Ex phil – Moralsk relativisme

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 16.03.2013
Download PDF

–          Artikkel skrevet av Feldman som ikke er relativist à absolutisme

–          Absolutisme/universalisme – universelle, objektive prinsipper i fornuften à kun en gyldig moral

  • Feldman sier relativisme kan være absolutisme: hvis man mener dette er den eneste moralske standarden som finnes

 

–          Ulike oppfatninger om samme forhold (for eksempel samme handling) som skal bestå (ikke overvinnes)

–          Sameksistens om ulike oppfatninger om samme ting

  • Ikke snakk om å være så sta at den andre må innrette seg etter den
  • Vegetarianere som blir servert kjøtt trenger ikke spise kjøtt, og vertene trenger ikke avstå fra kjøtt

 

–          Feldman diskuterer ulike områder innenfor relativismen

  • Meningsrelativisme – variasjon i synet mellom rett og galt hos mennesker (vegetar-/”kjøtt-familie”) à trivielt sant
    • Personlig – ulike personer har ulike overbevisninger
    • Sosial – ulike samfunn har ulike overbevisninger
    • Feldman mener den er for deskriptiv og er forenelig med absolutisme à overfladisk uenighet, uenighet om hvordan verden fungerer betyr ikke at de er uenige om de dypeste moralske prinsippene

 

  • Konvensjonalisme – handle og mene slik samfunnets konvensjoner (=uskreven regel) oppfordrer til
    • En person fra byen angriper en fra landsbygda – er de fra samme eller ulike samfunn? Moral i ulike samfunn kan ikke sammenliknes?
    • Man kan være medlem av flere samfunn, da kommer konvensjoner i konflikt med hverandre
    • Feldman mener den ender i absolutisme à handle i tråd med konvensjonen
      • Kilden til konvensjonen er ifølge en relativist samarbeid
      • Man kan likevel leve side som side uten å samarbeide eller bli enige om konvensjoner à parallelt samfunn

 

  • Begrepsrelativisme
    • Utelukker absolutisme à eneste brukbare form for absolutisme (Harman)
    • Hviler på et semantisk/logisk poeng à et språklig poeng
      • X er stor – A: Nils er stor // B: Nei, Nils er ganske liten
      • X er nær
      • X er her
        • Begrepene er relative – i forhold til hva? Målestokk/standard vi legger til grunn er essensiell
        • Moral fungerer på samme måte. Bytte ut ”stor” med ”god” for eksempel (X er god)
        • Hva med rett og galt? Kommer an på standardene som ligger til grunn. Rett for en rørlegger/lege/student er forskjellig.
        • En kristen og et utilitarist som diskuterer abort, begge har rett i følge sitt system og er ikke uenige, de snakker kun forbi hverandre (uenighet og konflikter bortforklares)
        • Man kan kun være uenige om man har samme normative bakgrunn (to kristne med samme referansesystem som er uenige om abort er mer uenige enn en utilitarist og en kristen som diskuterer temaet)

 

  • Eksempel med monogami og polygami i samfunn – relativister er tolerante ovenfor dette, men mener ikke deres samfunn nødvendigvis skal forandres
    • Hva om en person i et samfunn med polygami vil reformere samfunnet? Kan en relativist i et samfunn med monogami støtte dette? Vedkommende truer jo relativisme?? Men han mener jo det samme som meg??

 

  • Reformatorens dilemma – hvis samfunnet tillater gale handlinger (slaveri), hvordan

 

  • Relativisme oppfordrer til toleranse
  • Eksempel med monogami og polygami i samfunn – relativister er tolerante ovenfor dette, men mener ikke deres samfunn nødvendigvis skal forandres
    • Hva om en person i et samfunn med polygami vil reformere samfunnet? Kan en relativist i et samfunn med monogami støtte dette? Vedkommende truer jo relativisme?? Men han mener jo det samme som meg??
  • Lever man i et samfunn som ikke er tolerant bør man heller ikke være det konvensjonalistisk sett

 

Ex phil – Dyreetikk

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 16.03.2013
Download PDF

–          Dyrs moralske status 

–          Diskriminering av dyr – spesiesisme

  • Spise kjøtt
  • Moderne, industrielt dyrehold
  • Dyreeksperimenter i medisin, psykologi
    • Er ikke totalt mot det, utilitarisme er viktig her; lov hvis det ganger mange
  • Filosofiske teorier
  • Sammenlikner det med rasisme og kjønnsdiskriminering

 

–          Spesiesisme

  • Definisjon 1: La interessene til medlemmer av egen art gå foran de sterkere interessene til medlemmer av andre arter
    • Men er dette galt? Dersom man kan redde et spedbarn eller en hund ville man vel valgt spedbarnet?
  • Definisjon 2: Å favorisere mennesker bare fordi de tilhører den biologiske arter Homo sapiens à rett definisjon

 

Et dilemma

–          Singer: ”De fleste mennesker er spesiesister”

–          Dilemma: ”Er spesiesisme galt?”

  • Ja, men bare dersom man legger definisjon 2 til grunn

–          Er vi spesiesister?

  • Ja, hvis vi legger definisjon 1 til grunn, men det er ikke tilstrekkelig til å erklære handlingene våre som gale

–          Han bytter mellom de to definisjonene av spesiesisme slik at de skal passe med hans argumentasjon

 

Likhetsprinsippet

–          Tradisjonelt: Prinsippet om menneskers (personers) likeverd

–          Singers nytolkning: Prinsippet om lik hensyntaking av interesser 

–          Kontra tradisjonell tolkning: mennesket har ingen spesielle evner som alle, og bare, mennesker har (unntatt genom)

  • Men dette trenger vi ikke, må heller ha en evne alle personer har

–          Benthams kriterium: Evnen til å lide/nyte

–          *****

 

Ulike interesser hos Singer

–          Interesse i smertefrihet

 

Erstatningsargumentet

–          Et dyr uten selvbevissthet kan drepes hvis det kan erstattes av et annet dyr som lever et like godt liv som den første

  • Men da bør man avle opp mange ”lykkelige” dyr, slik at det blir mer nytelse i verden?

 

Et klassisk syn på dyrevern

–          Aristoteles: Mennesket er et rasjonelt dyr

–          Boethius: En person er den individuelle substans av rasjonell natur

–          Kant: ”Den fornuftige natur eksisterer som et formål i seg selv.”

–          Fried: En person har evnen til å velge fritt og rasjonelt (moralsk personlighet)

 

Kant om dyrevern

–          En indirekte plikt til å behandle dyr godt

  • Gjør det for å ikke avstumpe menneskers moralske evner
  • Plikten er rettet mot meg selv, men man gjør det likevel for dyret

Ex phil – Etikk

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 16.03.2013
Download PDF

Etikk = studiet av moral; den delen av moralen som gjelder karakteregenskaper

 

Etikkens fagområder

–          Filosofisk etikk

  • Metaetikk
  • Normativ etikk
  • Anvendt etikk

–          Ikke-filosofisk etikk

  • Deskriptiv etikk

 

Metaetikk

–          Bestemmer hva moral er uten å ta stilling til moralske spørsmål

–          Gjøres av Hume, Kant, Aristoteles osv.

–          Sentrale problemer:

  • Betydningen til moralske ord og uttrykk (begrepsanalyse)
  • Moralsk argumentasjon (er det mulig, hvis ja, hvordan?)

 

Normativ etikk

–          Bestemmer moralens grunnleggende prinsipper

–          Etisk teori – skal sette oss i stand til å ta moralsk stilling og begrunne standpunkter

–          For eksempel det kategoriske imperativ

–          Man kan ha tre tilnærminger: dydsetikk, konsekvensetikk og deontologi

 

1. Dydsetikk

  • Nyeste typen etikk, men søker tilbake til Antikken
  • Hevder at dydsbegrepene er fundamentale i moralen
  • Moralske dommer over karakteregenskaper ligger til grunn for moralske dommer over handlinger

 

2. Konsekvensialisme

  • Hevder at moralske plikter og verdier er bestemt – i siste instans – av de ikke-moralske verdiene av våre handlingers konsekvenser
  • Alle typer etikk er opptatt av konsekvensene, men innen konsekvensialisme er dette det eneste som betyr noe
  • Om en handling skaper mest smerte eller nytelse bestemmer om en handling er umoralsk/moralsk
  • Utilitarisme – universell konsekvensialisme

 

3. Deontologi/Pliktetikk

  • Hevder at plikter er mer grunnleggende i moralen enn både dyder og konsekvenser
  • ”Intensjon”
  • Det rette har forrang fremfor det gode (=velferd)

 

Anvendt etikk

–          Etisk refleksjon med formål å ta moralsk stilling til konkrete problemer

–          Gjerne moralske problemer som er spesielt vanskelige/som det er stor uenighet rundt

 

Ikke filosofisk etikk – Deskriptiv etikk

–          Empiriske undersøkelser av ulike sider ved nåtidige og historiske moralkodekser

–          For eksempel i fag som

  • Sosiologi
  • Sosialantropologi
  • Historie
  • Teologi
  • Psykologi
  • Biologi

 

Moralsk relevans

–          Moralsk relevant egenskap

–          Moralsk relevant forskjell

En faktisk egenskap – eller forskjell i faktiske egenskaper – som begrunner en moralsk bedømmelse

 

Tre områder anvendt etikk

–          Menneskets moralske status

–          Dyrs moralske status

–          Naturens moralske status

 

Peter Singer

–          Født 1946

–          Animal Liberation (1975)

–          Practical Ethics (1979, 1993)

–          Er utilitarist

–          Har svært kontroversielle syn på ting, spesielt spedbarnsdrap

  • Mener at spedbarn har ikke rett til liv på samme måte som et voksent menneske, derfor er ikke spedbarnsdrap moralsk galt
  • Spedbarn har ikke en interesse som ligger til grunn, interessen om fortsatt liv fordi den kognitive utviklingen har ikke kommet så langt

 

Det konservative standardargument

P1: Galt å drepe et uskyldig menneske

P2: Menneskefostre er uskyldige mennesker

K: Det er galt å drepe et menneskefoster

à Singer sier at et menneske er et rasjonelt vesen, kalt en person, noe et foster ikke er à P1 er altså ugyldig ”galt å drepe en uskyldig person

 

Kontinuitetsargumentet

–          Tese: siden utviklingen av et menneske er en gradvis prosess, er det umulig å trekke et skille etter befruktningen der fosteret får moralsk liv

–          Singer flørter med dette argumentet, men mener neppe dette

–          Men jo..

 

Når får et menneske rett til liv?

–          Fødsel

  • Motargument: geografisk plassering påvirker ikke retten til liv, moralsk status bestemmes av iboende egenskaper

–          Levedyktighet – når barnet er i stand til å overleve utenfor livmoren

  • Motargument: avhengig av teknologisk nivå i landet (i høyteknologiske land vil levedyktighet være tidligere enn andre steder), avhengighet av andre irrelevant for retten til liv (eldre kan være avhengige av sykepleiere og leger)

–          Livstegn hos fosteret (mor merker at det for eksempel sparker)

  • Motargument: religiøs overtro, liv og bevegelse oppstår lenge før moren kjenner det, lamme mennesker har også rett til liv?

 

Ex phil – Dydsetikk

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 16.03.2013
Download PDF

–          Dydskarakteristikker: modig, ærlig, snill

–          Laster: feig, uærlig, ustyrlig

–          Dyd – personlighetsegenskap som består i en dyktighet i å mestre sitt liv, en slags dyktighet, nødvendig for å leve gode og fullverdige liv, har korrigerende natur

–          Fire trekk:

  • (1) Positive, fordelaktige, ønskverdige personlighetsegenskaper
    • (For enkeltindividet eller samfunnet? Mot i krig?)
    • Ofte for begge
  • (2) Egenskaper ved en persons vilje eller karakter, forståelse av situasjonen man er i
  • (3) Innebærer en form for forståelse, visdom, klokskap om hva som er på spill og hvordan vi kan ta bare på dette à mål og midler
  • (4)

–          Dydsetikk – den eldste og yngste etikken; fra Aristoteles og Platon til 1970-tallet (pause der deontologer og utilitarister regjerte, men dette var ikke tilstrekkelig – hva med menneskers individuelle psykologi?)

  • Fokus mot aktøren, ikke handlingen à begrepet ”karakter” viktig

–          Dydsteori – psykologisk teori om dyder, noe annet enn dydsetikk, deontologen Kant har også en dydsteori (plikt), færre konsekvensialister har det (nytte)

  • Flere etiske teorier er opptatt av dyd, men kun i dydsetikk er dyd hovedområdet

 

–          Kristendom har både dydsetiske og deontologiske elementer (de ti bud)

 

–          Sokrates mener det bare er en dyd, klokskap eller visdom som kommer til uttrykk på ulike måter à mot osv.

–          Aristoteles og Platon snakker om fire (fem) kardinaldyder:

  • Visdom, rettferdighet, mot, besindighet (=måtehold), (fromhet)

–          Kristendom:

  • Ærlighet, flid, ydmykhet, barmhjertighet

 

–          Universelle dyder: Mot, måtehold

–          Kan en person ha én dyd, men ikke andre?

–          Verdinøytralt psykologisk begrep eller et verdiladet moralsk begrep – mot kan være begge

 

–          Tillegger vi handlinger eller motiver moralsk verdi?

  • Deontologi – motiver viktig
  • Utilitarisme – handlinger (konsekvenser) viktig

 

–          Hva gir et motiv moralsk verdi?

  • Deontologi – plikt, kan være forskjellig fra dag til dag; en god handling en dag vil alltid anses som en god handling, selv om vedkommende handler annerledes neste gang
  • Dydsetikk – når det er en generell god holdning, fortsetter over tid, men gode motiver ses fortsatt på som positivt

 

–          Kritiserte utilitarisme for ensidighet og for å tro at etikk er en algoritme – oppskrift

–          Kritiserte deontologi for regelorientering og mangel på følelser

 

”Dydsetikk og abort” av Rosalyn Hursthouse

–          Diskuterer moderne dydsetikk (vokste fram som kritikk av deontologi og utilitarisme på 1950-tallet)

 

–          Første del: generell beskrivelse av dydsetikk

  • Ni innvendinger mot dydsetikk – svarer på dem
    • Uklart hva dydsetikk er, fordi eudeunomia er uklart – svarer at nytte, fornuft osv. også er uklare
    • Uklart hvilke karaktertrekk som er dyder – svarer at det er vanskelig å vite hvilke plikter man har i deontologien
    • Dydenes krav kan være motstridende (en venn har en kone som bedrar han, ærlighet eller hensynsfullhet?) – svarer at den type konflikter finnes innenfor andre teorier (men de andre modellene anerkjenner ikke eksistensen av dilemmaer)
    • Gir ingen veiledning, forteller hvordan man bør være, ikke handle +
    • Gir ingen regler eller prinsipper – svarer at jo, alle dyder danner grunnlag for dette ”vær ærlig”, ”vær snill”, mens laster danner regler for forbud ”ikke vær slem”, ”ikke vær uaktsom”
    • Er egoistisk, fokus på meg og ikke deg – man skal bruke dyder som forbilder, ikke personer – ”hva ville en dydig aktør gjort” til ”hva er snilt å gjøre i denne situasjonen”
    • Er reduksjonistisk, reduserer dyder til personen – ..
    • Utfordrer oss ikke, konservativ og konvensjonell
  • Skjema med de tre etiske hovedteoriene, hva gjør en handling god innenfor teoriene à i dydsteori: noe en dydig person ville gjort
  • Hennes definisjon: Dyd er det som trengs for å leve et godt liv (dette stemmer ikke for alle dydsetikere), virkeliggjøre sin menneskelige natur

(Nyaristoterisk retning – dyd knyttes til eudonomia, trengs for å gjøre livet bedre

  • Nyhumeianere – dyd er en god personlig egenskap, ikke noe mer)
  • En handling er rett hvis, og bare hvis, en dydig aktør ville utføre handlingen i en situasjon
    • En dydig aktør er en som besitter dydene og utfører dem
    • En dyd er et karaktertrekk et menneske trenger for å leve et godt liv
    • Et godt liv er ”eudaimonia”à sann lykke – kjærlighet, familie, den rette følelsesmessige utvikling, forståelse av hva livet dreier seg om, ikke ha urealistiske, tåpelige forestillinger om hva livet bør være, evnen til å handle rett (mer på side 109,110, 110)

 

–          Andre del: dydsetikk anvendes på abortspørsmålet, mest for å illustrere dydsetikks bruk, ikke for å argumentere noe spesielt

  • Hensyn til fosters status og kvinnens selvbestemmelsesrett er irrelevant
    • Selv om begge disse stemmer moralsk og abort kan godtas kan handlingen likevel være umoralsk, fordi det kvinnen gjør er lastefullt (”ikke vær feig”)
    • Hvis fosteret ikke har blitt en person er det ikke galt å drepe det. Men hvis aborten er innenfor denne tidsperioden kan aborten likevel være moralsk forkastelig pga. kvinnens karakter
    • Selvbestemmelsesrett er knyttet til plikter à deontologi
  • Moralske spørsmål har innebygd indeksikalitet – moralske spørsmål har med enkelttilfellet å gjøre, alle kvinner er forskjellige med forskjellige bakgrunn og personlighet ++ à et generelt svar på om abort er tillatt eller ikke er derfor ikke mulig å gi

 

Ex phil – Simone de Beauvoir

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

–          Transcendere – stige opp over

–          Immanent – det som er innenfor seg selv (eller inneholdt i)

–          Kvinnens definisjon:

  • biologisk funksjon (livmor osv., betyr at vi er underkastet arten)
  • evig kvinnelig (fanget i en natur hun tvinges til å virkeliggjøre – hun er eksistensialist (først eksisterer man, deretter finner man ut hvem man er) og er uenig i dette, mener det ikke finnes)
  • ”det Andre” (man blir bevisst på seg selv, pga. noe annet som skiller seg fra seg selv à mener mannen er den viktigste, og kvinnen er til kun for å definere førstnevnte // mannen er subjekt, kvinnen er objekt // bevisstheten vår skiller automatisk mellom ”vi” og ”de andre” à umulig å avskaffe skillet, men man kan endre hvem som er ”vi” og ”de andre”)
  • et kvinnelig menneske med frihet og mulighet til å transcenderes

–          Man blir ikke født som kvinne, man blir kvinne

  • Sex og gender – biologisk kjønn og sosialt kjønn
  • Hva kommer av at verden alltid har tilhørt mennene? – biologisk, religiøs, filosofisk, samfunnsmessige og vitenskapelige faktorer à kvinnen medskyldig fordi hun har latt seg definere av mannen

–          Jeg er en kvinne, et kvinnelig menneske, et subjekt med frihet og mulighet for transcendens

  • Ytre frihet – at man ikke er i fengsel osv. // eksistensiell frihet – indre frihet, noe alle mennesker har
  • Kvinner oppfordres til immanens, og dette er også enklere – derfor forblir man objekt (menn oppfordres til transcendens)
  • Mener den moderne kvinnen er den som søker transcendens og har prosjekter

–          Oppsummering

  • Mannen har gjort seg selv til subjekt, dette har kommet så inn i samfunnet at det ses på som naturbestemt (tradisjoner osv.) à kvinnen har overtatt dette synet og er selv skyldig
  • Mener at man arbeider når man produserer, dette gjøres ikke i hjemmet

–          Innvendinger

  • Tok lang tid før verket ble tatt seriøst
  • Beundrer menns verden – er hun så blendet at hun ikke ser det positive ved kvinnenes verden?
  • Ser på barn, husarbeid, ekteskap osv. ødelegger kvinnens muligheter

–          Simone som filosof?

  • Noen mener hun er feminist, ikke filosof

__________________________

Simone de Beauvior (1949): Le deuxieme sexe

 

– Hva er en kvinne?

1) biologisk (funksjon)

2) essens: ”det evige kvinnelige” (à uttrykket stammer fra Gøete)

3) 50 % av menneskeheten – altså bare et menneske

à Hennes svar: den andre

–          Dette er noe hun har blitt, det er en historisk definisjon og kan oppheves

–          Blitt det språklig, religiøst, filosofisk (Kant og Aristoteles spesielt)

 

–          Den andre blir objektivisert og uselvstendiggjort

–          Skille mellom ”deuxieme” og ”l´autre”

–          Noen er alltid den andre (vi og de andre), men kvinnen er alltid det

 

–          Hvor kommer underkastelsen fra?

  • Mange svar som forkastes underveis
  • Stuart Mill peker tilbake til tiden da fysisk styrke betydde mye
  • Kvinnens egen skyld
  • Eksistensialistisk menneskesyn
    • Basert på frihet og valg

 

Ex phil – J.J.C. Smart – Utilitarisme

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

 

–          Skille mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme

–          Førstnevnte gjelder i Smarts tekst

–          ”Man bør gjøre det som fører til de beste konsekvensene”

–          Ikke altruistisk – mennesket setter ikke andre mennesker foran seg selv

–          Sikter mot upartiskhet og universalitet

  • ”Alle teller for en, og ingen teller for mer enn en”

 

–          Valg av handling

  • Den som vil produsere de beste konsekvensene (størst maksimering av positiv effekt)
  • Ligger i fremtiden à sannsynlige/forventede konsekvenser
  • Valg A eller B
    • A: Skaper nåtidige og fremtidige konsekvenser à total situasjon
    • B: Skaper nåtidige og fremtidige konsekvenser à total situasjon
    • Er ikke ute etter et svar/dom osv., kun en sammenlikning

 

–          Tidsdimensjon

  • Baseres på konsekvenser, men konsekvenser etter hvor lang tid? Rett etter, inn i framtiden, hvor langt inn i framtiden? Spørsmål som stilles.
  • Smart: Vanligvis ikke ta hensyn til fjerntliggende konsekvenser, disse nærmer seg 0 (viser til metafor om en stein som kastes i vannet), de nærliggende kan man ha mer info om/kontroll over
  • Diskhåndtering – menneskets tilbøyelighet til å gi mindre verdi jo lengre inn i fremtiden noe vil utarte seg à miljøproblemer!!

–          Kron og mynt (?)

–          Objektivitet må komme foran subjektivitet når det gjelder sannsynlighet for konsekvenser à fakta: hvilke konsekvenser som faktisk inntreffer

–          Alle må kunne komme fram til samme konklusjon i utilitarisme

–          (Eksempel: rett å redde et druknende menneske, men ikke hvis vedkommende var Hitler.)

 

Eksempler fra teksten

–          Eksempel 1 – Franskmann (s. 61): hvis alle ble påbudt å ikke bruke mye strøm, men hvis en (franskmann) likevel gjorde det og holder det skjult vil den samlede lykken på jorda øke – gratispassasjer à en handlingsutilitarist må si seg enig i dette

–          Eksempel 2 – Sheriffeksempelet (s. 69): drap i småby, ingen pågripes, lynsjestemning bygges opp, så sheriffen arresterer en person for at innbyggerne vil falle til ro à forutsetning: handlingen må hemmeligholdes (slik som med franskmannen)

–          Eksempel 3 – Forføring av naboens kone (s. 66):

–          Kriteriologisk teori – nytte avgjør saken

–          Utilitarisme tar ikke hensyn til ”firsthand” og ”secondhand desires” (= ”ønsker jeg å være en person som ønsker dette”)

–          En person som gjør et løfte i visshet om at han ikke kommer til å holde det à undergraver en sosial institusjon, ingen ville lånt bort ting lengre; men kunne gått hvis dette hemmeligholdes

 

Ex phil – Platon

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

 

–          Første filosof i vår tradisjon

–          Platons dialog med ”Menon”, forteller om hvorfor det er viktig med filosofi

–          427-347 f.Kr. i Athen – 80 år gammel

–          Grunnla ”Akademiet”: institusjon forskerfellesskap og lærere

  • Begavede menn samlet og diskuterte seg

–          Påvirket av Sokrates 469-399 f.Kr. – dømt for blasfemi og å lede menn på gale veier, berørte menneskene rundt sterkt

  • Ingen skriftlig arv, men later til å ha en enorm karisma og påvirkning

–          Platon skrev ca. 35 verker, mye info om Sokrates

  • Dialoger, nesten alltid er Sokrates en av samtalepartnerne – tekstene forsøker å gjengi hvem Sokrates var/hva en filosof virkelig er/forsvare Sokrates – han var et forbilde
  • Problematisk med dialoger fordi forfatteren ikke dukker opp i tekstene, forfatterens meninger er vanskelig å fange opp – ingen kilder direkte fra Platon
  • Sokrates er en så viktig person at det kan virke som at dette representerer Platon, men dette er usikkert

 

Fire epistemologiske og ontologiske korrelerende nivåer

  1. Oppfatning/antakelse – bilder
  2. Sann oppfatning – ting
  3. Gjennomtenkning – begreper
  4. Viten/innsikt – former/ideer

Nivået under etterlikner det som er på nivået over. Viten finnes i idéverden og kan ikke sanses (viten = viten om dyd, handle godt og vite hva det gode er)

 

Gjenerindringslæren

–          Sjelen eksisterte før den ble født i en kropp, viten er gjenerindring av formene/ideene sjelen så i denne tilstanden (for i kroppen glemmer sjelen dette)

–          Menons paradoks: det man allerede vet trenger man ikke undersøke, det man  ikke vet kan man ikke vite à men vitenskapelige undersøkelser kan lære oss ting

 

Sjelen

–          Deles i to: en lavere sansende del (legeme) og en høyere tenkende del (kalles sjel, udødelig, bringer oss i kontakt med formene)

 

Kvinnen

–          Kan ha samme funksjon i staten som menn, evner og motivasjon skal bestemme menneskets plass i hierarkiet, det sjelelige er det viktige à likeverd

 

Dyd

–          /Etisk godhet; karaktertilstand der man vet hva som er godt/dårlig og hvorfor à vil at folk skal bli mer dydige for enkeltindividets og samfunnets skyld

–          Umulig å kun besette en dyd, man må besette alle

–          Handlinger er gode når karakteren er god (= har viten om hva dyd er)

–          Når man handler mot det gode skyldes det mangel på viten og usikkerhet à viljesvakhet

 

Lykke

–          Hva alle streber etter, oppnås ved å leve i dyd og ved å ha viten om det etisk gode og anvende det

 

”Menon”

–          Vanligvis en lengre innledning, men ikke her, Menon går ”rett på sak”

–          Menon lurer på om dyd kan læres eller ei, hvis ikke: er det medfødt?

  • Dyd = positiv karakterholdning for eksempel mot, besindighet, rettferdighet, klokskap
  • Spørsmål om arv/miljø
  • Egenskapet tilknyttet i aristokratiet – de dannede fikk delta, ikke andre

–          Politisk turbulent periode i Athen, demokrati innført, men ikke i praksis i begynnelsen. Da flere fikk delta ble de velstående familiene sinte. Dette er Menons bakgrunn for å spørre

–          Argument som bruktes var at de var rustet dårligere for å forstå politikk, rase og kjønn – gjennom tidene

–          Sokrates: ”Hva er dyd?” – filosofisk spørsmål fordi det ikke er konkret. Viktig å avklares før man svarer på slike spørsmål. Abortdebatten: ”Når blir en person til?”

–          Meninger må alltid begrunnes godt

–          Det skal mot til for å stille spørsmål og reflektere, det betyr å ta utfordringer og gå ut fra den trygge havnen sin

–          Mange reagerte negativt på Sokrates´ ord: rømte, ble sinte, kom med unnskyldninger osv. Personenes reaksjoner viser hva slags egenskaper de har, de fleste har høy status i samfunnet, men later ikke til å fortjene denne statusen pga sin reaksjon. Vedkommende bli vanæret, fordi det som regel er en gruppe mennesker som er vitne til samtalene

–          Menon mener at dyd er å forvalte samfunnet for menn, forvalte hjemmet for kvinnen osv.

–          Sokrates: ”Kanskje, men det besvarer ikke spm, det er eksempler. ” Slik som å spørre: ”Hva er en figur?” ”Sirkel, firkant osv.” Det korrekte svaret er ”noe som avgrenser en flate”.

–          Menon forsøker å definere dyd: ”Å være i stand til å herske over folk.” Sokrates: Bedre, men ikke nok. Oppfølgingsspørsmål: ”Ikke alt av herredømme er dyd. Diktatorer osv for eksempel.”

–          Menon: ”Evnen til å lete etter gode ting, og finne dem.” Sokrates spør videre, men er kanskje enig. Spør så mye at Menon ikke klarer å svare mer, han blir frustrert som så mange andre av Sokrates´ samtalepartnere

–          Menons motangrep: ”Hvordan finne noe man ikke vet hva er?” Sokrates forstår hva han prøver på. ”Vi kan ha en viss idé om løsningen på problemet, denne basisen kan gi svar på spørsmål”. Eksempel: Slave får eksempel fra geometrien, denne slaven er en parallell til Menons samtale med Sokrates. Begge får et problem, tror de vet svaret, Sokrates stopper dem, de prøver, men klarer ikke. Sokrates hjelper slaven litt på veien, og dette kunne ikke slaven forstått med mindre han visste noe fra før av.

–          Det at en slave blir hentet inn kan være svar på at det være at dyd kan læres, eventuelt at alle har blitt medfødt det

–          Spesielt: i 3. del av dialogen prøver de å identifisere dyd, Sokrates sier dyd kan være det som får oss til å forstå løsningen (teft) på et problem. Platons syn på saken eller ei? Pekere i teksten..

–          Sokrates antas å mene at dyd er viten, kalles etisk rasjonalist

Ex phil – Peter Singer

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

Artikler om:

–          Embryoet

–          Dyr

–          Miljø

 

Embryoet

–          Mente foster ved 18 uker får en slags moralsk status à smertebevissthet

–          Ved 2-3 år har de ”rett til liv” à blitt en person, fått moralsk status

  • Person: selvforståelse, evne til å se fram og tilbake, resonnere

–          Det konservative standpunkt: Å være P bra B (person fra befruktning)

P1: ”Det er galt å drepe et uskyldig menneske” à? er menneske = person eller medlem av arten Homo sapiens

–          Singer mener den konservative er spesiesist

  • Forskjellige definisjoner:
    • Forskjellsbehandle ”bare fordi” man er medlem av den arten
    • Smerte à f.eks. orangutang/baby er like mye utviklet, men en for en ikke-spesiesist er det likegyldig hvem man hjelper
    • Systematisk favorisering av egen art (eller en annen art)

 

–          Hvordan skal man finne en egenskap som gjelder alle homo sapiens, men ikke dyr? Man kan bare finne noe felles for personer, men ikke for alle homo sapiens

–          Eks:     Føle smerte à dyr og mennesker

Kunne resonnere à kun personer

–          ”Moralsk relevant egenskap”

  • En faktisk egenskap à teller moralsk (man mener for eksempel ikke det er ok å skade en person på grunnlag av deres hårfarge)

 

–          Arg. 1: Den konservative kan inkludere alle H.S i P. fordi de har potensialet til å bli P

  • Singer: en kronprins ikke har samme rettigheter som en konge, selv om han har potensiale til å bli konge

–          Arg. 2: En kronprins har ikke en konges rettigheter, men har en kronprins´ rettigheter (mer enn et vanlig menneske)

  • Singer: på et punkt vil bruk av prevensjon bli galt hvis man alltid snakker om at potensiale (for ved samleie er det potensiale for at en person vil fødes)

Dyr

–          Tese: også dyr har moralsk status, utvide prinsippet om likeverd til andre arter

(mener ikke at dyr bør behandles på samme måte som mennesker)

 

I artikkelen:

1)     Fremstiller feilaktig måte å utvide på

  • Når vi sier alle er likeverdige à da påstår vi at alle mennesker er like à har like evner, utgangspunkter og egenskaper
  • Men vi er ikke like mener Singer! Derfor kan vi ikke argumentere slik.

2)     Fremstiller korrekt måte å utvide på

  • Det formale likhetsprinsippet
    • Alle skal regnes som én, og ingen mer enn én (i det moralske regnskapet)
    • Likt berørte teller likt/behandles likt
  • Hvis derimot parter er ulikt berørt (dele 1000 kroner mellom 5 rike og 5 fattige er ikke rettferdig à her blir likebehandling til forskjellsbehandling) skal de ikke behandles likt
  • Hva med dyr da? Individer (dyr og mennesker) skal behandles etter hvordan de blir berørt.
  • Vegetarisme
    • For dyr omhandler det liv og død, for oss omhandler det smak

 

Miljø

–          Bør vi demme ned elven

  • Fire argumentasjoner (for og imot):
  • (1) Antroposentrisk/menneskesentrert argumentasjon – fremtidige generasjoner
    • Naturen har estetisk verdi for mennesker
    • Lang tid – en rekke kortsiktige fordeler (som industri), men ikke lengre
  • (2) Sentientisme – kommer av å sanse og føle, inkluderer dyr à Singers mening
  • (3) Biosentrisme – liv (planter osv. inkluderes)
  • (Økosentrisme) – alt inkluderes, habitat osv. Arne Næss

Ex phil – Sokrates og Menon

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

To ting vi ofte forbinder med Sokrates

1)     Sokratisk uvitenhet – ”han vet at han ikke vet”, men fortsetter søken

2)     En tese: ”Dyd er viten(om det gode)” – den som vet det rette, gjør det rette

 

Hva er dyd? à viktig, kan man snakke om et eples egenskaper uten å vite hva det er?

Kan dyd læres?

–          Læres bort?

–          Øves opp? (tilegnes uten læres bort)

–          Naturlig til oss?

–          På en annen måte? (guddommelig lodd)

 

Hva er dyd?

Flere definisjoner:

  1. Mannens, kvinnens, barnets, slavens dyd

Sokrates kritiserer: bare eksempler, er ute etter det som er felles for disse

  1. Å kunne herske over mennesker

Sokrates kritiserer: gir et moteksempel (gjelder ikke for barn og slaver)( dette er elenchos = test)

  1. Trakte etter det gode

Rettferdighet, mot og sindighet

–          Menons paradoks: Det man ikke vet, kan man ikke vite. Det man allerede vet, trenger man ikke søke etter å vite à ingen vits å søke viten

–          Slavegutteksempelet løser Menons paradoks – viser at det er mulig å lære det man ikke vet

  • Geometri
  • Slavegutten har ikke viten, men han har sann oppfatning – han mangler altså begrunnelse
  • ”I den som ikke vet, finnes det altså riktige oppfatninger om det han ikke vet”

 

–          Argumenterer videre ”ut fra en antagelse” som er:

P1:”Hvis dyd er kunnskap, så må den kunne læres”(à aksepteres på dette punktet, gjenopptas senere)

P2: Dyd er kunnskap

K: Dyd kan læres                                                                (modus ponens)

 

–          Definisjon av dyd: (88d) Forståelse/kunnskap som gjør at vi bruker det som hører sjelen til, gavnlig.

–          Sokrates forvirrer Menon mer ved å si at dyd ikke nødvendigvis kan læres, går tilbake til antakelsen

P1: Hvis dyd kan læres, må det finnes lærere

P2: Det finnes ikke lærere (eksempel med ”dårlige” sønner)

K: Dyd kan ikke læres                                                                      (modus tollens)

Men: her sies det at dyd ikke kan læres bort, men det kan likevel tilegnes! Slavegutten kunne lære uten at noen lærte han.

————————

Spørsmål om kan dyd læres kan sammenliknes med når begynner en persons liv?

Hva gjør at vi er personer? – kan ikke bestemmes vitenskapelig slik som hva er dyd? Må stilles først

Ikke argument mot argument, men person mot person i dialoger – er moralsk både i det at de diskuterer moralske spørsmål og viser sine moralske sider som personer

Sokrates samtalepartnere svikter ofte intellektuelt og moralsk

Dyd kommer ved gudommelig lodd – intuisjon/inspirasjon

 

At Sokrates legger fra seg argumentet om at dyd er viten er et dårlig argument, ellers argumenterer han for det motsatte

 

Han vil ikke fortelle oss svaret, han vil motivere oss til å tenke selv og så gjøre opp vår egen mening. Slik som slavegutten er vi i stand til det, det ligger i oss.

 

Ex phil – Immanuel Kant

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

–          Et kjedelig rykte, var en slags pedant som ikke ”hadde noe liv”

  • Feil – hadde mange middagsfester osv., men hadde dårlig helse og mente han burde ta vare på den
  • Ungkar, men ønsket å gifte seg pga. økonomi og sjenerthet
  • Later til å ha lite kunnskap om kvinner

–          Teoria = iaktta, observere (på gresk)

  • Med teoretisk filosofi mener Kant det som omhandler vår erkjennelse av den observerbare virkelighet

–          Praktisk filosofi er det som vi skaper ut fra fri vilje i følge Kant

 

Målsettinger

  1. Å redde menneskets frie vilje
    1. Moral og religion
    2. Vil redde tre ideer: frihet, sjelens udødelighet, Gud
    3. Å begrunne erkjennelsens objektivitet
      1. Kant mener vi ikke erkjenner ting i seg selv (uenig med Hume), men han er svært opptatt av at vi er i stand til å ha en objektiv erkjennelse av den egentlige virkelighet
      2. Å etablere metafysikken som vitenskap
        1. Filosofi som vitenskap à har ikke lykkes, har nok undervurdert vanskeligheten av dette
        2. Ikke empirisk vitenskap, men fornuftsvitenskap (som matematikken)

 

Kants løsning

  1. Redde fri vilje, sjelens udødelighet og Gud ved å trelle grensene for erfaring og natur
    1. Det finnes ting vi ikke kan oppfatte gjennom empiriske studier, legge disse tre utenfor grensene for natur og erfaring
    2. Begrunne erkjennelsens objektivitet gjennom prinsipper som muliggjør erfaring (rom, tid og de 12 kategoriene)
    3. Gjøre metafysikken til vitenskap ved hjelp av transcendentalfilosofien: ny form for begrunnelse av metafysikken

 

Teoretisk fornuft

Erfaringen og dens a priori form

Natur

 

Praktisk fornuft

Moralsk plikt

  1. Frihet

+

  1. Sjelens udødelighet
  2. Guds eksistens – denne verden er rettferdig, men det må finnes noe(n) som er skapende og rettferdig

 

Transcendental

–          Det transcendentale gjelder den aprioriske måten vi erkjenner verden på

–          ***

 

A priori

Karakteristikker:

–          Erkjennelse som er uavhengig av absolutt all erfaring (motsetning i forhold til hva som var vanlig)

–          Erkjennelse som er uavhengig av alle sanseinntrykk

–          Motsatt empirisk erkjennelse, som hat sin kilde i erfaringen

–          Forut for all erfaring – men det betyr ikke at vi er medfødt kunnskap, ”forut for” trenger ikke ha noe med tid å gjøre, kan være forut for logisk forstand à det begynner samtidig med erfaringen

Kjennetegn:

–          Nødvendighet (fordi to ravner er svarte er det ikke nødvendig at alle er svarte, men at 2 + 2 = 4 er en nødvendighet)

–          Streng allmenngyldighet

 

Erfaring

–          Noe annet enn sansing (i motsetning til Humes syn)

  • Erfaring er en sanselig erkjennelse som krever forståelse (et spedbarn kan sanse kulde, men ikke forstå at det kommer fra et objekt (lufta utenfor feks))
  • Mener mennesket er det eneste vesenet som kan bygge en bro fra subjektiv til objektiv virkelighet à det a prioriske er denne broen
  • Stiller spørsmål om hvordan vi for eksempel kan stikke finger i badevann, sanse at det er kaldt, og derfra trekke slutning om at vannet er kalft og at man ikke bør hoppe inni

–          Anskuelse + begrep

 

To skiller

–          Analytisk-syntetisk

  • Gjelder forholdet mellom begreper

–          A priori – a postertori

  • Gjelder begrunnelsen for dommer

 

Analytiske dommer

–          Alltid a priori

–          Predikatet er inneholdt i subjektivitet

  • Alle legemer har utstrekning
  • Enhver trekant består at tre rette linjer
  • a = a
  • (a+b)>a (helheten er større enn sin del)
  • intet ulært menneske er lærd (tautologi)

 

Syntetiske dommer a posteriori

–          Erfaringsdommer

  • Noen legemer er tunge
  • (Alle legemer er tunge)
  • Huset faller når fundamentet undergraves
  • Sen opphetede ovnen er årsaken til at rommet er varmere enn luften ute

 

Syntetiske dommer a priori

–          Matematiske dommer

–          Naturens grunnprinsipper

–          Moralens grunnprinsipp:

(det kategoriske imperativ)

 

Aritmetikk

7+5=12

 

Skjema = det som gjør det mulig å anvende et begrep på objekter gitt for sansene

–          en forestilling om en fremgangsmåte:

  • reg

 

MORALLOVEN

–          skrev på en annen tid (ca. 200 år siden), ting han tar for gitt er vanskelig for mennesker i vår tid å forstå

–          ikke snike pga. redsel for konsekvensene vs. ikke snike fordi man mener det er feil mot andre mennesker osv. / ikke lyve for å ikke bli tatt vs. ikke lyve fordi det er feil à motivasjonen er det viktigste/mest høyverdige

 

Skiller mellom moralitet og legalitet

–          Moralitet – handling av plikt à ekte moralsk verdi (en god handling)

–          Legalitet – handling i overensstemmelse med plikt à har ikke moralsk verdi, men rosverdig (en riktig handling, men ikke god)

 

–          Når Kant snakker om plikt, snakker han ikke om noe som er pålagt oss av andre mennesker; vi pålegger oss selv denne tvingen à ”selvtvang”

  • Kant opptatt av autonomi – selvlovgivning (?)

–          Plikt må knyttes til forståelse, ikke forstås blindt à fornuften er lovgiver

 

Fornuft som motivator

–          Kant mener vi kan bare motiveres av følelser, men mener at vår forståelse/fornuft produserer følelser (en respekt-følelse for andre mennesker)

–          Fornuft sterkere enn naturlige følelser (selv om man er sulten kan man klare å gi maten til en som er enda mer sulten)

 

Den gode vilje

–          ”Bare en god vilje er god uten innskrenkning (ubetinget god/god i seg selv)”

  • Lykke/mot er ikke er en gode uten at fornuft er tilstede

Tyver som er modige, er ikke en gode, kjeltringer som vinner i lotto, er ikke en gode

–          Den gode vilje gjør alt annet godt

–          Selv om resultatet ikke blir som forventet, er handlingen likevel moralsk god (skinner som en juvel selv om det ikke går)

–          Bruker eksempler for å få oss til å forstå den gode vilje

  • Setter to situasjoner opp mot hverandre – personer motivert av naturlige følelser vs. person motivert av forståelsen av å handle riktig

–          Ikke nok å følge følelser, man må FORSTÅ, altruistisk

 

Moralsk plikt

–          Kan følge moralske lover framsatt av mennesker, men dette skal komme bak. Moralloven er det viktigste

–          Moralloven – loven til den frie vilje

–          Moralske plikter påbyr kategorisk

 

Hypotetiske imperativer

–          Handlingen praktisk nødvendig som et middel til noe annet som man vil

–          Handlingen er god som et middel til noe annet

  • Dyktighetsimperativer
  • Klokskapsimperativer

 

Et kategorisk imperativ

–          Handlingen er objektiv-nødvendig i seg selv, uten relasjon til et annet formål

–          Handlingen er god i seg selv, ikke som et middel for å oppnå noe annet

–          Påbyr handlingen umiddelbart, uten å legge til grunn noen hensikt som kan oppnås med den

 

Det kategoriske imperativ

–          Universallovformuleringen *?utilitarisme?* – det man gjør skal man ønske at kunne bli en allmenn lov

  • Maksime = viljens subjektive prinsipp/grunnsetning subjektet handler etter
  • Kan maksimen din være en maksime alle fornuftsvesener har? Ikke snakk om ”hvis alle kastet papir”, for dette et konsekvensbasert

–          Naturlovformuleringen –

–          Humanitetsformuleringen

–          Autonomiprinsippet – selvlovgivning, men begrenset – ikke forskjellige subjektive lover – alle kommer fram til det samme pga. lik fornuft

  • Motsatt heteronomi = fremmedlovgivning
    • Gud er lovgiver
    • Lykken er lovkilde

–          Tanken om et mulig formålenes rike som et naturens rike

 

Praktiske lover

–          Objektive prinsipper: gjelder uavhengig av den enkeltes ønsker og behov og for alle fornuftsvesener

–          A priori: stammer ikke fra erfaring, men fra fornuft/vilje

–          Kan maksimen din være en maksime alle fornuftsvesener har?

 

Kants 4 eksempler

  1. egenkjærlig selvmord – lever bare til livet ”slutter å være bra”

– Kan ikke gjøre dette til en naturlov (noe man ville gjøre om man var Gud)

  1. falskt løfte

– Kan ikke gjøre dette til en allmenn naturlov, handel er essensielt for at vi skulle overleve, ingen vil handle dersom falske løfter var vanlig (her snakkes det om konsekvenser da??)

  1. forsømme utviklingen av egne evner

– strider mot viljen vår

  1. ikke hjelpe andre i nød

– vi kan tenke oss dette, men det er umulig fordi viljen vår strider mot dette

 

Kant mener vi har tre plikter

–          strenge plikter ovenfor andre (ikke lyve)

–          mindre strenge plikter ovenfor andre (hjelpe)

–          plikter ovenfor oss selv

–          Vi er snille mot dyr fordi noe annet ville bryte ned oss selv, vi ville brutalisert oss selv og dette ville blitt overført mot for eksempel mennesker

 

I likhet med Newton mener han naturen er styrt av årsak-virkningsforhold (årsaksbegrep) à deterministisk

Teleologisk forklaring (telos=mål) – ikke vitenskapelige forklaringer, men sier for eksempel at løven har øyne for at den skal kunne se

 

Religiøs, men frigjør moralen fra Gud