Religion – Etikk

Posted i kategorien Religion on the 04.02.2012
Download PDF

Generelt om etikk:

  • Moral: hva som er rett og galt og gjøre
  • Etikk: Hvorfor det ene er rett og det andre er galt
  • Etisk kunnskap har vi fra livet med andre mennesker. Eks: vi vet at mobbing er galt pga. Vi har sett at mobbe – offeret blir skadet
  • Etisk bevisstgjøring: Der vi kan gjøre noe, har vi et ansvar. Altså hvis vi ikke gjorde noe, så må vi stå ansvarlig om det er noen konsekvenser
  • Handlingsregler som skal verne om bestemte verdier, kaller vi normer
  • Ting som gir oss etisk motivasjon kan f. Eks være håp
  • Vi har etisk begrunnelse i et fellesmenneskelig grunnlag, akkurat som vi har etiske begrunnelser i religionene
  • Dvs. At vi kan begrunne etisk selv om religion ikke er innblandet, f. Eks om løgn er riktig eller ikke

Hva som kjennetegner et godt liv, og hva det er som fremmer det og sikrer det, er spørsmål som står sentrale i etikken

 

Grunnlagsetikk:

  • Etisk dilemma: En situasjon der ulike verdier er i konflikt med hverandre, og der det er vanskelig å se hva som skal veie tyngst
  • Etikk: Grunnlaget for handlingene, hvorfor det ene er rett og det andre galt
  • Moral: Selve handlingene, hva som er rett og galt og gjøre
  • Etisk argumentasjon: Handler om å bruke sin egen fornuft

 

Nærhetsetikk(Emmanuel Levinas):

  • En etikk som tar utgangspunktet i forholdet mellom mennesker
  • Nærheten mellom mennesker skaper et moralsk ansvar
  • Når maktforholdet ikke er likelig fordelt, kaller vi den asymmetrisk
  • I samlivet mellom mennesker utvikles det etisk kunnskap, som vi kan bruke i situasjoner som ikke er preget av nærhet, men der det er aktuelt å universalisere etikken

Rettferdighet:

  • Utgangspunktet for solidariteten ligger i erfaringene en har gjort i nærhetsrelasjoner

 

To etiske grunnmodeller:

Konsekvensetikk:

  • Konsekvensene handlingene fører til har her betydning
  • Utilitas: Nytte – utilitarismen
  • Jeremy Bentham utviklet prinsippet
  • Nytten er knyttet til å fremme lyst, og hindre smerte
  • Skulle gi mest mulig lyst, til flest mulig
  • Handlingene må vurderes ut ifra deres konsekvenser

 

Pliktetikk:

  • Immanuel Kant
  • «Du skal handle slik at grunnlaget for handlingen din kan gjøres til en regel for alle mennesker»
  • Det kategoriske imperativ
  • Kant mente at vi er moralsk forpliktet til å handle utfra den, og derfor kalles den for pliktetikk
  • «Du skal aldri behandle mennesker bare som et middel, men alltid også som et mål i seg selv, det være deg selv eller andre»

 

Dygdsetikk – å ha helheten for øye:

  • Ikke mulig å utviklet ett etisk prinsipp som kan brukes i alle situasjoner
  • Øvelse i fellesskap er viktig i dygdsetikken
  • I følge Aristoteles er klokskapen en dygd
  • Den som er klok, er i stand til å se helheten og ha fellesskapet for øye

 

Sinnelaget:

  • Sinnelaget vil si intensjonen bak handlingen

 

Områdeetikk:

  • Innenfor områdeetikk ligger emner som: er det riktig å kjøpe et produkt som selges av f. Eks et land som driver å dreper sivile?
  • Samvittighet har en sentral rolle under dette
  • 1) Mennesket og naturen:
  • 2) Menneskeverdet: Spørsmål som abort og aktiv dødshjelp er innenfor dette emnetTinglinggjøring av mennesker vil si å anse et menneske som en ting

    Aktiv dødshjelp:

    * Eutanasi: god død

    * Menneskeverdet blir knyttet til den enkeltes frihet og selvbestemmelse

    Abort:

    * Mennesket som får barn, men har ikke mulighet til å oppfostre det. Eller det kan være f. Eks Downs Syndrom. Hva er etisk riktig?

 

Aristoteles – alt er på vei til å bli (274-75)

  • Aristoteles (384-322 fvt.) – systematiserte sin egen filosofi
  • Stilte spørsmål til alt (hvorfor det eksisterte?), mente at ting blir til ved at noe forandrer seg
  • 4 årsaker: Stofflige årsaken (Uten kalkstein ville det ikke være kritt), formale årsak (kalksteinen har blitt forandret til dets form, slik at vi kan lage kritt), bevirkende årsak (arbeiderne som lager det) og formålsårsaken (brukt til å skrive tavle, man lager det for man har et bruk for det)
  • Han mente at alle ting består av stoff og form (muligheten til forandring ligger i stoffet, mens muligheten virkeliggjøres i formen)–> formen er viktigst
  • Han legger vekt på erfaring gjennom livet og at man samler kunnskapen, tar det som er likt fra de enkelttingene for å gi en definisjon på det som er felles
  • Legger stor vekt på naturen –> All ting har sjel: 1) Planter har evnen til å ta til seg næring, vokse og forplante 2) Dyr har også i tillegg dette, men de kan også evnen til å sanse og bevege seg 3) Menneske har alle de ovennevnte evnene, men i tillegg har menneske også tenkeevne
  • Alt som lever, vil virkeliggjøre muligheter det har i seg –> når vi dør, slutter sjelsevnene å fungere
  • Dygder (egenskaper) knyttet til det etiske livet er helt grunnleggende: rettferdig (øve seg, følge veiledning og gode eksempler til å bli bedre), måtehold, mot og vennlighet —> Andre viktige dyder; klokskap, kunnen (å kunne), viten –> Etiske dygder for et mennesket fører til en god karakter, og er utgangspunktet for gode handlinger –> å utvikle dyder, slik kan menneske bli lykkelig

 

Immanuel Kant – brillene vi aldri tar av oss 

  • Han var en tysk filosof (1724-1804) –> la vekt på menneskets frihet og fornuft –> kjennetegner hans filosofi –> mennesket i sentrum
  • Han fikk sin oppvåkning etter å ha møtt David Hume (1711-76) –> Hume stilte spørsmål til grunnleggende sider ved all tenking –> Kritikk av årsaksbegrepet: Man kan ikke være helt sikker, man antar mye (eks. Biljard kula treffer et annet kule, slik at den går inn)
  • Kant var mer optimistisk –> mennesket kunne nå frem til sikker viten om verden
  • Kants eks. Brillene man har på seg –> menneskelig erfaring har forutsetninger for hva man ser, men årsaksbegrepet (kausalitet) –> enhver hendelse har en årsak, uten at dette har noe konkret erfaring
  • En biljardspiller bruker kunnskapen sin om spillet når han erfarer spillet og vurderer trekkene = Kant kalte dette transcendental (latin: overskridende) kunnskap
  • Mennesket er aktivt når den opplever verden, da vi får opp en mening om sansinntrykkene = Kants kaller dette å felle dommer
  • Eks. Når du sykler og merker at det blir glatt –> så danner man en oppfatning av situasjonen og kan bruke erfaringen i flere situasjoner –> Kant mente at man kunne utvikle samme evne i naturvitenskapen, men vi kan bare vite noe om tingene slik de trer foran oss
  • Ordet kritikk i Kants sammenheng = klargjøre grensene for hva vi kan vite noe sikkert om
  • Kants moralfilosofi –> frie mennesket i sentrum –> autonome mennesket – mennesket er sin egen lovgiver –> moralen er en del av vår egen fornuft og er universiell –> kalt for det kategoriske imperativ (et absolutt ubetinget krav)
  • Hypoetisk imperativ, fremstilles en handling som god bare som middel for å oppnå noe annet.
  • Kant har formulert det kategoriske imperativ på to måter: 1) du skal handle slik at du kan ville at grunnlaget for handlingen din kan gjøres til en regel for alle mennesker (kalt for universaliseringsformuleringen) 2) du skal aldri behandle mennesker, verken deg selv eller andre, bare som et middel, men alltid også som et mål i seg selv (kalt for humanitetsformuleringen, det vil være tilfeller man bruker en medmenneske som et middel, at alle mennesker har krav på respekt)


Emmanuel Levinas – den andres ansikt 

 

  • Gjensidighetsprinsippet (den gyldne regel) = Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, dere skal også gjøre mot dem
  • Levinas filosofi –> kritikk av europeisk filosofi, at filosofer får det samme bildet av det ukjente –> utgangspunktet i filosofien hans går ut på å møte ansikt til ansikt –> man skaper et ansvar, kan være ordløs, men likevel helt konkret, hva øyner og munn uttrykker som Levinas er spesielt opptatt av, skal ta andre behov forut og ikke forvente noe tilbake (gode gjerninger inngår her)
  • Kritiserer filosofer som inngår en del av samtaler som aldri tar slutt om oppfatning av verden –> det er kritisk at man kommer til allmenne oppfatninger når man driver slikt –> men fokuset skal også være enkeltmenneskets unike karakter
  • Hans filosofi går på å ha et åpent syn med å f.eks. Starte med gjestfrihet, ikke være fremmedfiendtlig –> han knytter den fremmede med uendeligheten, forskjellen mellom to jeget og fremmede


 

 


Religion – Kristendommen

Posted i kategorien Religion on the 04.02.2012
Download PDF

Det sentrale i Kristendommen:

  • Troen på Jesus får mening i lys av den kristne frelsehistorien

Frelsehistoriens innledning: felles for kristne og jøder

  • Begynte snart for 2000 år siden

  • Legges stor vekt på historien

  • Kristne overtar synet til jødene helt frem til Jesu tid

  • Jesus fødes for å frelse verden

Skapelsen:

  • Gud skaper en god verden

  • Adam og Eva og Edens Hage

  • Blir kastet ut i en verden med slit, smerte og død

Israels historie:

  • Gud velger Abraham og hans slekt som sitt folk, Israelsfolket

  • Folket blir slaver i Egypt, men Moses gjør dem frie

  • Moses godtar Loven på Sinai – fjellet

  • Omskjæringen skulle være et tegn på pakten

  • Man kommer til det lovede landet, men kongedømmet faller, og senere blir man sendt i eksil i Babylonia

  • Storhetstiden vender ikke tilbake

  • Jødene venter nå på en Messias, frelsekonge, som skal gjenopprette kongedømmet

  • De kristne tror at det er Jesus som er Messias, selv om han ikke gjenreiste noen kongedømme

Den kristne fortsettelsen:

  • Jesus er 30 år når han begynner sitt frelsebudskap forkynnelse

  • Etter en kort og hard periode blir han henrettet i Jerusalem

  • Jesus står opp fra de døde i 40 dager og viser seg blant tilhengerne

  • Han blir tatt opp på Kristi himmelfarts dag

  • Nå tror man at Jesus er midt i blant de kristne hvor de enn samles

  • Kirken etableres femti dager etter Jesu oppstandelse

  • Nå star disiplene hans og forkynner budskapet videre om oppstandelsen

  • Håpet er at når Jesus en gang kommer tilbake igjen, vil all ondskap vike og Gud nyskape alt

Frelsehistorien bindes sammen:

  • Mest kjent er troen på at Jesus oppfyller gamle jødiske profetier(forkynnelser) som løftet om en ny Messias og forventningen om at Gud oppretter en ny pakt med verden

  • Typologisk lesemåte: Bilde og motbilde -> Adam og Jesus

  • Den gamle pakt er pakt mellom Moses, mens den nye pakten blir pakten mellom Jesus

De sentrale temaene:

  • Skapelsen, det ondes problem, frelseren Jesus, kriken og tidens slutt

Skapelsen:

  • Alt Gud skaper er godt, og mennesket er skapt i Guds bilde

  • Den naturlige gudsåpenbaringen: Gud er skaperkraften og holder livet oppe

Det ondes problem:

  • Lidelsen blir i kristendommen knyttet til krefter utenfor mennesket

Frelsen:

  • Frelsehistoriens høydepunkt

  • Frelse handler om å bli fri fra lidelse og komme tilbake til godheten

  • Mens skapelsen er den naturlige gudsåpenbaringen, er Jesus den spesielle gudsåpenbaringen

Jesus fra Nasaret:

  • Alt vi vet om han, er skrevet ned av andre

  • Eldste og viktigste kilder om han er de 4 evangeliene

Jesu budskap:

  • Oppbruddet skjer da Jesus blir døpt av Johannes som forkynner at han er Messias, frelseren

  • Jesus framstår ikke som en person som kommer for å ta tilbake det lovede land, som jødene tror(frelse)

  • Evangelium = Budskapet til Jesus går ut på at Gud vil frelse menneskene

  • Hovedpoenget i evangeliene er at Jesus selv er budskapet

  • Når Jesus står fram, kommer Guds rike nær

Konflikt og død:

  • Jesus er ingen nasjonal frigjører, det gjør ham til en opprører

  • De religiøse lederne, som Jesus har kritisert, får han arrestert av romerne

  • Jesus korsfestes pga frykt for uro

Frelse:

  • Jesus står fram som en forsoner(slutter fred) og en frigjører(befrir)

–> Frelse som forsoning:

  • Stedfortredende lidelser: Jesus lider i andres sted

  • Jesus tar på seg straffen til alle menneskene som gang på gang gjør synder, selv om han er uten skyld

  • Jesus død som et uttrykk for kjærlighet

  • På korset henger Gud som har gitt fra seg sin makt, for å forsone seg med sin verden

Frelse som frigjøring:

  • Jesus kommer til verden med et bestemt oppdrag

  • Han skal løse menneskene og skaperverket fra onde krefter som holder dem fanget

  • Når Jesus korsfestes, ser de onde ut til å vinne, men Jesus står opp fra døden

  • Derfor har Jesus makt til å befri menneskene og skaperverket

Kirken:

  • Kirke = fellesskapet av alle kristne

  • Den kristne frelsehistorien fortsetter i Kirken, hvor forsoning med Gud og frigjøring fra onde krefter finner sted

  • Den Hellige Ånd er spesielt knyttet til Kirken

  • De kristne tror de fikk Den Hellige Ånd 50 dager etter oppstandelsen

  • Ånden gav en slags kraft til apostlene til å spre budskapet videre og skapte tro og fellesskap

  • Mange tror alt godt som skjer er ved hjelp fra ånden

Tidens slutt:

Dommedagen:

  • Gud skal ta endelig oppgjør med ondskapen

  • Frelsesvisshet(lutherske kirke): Den kristne kan stole helt på Guds kjærlighet i håp om det evige liv

  • I den katolske kirke er det tradisjon for å gi handlingene større vekt

  • For ikke-kristne finnes det ingen frelse uten troen på Jesus

Nyskapelse og fullendelse:

  • Gud nyskaper universet

  • Frelsehistorien begynner med skapelse, og ender med nyskapelse

Oppsummering: trosbekjennelsene: inkarnasjon og treenighet

  • Frelsehistorien får fram alle de sentrale temaene i kristendommen

  • Dogme = trossetninger

  • Dogme 1: Jesus er en sann Gud, og et sant menneske

  • Dogme 2: Inkarnasjon = Gud blir menneske for å frelse verden

  • Gud er ett vesen, men tre personer = treenighetslæren

Menneskesyn og menneskeverd:

  • Mennesket er et mottagende vesen = Tar i mot livet fra Gud på linje med resten av skaperverket

  • Det som skjer, er villet av Gud, og er til menneskenes beste

  • Menneske skiller seg fra de andre skapningene

  • Mennesket er et ansvarlig vesen = det kan bestemme hva det skal gjøre, fri vilje

  • Mennesket er et fellesskapsvesen = Menneskene er til for hverandre, Adam følte seg ensom

  • Mennesket er opptatt av sine egne interesser

  • Arvesyndslæren, noe som hefter ved menneskene fra fødselen av

  • Fri fra synd = be om tilgivelse / gjøre opp for seg

Tekster:

  • Viktigste skriftet i kristendommen er Bibelen

Kristendommen som skriftreligion:

  • Kristendommen ble i lang tid overlevert muntlig

  • Den muntlige tradisjonen ble en del av gudstjenesten

  • De første kristne mente den muntlige tradisjonen hadde stor tiltro, pga den var styrt av den hellige ånd

Bibelen:

  • Skrevet av forskjellige mennesker fra ulike miljøer

  • Størst tyngde har tekstene i Det nye testamente som forteller om Jesu liv og de først som trodde på ham

Evangeliene:

  • Hovedvekt på de siste leveårene hans

  • Forteller om hans liv og hans forkynnelse

  • Skildrer møter mellom Jesus og enkeltpersoner

  • De viser hvordan Jesus er Messias, siden han forandret så mange mennesker

  • Lignelser = Bilderike fortellinger

Paulus brevene:

  • Eldste kristne kildene

  • Er rettet mot konkrete situasjoner i kirkesamfunnene han skriver til

Kristne bibelsyn:

  • Etikk = hva som er riktig og galt

  • Tekster som førte til tro på Jesus tro er de viktigste

  • Biblisister = folk som tar alt som står i Bibelen bokstavelig = fundamentalisme

  • Bibelen er ufeilbarlig pga den er inspirert av Den Hellige Ånd

Kontekstuell bibellesning:

  • Konteksten = det som er rundt selve tekstlesningen, f. Eks sosiale og politiske forhold og tid og sted

  • Derfor vil norske kristne lese bibelen på en annen måte enn afrikanere

Bønner og salmer:

  • Viktigste bønnen er Fadervår

  • Salmer = bønner som blir sunget

Liturgiske tekster, prekener og læredokumenter:

  • Faste tekster som blir brukt i den kristne gudstjenesten, kalles liturgiske tekster

  • En preken er en tale over en bibeltekst under gudstjenesten

Rituelle uttrykk:

Gudstjenesten:

  • Et stort ritual

Sakramentene:

Dåp:

  • Markerer at et menneske blir kristent

  • Tegn på den nye pakten som erstatter den gamle jødiske pakten

Nattverden:

  • Et synlig tegn på Jesus fellesskapet

  • Minnes Jesus siste måltid med disiplene

  • Brød og vin = Jesus kropp og blod

  • Jesus er til stede

  • I brødet og vinen forsoner Jesus menigheten med Gud og frigjør den fra det onde

Andre sakramenter:

  • Konfirmasjon, bot

Pilegrimsreiser:

  • Tradisjonelt sett på som en botshandling

Gravferd:

  • Døden = fiende

Kristendommens historie:

Kristendommen – en statsbærende stat:

  • Ble statsreligionen til Romerriket

  • Førte til økning i antall kristne og en utbredelse av kristendommen til nye områder

  • NB: Jesus søkte aldri selv politisk makt

Kristenlivet som et helt alminnelig liv:

  • Klosterliv = beste måten å leve livet på som en kristen, men Luther gikk selv i mot denne

  • I følge Martin Luther kan man leve helt vanlig liv som en skomaker, man trengte ikke være en munk

Karismatisk vekst i nyere tid:

  • Mye helbredelse, profetisk tale og djevelutdrivelse i denne menigheten

  • Åndetro og overtro

  • Utvikling av denne får godt fram hvordan kristendommens historie nærmest alltid kan forstås som et uttrykk for både kontinuitet og endring

Kirkesamfunnene:

  • Økumenikk = bygge bro over uenighet innenfor kirkene, og er et uttrykk for at Gud ønsker kirkens enhet

Den katolske kirke:

  • Jesu kropp og blod forvandles til brød og vin i nattverden

* Messen:

  • Gudstjeneste med nattverd

* Sakramentene:

  • Katolikkene tror at Gud virker konkret gjennom sakramentene

* Menneskesyn:

  • Legger vekt på arvesyndslæren, men betyr ikke at menneskene er helt fordrevet

* Organisering

  • Den apostoliske suksesjon = Biskopene er Jesus stedfortredere og videreførere, og den katolske kirken mener dette oppdraget har blitt overlevert av en rekke biskoper

* Samlivsdebatt:

  • Tillater ikke gjengifting, blir utestengt fra nattverdfesten

  • Tillater ikke homofile som viser det frem

Den lutherske kirke:

– Norske kirke er en luthersk kirke

* Sakramentene:

  • Har bare to, dåp og nattverd

  • Nattverden: Jesus er tilstede, men ikke som kjøtt og blod

* Kirkerommet:

  • Det muntlige ordet har stor betydning i Luther kristendommen, pga det skaper en levende gudstjeneste pga Den Hellige Ånd

* Troen alene:

  • Troen alene har betydning. Den som tror på Jesus, har evig liv

* Lærergrunnlaget/skriften alene:

  • Man måtte ikke gjøre alt kirken eller prestene sa

  • F. eks så har man her bare to sakramenter, pga Luther mente det bare står om disse i Bibelen

* Menneskesyn:

  • Arvesyndslæren har blitt betont

* Organisering:

  • Gjennom dåpen har ethvert menneske blitt til sin egen prest

  • Men man har uansett prester som man kan støtte seg til om man trenger hjelp til noe

Etikk:

  • Rette handlinger

Etikkens konkrete kilder:

  • Kilden er at man tar i bruk sin egen vurderingsevne og dømmekraft

  • Men samtidig får man veiledning fra Bibelen

Det naturlige lov:

  • Alle vet hva som er rett og galt og gjøre

  • Alle kan bruke denne når beslutninger skal tas

  • Gjelder for alle

Bibelen:

  • Viktig kilde til etikken

  • I sentrum er evangeliene

  • Gylne regel: gjør mot andre som du vil de skal gjøre mot deg

  • Gamle testamentet er en gammel pakt som ble opphevet da Jesus kom mener de kristne

Mennesket og naturen:

  • Viktig å ta vare på naturen

Syn på kjønn og kjønnsroller:

  • Gud blir menneske når Jesus blir født

  • Gud blir mann, derfor har kjønnet noe å si

  • Grunn til at kun menn kan være prester

  • Kvinner og menn er likeverdige, men har ulike roller i kriken og hjemmet

  • Mange kirker fra press utenfor har endre syn mener feminister

  • Bibel skrevet av menn

Syn på andre religioner og livssyn:

  • Målet er å føre alle til tro på Jesus

  • Kravet om eksklusivitet

  • Noen mener at Gud kunne bruke alle religioner som frelseveier pga nåde fra Gud


De synoptiske evangeliene:

  • Markus, Matteus og Lukas

  • Har mye likt

  • De er basert på hverandre, kilder av hverandre, f. Eks Markus har brukt mye fra Matteu

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjøre rede for sentrale trekk i kristendommen
  • beskrive og reflektere over hovedtrekk i kristen etikk
  • tolke noen sentrale tekster fra Bibelen og kristen tradisjon
  • gjøre rede for eksempler på kontinuitet og forandring i kristendommens historie i og utenfor Europa
  • presentere to konfesjonelle utforminger av kristendommen i dag
  • beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i kristendommen
  • drøfte kristendommens syn på kjønn og kjønnsroller
  • drøfte kristendommens syn på andre religioner og livssyn
  • sammenligne kristendommen med andre religioner og livssyn

Religion – Humanisme

Posted i kategorien Religion on the 04.02.2012
Download PDF

Humanisme:

  • Betyr menneskelig

 

Humanisme som dannelse:

  • Knyttes til renessansehumanismen
  • Ble lagt vekt på menneskets dannelse – tanken om at vi trenger hjelp av kultur og omgivelser for å utvikle oss og bli myndige menneske
  • Enkeltmennesket framheves ekstra mye –> kjennetegn ved all former for humanisme

 

Humanisme som samfunnsformende kraft:

  • sentral tanke som kom var at mennesker er født med bestemte rettigheter
  • Dermed:

Frihet og menneskerverd:

  • Mennesket er på en grunnleggende måte myndig, og tro og tanke må respekteres

 

Demokrati:

  • Det vestlige demokratiet kommer fra humanismens prinsipper.
  • Borgerne velger ut representanter, slik at makten ikke lenger begrunnes i arv eller religion

 

Kritisk tenkning:

  • Åpenhet for kritisk tenking er et tredje ideal i humanismen
  • Mener at nedarvet tror og kunnskap ikke er godt nok, det skal vurderes og prøves

 

Nasjonalstaten eller verden som ramme?

  • Disse idealene er humanismen kjerneverdier, sammen med verdier som solidaritet, rettferdighet og toleranse

 

Ulike humanistiske retninger:

  • En ikke – religiøs livssynshumanisme vokser frem, Human – Etisk – Forbund
  • Ulike humanistiske idealer preget kulturdebatten:
  • Kulturradikalerne: Lever opp til idealet om kritisk tenkning og tar oppgjør med religion pga. Mennesket blir fanget
  • Verdikonservative: Dannelsesidealet står sterkt, bruker historien til å forsvare menneskeverdet
  • Det radikale trekløveret bestod av Arnulf Øverland, Sigurd Hoel og Helge Krog som tiljørte kulturradikalerne. De var veldig mot religion.
  • Alle humanistiske retninger står sammen om menneskeverd og kamp mot undertrykkelse

 

Kristen humanisme:

  • Kristne humanister begrunner menneskeverdet i troen på at mennesket er skapt i Guds bilde
  • Menneskeverdet forankres også i troen på at Gud selv har blitt menneske
  • Vektlegging av menneskets dømmekraft og vurderingsevne, til tross for at mennesket er bundet til Gud.
  • Derfor har mange kristne humanister en tanke om at ordet humanisme er feil, pga det er knyttet til tanken om at mennesket er uavhengig og selvtilstrekkelig.

 

Humanisme uten religion:

  • Fritenker: En person som vil tenke uavhengig av kirkens autoritet. Et begrep fra 1700 – tallet

 

Sentrale trekk:

Menneskesyn og menneskeverd:

  • Fire viktige kjennetegn ved menneskesynet i livssynshumanismen:
  • 1) Menneskeverdet er universelt
  • 2) Menneskesynet er individorientert
  • 3) Mennesket er et vesen som har fornuft og dømmekraft / Autonomt
  • 4) Frihet
  • I livssynshumanismen begrunnes menneskeverdet ved at det vises til frihet, fornuft og selvstendighet

 

Virkelighetsoppfatning:

  • En oppfatning om hvordan man kan få kunnskaper om verden og om hvordan vi bør leve
  • Human – Etisk Forbund mener at virkelighetsoppfatningen skal basere seg på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning
  • De mener de religiøse forestillingene ikke består den testen, dvs. Bli sett kritisk på, f. eks når det kommer til åpenbaringer eller livet etter døden
  • Naturalismen: Mennesket blir ikke forstått som et fritt åndsvesen. Ethvert valg mennesket tar blir ført tilbake til naturens årsakssammenhenger, da har mennesket ingen fri vilje

     

 

Etikk:

  • Humanistene tror på en etikk(human etikk) som ikke er knyttet til en religiøs tradisjon, men i menneskets erfaringsevne og dømmekraft
  •  

 

Mennesket og naturen:

  • Noen mener at hvis dyr og natur blir for viktige, kan de bli viktigere enn mennesker
  • Andre mener at mennesket pga sin overlegne posisjon har et særskilt(spesiellt) ansvar for å respektere andre livsarter og naturen

     

Syn på kjønn og kjønnsroller:

  • Tilhengere av likestilling mellom kjønnene

 

Seremonier:

  • Ikke – religiøse seremonier i forbindelse med fødsel, ungdomstid og død

 

Humanistisk konfirmasjon:

  • Kalles også for ungdomsfesten
  •  

 

Navnefest, vigsel og gravferd

  • Seremonier knyttet til fødsel kalles for navnefest
  • Vigsel = noe som blir helligjort, f. eks ekteskap, kirkelig handling

 

Syn på religionene

  • Noen livssynshumanister mener at religion er skadelig fordi den begrenser mennesker
  • Toleranse er et viktig prinsipp, derfor tåler de at andre har annerledes tro
  • Er for religionsfrihet som en grunnleggende rettighet

 

 

Religions- og livssynskritikk

Religionskritikk utenfra:

  • Utenfra = fra et ikke – religiøst ståsted
  • Radikale ateister sier at religion er usann og holder mennesket i ufrihet
  • Prosjisering: Betyr at mennesket flytter sine egne egenskaper over på Gud
  • Fremmedgjøring: Når mennesket tilba seg selv som en annen person – som Gud – var resultatet at det ble gjort fremmed for seg selv.
  • Religionskritikere fra humanistene kan ofte peke på religion som konfliktskapende

 

 

Religionskritikk innenfra – og trosforsvar:

  • Kritikken skjer innenfor religionen

 

Gudsbevis som trosforsvar

  • Man viser til undere og mirakler for å forsvare religion når en humanist sier at religion bare er en illusjon

 

Livstolkning som trosforsvar

  • Religion kan være menneskeskapt i vitenskapelig forstand, men samtidig være uttrykk for en livstolkning som taler sant om Gud

 

 

Søren Kierkegaard – subjektiviteten er sannheten:(s. 278 – 280)

  • Dansk filosof som levde rundt 1800 – tallet
  • Fornuften har lite å stille opp med i forhold til det livet egentlig handler om
  • Mente at fornuften kan bli et problem i forbindelse med menneskets virkelige oppgave
  • Det avgjørende(viktigste) er at mennesket tar på seg ansvaret for sitt liv i verden – sin egen eksistens
  • Det er når mennesket tar sin eksistens innover seg, at det andre får betydning.
  • Kalles for eksistensialismen
  • Spissborgen = en person som gjør noe pga. Andre gjør det, og dermed ikke har et bevisst forhold til sine egne valg. Derfor vet ikke spissborgeren hvem han selv er
  • Mener at en person som slutter å være spissborger, kan havne i tre stadier:
  • Det estetiske stadiet: Personen lar seg fascinere av skjønnhet og godhet, og velger dermed det valget.
  • Det etiske stadiet: Personen er ikke redd for å ta på seg ansvar. Søren mener at mennesket aldri kan ha full oversikt, og at menneskets grunnvilkår ikke bare er preget av frihet, ansvar og valg, men også preget av skyld
  • Religiøse livsstadiet: Forholdet til Gud og evigheten som er det sentrale. Når borgeren innser det ufornuftige ved religionene, kristendommen. F. eks at Gud er evig, men når han blir Jesus er Gud ikke evig, fordi han er et menneske, er han i det religiøse stadiet
  • Subjektiviteten er sannheten: vil si at sannheten er personlig og individuell, må være en sannhet for meg.

 

 

1.) Eksistensialismens røtter:

  • Kirkegaard er oppfinneren

Friedrich Nietzsche:

  • Nihilisme: Vitenskapens inntrengen i alle livets områder har ført til at «Gud er død». Religionen har gått fra menneskets liv. Nihilismen fornekter alle verdier og normer og framhever at tilværelsen er meningsløs
  • Finnes ingen evig sannhet, virkeligheten er et resultat av tilfeldigheter.
  • Gud er bare en tankekonstruksjon som mennesket har oppfunnet.
  • Nietzches filosofi inneholder tanken om overmennesket: Om å få makt over seg selv, først når man har godtatt nihilismen
  • Væren = det å eksistere, det å være noe

Martin Heidegger:

  • Valgene våre velger hvordan vi lever våre liv. Velger vi noe, velger vi bort noe annet som vi ikke får gjort. Enten velger man å bli lege, eller å bli bonde.
  • Ting er ikke noe i seg selv. De blir gjort til ting. F. eks en hammer er ikke noe, men blir først en hammer når den brukes til å bygge hus.

Angsten(sterk frykt) i den eksistensialistiske filosofien:

  • Angsten blir sett på som «frykt for intet». Intet her fordi man ikke helt vet hva denne tingen som man har frykt for hva er. Altså man vet ikke hva man engster seg for.

 

Jean Paul Sartre:

  • «Eksistensen går foran essensen»: Mennesket som individ ikke kan bestemme noe fast og avgrenset en gang for alle eller gis en vesentlig bestemmelse slik vi kan med en ting eller et dyr
  • Menneske er dømt til å være fri: samme som det Heidegger kaller for Kastetheten. Mennesket er kastet inn i verden og «er og har å være». Det er ikke noe det kan bestemme seg eller ikke, det må være her.
  • Han mener at bevisstheten er overskridende, og at mennesket kjennetegnes gjennom sin bevissthet.

Religion – Søren Kierkegaard (Kirkegaard)

Posted i kategorien Religion on the 04.02.2012
Download PDF

Søren Kierkegaard er en kjent dansk filosof som ble kjent for eksistensialismen. Han ble født i København i 1813. Han ble hodestups forelsket i en jente på 15 år da han selv var 24. Han ville også gifte seg med henne, men med tanke på at ekteskap innebærer total åpenhet overfor den andre ektefellen. Han brøt forholdet med henne på grunn av dette, tross for at han elsket henne svært høyt.  Kierkegaard døde som 42-åring i 1855.

Kierkegaard var kristen, men brøt med kirken fordi han mente at kirken hadde glemt hva kristendommen egentlig handlet om; altså å gi seg fullstendig hen til Gud.

Opphavsmannen til eksistensialismen: en tankeretning som er opptatt av menneskets liv og legger vekt på ansvar, frihet og valgmuligheter. Sentrale spørsmål i denne retningen er: Hva vil det si å eksistere, å leve?, Hvilke valg har vi?, Hva gjør vi med mulighetene våre?, og hva er ansvar? Det som var viktig for Kierkegaard var at mennesket selv måtte gi livet innhold, være seg selv, ha sine egne meninger og stå for sine egne valg. Dette gjør deg til den du er. Hvis man begynner å oppføre seg som andre, sier seg enig i andres meninger, ”mister” man seg selv. Menneskets egen fornuft skal fortelle hva som er rett eller galt, falsk eller riktig. Man skal ta utgangspunktet i seg selv og finne ut om hav som er best for deg og hvordan du kan leve livet ditt på best mulig måte. Alle valgmuligheter man har er forbundet med angst. Angsten er det å være seg selv.

De tre stadiene i et menneskets liv: Han mente at mennesket var på en reise gjennom tre stadier. Disse stadiene kan ses på tre forskjellige holdninger til livet. Det første stadiet kalles det estetiske stadiet; Mennesket leverbare som en tilskuer til hva som skjer. Det andre stadiet er det etiske stadiet; her begynner vi å tenke på hva som er rett og galt. Man er mer ansvarlig og ønsker å gjøre gode handlinger. Det tredje stadiet er det religiøse stadiet. Kierkegaard mente at et menneske har en lengsel i seg, og når menneske forstår og erkjenner lengselen er man kommet til det religiøse stadiet.

Mennesket kan kanskje gå gjennom flere stadier i livet, noen gang blir man veldig religiøs og andre ganger veldig etisk. Andre ganger så velger man å være en tilskuer til det som skjer og ønsker ikke å blande seg.