskjellige egenskaper: hukommelse, sanseforestilling, erindring à mennesker har aller flest

–          Erfaring handler om enkelttilfeller, mennesket kan ta dette videre til kunnen (forstår da årsaken, noe som er bedre)

–          Dårligst: sanseerfaring, bedre: erfaring, best: kunnen

–          Mesteren er bedre enn håndverkeren à vet årsaken

–          Visdom = kunnskap om prinsipper og årsaker

–          Undring fikk menneskene til å filosofere – kunnskap for kunnskapens skyld; vi må ha kunnskap om opprinnelige årsaker for å forstå ting

 

”Om sjelen”

–          Stoffet er substansens mulighet, formen er stoffets virkelighet

–          Legemet er stofflig, så sjelen må være det som gir substansen form à legemets virkelighet, selve substansen (synet er øyets sjel)

  • Sjel og legeme kan ikke skilles

–          Substanser – først og fremst naturlige legemer

–          Skiller mellom planter, dyr og menneskers egenskaper – henholdsvis ernæringsevne, berøringssans og tenkeevnen

–          Formen virkeliggjør muligheten som ligger i stoffet (sjelen virkeliggjør legemets virkelighet)

–          Sjelen 1. definisjon:

  • Selve tingen

–          Sjelen 2. definisjon

  • Det vi lever, sanser og tenker i kraft av. Betraktes som form, ikke stoff.

 

”Den nikomakiske etikk”

–          Målet for det vi gjør er det ytterste gode (legekunst – sunnhet, forretninger – velstand)

–          Det gode = det alt søker henimot

–          Statsmannskunsten er den overordnede viten eller evne, forteller hva som er viktig i staten og for forskjellige mennesker (for den enkelte også viktig, men dette er ikke like fullkomment)

–          Lykke er det høyeste gode – noe man velger for sin egen skyld

  • Uenighet rundt hva lykke er: nytelse, rikdom, ære
  • Lykke er sjelens virksomhet i henhold til dyd – men det er forskjell mellom å ha en holdning og å bruke den
  • Lykken behøver også ytre goder

­­­­­________

–          Spørsmål: hva er det høyeste gode?

  • Dette forutsetter at det kun finnet ett høyeste gode. Argumenteres det for dette? Ja, i første setning

P1: Alle handlinger og beslutninger søker mot noe godt

K: Følgelig finnes det ett gode alle (…) søker mot

à dette er en feilslutning, utover i teksten viser det seg at han er usikker på om det finnes en eller flere, men gir senere tilleggsargumenter for hvorfor det finnes kun ett høyeste gode

  • Staten er organisert i flere grupper, og disse organiseres av statsledere à den høyeste gode for statslederne vil følgelig være den høyeste gode for de enkelte à LYKKE

–          Spørsmålet forutsetter også at det faktisk finnes et høyeste gode

  • Argumenteres for i kapittel 2, side 68 (parenteser er viktig)
  • Hvis det ikke finnes, ville tilværelsen være meningsløs

Tre typer mål for Aristoteles (finnes 2 i teksten*)

  1. Mål i seg selv (ønskes for egens skyld, for eksempel lykke) *
  2. Mål som middel (til andre mål, for eksempel penger) *
  3. 1 + 2 (for eksempel danse, spise mat)

–          For å finne svar på spm kartlegger Aristoteles vanlige oppfatninger blant folk om hva som er lykke:

  1. Nytelse – ”mannen i gaten”
  2. Ære – den politiske livsform
  3. Viten – mener dette selv,  den teoretiske livsform

–          Rangerer disse tre livsformene og argumenterer for det

  • For å kunne rangere noe må man ha kriterier/målestokk
    • 2 kriterier i andre kapittel
      • Endelighet (mål i seg selv)
      • Fullstendighet (alene gjør livet verdt å foretrekke)

–          ((1097 B 15 – om fullstendighet))

 

Dyd à lykke

Formell definisjon av dyd à sjelens virksomhet i overensstemmelse med dyd

(Aristoteles tror på en kroppslig sjel med flere deler/egenskaper)

Avviser at nytelse er lykke fordi det ikke påvirker alle deler av sjelen, bare enkelte

 

Ære – prisgitt andres mening om seg selv

 

Viten – vi søker det for vår egen skyld, og den er uavhengig av alle andre (oppfyller kanskje ikke kravet om fullstendighet)

Aristoteleseksperter er uenige om han mener det viktigste er å søke etter sannhet, eller om det viktigste er at alle sjelsevner skal være i virksomhet

 

”Politikken”

–          Man passer på hjemmet, kvinnen og barn ved å være far og ektemann, men også ved å være hersker

–          Dyder forskjellige hos de som styrer og de som blir styrt

–          Sjelen har rasjonelle (styrende) og ikke-rasjonelle (blir styrt) deler

–          Dyd er ikke å generelt handle rett, man må liste opp eksemplene

–          Kvinner utgjør halvparten av den frie befolkning og felleskapet dannes med utgangspunkt i barna

Download PDF

Immanuel Kant ble født i den østprøyssiske byen Kôningsberg. Han kom fra et kristent hjem og det har hatt en viktig bakgrunn for hans kristne overbevisning. Immanuel var ansatt på et universitet i Kôningsberg som professor i filosofi, og ble derfor kalt en fagfilosof. Han var en typisk professor som bare levde for sine teorier og ideer. Han giftet seg aldri, og levde som ”en klokke”. Kant skrev en rekke bøker hvor de to mest kjente er:

  1. ”Kritikk av det rene fornuft”
  2. ”Kritikk av det praktiske fornuft”

Kants syn på verden:

Kant mente at både sansing og fornuft spiller en viktig rolle når vi erfarer verden. ( heftet)

Kant kalte ”tid” og ”rom” for menneskets to oppfatningsformer. Han understreker at disse to ”formene” i vår egen bevissthet går forut for enhver erfaring. Det at vi oppfatter ting i tid og rom er en medfødt egenskap.

Kant mente at det måtte opprettes et ”folkeforbund”. I en bok skrev han at alle land måtte gå sammen i et ”folkets forbund”, som skulle sørge for fredelig fellesskap mellom de forskjellige nasjonene. Omtrent 125 år etter at boka hans kom ut i 1795, ble det såkalte ”forlkeforbundet” opprettet etter den første verdenskrik. ”Folkeforbundet” ble erstattet av FN etter at den andre verdenskrig. En kan si at Kant har vært en ”fadder” til FN ideen. Kants poeng med en internasjonal rettsordning var å forhindre krig. I dag er en av FNs hovedmål å sikre fred mellom verdens stater, og hindre at statens selvstendighet ikke blir krenket.

 

 

 

Download PDF

John Stuart Mill var en britisk filosof og økonom som regnes som en av de viktigste tenkerne innenfor den liberale tradisjonen. Han var sønn av en annen liberalist, James Mill, og han viet hele sitt voksne liv til å videreutvikle de politiske sidene av det liberale tankegodset. Mill var politiker og satt i underhuset i parlamentet i England.

John Stuart Mill blir sett på som en av de viktigste tenkerne innenfor sosialliberalismen, og var med på å bane vei for prinsipper vi fremdeles anser for å være grunnleggende demokratiske og menneskerettligste verdier. Han er kjent for boken han skrev om frihet; ”On Liberty.”

Mills syn på mennesket:

Utgangspunktet for Mills ideer var ønsket om å beskytte individets frihet. Mennesket er født fritt og med visse ukrenkelige rettigheter som ingen kan ta fra dem. Det enkelte individ bør derfor gis mulighet til å gjøre slik de selv vil, så lenge det ikke er til skade for andre. Mill mente at først når det blir gjort urett for andre, er det riktig å sette grenser for det enkelte menneskers frie livsutfoldelse.

Mills syn på verden og politikk:

På 1800 – tallet var den liberale statsoppfatningen dominerende. Mill trakk et skarpt skille mellom staten og samfunnet, Staten var et nødvendig onde som i minst mulig grad burde gripe regulerende inn i samfunnslivet. Idealet var den såkalte nattvekterstaten som begrenset seg til å holde ro og orden, sikre landet mot ytre fiender og legge forholdene til rette for det frie markedet. Som andre liberalister var Mill særlig opptatt av å hindre statlig maktmisbruk. Han ønsket seg en ”begrenset” stats, som i så liten grad som mulig grep regulerende inn i samfunnslivet. All konsentrasjon av makt representerer en fare for maktmisbruk, hevdet Mill. Det er derfor nødvendig av det politiske system blir organisert på en slik måte at makten blir spredd og makthaverne kontrolleres. Et folkevalgt parlament som kan holde regjeringen og byråkratiet i ørene, er derfor viktig. Det samme er ytrings- og organisasjonsfrihet, som sikrer at individene kan si sin mening og slutte seg sammen i organisasjoner for å kjempe for interessene sine.

Mills syn på kvinner:

Mill var opptatt av at kvinner skulle ha allmenn rettigheter, og på denne måten var Stuart Mill en pådriver for kvinners rettigheter. Han gikk i bresjen for at kvinner skulle ha en yrkeskarriere selv om de var gift, og diskuterte også på en forsiktig måte skilsmisse, selv om han i denne saken ikke trakk noen bastant konklusjon. I bunnen av dette engasjementet ligger en rettighetstenkning som knyttes til individet uavhengig av kjønn, rase og klasse.

Download PDF

Forklar Descartes’ utsagn «Cogito ergo sum».

Descartes lette etter en metode for å avgjøre om en oppfatning er sann eller ikke, og han mente at det derfor var best å begynne med å tvile på alt, og gå sakte frem for å finne ut hva det er umulig å tvile på. Han mente man skulle tvile på alt man sanser, som f.eks. om man er våken eller drømmer, men også på matematiske grunnsetninger (som 2+2=4: illusjon?), og begynner derfor også etter hvert å tvile på sin egen eksistens. Descartes mente at hvis det finnes tvil, må den være noen som tviler. Å tvile er å tenke, altså vet han at han tenker, og for å kunne tenke må han finnes, derav kom den filosofiske setningen “Cogito, ergo sum”: “Jeg tenker, derfor er jeg”/”Jeg tenker, altså er jeg til.”

Hvordan kom Descartes frem til sitt «Gudsbevis»?

Descartes tar i bruk Det ontologiske gudsbeviset som går ut på at 1. Gud er et fullkomment vesen, 2. Å være fullkommen innebærer å eksistere og 3. Gud eksisterer. Descartes mente selv han var et ufullkomment vesen, men var likevel bevisst om at det fantes et uendelig vesen som var fullkomment. Og etter som det er umulig å skape noe større enn seg selv, måtte det fullkomne vesen eksistere og gitt han en bevissthet om seg selv (“på samme måte som en håndverkers signatur finnes på dennes produkter”).

“Det faktum at jeg vet at gud eksisterer og er fullkommen, betyr at jeg kan ha tillit til ham. Han vil ikke som den onde ånden, bedra meg. Forutsatt at jeg gjør det som kreves av meg, er oppmerksom og gjennomfører den disiplinerte tenkningen som kreves av meg, kan jeg være sikker på at alt det som fremstår klart og tydelig for meg, er sant – selvfølgelig ikke ved sansene, som jeg allerede vet bedrar, men ved min ånd, den delen av meg som både begriper gud og også matematikk, noe sansene ikke kan”

I erkjennelsesfilosofien blir Descartes regnet som en rasjonalist. Hva menes med det? 

En rasjonalist er en som legger vekt på fornuften og tenkning (tidligere erfaringer). Descartes velger å tro på det han kommer frem til fremfor det man kan komme frem til ved å observere virkeligheten – ikke ved å se ting, men ved å tenke seg frem til det (f.eks. hans overbevisning om at dyr ikke har følelser).

Ex phil – Darwin og evolusjonsteorien

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 05.02.2012
Download PDF

Darwin

Charles Darwin var en britisk naturforsker som ble født i 1809. Han spilte en stor rolle i utviklingen av evolusjonsteorien. Selv om mange forskere hadde jobbet med teorier som lignet på evolusjonsteorien før Darwin, så er det  Darwin som har fått æren for teorien som også senere har blitt oppkalt etter han, Darwinismen.[i]

Darwin kom fra en velstående familier, hvor både farfaren og faren var leger. Da Darwin var 8 år så mistet han moren, og dette gjorde at Darwin brukte mye av sin barndom sammen med sin far. Faren til Darwin var en ateist, noe som kan være grunnen til at Darwin var så fritenkende i en tid hvor religion var viktig. Darwin fulgte sine far fotspor og startet på medisin studiet i Edinburgh, men droppet ut fordi han mislikte anatomi, et fag som krevde at disseksjon av menneske, noe Darwin mislikte sterkt. Teologi studiet ble det neste for Darwin. Han startet på Christ´s College i Cambridge og fullførte studiet. I løpet av studiet viste han sterk interesse for biologi og geologi. [ii]

HMS beagle
Darwin fikk sin store sjanse til å dyrke sine interesser og ble tilbudt en plass på HMS Beagle.  ”Beagle” var en skip som skulle seile jorda rundt for å kartlegge kysten verden rundt. Reisen varte i fem år, og Darwin sendte mange prøver av sine funn hjem til Cambridge. Prøvene bestod av planter, fossiler og annet geologisk funn. Det var i løpet av denne reisen at Darwin fant bevis for evolusjonsteorien, selv om han først begynte å forstå evolusjonen etter ekspedisjonen. Han oppdaget blant annet skilpadder med forskjellig utseende. Skilpaddene kom fra forskjellige øyer som lå like ved hverandre. De hadde fått forskjellig utseende ettersom de hadde tilpasset hver sin øy. Det var da Darwin kom tilbake og så over alt han hadde dokumentert i løpet av ekspedisjonen at han begynte å tenke i retning mot evolusjonsteorien.[iii]

Evolusjonsteorien

Hovedprinsippet i evolusjonsteorien er at i evolusjonen så har ikke arter en fast statisk eksistens, men at de heller forandrer seg gjennom flere generasjoner. Han mente at alle artene som lever på jorda på han tid var et produkt av tidligere arter som hadde levd på jorda.  I løpet av reisen sin med Beagles oppdaget Darwin fossiler som lignet på dagens arter, noe som støttet teorien han. Det er tre nøkkeltermer  i evolusjonsteorien som forklarer strukturen darwinismen har. De tre nøkkeltermene er arv, variasjon og ingen selektør. Disse tre nøkkeltermene gir en naturlig evolusjon. Det at det er ingen selektør betyr at det er ingen som bestemmer hvem som skal leve og hvem som skal dø. Dette bestemmes av kampen om tilstedeværelse og at den best egnede overlever. Med andre ord er naturlig evolusjon mer tilfeldig enn det man han hadde tidligere trodd fordi det finnes ingen selektør. Gjennom arv så arver et individ flere av sine egenskaper og på samme måte overføres de til avkommet. Variasjonen er variasjonen innenfor egenskaper mellom ulike individer innenfor en gruppe.

Det mest kjente eksemplet man har på evolusjonsteorien er sjiraffen og dens lange hals. Eksempelet går ut på at sjiraffen ikke hadde en lang hals i begynnelsen, men at den etter hvert fikk føde fra trær som var høyere enn det noen

sjiraffer klarte å nå opp til. Dermed døde de sjiraffene som ikke rakk opp til trærne. De sjiraffene som nådde opp overlevde og fikk avkom med like lange hals. Dette førte til at sjiraffene med lange hals overlevde og vokste i populasjon mens sjiraffene med korte hals begynte å dø ut på grunn av dårlig tilpasning til området. Det er viktig å huske at dette er et enkelt eksempel, og at dette har skjedd over lang tid og flere generasjoner.

Darwin mente også at enkelte evolusjoner av arter kunne gå så langt at de ble ugjenkjennelige og at de var mer rett å kalle dem nye arter. Darwin mente at for at evolusjonen av nye arter skulle finne sted, så måtte disse faktorene være tilstede; arv, variasjon, kamp for tilstedeværelsen, den best egnedes overlevelse og geografisk isolasjon. Disse faktorene vil gjennom naturlig evolusjon gi oss nye arter etter en lengre tid.

Darwin brukte flere tidligere teorier for å komme fram til evolusjonsteorien. Han hentet mye av inspirasjonen sin fra den franske biologen Jean-Baptiste Lamarck. Lamarck mente at egenskaper nedarves, og den var også han som kom sjiraffen som et eksempel for evolusjonen.

En annen teori som betydde mye Darwins verk var en teori om utviklingen. Det var den britiske geologen Charles Lyell som kom med teorien om at utviklingen tar lang tid, noe som betydde at jorda måtte være flere milliarder år gammel. Han mente at jorda forandret seg underveis i utviklingen. Charles Darwin leste Lyells arbeid da han var en naturforsker. [iv]

Menneskenes selvforståelse

Darwins evolusjonsteori ga mye kunnskap, men også en del utfordringer for mennesket. Den største utfordringen kom på grunn av konflikten den skapte mellom forståelsen av teorien og kristendommens skapelsesteori. Med andre ord er den største utfordringen at den strider mot skapelsesberetningen. Fra religiøse perspektiver mente man at Gud skapte de første menneskene, Adam og Eva, og at det er stamfaren for alle mennesker. Det var det mennesker hadde trodd på i lang tid, og det var derfor vanskelig å ”konvertere” over til en så motstridende teori som evolusjonsteorien. Evolusjonsteorien strider imot dette, ved å hevde at alle har felles stamfar, også dyr og planter, altså en organisme, og ikke et menneske som Adam. For i kristendommen så menes det at mennesket skal tjene Gud, og naturen skal tjene mennesket. Når evolusjonsteorien hevder at naturen og mennesket stammer fra det samme, så begynner mennesket å tenke at mennesket er mer tilfeldig enn da man tidligere har trodd. Det blir vanskelig å tenke at man er skapt for en spesiell grunn. Ved å avvise datidens tanker og tro så skaper evolusjonsteori frykt hos mennesker. For religiøse så var artene skapt i Guds bilde, men evolusjonsteorien skapte hodebry ved å påpeke at mennesker og aper har samme stamfar (alle stammer fra samme organisme). Det ble også tolket som at mennesker stammer fra aper.

Kona til Darwin var en religiøs kvinne, og Darwin selv ble aldri ateist til tross for sin teori. Darwin brukte 20 år på å offentliggjøre teorien sin. Grunnen til at han brukte så lang tid var fordi han visste at han måtte ha gode grunner fordi den ville få mye oppmerksomhet i et samfunn som stort sett bestod av kristne.  Et annen punkt hvor evolusjonsteorien strider med det som står i bibelen er tidsrammen til skapelsesberetningen. Charles Darwin mente at jorda at hadde blitt til for flere milliarder år siden og hadde utviklet seg underveis, en teori som var tydelig inspirert av  Charles Lyells verk. I skapelsesberetningen derimot, hevdes det at jorda ble skapt på 6 dager, noe som er det komplett motsatte av teorien til Darwin. Charles Lyell og Darwin mente at prosessen tok flere milliarder år, og at jordkloden utviklet seg og forandret seg underveis. Det var slik de forskjellige artene hadde blitt til, og utviklingen av de forskjellige artene måtte ha tatt tid, og det støttet evolusjonsteorien. [v]

Moderne bioteknologi
Mennesker har i flere tusen år drevet med bioteknologi. Man har eksempler som brødbakst, og produksjonen av ost. Selv om mennesker har drevet med prosesser som bruker bioteknologi, så var de ikke klare over hva bioteknologi faktisk var. I de senere årene har mennesket begynt å ta i bruk moderne bioteknologi. Moderne bioteknologi handler mer om genteknologi, og har blitt brukt på dyr og mat for å få frem best mulig resultater. Det innebærer at man forandrer og dyrker fram nye egenskaper ved hjelp av genene. Moderne bioteknologi blir også brukt til andre ting, som forskning av fosteret og eggceller hos mennesker. Man får muligheten til å vite om barnet sitt i en tidlig fase hvor abort fremdeles er et alternativ. Moderne bioteknologi har vært med på å skape mange debatter om etikk og moral.

Moderne bioteknologi har utvidet og omformet vårt syn på livet og universet. Gjennom moderne bioteknologi har mennesket fått mulighet til å bestemme over etiske problemstillinger som man tidligere hadde overlatt til Gud og skjebnen. Man kan manipulere gener ved hjelp av moderne bioteknologi. Gener får endret egenskaper, noe som gjør at mennesket nærmest kan ”bestille egenskaper” til fosteret. Bør dette være naturlig eller bestemt ved hjelp av genteknologi? Mange vil at barnet skal være så perfekt som mulig, og vil derfor støtte dette, mens andre vil mene det stikk motsatte.

En annen metode som skaper mange etiske konflikter er dyrking av kroppsdeler. Her blir et foster til kun for at man skal kunne ta viktige kroppsdeler fra det og gi det til et annet menneske.  Mennesket blir som ”maskiner” som kan vedlikeholdes ved å bytte deler. Det at mennesker er som maskiner er i mot naturens gang, og fører til at mennesket endrer sin forståelse av seg selv. Mennesket får mer makt over sitt eget liv, noe som fører til at det handler om å leve lengst mulig. Mennesket har tidligere sett på seg selv som Guds skapninger, men på grunn av moderne bioteknologi har mennesket begynt å se på seg selv som noe biologisk. Dette fører til at det som tidligere hadde vært viktig, blir mindre viktig. Det er spesielt den psykologiske/sjelelige delen av mennesket som blir mindre viktig og mindre fokusert på.  Det at alt er opp til Gud har blitt mer og mer fremmed for oss, etter hvert som utviklingen av moderne bioteknologi har blitt større. Mennesket glemmer viktige aspekter ved seg selv, nemlig det at mennesket er mye mer enn bare noe biologisk.

For mennesket før og etter moderne bioteknologi er  selvforståelsen og posisjonen til mennesket i naturen annerledes. Mennesket før moderne bioteknologi så på seg selv som noe spesielt med en spesiell betydning i livet. Det sjelelige betydde mer for mennesket og man følte seg ikke tilfeldig, men heller som en utvalgt. Mennesket etter moderne bioteknologi ser på seg selv som noe mer tilfeldig og mer biologisk. Grunnen til at mennesket har fått en endret selvforståelse er at man ser at man kan endre på det man tidligere trodde at Gud bestemte. Egenskapene til et individ kan forandres ved genteknologi, og derfor får man også en mer biologisk selvforståelse. En forståelse som

Det får oss til å stille oss selv spørsmål som; i hvilken grad ønsker vi kontroll over livet, og kanskje også døden? Hva er et liv og hva er et individ? Det er en forståelse som havner i konflikt med etikk og moral. Er det riktig å eksperimentere med et menneskets liv?

Human sosiobiologi

Human sosiobiologi er en av de mer kontroversielle fortolkninger av evolusjonsteorien. Human sosiobiologi går ut på man bruker sosiobiologi på å forstå menneskets atferd. Sosiobiologi blir brukt til å forstå den sosiale atferden mellom dyr. Derfor ble det også kontroversielt å bruke sosiobiologi på mennesker. Det var Edward O. Wilson som introduserte sosiobiologi for alvor da han kom ut med boka Sociobiology i 1975. Grunnen til at det ble sett på som kontroversielt var fordi man mente at Wilson hadde trukket fram darwinistisk analyse på menneskesamfunnet, noe som man mente var irrelevant. Mange fryktet at human sosiobiologi ville være farlig for samfunnet fordi det vil være forvirrende for folket. Det man kanskje er mest uenig om er om en handling kan forsvares med en begrunnelse om at den er naturlig. De aller fleste vil si at de ikke kan forsvares, for eksempel om egoisme. Det vil være naturlig for et menneske å handle egoistisk, men på grunn av etiske retningslinjer så vil en man ikke handle etisk. Derfor mener mange at handlinger ikke kan forvares slik human sosiobiologi vil ha det til. [vi]

Utgangspunktet  for Wilsons teori var at mennesker var en biologisk rasjonell aktør.  Med andre ord så anvendte han evolusjonsteorien på mennesker. Han mente oppførselen til mennesker i sosiale sammenhenger hadde grunnlag i biologien. Som nevnt tidligere så trodde mennesker mer på det sjelelige og at det var det som styrte oss mennesker. Men Wilson mente at menneskets oppførsel var mer simpelt enn det, og det lignet dyrs oppførsel. Det var en helt naturlig tolkning av mennesker ettersom mennesker hadde levd i jeger- og samlersamfunn. Der hadde mennesker hatt samme instinkter som dyrene hvor det gikk ut på å mette magen. Men en av de mest kontroversielle tolkningene av evolusjonsteorien var nemlig at mennesket er et dyr på lik linje som andre dyr. Det var en kontroversiell tolkning og ble ikke tatt imot godt av spesielt religiøse. Det var hovedargumentet til Wilson, men det førte også til en ny debatt av arv og miljø.[vii]

Det hele handler egentlig om debatten mellom arv og miljø. Det er klart at mennesker formes av miljø. Vi kan se at vi mennesker er som flokkdyr som liker og omgås hverandre og dele like meninger samt. Så kan vi se i eksperimenter utført i psykologien som ”Milgram Eksprimentet” der ser man at mennesker som andre dyr har flokkdyregenskapen der man følger lederen av flokken.  Ut i fra dette så kan man se mennesket har noe av de ”dyriske” egenskapene Wilson mente vi hadde for å mette vår egen mage og tilfredsstille vårt ego.[viii]

Det blir derimot feil å prøve å forklare mennesket så kortfattet som Wilson gjør, det er flere faktorer enn arv og miljø som er med på å forme mennesket det er f. eks de kulturelle påvirkningene. Men man kan like sikkert si at våre genetiske gir oss egenskaper som er med på forme vår atferd.

Ut i fra dette kan man se at human sosiobiologi ikke er avgjørende når vi skal trekke konklusjonen om mennesket, men den kan heller ikke utelukkes når vi prøver å forstå mennesket både som art og individ.
Genetisk determinisme

En annen kontroversiell fortolkning av evolusjonsteorien er genetisk determinisme. I følge genetisk determinisme  er alle egenskaper hos mennesket nedarvet. Med andre ord så er arv det eneste som betyr noe for egenskapene hos et individ.  Genetisk determinisme har ingen vitenskapelig bevis, og de aller fleste studier viser at miljøet et individ vokser opp i har en sentral rolle i utviklingen av egenskapene til individet.

Men akkurat som human sosiobiologi, så kan man ikke utelukke verken miljø eller arv.[ix]

Det viktigste tema som genetisk determinisme stiller oss er om de moralske verdiene hos mennesket er styrt av våre biologiske impulser, eller om de blir erkjent av oss som følge av miljøet man vokser opp i. Det finnes arvelige lidelser og genetiske disposisjoner som disponerer for antisosial og kriminell adferd, men det er viktig å forstå at de kun disponerer for det. Selv om genene disponerer for en egenskap, så er det miljøet som har ”utslagseffekt” for egenskapen. Som for eksempel så vil ikke en høy gutt som vokser opp i India, nødvendigvis starte med basketball bare fordi han er høy. Det er klart at han hadde hatt fordeler ved å spille basketball, men siden basketball ikke er så populært i India, så ville han heller ha valgt noe annet. Men om han derimot ble født i USA, så ville sjansene for at han starter med basketball større ettersom det er en populær idrett i landet. På den måten kan vi si at genetisk determinisme ikke er holdbart, ettersom miljøet ikke er tatt med som faktorer for å beskrive atferden. Miljø er kanskje også den største faktorer for utviklingen av en persons atferd.

Man kan i dag se at mennesket har begynt å gå mer og mer ut mot det som tidligere var ”Gud territoriet”.  Alle steiner skal snus og  drøftes på og forstås så man kan bringe mennesket et steg videre. I denne trangen etter å forbedre seg å komme seg videre til det nye så kan man se at mennesket også mister litt av sjelen ettersom vi omtrent mekaniserer oss.  Dette er på bakgrunn av at moderne bioteknologi fremmedgjør mange mennesker som ikke ser noe utviklingspotensialet for mange mennesker ettersom menneske X er forutbestemt å være dårligere enn menneske Y i visse øvelser og det vil da være umulig for menneske X og konkurrere mot menneske Y. Dette vil føre til at vi i dag med moderne bioteknologi går mer og mer mot et spesialisering samfunn dette har allerede startet ved idretter der mennesker allerede i tidlig alder blir testet for å se deres utviklingspotensialet for fremtiden. Dette gjør at vi allerede i tidlig alder sorterer mennesker – mens dette som sagt per i dag mest skjer på idrettsfronten ligger det i kortene så fort som utviklingen går at det skjer på jobbfronten også. Du kan på forskjellige intervjuer bli møtt med en maskin som ser dine evner og utviklingspotensialet i forskjellige grener knyttet på jobben.

Dette er en utvikling som på mange måter er både bra og dårlig, det som er bra med den er at vi klarerer å spesialisere oss, men det negative er i tråd med spesialiseringen så bli vi omgjort til maskinelle skapninger som lever på denne jorden for å utføre X oppgave. Det mange ofte glemmer er den mentale evnen mennesket har til å presse seg utover sine biologiske forutsetninger  dette er det mange som har forsket å prøve å forklare, men feilet på.

Denne trangen til å forbedre  oss som kommer fra teorien om den sterkeste rett  noe som er med på å utvikle samfunnet og mennesket er svært viktig for oss å opprettholdt og ivareta vår utvikling. Det er derimot også som sagt svært viktig å ikke glemme at selv om vi som andre ting på denne jorden er en del av evolusjonen så er vi mennesker også bare tross alt mennesker.
Kilder
Biology
, Brooker, Wildmaier, Graham, Stilling, McGraw-Hill Higher Education 2008.

Exphil 1, Arild Pedersen, IFIKK,  2011  (Side 324 -328)



[i] Browne, Janet – Journal of Interdisciplinary History; Winter2010, Vol. 40 Issue 3, p347-373, 27p

Aramont Professor of the History of Science, Harvard University

[ii] Browne, Janet – Journal of Interdisciplinary History; Winter2010, Vol. 40 Issue 3, p347-373, 27p,

Aramont Professor of the History of Science, Harvard University

[iii] American Biology Teacher; May2010, Vol. 72 Issue 5, p281-286, 6p, – School of Psychology, University of Dundee, Dundee, UK

[iv] Wade, Nicholas J. Journal of the History of the Neurosciences; Apr-Jun2010, Vol. 19 Issue 2, p85-104, 20p, 4 Black and White Photographs, 1 Illustration

[vi] Herzog Jr., Harold A. Teaching of Psychology; Feb86, Vol. 13 Issue 1, p12, 4p Lawrence Erlbaum Associates

[ix]  Clarke, Peter G. H. Science and Christian Belief; Oct2010, Vol. 22 Issue 2, p133-149, 17p

Department of Cell Biology and Morphology, University of Lausanne, Switzerland

 

 

 

Ex phil – Filosofi

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 04.02.2012
Download PDF

Platon(429 – 347)

Hva er dyd?

  • Etisk godhet, må i tillegg handle meningsfullt
  • En udydig person: en som sitter og hører på ipod hele dagen

 

Hvorfor ha viten om dyd?

  • Viten om dyd, er nødvendig for å være dydig(utføre gode handlinger)
  • Alle handlinger har et mål, og alle ønsker å oppnå gode ting, noe som kun kan gjøres ved viten om dyd
  • Viten om dyd fører til lykke hos enkeltmennesket, og lykke til samfunnet

 

Liknelser:

solliknelsen (solen = det Gode – vi ser hva som er sant i lys av det og det opprettholder alt som er til)

linjeliknelsen (noe er mer virkelig enn noe annet: bilder ? ting ? matematiske objekter ? ideer)

huleliknelsen (oppstigning fra hulen og ut i sollyset, og deretter nedstigning for å befri de andre) – vekke til livet de inntrykkene vi har fra ideverden, bare på denne måten kan vi oppnå full erkjennelse

 

Hvordan lære dyd?

  • Kunnskapslæren til Platon går ut på at vi gjenerindrer glemt kunnskap
  • Sjelen er allvitende, men glemsk når den flytter inn etter fødselen
  • Sjelen er dermed udødelig, og da også adskilt fra legemet

 

Idelæren:

  • Platon deler verden inn i sanseting og ideer
  • Sanseting: det vi kan sanse er imperfekte representasjoner av bakenforliggende ideer som eksisterer i en separat ideverden
  • Eks: For at en krakk skal være en krakk i sanseverdenen må krakkens ide eksistere i 
    den separate ideverden. 
  • Sansetingene imperfekte fordi ser ut forskjellig fra vinkler osv.
  • Ideer: perfekte og uforanderlige. Kunnskap handler om erkjennelse av ideer

 

Kan dyd læres?

  • Hvis dyd er en kunnskap, må det være mulig å lære den
  • Dyd må være en kunnskap, for hvis ikke kunnet ikke folk ha dyd
  • Det finnes ikke lærere i dyd, fordi dyd er for komplisert. Ingen er hundre prosent dydige
  • Platon kommer frem til at det er sann oppfatning, noe som ikke trengs å læres, men kommer fra gudommelig hold.
  • Dermed, dyd er ikke en kunnskap, men en sann oppfatning

 

Staten:

  • Likestiller menn og kvinner, og mener at grunnen til kjønnsroller er kultur.
  • Kjønnsrollene har ikke med medfødte egenskaper å gjøre
  • Menn og kvinner er legemlig forskjellige, men sjelelig like
  • Likestilling er ønskelig, pga en dyktig kvinne er foretrukket fremfor en dum mann
  • «De beste menn og kvinner skal avle frem de beste familiene», men Platon innrømmer at dette er umulig

Aristoteles(384 – 322)

Hvordan få kunnskap/viten?

  • Først sanser vi, deretter gjør hukommelsen slik at vi lagrer sanseinntrykkene.
  • Viten er ikke bare hvordan man får kunnskap, men hvorfor det er slik. Kaller det for kunst

Hva er en ting?

  • Står sentralt i hans søken etter grunnleggende viten
  • En ting er en substans. Substans = en ting som utfører noe, har en funksjon
  • Tingens form = dens funksjon
  • Tingens stoff = fysiske sammensetning, det som muliggjør funksjonen

Teologiske verdenssyn:

  • Går ut på at organismers mål er å virkeliggjøre seg selv og sin natur, og deres atferd kommer som grunn av denne virkeliggjøringen. Eks når et barn utvikler seg i tidlige stadier

Hva er sjelen?

  • Konkluderer at mennesket er en ting, pga den har funksjon.
  • Menneskers form er sjelen, mens dets stoff er legemet
  • Dermed er sjel og legemet ett, og sjelen er dødelig
  • Dyr kan sanse, men har ikke fornuft som menneskene
  • Deler sjelen inn i tre forskjellige sjelsevner

Det gode liv:

  • Handler om å nå det overordnede målet med med livet, som kalles lykken
  • Enhver handling søker mot noe godt

Hva er lykken?

  • Lykken er å lykkes.
  • Dersom en ting utfører sin funksjon på en bra måte, lykkes den
  • Eks: snekker oppnår lykke ved å snekre godt

Hvordan lykkes?

  • Må altså bruke vår fornuft godt for å lykkes

Lykken som dyd:

  • Ved å virkeliggjøre sin natur, blir man ikke bare lykkelig, men også dydig
  • Deler dyd i Intellektuell dyd(fornuft, argumentasjon og vitenskap) og karakterdyd(evnen til å ta gode slutninger og handle rett)
  • Livskunst: en som er lykkelig, handler dydig(rett) og lever det gode liv

Politikken:

  • Mannen er satt til å styre fra naturens side
  • Kvinnen har mangelfull dyd
  • Barn har underutviklet dyd
  • Slaver har knapt dyd, kun den dyden til å følge underkastelsen
  • Grupper deles altså inn i mengde av dyder

Descartes (1596 – 1650)

Kartesisk tvil:

  • Vil kvitte seg med alle usannheter, starter helt fra starten, og tviler på alt
  • Tviler til og med på sine egne sanser
  • Han mener han ikke kan stole på sine sanser, derfor kan ikke kunnskap komme av sansning
  • Han er en rasjonalist = veien til viten må gå gjennom fornuften
  • Han mener det er fire måter for sikker kunnskap:
  • 1) Kun akseptere åpenbare sannheter
  • 2) Dele opp problemer i mindre problemer, og løse de minste først
  • 3) Behandle enkle spørsmål før vanskelige
  • 4) Må være grundig, må ikke utelate noe
  • Bruker et voktstykke for å bevise at fornuften er viktigere enn sansene

Kartesisk cogito:

  • Hvordan oppnå sikker kunnskap mens man tviler på alt?
  • Han er helt sikker på at han tenker, siden han tviler, og dermed er han

Kartesisk dualisme:

  • Mener at legemet må være adskilt fra sjelen, dermed er sjelen udødelig
  • Introduserer klare tydelige ideer gjennom at sjelen er udødelig. Den går ut på at han har en klar tydelig ide både om tenkning uten legeme, og om legeme uten tenkning.
  • Han bruker Gud som garantist for disse klare tydelige ideene

Kartesisk mekanisme:

  • Hvordan er denne verden bygget opp?
  • Verden består av en grunnsubstans og styres av naturlover som gjelder overalt
  • Verden kan ses på som en gigantisk maskin, dvs deterministisk syn
  • Deterministisk syn: innebærer at alt som skjer er en uunngåelig virkning av et komplekst nettverk av årsaker, og alt kan forutses hvis man forstår hvordan maskinen fungerer

Tenkning: mennesket som tenkende substans:

  • Substans = en ting med en funksjon
  • Sansning kan forklares mekanistisk, og hører hjemme i legemet, mens klare tydelige ideer ikke kan forklares mekanistisk, og hører hjemme i sjelen
  • Mener at sjel og legeme kan påvirke hverandre, selv om han gir et klart skille mellom dem
  • Bestemmer konglekjertelen i hjernen som møtestedet mellom sjel og legeme

Maskiner, mennesker og dyr:

  • Dyr = maskin
  • Mennesket kan ikke være maskin. Pga maskin kan aldri ha samme evne som mennesker, som f. Eks språkevne osv. Og maskinen ville bare kunne gjøre det mennesket har lært den
  • Dyr har samme funksjon som en klokke. Den utfører bare den funksjonen den er satt til å utfør, derfor har ikke de fornuftsevne, på samme måte som maskiner

Hume(1711 – 1776)

Empirisme og Naturalisme:

  • Fornuften har fått altfor stor plass
  • Kunnskap om menneskenaturen kan bare springe utfra sansning
  • Kunnskapen(bevisstheten) er et tomt lærret som blir fylt av sanseinntrykk
  • Han blir en empirist = fokuserer på sanser istedenfor fornuft
  • Han blir også naturalist = Det finnes en sansbar virkelighet

Persepsjoner:

  • Persepsjoner er byggeklossene i menneskers kunnskap om verden
  • Deles inn i inntrykk og ideer
  • Inntrykk: Sanseinntrykk og refleksjonsinntrykk
  • Ideer: Hukommelsesideer og forestillingsideer
  • Sanseinntrykk = ytre inntrykk, alle de inntrykkene som sansene våre plukker opp, kan forekomme i enkle og sammensatte kombinasjoner –> (En bil som tuter og er rød = sammensatt)
  • Refleksjonsinntrykk = indre inntrykk, de inntrykkene som vekker følelser hos oss, f. Eks rød bil gjør meg glad. Disse blir frembragt som et resultat av et ytre inntrykk
  • Ideer er forestillinger som vi mennesker lager for å systematisere inntrykk
  • Ideer kan også være enkle og sammensatte. Eks sammensatt ide; sommer. Enkel ide: rødfarge
  • Altså, sanseinntrykk gir opphav til ideer, og begge disse i kombinasjon legger grunn for refleksjonsinntrykk

Kopiprinsippet:

  • Alle enkle ideer skal kunne føre tilbake til et enkelt sanseinntrykk
  • Kopiprinsippet avviser fornuften som en selvstendig kilde til kunnskap, fordi alt nettop skal kunne føres tilbake til sansning
  • Gjelder kun for enkle ideer

Kausalitet:

  • Kausalitet = alt har en årsak og en virkning
  • Hvordan er denne verden bygget opp?
  • All kunnskap om naturprosesser er kausal kunnskap
  • Han slår fast at kausal kunnskap ikke kan være basert på fornuft, fordi vi ikke alltid kan forutse hvilken virkning en prosess har

Induktiv skepsis:

  • Trekker generelle slutninger på bakgrunn av enkelttilfeller
  • Induktive slutninger bygger på vanen, ikke på fornuften
  • Kan ikke trekke slutning om at alle blåbær er blåe, bare fordi alle jeg har sett er blåe(induktiv slutning)

Fornuft og moral:

  • Fornuften kan ikke trekke moralske slutninger om rette og gale handlinger
  • Moralen er motiverende for en handling
  • Den naturalistiske feilslutning: de som trekker slutninger fra er til bør, begår denne feielen
  • Altså det han mener: moralen er basert på følelser, ikke fornuft

Kyskhet og kjønnsroller:

  • Mener kyskhet er en kvinnelig dyd, mer enn en mannlig dyd
  • Naturen har ordnet det slik

Kant(1724 – 1804)

  • Bygger bro mellom rasjonalismene og empirismene
  • Plasserer seg altså mellom Descartes og Hume
  • Bestemmer fornuften som selvstendig kilde til viten, men anerkjenner sansingenes betydning

Grunnbegreper:

  • Analytiske dommer: Alle legemer har utstrekning (sier seg selv)
  • Syntetisk dom: Noen legemer er tunge (tilleggsinformasjon)
  • A posteriori dom: Erfaringsdom, bygger på erfaring
  • A priori dom: Bygger på fornuften før erfaringen. Fornuften kan komme på den uten erfaring
  • Kants poeng er at man kan komme frem til syntetiske a priori dommer. Det er altså dommer som gir reel tilleggsinformasjon, men som ikke er basert på erfaringen, men fornuften.

Erkjennelsesprosessen:

  • Mener erfaring må basere seg på fornuft. Fornuft er derfor en forutsetning for erfaring

Kausalitet:

  • Mener loven om kausalitet(årsak – virkning) er en syntetisk a priori dom.
  • For at fornuften skal trekke konklusjonen, må det være noen allmenngyldige sannheter
  • Beskriver mennesket som et fornuftsvesen. Fornuften gir altså oss fri vilje, men vi er etterlatt til naturen, og må derfor følge dens lover osv.

Fri vilje vs. Lykke:

  • Fri vilje gjør at vi alltid kan handle moralsk rett
  • Lykke(her nytelse), gjør at vi handler moralsk feil
  • Den gode vilje; plikt, er hvordan Kant mener man skal få den frie viljen til å handle moralsk rett
  • For å handle moralsk rett, må vi følge plikten
  • Eks: kjøpmannen, hensikten bak må være god også
  • Konsekvensene har lite å si. Kan ikke juge selvom du blir drept
  • En handling skal vurderes i forhold til hva som var plikten
  • Det Kategoriske Imperativ:

1)Universalloven: K.I burde være en allmenn lov(bare handle slik at handlingen kunne blitt en universalllov.)

2)Naturlovformuleringen: K.I. bør være en ellmenn naturlov(Bare handle slik at det du gjør kunne vært en allmenn naturlov.)

3)Humanitetsformuleringen: Handlinger skal ikke ha et formål(skal ikke behandle noen som et middel, men et mål i seg selv)

Vilje/fornuft/plikt:

  • Mennesker har bare plikt overnfor vesener med fornuft og fri vilje, derfor bare over mennesker
  • Men menneskene kan ikke skade naturen så mye de vil osv. Pga det er et brudd på den plikten man har ovenfor seg selv

Kvinnen:

  • Mannen er overlegen, kvinnen et husdyr
  • Vekselvis underkastelse: Menn og kvinner begge trenger hverandre for å spre arten
  • Kvinnen er overlegen til å styre mannen

Ex phil – Hypotetisk deduktiv metode

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 04.02.2012
Download PDF

–          En metode som går ut på at man starter med å fremlegge en hypotese, som er basert på gjetninger, kalkulasjoner osv., for deretter å teste disse hypotesene opp mot observasjoner fra eksperimenter og lignende. Til slutt er man i stand til å enten avkrefte hypotesen, eller styrke den. Man kan ikke bekrefte, men bare styrke. Ved å gjenta prosessen flere ganger, luker man bort feilaktige antagelser ved hjelp av deduksjon, og kommer et skritt nærmere sannheten.

Data

–          Ubegrunnede påstander som oppfyller følgende krav:
1) intersubjektivitetskravet; det må være intersubjektiv enighet om dem blant kompetente
forskere
2) relevanskravet; de må inngå i testing av hypoteser/teorier

Hovedhypotese:

–          Den hypotesen som skal testes

–          En påstand som:
1) sier noe mer enn det er observasjonsmessig dekning for
2) er fremsatt for å forutsi eller forklare noe
3) er fremsatt for test

 

Hjelpehypotese:

kan være:
a) utledbarhetsbetingelser
b) testbarhetsbetingelser.
Utledbarhetsbetingelsene er fremsatt som tilleggsinformasjon for å kunne få en logisk utledning av empiriske konsekvenser.
Testbetingelsene som oftest forutsetning forbundet med innsamling av data

Empirisk konsekvens:

–          er påstander som må oppfylle følgende krav:
1) Observasjonskravet; det må kunne avgjøres ved empiriske data om de er sanne/usanne
2) Utledbarhetskravet; de må følge logisk fra en hovedhypotese og eventuelle hjelpehypoteser.

Ex phil – Etikk

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 04.02.2012
Download PDF

Relativisme:

Finnes to typer relativisme:

–          1) Konvensjonalisme

–          2) Subjektivisme

–          3) Begrepsrelativisme

1) Konvensjonalisme:

–          Konvensjonene(skikk og bruk) i en kultur eller et samfunn som bestemmer de moralske prinsippene

–          Reformatorens dilemma: Galt i følge konvensjonalismen å gå imot sitt eget samfunn. Altså umoralsk å gjøre noe som ikke er i tråd med det samfunnet sier

–          Konvensjonalismen inneholder ikke nødvendigvis toleranse. Det er opp til samfunnet å bestemme hvorvidt toleranse det skal ha på de ulike konvensjonene

2) Subjektivisme:

– Opp til den enkelte å bestemme hva som er rett og galt

3) Begrepsrelativisme:

– Feldman hevder at rett og galt er meningsløse begreper alene

– At noe er rett eller galt er alltid et forhold mellom handlinger og samfunn

– Har ikke noe klart svar på hva som er rett eller galt, må sammenligne

 

Absolutisme(normativ etikk):

–          Finnes noe som er moralsk riktig eller galt for alle mennesker til alle tider

–          Finnes tre typer av Absolutisme;

1) Konsekvensialistisk etikk

2) Deontologisk etikk(pliktetikk)

3) Dydsetikk

1) Konsekvensialistisk etikk:

– Vanligste formen er utilitarisme;

– Handlingen er riktig dersom den gir lykke til flest mulig folk

– Konsekvensene av handlingen er viktig

– EKS: man skal heller drepe en uskyldig person for å redde 10 andre som er under fare

– En utilitarist vil kunne spørre seg selv før han gjør en handling, følgende: hvilket valg vil gi mest mulig velferd(lykke) til flest mulig folk?

 

2) Deontologisk etikk(pliktetikk):

– Det som avgjør om handlingen er rett eller gal, er enten motivet bak handlingen eller handlingen selv. Dvs. om handlingen er i pakt med eller i strid med en regel.

– Tar aldri hensyn til bare konsekvensene.

– Fokuserer altså på selve handlingen

– Eks: Kan ikke lyve til en morder om hvor offeret befinner seg, fordi det er galt å lyve(en regel)

– Immanuell Kants kategoriske imperativ viktig i pliktetikken; «Skal ikke behandle mennesker som bare et middel, men et mål i seg selv».

 

3) Dydsetikk:

– Det som gjør en handling til moralsk feil eller moralsk riktig, er om den passer med det å ha en dydig karakter eller ikke

– Mener dydene er mer grunnleggende enn plikter og konsekvenser

– Motivet til handlingen er viktig(og motivet er bare riktig dersom man er dydig).

– Tar hensyn til menneskelige behov og ønsker