Download PDF

Det hellige

Det hellige er noe overnaturlig som ses på som noe mye større enn menneskene. Opprinnelig var det et ord for et avgrenset område som ble brukt til tilbedelse, men i dag brukes det for noe som oppfattes som spesielt og overnaturlig.

Religionens syv dimensjoner

Når man skal undersøke en religion i dybden ser man gjerne på følgende syv dimensjoner:

  1. Lære
  2. Myter
  3. Riter/ritualer
  4. Materielle og estetiske uttrykk
  5. Sosial organisering
  6. Opplevelse
  7. Etikk

 

Lære

En religions lære går ut på hva religionens grunnleggende forestillinger er. Læren gir svar på eksistensielle spørsmål som: ”Hva er meningen med livet?” ”Hvorfor er jeg til?” osv. Den består av flere elementer, blant annet virkelighetsoppfatning. En religions virkeligoppfatning handler om hvordan virkeligheten blir sett på. Det er da snakk om skapelse og fortapelse, hvor kommer vi fra og hvor skal vi? Hva skjer etter døden? Enkelte religioner tror på reinkarnasjon og har en syklisk virkelighetsforståelse mens religioner som islam og kristendommen tror på et liv etter døden og har en lineær virkelighetsforståelse.

Menneskesyn

Menneskesyn er også en del av religionens lære, og dette handler om hvordan mennesket blir sett på. I bibelen står det at mennesket ble skapt i Guds bilde, mens noen monistiske hinduister mener at det guddommelige finnes i alt levende, inkludert mennesket. Menneskesyn handler også om mennesket har fri vilje eller ikke, og også om det er godt eller ondt, eller an blanding av disse.

Monoteisme, polyteisme, panteisme

Hva slags gudssyn religionen har er også en viktig del av dens lære. Man skiller mellom tre hovedtyper gudssyn: (1) Monoteisme er troen på én gud, (2) polyteisme er troen på flere guder, mens (3) panteisme er troen på at det guddommelige gjennomsyrer alt på jorda.

Myter

En myte er en historie eller en fortelling som finnes i religionenes hellige skrifter som har et spesielt budskap eller læresetning som har opphøyet status blant de troende. Det er ofte en vanlig fortelling om vanlige mennesker, men religiøse myter handler også om guddom og det hellige. Videre har religiøse myter en agenda eller et budskap. Dette kan være å lære de religiøse en lekse eller informere dem om noe viktig. I historien om Abraham som nesten ofrer sitt barn for Guds skyld er dette budskapet å vise hvor troende og rettskaffen Abraham var og hvor stor tillitt han hadde til Gud, noe som førte til at barnet hans ble spart. Religiøse myter har også en opphøyet status blant de troende. Den blir sett på som hellig og gjenfortelles kanskje i kirken, synagogen eller moskeen. Historien om Abraham danner grunnlaget for den muslimske feiringen Eid ul-Adha.

Riter

Riter er gjentatte, formaliserte handlinger der mennesket kommuniserer med en guddom. Det finnes mange forskjellige riter. De kan være offentlige eller private, omfattende eller enkle. Bønn, meditasjon, gudstjenester, nattverd, Eid- og julefeiring er alle religiøse riter. En annen form for riter er såkalte overgangsriter; riter der man markerer overgangen fra en status til en annen. Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse er eksempler på overgangsriter.

Materielle og estetiske uttrykk

En viktig del av en religion er dens estetiske uttrykk; hvordan religionen inkarneres i byggverk og andre materialer. Hver religion har sin unike utsmykning og kunststil, og sine egne hellige bygg. Moskeers karakteristiske domer og minareter (”tårn” man kaller til bønn fra) og kirkens klokketårn og alter skiller seg absolutt fra hverandre og dette er viktig for religionens identitet. I enkelte religioner, som for eksempel hinduismen, har statuer av guder en stor og hellig betydning.

Sosial organisering

Alle trossamfunn har en form for organisering med ledere osv. I Norge er det for eksempel et hierarkisk system med biskopen på toppen, prester under og lekfolk på nivået under der igjen. Enkelte religioner har selvsagt strengere strukturer enn andre.

Opplevelse

Opplevelse i religion handler om hvilke følelser den troende opplever å få, spesielt gjennom utførelser av riter. Meditasjon er en måte å nå et høyere bevissthetsnivå og en indre følelse av ro og harmoni. Ved meditasjon kan en person oppnå en enhet med det guddommelige. Ekstase er en annen opplevelsesform som får personen til å føle seg fylt av en egen kraft eller en enhet med det guddommelige. Dette kan oppleves gjennom f.eks. sang og dans. Enheten en da oppnår med guddommeligheten kalles mystikk.

Etikk

Etikk handler om moralske og religiøse regler som er gitt i de hellige skriftene til de forskjellige religionene. Noen regler handler om hvordan man skal oppføre seg ovenfor andre: ”Du skal ikke slå i hjel.” Andre handler om hvordan man skal forholde seg til det hellige: ”Du skal ikke ha andre guder enn meg.” I flere religioner skiller man ofte ikke mellom religiøse og etiske regler. Man følger alle regler uansett fordi de er fastsatt av det guddommelige.

Religionskritikk

Religionskritikk handler om å se kritisk og muligens dømmende på religion og det kan ha flere former. Troende kan kritisere troende fra sin egen religion for å utføre religionen feil, som Martin Luther. Troende kan kritisere andre troende fra andre religioner for å ha feil og i tillegg kan ”ikke-troende” kritisere troende for å tro på noe som ikke eksisterer. Man kan kritisere religioner for å undergrave menneskers vilje og drifter, for å være gammeldags og kvinneundertrykkende osv.

Friedrich Nietzche uttalte at ”Gud er død!”. Han så spesielt på kristendommen som en slavereligion som gjorde mennesket mindre enn det er og han forkastet også ideen om f.eks. nestekjærlighet. Han blir av noen sett på som en av de første nazistiske filosofene, men han gjorde ikke mange uttalelser offentlig, men var heller en svært kritisk tenker. Videre skulle han ha stor betydning for eksistensialismen.

Jean-Paul Sartre var en eksistensialist som mente mennesket bedro seg selv ved å tro på noe større enn seg selv. Tilværelsen er meningsløs og kun ved å innse dette kan man frigjøre seg og begynne å leve.

Karl Marx er en annen religionskritiker som mente at religion var et ”opium for folket”. Det sløvet ned sansene og tok fokuset bort fra de viktige tingene i livet. Religion rettferdiggjorde også maktmisbruket av de øverste lederne og gjorde det lettere for dem å utnytte mennesker uten at de gjorde motstand.

Sigmund Freud var fra Østerrike og drev med psykoanalytisk religionskritikk. Han mente underbevisstheten vår hadde skapt gudebildet som en forstørrelse av farsskikkelsen. Dette skjer ifølge Freud ubevisst og vi tror derfor at Gud er ekte. Videre undergraver religiøse normer og regler menneskets drifter og begjær og kun ved å innse at Gud slett ikke finnes kan vi frigjøre oss og bli friske.

 

Nyreligiøsitet

Siden 1960-tallet har det oppstått mange nye religiøse strømninger, men samtidig har sekulariseringen av samfunnet økt. Mange mener at grunnen til at disse nye strømningene har oppstått er at verdensreligionene ikke har beholdt sin åndelige dimensjon. I de nye religionene står det hellige og åndelige sterkt fram. TM er f.eks. en retning som ønsker å oppnå en høyere sinnstilstand og enhet med det guddommelige og mange andre nye religiøse fenomener har også en sterk åndelig side som kan virke som en protest mot sekulariseringen. Det kan nesten virke som om mennesket har funnet ut at de opprinnelige religionene ikke passer med deres forestillinger, men de har likevel behov for å tro på noe større enn seg selv og ”lager” da nye religiøse retninger. Derfor velger jeg å se på den nye religiøsiteten som religion som går i oppløsning. Religion er noe som skal komme fra en overmakt, ikke fra menneskene. Alle de nye religionene er skapt av mennesker og er derfor heller en livsstil enn en religion. Innenfor TM er det mange som mediterer av personlige grunner heller enn religiøse, og innen New Age-bevegelsen velger flere å kun plukke ut deler å tro på som horoskop, akupunktur, økologisk mat osv. Scientologi handler også om at mennesket selv skal velge ut hva som passer for seg selv, det er til og med opp til en selv om man vil tro på en gud eller ikke. I tillegg blandes vitenskap med religion innenfor denne retningen. Det er ganske få nyreligiøse som knytter noe religiøst til handlingene sine, de fokuserer heller på selvutvikling osv, og de som faktisk knytter noe religiøst til livsstilen sin tror jeg altså velger å gjøre dette fordi de ikke synes de eksisterende religionene passer for dem og lager derfor noe nytt og eget ut i fra sitt eget behov. Det virker som om mennesket har et sterkt behov for å tro på noe større og ha noe de kan følge, men en religion må ses i sin helhet slik den i utgangspunktet var. Dersom man plukker og bytter og forandrer er det ikke religion lenger. Det er religion i oppløsning.

 

Religion – Islam og Kristendommen

Posted i kategorien Religion on the 08.02.2012
Download PDF

Menneskesyn i kristendommen

–       Grunnleggende godt

–       Skapt i Guds bilde

–       Motagende vesen: tar i mot livet fra Gud

–       Ansvarlig vesen: fri vilje

–       Fellesskapsvesen: Adam var ensom, derfor Eva

–       Opptatt av egne interesser

–       Arvesynd: aller er født syndige og trenger frelse

–       Om abort: mennesket er skapt i Guds bilde og i bibelen står det ”øye for øye, tann for tann”, hvilket kan tolkes som at den som tar et liv skal bøte med livet

Menneskesyn i islam

–       Mennesket overgår englene og er det ypperste av Guds skaperverk

–       Skal være Guds forvalter på jorda

–       Mener at alle er født som muslimer, selv om de blir oppdratt i andre religioner

–       Lengter etter fred, får dette fra islam

–       Mener at Gud har forutbestemt alt

–       Om abort: alt liv er hellig og abort er ikke tillatt, den som tar et liv urettmessig anses som å ha drept hele menneskeheten

 

Frelse i kristendommen og islam

Islam mener at mennesket er Guds fremste skapning og at det står i særstilling. Gud skapte menneskene for at de skulle tilbe Gud på jorda og ikke bare i paradis. Fortellingen om Adam og Eva og deres ulydighet ovenfor Gud skildrer hva Guds vilje er med menneskene. Iislam er mennesket født uten synd og de trenger ingen frelser for å komme til himmelen, men islam understreker at mennesket er svakt. Mennesket har en tendens til å glemme Gud og hans vilje. Det er derfor Gud har gitt muslimene sin hellige lov, sharia og koranen som hjelp til menneskene. Gud gjorde menneskene til stedsfortreder for seg selv og lærte opp Adam navn på alle ting. Menneskets oppgave er å ta vare på jorda og denne oppgaven er i islam knyttettil en avtale, eller pakt, som ble gjort før Gud skapte verden. Islammener at mennesket ikke er skapt i forhold til Gud og det er ingen likhet mellom Gud og menneskene. I Islam mener man at alt folk gjør er forutbestemt av Gud. Synd i islam er å gå en annen vei enn det Gud har bestemt, men Gud har vist vei for hvordan man kan komme til himmelen

Frelse og Dommedag

Islam

Et grunnleggende dogme i islam er troen på dommedag (Qiyamah), da muslimer tror at Allah vil vekke alle mennesker som har levd fra de døde og holde dem ansvarlig for sine handlinger i livet. Alle mennesker vil da enten bli sluppet inn i paradis eller dømt til helvete. Muslimer tror ikke at helvete nødvendigvis betyr evig fortapelse og det er splittelse blant muslimer om hvorvidt noen faktisk vil bli dømt til helvete for evig tid. Helvete i islam har dermed flere likhetstrekk med Skjærsilden i katolsk teologi, og mennesker som har syndet vil først måtte gjennomgå en renselsesprosess i helvete før de får komme inn i paradis. Muslimer tror heller ikke at noen fortjener å komme til paradis, uansett hva deres handlinger på jorden må ha vært. I følge islam er ingen mennesker perfekte, og ingen har derfor krav på å få adgang til Allahs rike. Evig frelse avhenger utelukkende av Allahs barmhjertighet, som blir beskrevet som  uendelig.

 

Frelse (kristendom)

Kristi sonoffer på korset er sentralt i det kristne frelsessynet

Frelse er i kristen forstand Guds redning av menneskene, fra synd og død til et evig liv, en tilværelse i en ny dimensjon. Flere kristne samfunn anser frelsen for å være et forvandlingsverk, dvs. at frelse er en rekke endringer igjennom livet som fører fra syndig menneske til guddommelig menneske.

I et menneske som er frelst vil Gud ta bolig, ved Den Hellige Ånd. Denne kraften skal da, ifølge troen, lede og styre den frelste på livsvandringen og vil prøve å gjenopprette hele mennesket både i tanker, ord og gjerninger. (Joh. 14.26, Joh. 3.8, Matteus 13.33)

Frelse er å overvinne døden og vende tilbake til livet. Frelsens endelige mål er å gjenopprette Guds (åndelige) rike på jorden og det tilsvarende riket i den himmelske dimensjonen. Jesus formulerer seg slik i Fadervår. “Komme ditt rike og la din vilje skje i himmelen så og på jorden”. (Matteus 6.10) Det er også det vi leser om i Åpenbaringsboken når Johannes i sluttfasen av sine åpenbaringer får et syn om en ny himmel og en ny jord. (Johannes åpenbaringen 21.1 ff)

Frelsen er et åndelig verksted for det falne mennesket, det indre kontaktpunktet mot Gud, og er å være veien mellom mennesker og Gud. (Gal. 5.22, Matteus 5.3, Rom. kap. 8).

Frelsen har sin sammenheng med syndefallet på den måten at uten syndefallet ville det ikke være behov for frelse eller en frelsesplan slik den nå er beskrevet i bibelen. Flere kristne grupperinger mener at Guds frelsesplan startet umiddelbart etter syndefallet og vedvarer den dag i dag.

Likheter og ulikheter i kristendommen og islam

Kristendommen

– Bibelen er kristendommens hellige bok. De kristne mener Jesus tok på seg all verdens synder og døde på korset for menneskenes skyld.

– Kristendommen lærer at det onde i verden er en kraft som motarbeider Guds vilje med mennesket og skaperverket. Det onde menneskene gjør, er et resultat av den grunnleggende synden i mennesket og av kraften som virker i verden.

– Ved å motta troen på Jesus som Guds sønn vil mennesket bli frelst fra synden. Døden vil ikke være den endelige slutten, men de vil få et evig liv sammen med Gud.

– Uansett hvilke sterke og svake sider et menneske er født med, er det skapt med mulighet til fellesskap med Gud.

– Kvinnene hatt en underordnet plass i de kristne kirkene opp gjennom historien. I dag har kvinner de samme muligheter som menn til å bli vigslet til kirkelige stillinger i de fleste reformerte og lutherske kirkene.

– Kristendommen har ingen egne regler når det gjelder hva som er rent og urent.

– Kristendommen har en egen seremoni, konfirmasjonen, som i tidligere tider markerte overgangen fra barn til voksen. I kristendommen er det ingen forskjell på konfirmasjonsritualet tiljenter og gutter.

Islam

– Islams hellige bok heter Koranen. I islam har de regler som er uttrykt i den hellige loven som heter sharea.

– Det onde for islam er representert ved Iblis eller Satan. Alle som følger Iblis kommer ikke til paradis.

– Hvis du velger å følge Gud og hans vei kommer du til himmelens paradis, men hvis du ikke følger Gud kommer du til Iblis og da har han kontroll over deg.

– I islam er mennesket født uten synd og de trenger ingen frelser for å komme til himmelen. Menneskets oppgave er å ta vare på jorda og denne oppgaven er i islam knyttet til en avtale med gud.

-Forholdet I islam mellom menn og kvinner er at de skal ha de samme rettigheter. Etter innføringa av islam ble kvinnen sett på som et menneske og fikk frihet og ble et selvstendig menneske.

– Det vil si å være “ren” hvis du lever etter den hellige Loven (sharia). Muslimene har to typer renselse, wudu og ghusl.

Det som er tillatt å spise kalles for halal og det som er forbudt kalles for haram.

– Islam har ingen spesiell seremoni for overgangen barn tilvoksenlivet.

 

 

 

Religion – Islam og profeten Muhammed

Posted i kategorien Religion on the 08.02.2012
Download PDF

Islam er den yngste blant de store verdensreligionene. Det er en monoteistisk religion som betyr at man tilber èn Gud. Islam er basert på profeten Muhammeds lære, men muslimer regner han ikke som islams grunnlegger, man regner han som gjenreiste den opprinnelige religionen slik den ble formidlet til mennesker gjennom en rekke profeter som Adam, Abraham og Jesus.

Muslimer tror Gud (Allah) på arabisk, gjennom engelen Gabriel som åpenbarte den hellige Koranen for Muhammed og at Muhammed er Allahs siste profet. Koranen er islams hellige skrift og består av profeten Muhammeds åpenbaring. Koranen er skrevet på arabisk, og oversettelser av Koranen regnes ikke som hellige skrifter, men som tolkninger av Koranen. Koranen består av 114 suraer (kapitler) og det har en viss ordning som gjør at de lengste kommer først og de korteste kommer til sist, med et unntak av den korte første suraen som er en sentral muslimsk bønn. Ordet Koran kommer har et arabisk opprinnelse og betyr å lese.

I dag er islam den neste største religionen i verden, etter kristendommen.

Profeten Muhammed

Muhammed ble født i Mekka, og når han var 40 år gammel fikk han en åpenbaring fra engelen Gabriel. Etter et par år med bønn og meditasjon mottok han nye åpenbaringer og begynte å spre budskap i Mekka. Men budskapet hans førte til konflikter i Mekka, så senere utvandrer Muhammed til Medina med sine tilhengere. Konflikten løste seg ved hjelp av at mange av innbyggerne i Medina konverterte seg til islam som førte til en likeverdig føderasjon imellom stammene. Muhammed ble lederen og gikk raskt i allianse med nabostammer. Dette var en stor trusset mot Mekka og de erklærte krig mot Medina. De kriget tre ganger, muslimene vant to og en endte uavgjort. Senere konverterte mekkanere til islam. Muslimene var blitt den dominerende makten på Mekka, og innen en veldig kort til var Arabia under muslimsk styre, innen Muhammeds død i år 632 hadde islam begynt å spre seg til det som i dag er kalt for Syria og Irak.

Han blir sett på som den siste og største av Allahs profeter.

Sunnier mener at siden Muhammed og de andre profetene var mennesker, har de hatt lov og de kan ha begått enkelte feilgrep eller begått synder i dagliglivet, Sjiaer mener at Muhammed og de andre profetene var immune mot synder og Allah ga dem tilgang til kunnskap som stoppet dem i å gjøre feil.

Dommedagen

I islam tror man på dommedagen, muslimer tror Allah vil vekke alle mennesker som har levd fra de døde og de skal holdes ansvarlig for sine ulike handlinger i livet. Mennesker vil da enten bli sluppet inn i paradis eller bli dømt til helvete. Helvete betyr nødvendigvis ikke at man er fortapt i evig tid, men mennesker som har syndet vil først gå gjennom en renselsesprosess i helvete før de får komme inn i paradis. I følge islam er ingen mennesker perfekte, derfor mener de at ikke noen fortjener å komme inn i paradis, og ingen har krav på å få adgang til Allahs rike. Evig frelse vil si Allahs barmhjertlighet som blir beskrevet som uendelig av muslimer.

Islamske leveregler

Muslimer har som plikt å be fem tidebønner hver dag. Det er også noe som heter fredagsbønn, menn plikter å be fredagsbønnen i moskeen.

Renslighet er en viktig ting i islam. Man må vaske hender, føtter, armer, ben, hode og ansikt før bønn eller andre religiøse handlinger. Man må også vedlikeholde kroppen sin generelt, som å bade regelmessig, klipping av hår og negler osv.

Man har også noen spiseregler i islam. Det er visse ting man ikke kan spise eller drikke. Det som er tillatt kalles halasl og det som er forbudt kalles haram. Alkoholholdig drikke, blod, kjøttet til kjøttetende dyr som griser og kjøtt som ikke er slaktet på en lovlig måte er forbudt.

 

Religion – Kirken som et skip og Jomfru Maria

Posted i kategorien Religion on the 07.02.2012
Download PDF

Kirken som helhet blir framstilt som et skip, dette vises til Noahs ark og understreker at kirken er det stedet der menneskene blir frelst. Tårnet fremste symbolske betydning er styrke. Middelalderens bymurer ble bygget med tårn for å befeste og styrke dem. Kirketårnet symboliserer kirkehusets funksjon av å være himmelborg og Guds festning i verden. Samtidig uttrykker tårnet status. Kirkespiret utrykker at kirkerommet er et møte mellom himmel og jord. Kirken har et midtskip og to side skip. Rett fram ved midtskipet blir kirkerommet avsluttet i en avrundet ende, den blir kalt apsis. Her ser vi at det er høye vinduer øverst som er utsmykket med bilder av den himmelske Jesus Kristus. Når menigheten retter opp blikket framover kunne den ane oppfyllelsen av det kristne frelseshåpet. Dette inntrykket blir forsterket av at kirkebygget vender mot øst. I øst er der sola står opp (dagslyset blir sluppet ned i midtskipet), og herfra skulle Kristus ”den guddommelige sol”-komme tilbake. (symboliserer den hellige vei).

Hvorfor er Jomfru Maria hellig og et forbildet?

Den katolske kirke ærer Jomfru Maria som Guds Mor, siden hun ble utvalgt til å føde Guds Sønn. Jomfru Maria er et viktig forbilde for de kristne, men også Guds mor og himmeldronning. Det dreier seg først og fremst om Marias ja til Gud. Det er særlig to bibeltekster som trekkes fram for å vise hennes villighet og åpenhet for Guds vilje: ”Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt” (Luk1:38). Maria er den som også oppfordrer andre til å handle etter Jesu ord. Under bryllupsfesten i Kana går verten tom for vin. Maria ber tjenerne om å følge Jesu befaling: ”Det han sier dere, skal dere gjøre”(Joh 2:5). Denne beretningen avslører selve kjernen i Marias rolle som forbilde: Hun peker på Jesus Kristus og ber menneskene om å gjøre som Han sier. Maria er dermed en veiviser til Kristus, frelseren. Hun hjelper andre mennesker til å bli Jesu trofaste etterfølgere.

Jomfru Maria ber man til for å søke om beskyttelse, ikonet formidler det hellige nærværet, de ber foran dem, tenner lys og røkelse for dem, og ærer dem med kyss.

 

Religion – Frelse innenfor Islam og Kristendommen

Posted i kategorien Religion on the 05.02.2012
Download PDF

Hva er veien til frelse, og hvordan oppnår man frelse i islam?

Hva må til for muslimer å komme til himmelen/paradiset?  Er veien til himmelen basert på handlinger/gjerningene man gjør?

I islam er frelse et veldig fremmed ord, men generelt sett ut ifra de 3 største verdensreligionene: Islam, kristendommen og jødedommen er det to veier til frelse; og det er gjennom nåde og handling.

Hvordan oppnår muslimer frelse, og hva er forskjellen mellom kristendommen og Islam?

I kristendommen og islam starter ulikhetene allerede når det er snakk om synder og frelse. Kristendommen mener at alle menneskene er født syndige, og det er umulig å nå opp til guds perfekte vilje.

I islam er det ikke helt det samme, de mener at menneskene er født uten synd og trenger derfor ingen frelser for å komme til paradis, men alle menneskene er født svake. Hvis du synder, så sier Gud at menneske har hele livet på å rette på sine handlinger og forbedre seg. Gud liker dem som angrer og som vender seg tilbake til han. For at muslimene skal oppnå frelse, trenger dem derfor veiledning fra koranen, eller sharia loven.  De 5 søylene er veldig viktig for muslimene:

1. Trosbekjennelsen, det er ingen Gud enn Allah, og Muhammed er hans profet

2. Den rituelle bønn, be 5 ganger om dagen. Før sola står opp, lunsj, ettermiddag, når sola går ned og på kvelden.

3. Velferdsbidrag, du skal gi 2.5% av det du har tjent i ett år, til de fattige eller dem skal trenger det mest.

4, Ramadan, faste måneden. Man faster fra sola står opp, til den går ned.

5. Pilgrimsferd til mekka. Alle som har råd til å reise, skal i løpet av sitt liv reise til mekka.

Frelse for muslimer er om å ha flere gode handlinger enn dårlige, og handlingene dine blir veid på dommedagen. Det å bli frelst i islam, det vil si å komme inn til paradiset, og det vet kun Gud. Å tro og følge profetens lære, er viktig om å bli frelst.

I vers 2.62 står det: ”De som tror (muslimene) og de som er jøder, kristne og sabèere, ja hver den som tror på Gud og Den siste dagen og gjør det som er rett, har lønn i vente hos sin Herre, og de skal ikke frykte eller sørge.”,

I vers 2.112 sier: “Hver den som gir seg inn under Guds vilje og handler vel, han får sin lønn hos sin herre, og skal ikke frykte eller sørge.” Dette tolkes slik at det er menneskets handlinger eller gjerninger som avgjør om du blir frelst, og Guds nåde som avgjør hva skjebnen din blir. Og at alle skal kun dømmes ut ifra sine egne handlinger, uansett om man er jøde, kristen, muslim ect.
Hvis du synder i kristendommen, så fører syndene til at du blir adskilt fra Gud.

Kristendommen har 10 bud man må følge for å ikke synde:

1.     Ikke ha andre guder enn meg

2.     Ikke misbruk herren din gudsnavn

3.     Holde hviledagen hellig

4.     Hedre din far og mor

5.     Ikke slå i hjel

6.     Ikke bryte ekteskapet

7.     Ikke stjele

8.     Ikke begjære din neste hustru

9.     Ikke begjære som hører din neste til

10.  Ikke vitne falskt mot din neste

Synder fører til urettferdigheter, eller ”ondskap”, ved å komme ut av syndesituasjonen må du kunne bli frelst. Ved å bli frelst må du søke om tilgivelse fra Gud for det du har gjort deg skyldig i. Ingen greier å bli fri for synd, men alle vil til slutt oppnå frelse. Det holder også å tro på Jesus for å bli tilgitt og frelst, fordi Jesus allerede har tatt på seg syndene, han døde på korset for menneskenes synder, derfor blir man frelst kun ved å tro på Jesus.

”Hver ånd som bekjennes at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av gud.”, Johannes brev, vers 1:4.

Profeten Muhammed bekjenner at Jesus kom i kjøtt og blod, og var sendt av Gud. Har han blitt frelst? Jeg bekjenner at Jesus kom i kjøtt og blod, og var sendt av Gud, har jeg blitt frelst?

Men holder det bare ved å tro? I Jakobs brev, vers 14: ”Hva nytter det, søsken, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger. Kan vel troen frelse han?” . Jakobs brev, vers 17: ”Slik er det med troen: har den gjerninger, er den rett og slett død”.

Disse religionene har en ting til felles, så lenge du tror på Gud så blir du frelst.

Ekte tro fører med seg gjerninger. Det som kreves for å bli frelst er kun ved å tro. Bibelsk tro bærer med seg gjerninger som dåp, bekjennelse ect, mens ”koransk”, eller muslimsk tro bærer med seg gjerninger som å gi velferdskatt, trosbekjennelsen: ”Det er kun Allah, gud som er den eneste og Muhammed FVMH som er hans profet”. Det er slik tro som kan frelse en, både i Islam og i kristendommen.

 

Religion – Generelt om religion og etikk

Posted i kategorien Religion on the 05.02.2012
Download PDF

Religiøs søken og kulturens refortrylling

På 1900tallet trodde mange forskere at religion kom til å forsvinne i det vestlige samfunn. Forskerne mente at Sekularisering, modernisering og velstandsutvikling ville gjøre fenomenet religion overflødig. Den ateistiske religionskritikken hadde avslørt religion som overtro. Moderne vitenskap avfortryllet verden.

På slutten av 1900tallet viste det seg at dette ikke skjedde, allikevel skjedde det en fornyet interesse for religion. Kulturen ble refortyllet.

Innenfor etablerte religioner har religiøs søken har både vært knyttet til å nærme seg det hellige, og til å oppnå selvinnsikt; hvem er jeg? Å søke sannhet eller gud betyr også å kjent med seg selv. Dette er et typisk fellestrekk ved østlig religiøsitet og ved mystikken i jødedom, kristendom og islam.

Viktigheten av selvinnsikt stilles i forgrunnen i vår tids religiøsitet, og sammen med dette har religiøs erfaring blitt viktig. Dette preger både det religiøse livet i etablerte religioner, og såkalt nyreligiøsitet; selvinnsikt har blitt et karakteristisk trekk ved religion og livsynssituasjoner i dag.

Å være underveis:

Den amerikanske religionsosiologen Robert Wuthnow har pekt på at religion før handlet om å ha et åndelig hjem, men i dag er det mange som forbinder religion med å være underveis. For noen betyr dette en svekket lojalitet til den menigheten de er vokst opp med. Å være på vei kan bety å skifte retning underveis.

Religionene i vesten har blitt privatisert. Ofte begrunnes også religion privat. Mange fremhever at “det er godt for meg å tro”  eller “religionen er en viktig del av meg”, heller  enn at “min religion er sannhet om livet og virkelighet for alle mennesker.” Dette kalles en pragmatisk begrunnelse for religion. Mange som er religiøse vil si at dette ikke er en god nok begrunnelse, men den kjennetegner allikevel den tiden vi lever i. Også dette kan ha bidratt til å gjøre søken til en sentral del av tidens religiøsitet og erfaringsdimensjonen viktigere enn før.

Religiøs søken handler tradisjonelt om å søke sammen med andre.  Den polske sosiologen zygmunt Baumann har beskrevet savnet etter felleskap, som er et kjennetegn ved vår egen tid.

Mange steder har gamle, stødige strukturer som har knyttet folk sammen, har løst seg opp eller kanskje også raknet helt. Dette har ført til at en rekke bånd mellom mennesker har blitt svekket. På den ene siden har religiøse sammenhenger blitt rammet av dette. På den andre siden vokser det religiøse fellesskap fram og møter behovet for felleskap og tilhørighet.

I dette landskapet finner vi også lukkede religiøse felleskap med sterke ledere. Slike sekter kan ha sitt utspring fra en etablert religion eller i nyreligiøse sammenhenger, men preges av manglende aksept for indre kritikk og selvstendig refleksjon, og dermed er risikoen stor for at sektmedlemmer kan påføres psykisk skade.

Religiøs søken innenfor etablert religion

Det finnes en rekke eldgamle religiøse former for religiøs søken som mennesker bruker i dag, og som til dels blir vekket til live igjen: Bønn, meditasjon, faste, askese, bruk av bilder musikk, røkelse, sammen med de store felleskapsritene som gudstjeneste, fellesbønn, pilegrimsferder, og religiøse fester. Alle religioner har hellige bygninger som er utformet og utsmykket for å gi rammer for religiøs søken. Og i hver religion finnes det etablerte felleskap som er opptatt av åndelig fordypning.

I dag har meditasjon og mystikk fått økt oppmerksomhet innenfor praktisk talt alle etablerte religioner, ikke bare i vesten, men også i andre deler av verden. I Norge er dette særlig synlig blant annet i den såkalte retreat-bevegelsen, der søkende kristne trekker seg tilbake fra hverdagens mange oppgaver og stress til stille steder.

Også ritualer har fått en fornyet vektlegging i dag i de etablerte religionene. Ritualene er større enn enkeltmennesket, de er symbolladde og åpne for at de som deltar kan tolke dem på sine egne måter. Derfor kan de også romme en mengde ulike livserfaringer. Alt dette gjør dem egnet til å inngå i en personlig religiøs søken.

Nyreligiøsitet

I dagens Norge har det vokst fram et bredt religiøst liv, også utenfor de store etablerte religionene. Denne religiøsiteten kalles for nyreligiøsitet.

Hos religionsforskere har begrepet innarbeidet og viser til 3 ulike fenomener:

For det første har nye religionene gjort seg gjeldene. Eks: bahai og mormonere. De har en like fast organisering, som de store religionene og har gjerne sitt direkte utspring derifra.

Den andre betydningen knytter religiøsitet til fenomenet New Age. New age kombinerer en vestlig utviklingstro med elementer fra østens religiøsitet, typisk er tanken om sjelevandring. Men sjelevandring knyttes her til en positiv utviklingsprosess, og blir langt mindre problematisert enn i østlig tenking. I new age er selvutvikling viktig. En del har pekt på at den religiøse kjernen i new age er menneskets eget selv.

For det tredje viser begrepet nyreligiøsitet til en helt uorganisert religiøsitet. I dag kan man møte religiøse utrykk på de forskjelligste steder i både samfunnsliv, populærkultur, og finkultur. Det er altså ikke slik at religion er forsvunnet fra den offentlige sfæren, selv om religiøs tro er blitt privatisert.

Nyreligiøsitetens 3 sirkler

Forskerne Ingvild Gilhus, og Lisabeth Mikaelsson beskriver aktiviteten innenfor det sammensatte nyreligiøse bildet ved hjelp av 3 sirkler.

– Innerst finner vi dem som er mest aktive. De har religion som levemåte og kanskje levevei.

-Lenger ute er de som oftest deltar på kurs og leser mye nyreligiøs litteratur. For dem er religion en viktig fritidssyssel.

Ytterst kretser de som forholder seg til religion i populærkulturen. De ser filmer, driver med rollespill der magikere har en aktiv rolle og er opptatt av fantasy. De store mystiske filmene om matrix og star wars hører til her. Men er slike interesser et utrykk for religiøsitet? Selv er de to religionsviterne opptatt av å se forbindelser mellom kultur og religion.

Selvutvikling og holisme

I enda større grad enn innenfor etablerte religiøse sammenhenger, fremhever nyreligiøse miljøer at mennesker er underveis mot større visdom og innsikt. Derfor handler religiøs søken om selvutvikling. Inspirasjon hentes fra forskjellige religioner og settes inn i en ny sammenheng, der enkeltmenneske står i sentrum. Individfokuset er et typisk vestlig fenomen. Selvutvikling handler også om vektlegging av helse. I dag finnes det en rekke alternative helsetilbud som lever side om side med skolemedisinen. Mange behandlingsmetoder har røtter i østlig tradisjon, som eks homeopati og akupunktur. Healing gjør i seg i dag gjeldende som en del av det alternative behandlingstilbudet.

Individfokuseringen veies mot en holistisk tankegang: Enkeltmennesket er en del av en større sammenheng som det nok kan ane, men som det først skritt for skritt vinner større innsikt i. denne større sammenhengen kan være okkult- det vil si skjult- men kan avdekkes ved hjelp av astrologi. For noen har den holistiske tankegangen vært en viktig motivasjon for et miljøengasjement.

Et karakteristisk trekk ved dagens situasjon er hvordan mange ser ut til å kombinere et medlemskap i for eksempel kirken med et aktivt nyreligiøst liv. Dåp, konfirmasjon, ekteskap, og gravferd skjer innenfor kirkens rammer, mens det daglige engasjementet knyttes til nyreligiøse aktiviteter.- hovedkilden til de nyreligiøsitet er de allerede eksisterende religionene. Hvor utbredt er fenomenet religiøsitet? Det er vanskelig å gi et klart svar, men et mindretall av Norges befolkning tror på sjelevandring. Dette er et tegn på et religiøst landskap i bevegelse.

 

Det mangfoldige Norge

I en spørreundersøkelse utført av klassekampen i2007, svarte 51,9% av de nordmennene de spurte at de trodde på gud. 38,9% prosent gjorde det ikke. Resten svarte at de ikke visste noe. Undersøkelsen fikk oppmerksomhet fordi den avdekket et større antall gudstroende enn i andre tilsvarende målinger fra nyere tid. For mange nordmenn ser det ut til å gi mening å snakke om gud. Spørsmålet er så hva legger de i ordet gud? Men denne undersøkelsen viser også at det er et betydlig antall mennekser i norge i dag som oppfatter seg selv som helt religionsløse. Dette henger sammen med at norge er et ganske sekularisert land.

Medlemstallene gir oss en oversikt over religions og livssynssituasjonen

Den norske kirke(82,7 %). Islamske trossamfunn 79.068. den romersk-katolske kirke 51.508. tallene baserer seg på den norske kirkes medlemsregister og fylkesmennenes registreringer. Men ikke alle enkeltmennesker melder seg inn i en menighet. Dette gjelder blant annet innvandrere som har levd i norge i få år. Ut i fra innvandringsstatistikken antar religionsforskere at oppimot 200.000 i Norge i 2006 var katolikker, 130-150.000 muslimer, 20.000 buddhister, og 12.000 hinduer.

Selv om det er en del som ikke registrerer seg, er likevel prosentandelen høy, også utenfor den norske katolske kirke, sammenlignet med mange andre land. En viktig grunn til dette er at stat og kommunene i Norge gir støtte til religions og livssynssamfunnene ut fra antall medlemmer. Støtten beregnes ut i fra det offentlige ressursbruk på den norske kirke, og er dermed en følge av statskirkeordningen. Dette er en betydelig økonomisk overføring til religioner og livssyn i Norge.

Livsynshummanisme og religiøsitet

Det er to nye tendenser som er med på å prege religions og livsynssituasjonen i Norge i dag:

–       For det første har livssynshumanismen etablert seg som et tydelig alternativ til organisert religion og med betydelig oppslutning.

–       For det andre har nyreligiøsitet vokst fram som et mindre fremtredende, men nokså utbredt fenomen.

Holistisk forbund er et utrykk for dette, men har et temmelig begrenset antall medlemmer. Alternativ messene som arangeres i de store byene, viser at nyreligiøsitet vekker interesse hos langt flere.

Religionsstatistikken får fram 2 viktige tendenser:

–       Det kristne mangfoldet har blitt større, og ikke kristne religioner har kommet for å bli.

Nye religioner har etablert seg i Norge

En rekke ikke-kristne religioner er i dag veletablerte i norge som en følge av innvandringen hit. Mange av menighetene fungerer som diasporamenigheter,det betyr at de religiøse lederne blir hentet fra hjemmelandet. Noen få medlemmer er etniske norske, der de har konvertet ut i fra religiøs interesse eller ekteskapsinngåelse.

–       Jødedommen: har hatt lengere røtter i Norge enn noen annen levende ikke kristen religion. Jødisk innvandring startet på slutten av 1800 tallet. Miljøet ble hardt rammet av holocaust, der nazizmene forsøkte å utrydde jødene.

–       I dag finnes det to jødiske menigheter (oslo & trondheim)

 

Islam: i 1980 var det 1000 registrerte muslimer i Norge. I dag er tallet nærmere 80.000. Økingen er først og fremst et resultat av innvandring fra muslimske land. Det er registrerte muslimske menigheter i nesten alle fylker. Sunni-muslimske menigheter dominerer, men shiaislam  er også en stor gruppe. I oslo er det npå oppført flere moskeer i tråd med muslimsk byggeskikk, og dette er med på å synliggjøre religionen i bybildet.

Hinduismen: hinduistiske menigheter er etablert både i oslo, bergen og trondheim. Prestene reiser ut og besøker hinduer i andre deler av landet. Flesteparten av hinduene i Norge har tamilsk bakgrunn fra sri lanka, men det er en del med nord-indiske røtter.

Sikhismen: er også en religion med indiske røtter, har to forsamlingssteder i Norge, ett i oslo og ett i drammen.

Buddhister: har også slått røtter i Norge, og det er oslo området som dominerer. Vietnamesiske og thailandske buddhister har etablert templer like utenfor oslo, blant annet i Lørenskog.  For buddhistene i Norge var det en viktig begivenhet da de mottok en buddha-rekvie fra sri lanka, et av de eldste buddhistiske landene i verden. Tempelet skal bygge en stupa som relikvien skal settes inn i. Slike symbolhandlinger bidrar til å forankre en religion i et nytt land.

Kristendommen har blitt mer mangfoldig:

Selv om nye religioner har etablert seg i Norge, er fortsatt Norge et land der kristendommen dominerer. Mange innvandrere i senere tid har kristen bakgrunn, og utviklingen blant kristne er preget av voksende mangfold.

Den norske kirke

Den norske kirke er et luthersk kirkesamfunn som er samlet over 80 % av befolkningen. I 2006 ble drøyt 40.000 personer døpt, omtrent like mange konfirmert, mens det ble arrangert knapt 40.000 kirkelig begravelser. Til sammen ble det arrangert 69.000 gudstjenester med 6.6 millioner deltakere. Dette betyr at svært mye av det organiserte religiøse livet foregår i denne kirken. Den norske kirkes kirkebygg er synlig over hele landet, og det mest synlige utrykket for religion i Norge.

Den norske kirke rommer mange ulike fløyer og en rekke organisasjoner. Mest kjent er en pietitisk strømning som vektlegger inderlighet og personlig omvendelse. Og en folkekirkelig strømning som framhever sammenhengen mellom kristelighet og folkelighet.

Den høyeste organet i den norske kirke er kirkemøtet, som møtes årlig og behandler viktige saker for kirken. I dag blir statskirkespørsmålet debattert. Utfallet her vil ha betydning for kirkens videre utvikling.

Blant de 400.000 medlemmene av religioner som er utenfor den norske kirke, er blant halvparten medlemmer av andre kristne  kirkesamfunn. Den katolske kirken er den største, og har en historie i Norge som går tilbake til før den lutherske kirken ble opprettet på 1500tallet. Da kristendommen kom til Norge på 1000 tallet var den en form for katolsk kristendom. Flertallet av kristne utenfor den norske kirke er protestantiske.

Innvandrere som har kommet til Norge, tar med seg ulike former for kristendom fra andre deler av verden, og enten gått inn i eksisterende menigheter, eller opprettet nye.

Også den ortodokse kirke er veletablert i Norge. Størst er Nikolai menighet, helsfyr. Det finnes andre ortodokse menigheter i Norge, og de er underlagt patriarken i konstantinopel( Istanbul).

I 1996 ble samarbeids rådet for tros og livssynssamfunn stiftet i Norge. Rådet arbeider utefra konsensusprinsippet: Når rådet uttaler seg, er det på måter som alle kan stå sammen om. Ofte er det spørsmål som menneskerettigheter, skolepolitikk, og mediepolitikk som blir drøftet i rådet. Medlemmer: Islamsk råd, det mosaiske trossamfunn, den norske kirke, buddhistforbundet, bahaisamfunnet, sikher, hollistisk forbund, mormonere, Norges kristne råd(samler mange kristne kirker), oslo katolske bispedømme, hinduer o g humanetisk forbund.

Den nødvendige dialogen: er en dialog som er konfliktfull men nødvendig.

Den eksistensielle dialogen er en forventning om å bli rikere gjennom trosmøtet. I en god dialog finnes det en åpenhet for hverandres skikker og tradisjoner.

Utfordringer

Det voksende religion og livsynsmangfoldet reiser flere store utfordringer. Etisk sett er hovedutfordringen å leve godt sammen på tvers av forskjeller. Da blir det riktig å klargjøre hvor mye vi må være enig om, og hva som kan være forskjellig. Dette handler om hvilke premisser som skal styre den samtalen som føres. Filosofisk sett reiser mangfoldet en eksistensiell utfordring til den enkelte av oss- hva skal vi selv tro på? For religionene er også dette en religionsfilosofisk utfordring: Hvordan kan mangfoldet forstås i lys av religionens forståelse av seg selv?

Gjør rede for argumenter for og mot statskirkeordningen? Hvor står denne debatten nå?

Religionens dimensjoner

Niniam smarts sju religionsdimensjoner gir en oversikt over mange ulike sider ved fenomenet religion. Når vi skal se på innholdet i en  religion, ordner vi fremstillingen ved hjelp av disse dimensjonene:

Lære:

I flere religioner er læren oppsummert i formuleringer kalt trosbekjennelser. Et eks er islams shahada: “ det er ingen guddom uten Gud og Muhammad er hans profet.

En religions lære er et uttrykk for det vi kaller normativ religion, den som de religiøse maktorganene har slått fast som retningsgivende. Bildet av en normativ religion svarer sjelden helt til hvordan folk flest utøver religionen. Folkelig religion er preget av variasjon, lar seg lettere påvirke av andre tradisjoner og er først og fremst opptatt av å få livet til å fungere.

Ritualer og kult

Ritual og rite er knyttet til det religiøse livet og brukes om en religiøs handling, for eksempel en bønn, eller en samling av handlinger som en gudstjeneste. Slike religiøse handlinger har et fast innarbeidet mønster. Kult er fellesnavnet for det religiøse livet i en religion, og samler derfor i seg alle ritualene. Det vanligste ritualet er bønnen, og her oppleves det hellige som den hellige, en makt som mennesker kan stå i et tillitsfullt forhold til. Ofringen er et ritual som er rettet mot det hellige. Det er et utrykk for taknemlighet, respekt, eller et ønske om å oppnå noe. Overgangsriter markerer overgangen fra en livsfase til den neste. Den kristne barnedåpen er et eksempel på en overgangsrite.

I mange religioner er pilegrimsreiser et viktig ritual. Pilgrimsreisen kan gi en fellesskapsfølelse og styrke religiøs tro og identitet.

Alle religioner har fester som finner sted til bestemte tider. Her blir gjerne bestemte religiøse fortellinger trukket.

Mytene

Myte betyr fortelling. I dagligspråket bruker vi ordet om fortellinger som ikke er sann. Men blant religionsforskere er myter bilderike fortellinger som gir svar på de store livsspørsmålene. Mytene handler alt om ondskapens opprinnelse til forholdet mellom mann og kvinne. Spørsmålet om hvor vi kommer fra og hvor vi skal hen er viktigst. Eks: for jøder har utferden fra fangenskapet i egypt en slik mytisk betydning; den viser at jødenes gud er en frigjøringsgud. I religionene er mytene en viktig del av det religiøse livet. Når en jødisk familie forteller om utferden fra egypt, føler de at de er en del av det folket. Dermed er mytene en viktig kilde til religiøs identitet.

I skriftløse religioner er den muntlige overleveringen av mytene helt avgjørende for religionens overlevelse. I skriftreligionene er mytene samlet i hellige skrifter, og er grunnlaget for utviklingen av læren.

Materielle og estetiske uttrykk

Noen ritualer inneholder gudestatuer, lys, blomsterprakt, mat og bønner. Alle disse elementene inngår i religionens materielle dimensjon. Denne dimensjonen virker på sansene og påvirker følelsene. Religiøse bygninger er markante og kan være påkostede materielle utrykk. Noen av de vakreste byggverkene i verden er religiøse bygg.

I religionen bruker man synssanser for å nærme seg det hellige. I noen religiøse retninger finnes både skulpturer, malerier, mosaikker, og relieffer.

Religionen virker på hørselen, hellig lyd er viktig i mange religioner. Kirkeklokkene som kaller kristne til gudstjeneste, og i muslimske land setter bønneropet fra minaretene dagsrytmen for hele samfunnet.

Hellige skrifter er også et utrykk for religionens materielle dimensjon. Her har de muntlige tradisjonene blitt skrevet ned.

Hellige steder i naturen regnes til denne dimensjonen. For eksempel elva ganges for hinduismer.

Religion har en viktig kulturell side som gjør seg gjeldene i arkitektut, kunst og litteraturhistorie over hele verden.

Sosial organisering

Religion er noe mennesker gjør sammen. Meditasjon, bønner gudstjenester, ofringer og overgangsriter skjer i stor grad innenfor rammen av et organisert felleskap.

Det er vanlig med en geografisk organisering der de som lever i nærheten av en hellig bygning, utgjør en enhet, på norsk kalt menighet. Ordet springer ut av kristendommen men blir i dag brukt i tilknytning til ulike religioner, med utrykket forsamling.

Nyreligiøse grupper: har enten en svært løs eller meget fast organisering. Ofte er det snakk om uformelle, dynamiske nettverk. Men grupper kan også være organisert i nære forpliktede fellesskap. Når slike felleskap samler seg om en sterk leder og markerer en tydlig avstand fra samfunnet, er det sekter. Sekter finnes ikke bare i nyreligiøse miljøer,de kan også oppstå innenfor en religion, gjerne da som kritikk mot etablerte miljøer.

Opplevelse og erfaring:

De siste 10årene har opplevelse og erfaring fått økt betydning i vestlig religiøsitet.  Vektleggingen av opplevelsesdimensjonen kan forstås som et utrykk for at religionen har blitt privatisert, noe som gjør at det for mange har blitt viktig å forankre religion i noe indre.

Det er spesielt i gjennom ritene at følelser blir vekket, og slike erfaringer kan så integreres i det religiøse livet til hver enkelt. Også her står bønn og meditasjon i sentrum. Mange opplever at disse ritene skaper et rom som gir hjelp og styrke til å leve. En del vektlegger det ekstraordinære ved religiøse opplevelser i fellesskap. Ekstase= gå ut av seg selv.

Religionens erfaring kan også knyttes til et annet fenomen som vi finner igjen i de store verdensreligionene, nemlig mystikk. Her er målet at mennesker skal forenes med det hellige.

Etikk

Alle religioner inneholder sentrale verdier og normer for hva som er god moral. De 10 bud i jødedommen og kristendommen og de 5 levereglene i buddhismen  har sine motstykke r i andre religioner.

Religionstyper

Vi finner religioner over hele verden, men det er forskjeller mellom dem. De henger blant annet sammen med at religionene er preget av den kulturen og de livsvilkårene de har blitt til i. Men selv om det er forskjeller, finnes det mange fellestrekk. Religionene har derfor blitt delt inn i ulike typer:

Gudstro og opprinnelse: de fleste religioner inneholder en gudstro eller tro på en eller flere guder, eller tro på at en gud gjennomstrømmer alt. Ut i fra dette kan vi snakke om monoteistiske, polyteistiske, og panteistiske religioner. Hinduismen f eks har både monoteistiske, polyteistiske, og panteistiske trekk. Og i buddhismen har guder eller gudstro ingen sentral plass i det hele tatt.

Vi kan også ta utgangspunkt i hvor religionene har vokst fram. Geografisk opprinnelse gir en klar todeling av de religionene som lærerboka presenterer. Jødedom, kristendom og islam har sitt utspring i midtøsten, mens hinduismen og budhismen har vokst fram i india.

Verdensreligioner og nasjonalreligioner: en annen måte å dele inn på er å se på den geografiske utbredelsen. De to største religionene i dag er kristendom( 2,1milliarder) og islam(i, 5milliarder). Begge religionene er spredt i en rekke land. Sammen med buddhismen er kristendom er disse religionene misjonerende religioner. Tilhengerne tror at deres religion har betydning for alle mennesker, og derfor har den blitt spredt til nye områder. Disse tre religionene er verdensreligioner. Det finnes mange andre nasjonalreligioner, et eks på dette er den japanske shinotismen.

En del religioner som jødedommen og hinduismen har vokst fram som nasjonalreligoner , men senere har tilhengerne flyttet til andre land. Disse religionene har på den måten blitt verdensreligioner. I jødedommen blir dette fenomenet kalt for diaspora (gresk ord for spredning). Diaspora jødedommen er den delen av religionen som lever utenfor landet israel. I dag brukes ordet diaspora om tilsvarende spredning i alle religioner.

Skriftreligioner og skriftløse religioner

En siste todeling av religionen går mellom skriftreligioner og skriftløse religioner. I utgangspunktet har religioner som regel vokst fram innenfor en muntlig tradisjon. I noen religioner begynte tilhengerne en dag å skrive ned den muntlige tradisjonen. Skriftene har i alle skriftreligioner en nøkkelrolle selv om deres betyding varierer både innenfor og mellom religionene.

Over hele verden møter vi også skriftløse religioner. Her har tradisjonen fortsatt å bli overført muntlig fra generasjon til generasjon. Eks på en skriftløs religion er den førkristne samiske religionen.

Religionsgeografi og religionsstatistikk:

I amerika, europa, afrika, australia og sør sahara er flertallet av befolkningen tilhengere av kristendommen. I nord afrika, Midtøsten og en rekke land i asia har islam sitt kjerne området. Hinduismen er den største religionen i india og nepal, men den dominerer også i enkelte andre land som guyana i sør amerika.(= det er fordi mange hinduer slo seg ned der da landet var en britisk koloni). Buddhister er en majoritet i det sørøstlige asia og i tibet og på sri-lanka. De viktigste kinesiske religionene er taoisme og konfutsianisme, ved siden av buddhismen. Jødedommen er størst i israel.

De fleste land i verden er pluralistiske samfunn, flere religioner lever side om side selv om en tradisjon dominerer. Dette gir et sammensatt bilde som dette kartet ikke fanger opp. Kartet skjuler de mange buddhistene i land som kina og japan. Det får ikke fram at det trolig finnes 40millioner europeere som vil kalle seg religionsløse. De som vil definere seg som nyreligiøse vil ikke bli markert. Kristendom er verdens største religionà islamà hinduismenà buddhismen.

Livsyn

Et syn på livet er noe alle har, enten man er religiøs eller ikke. Det finnes religiøse syn, men også livssyn. Det som er felles for livsyn er at de handler om enkeltmenneskenes syn på livet. Livssyn inneholder et syn på virkelighet, menneske og etikk.

Politiske ideologier: er strøminger og bevegelser som ofte har markante syn på både historie, samfunn og menneske. Eks: liberalisme, marxisme, facisme og nazisme. I deologiene vil endre samfunnet ut fra bestemte tanker og ideer. Her består hver ideologi med en fellesvisjon som rommer et livssyn.

Det finnes også livsyn som ikke utrykkes i religioner eller ideologier, men som kun er livssyn. Et eksempel på dette er livsynshumanismen som er representert av human etisk forbund.( ikke religiøst syn)

Virkelighetsoppfatninger:

Alle livssyn har en virkelighetsoppfatning. I religionene finner vi 2 oppfatninger av tiden. I jødedom, Islam og kristendom forstår man tiden som en linje som er trukket mellom en begynnelse og slutt.(fødsel og død) Dette kaller vi en lineær tidsoppfatning.

 

I den sykliske tidsoppfatningen: kjennetegner hinduismen og buddhismen. I den sykliske tidsoppfatningen legges vekten på gjenfødsel. Når vi dør, fødes vi på nytt i et annet liv, og slik fortsetter det. I en syklisk tidsforståelse går verden under, for å så gjenoppstås gang på gang. Ikke religiøse mennesker legger kun den vitenskapelige forståelsen til grunn for sin virkelighetsoppfatning. En ateist tror ikke på noe gud. Agnostikeren utelukker det ikke, men tviler på at det finnes noe gud.

Menneskesyn:

Virkelighetsoppfatning og menneskesyn henger tett sammen. For en buddhist som tror at alt levende henger sammen, er menneskesynet annerledes hos en livsynshummanist som legger vekt på menneskets enestående stilling, forskjellig fra alt annet.

Spørsmålet berører synet på menneske er, på en svært konkret måte.

Hinduismen fremhever et skille mellom kropp og sjel, samtidig som kroppsbevisthet også er viktig i denne religionen. Jødedommen fremhever tydeligere enheten mellom kropp og sjel.

Filosofi

Å filosofere handler om å forsøke å forstå tilværelsen. Filosofer utvikler tankerekker som skal henge sammen. Et viktig ideal har vært at begrunnelser skal kunne forstås av andre.

Religion

Filosofi er nær beslektet med religion og livssyn. Livsspørsmålet er felles, det samme er interessen for sannhet og innsikt. Forskjellen med religion og filosofi er først og fremst tilnærmingen til livsspørsmålene. I religion vender mennesker seg til de store spørsmålene ikke bare med fornuftens hjelp men i hengivenhet og tro. for filosofer behandles livsspørsmålene ved fornuftens hjelp, mens i religionene tolkes de gjennom myter og symboler som blir levendegjort i ritualer og fester.

Utenfra og innenfra sett:

Det er en forskjell mellom å stå utenfor og å leve innenfor en religiøs tradisjon. Det som utenfra er uten betydning, oppleves innefra som virkelig.

Eks: I nattverden som feires under den kristne gudstjenesten mottar de kristne brød og vin. De fleste kristne tror at dette er et hellig øyeblikk der gud selv er til stedet i måltidet. Dette er et innenfraperspektiv. Et utenfra perspektiv vil være at vi fra utsiden kan beskrive hva som skjer, hvordan gudstjenesten bygger seg opp rundt måltidet. Vi kan beskrive formen på brødet, og hvilken farge vinen har.

Ordet estetikk kommer av å sanse. For dem som tar del, bidrar den religiøse estetikken til å la det synlige komme fram. Alle sanser kan bli engasjert, både syn, hørsel, lukt, smak, bevegelse og berøring.

Utenfraperspektivet er tilgjengelig for alle, både religiøse og ikke religiøse. Utenfra perspektivet kan også være et kritisk perspektiv. Her kan vi komme fram til helt andre forklaringer på fenomener og sammenhenger enn dem vi finner i religionen.

Hva er religion?

En definisjon på religion må være så presis at den treffer fenomenet og ikke alt mulig annet, men den må også være så åpen og vid at alt som er religion får plass.

Det er først og fremst tre former for religionsdefinisjoner som har gjort seg gjeldende blant religionsforskere. For det første er det substansielle religionsdefinisjoner. Her er interessen rettet mot innholdet i religionen.-finnes det en substans eller essens som går igjen i alle religioner?

Den andre formen for definisjoner, dreier blikket mot hvilke behov religionen oppfyller, hva religion kan gjøre med et menneske, en gruppe, eller et samfunn. Dette blir kalt funksjonelle religionsdefinisjoner.

Den tredje gruppen er mindre opptatt av en presis definisjon, her handler det om å beskrive ulike sider ved religion, kalt dimensjoner.” Eks: Religion er menneskets protest mot tilværelsenes meningsløshet.

Substansielle religionsdefinisjoner:

Hva er en religion: da sitter vi igjen med at religion er en tro på gud eller guder, og troen på noe hellig.

Gudsbegrepet:

Religion er knyttet til troen på en gud, en vilje eller en kraft- et eller annet overnaturlig som har makt over tilværelsen. Noen religioner tror på en gud. Det kaller vi monoteisme. Både jødedom, islam og kristendom er monoteistiske religioner. I andre religioner møter vi et gudeunivers med flere guder, polyteisme. Eks: hinduisme.

I noen religioner tror man at gud er i alt, panteisme. Troen på en gud er viktig i de fleste religioner.

Det hellige:

Det hellige er noe dyrebart og ukrenkelig som skiller seg fra alt annet. Det hellige eller det sakrale kommer på en spesiell måte i kontrast til det alminnelige eller det profane,

Utenfor sett kan vi beskrive hvordan det hellige viser seg i religiøse gjenstander og bygninger og i religiøse handlinger. Innenfor religionen erfares det hellige som noe sant og virkelig. Innenfor religionene erfares det hellige som noe som går utover eller overskrider hverdagen. Det hellige kan oppfattes som den hellige gud- slik det er innenfor islam. Eller det hellige kan knyttes til en tilstand som overskrider en alminnelig erfaring av tid og rom. Nirvana innenfor buddhistisk tradisjon er et eksempel på dette. Vi kan beskrive religion som menneskets opplevelse av det hellige. I organiserte religioner er det hellige knyttet til bestemte religiøse handlinger. Kult: er alle religiøse handlinger. Vi kan derfor definere fenomenet religion som: menneskers opplevelse av det hellige

En styrke ved de substansielle religionsdefinisjoner enten man legger fokus på gudstro eller det hellige er at de leder forskeren på sporet av det spesifikt religiøse ved fenomenet religion. Men som vi har sett kan enkle definisjoner knyttet til gudstro få problemer med å gjelde alle religioner (som f eks buddhismen). Også definisjoner som legger vekt på erfaring av det hellige har blitt kritisert. For, har det blitt sagt, kan religionsforskere regne med at det hellige er noe mennesker over hele erfarer? Mange forskere er kritiske til dette av 2 grunner. For det første har de selv et utenfra perspektiv på religion som gjør det vanskelig å la arbeidet ta utgangspunkt i opplevelsen av det hellige, for det er jo en Inside erfaring. For det andre peker de på at  hvis det hellige forstås som noe fast på tvers av tid og sted, vil man kanskje overse viktige forskjeller mellom de forskjellige religionene. I tilleg kan et substansielt perspektiv skygge for religionens sosiale og politiske betydning, dette er en svakhet.

Funksjonelle religionsdefinisjoner

Funksjonelle religionsdefinisjoner: forsøker å svare på hvilke behov religion fyller, hvilke virkninger har det. Hvilken funksjon har religion.

Religion og individitet: livsmening og identitet.

En av religionens viktigste funksjoner er å imøtekomme behovet mennesker har for trøst, håp og tro. Religion gir grunnleggende livsmening knyttet til myter og symboler som mennesker kan ta med seg inn i konkrete situasjoner. Og på denne måten kan livserfaring gi mening og få en sammenheng. Dette gjelder ikke bare i kriser men også når du lykkes. De religiøse ritualene har en forløsende kraft på både sorg og glede. Slik kan religionen bli en del av menneskers selvforståelse og deres identitet. Mange finner i religionen veiledning til å leve sine egne liv.

Religion kan få mennesker til å tro at de må være undertrykte, fordi dette er den religiøse meningen. Seksuelle overgrep i religiøse sammenhenger har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Religion som sosialt fenomen: felleskap og tilhørighet.

Religion har en annen funksjon og det er at den gir tilhørighet og felleskap. Felleskapet kan være sterkt, uttrykt i handlinger som involverer en rekke estetiske uttrykk. Det finnes også eksempel på misbruk av religion. En del religiøse ledere undertrykker kritikk ved å vise til religiøse krav om lojalitet og lydighet. Religiøse felleskap kan stenge ut enkelte personer, fryse ut grupper av mennesker eller forsvare regelrette forfølgelser. Eks: hekseprosesser kan være et utslag av dette.

Religion og politikk:

Religionens evne til å gi tilhørighet og fellesskap forklarer også den bærende funksjonen de har i den sosiale organiseringen av mange samfunn. Grunnen til at religion blir statsreligion, er fordi dette kan gi et land stabilitet og sette samlende normer og verdier for samfunnet.

Ved store fellesmarkeringer der ledere har blitt innsatt eller når det har skjedd nasjonale katastrofer, har ritualer i religionen hatt en slik funksjon. Men når ikke hele folket tilhører samme religion, kan en slik bruk virke ekskluderende, og religiøs begrunnet makt kan være til hinder for en demokratisk utvikling.

I slutten av 1900 tallet begrunnet hvite kristne rasepolitikken( apartheid) med sin kristne tro. De mente at landet var gitt dem av gud. Men også kampen mot apartheid var religiøst motivert, der kristne ledere som biskop Desmond tutu fikk en bred internasjonal kristelig støtte for sin tro på at gud ønsket frigjøring ikke undertrykkelse.

Religiøst begrunnede kriger finner vi igjen i både islam, kristendommen og jødedommen. Hellig krig blir ofte beskrevet som misbruk av religion. Religion kan skape konflikter, men på den andre siden kan religionen fungere konfliktløsende og bidra i forsoningsprosesser.

Religion og kjønn:

Ifølge skapelsesmyten(jødedommen og kristendommen), skapte gud mannen Adam først og deretter dyrene. Men blant dyrene fant adam ingen hjelper. Derfor skapte gud kvinnen av mannens ribbein. Denne myten kan forstås i at kvinnen ble skapt bare for mannens skyld.

Innenfor andre religioner er det en forestilling om at kjønnene er komplementære, dvs at kvinnen og mannen utfyller hverandre. Ut i fra en slik tankegang er det meningen at kvinnen skal f eks ta vare på familien, mens at mannen skal ta ansvar for samfunn og religion. Mannen og kvinnen skal være likeverdige, men ikke nødvendigvis helt 100% likestilte. Forklaringen på dette er biologiske forskjeller. Et eks er at kvinner er urene når de har mensen, og kan ikke derfor be i en moske, synagoge, tempel eller kirke. Men selve tolkingen at mensen er urenslig, er ikke biologisk- men sosial. Denne begrunnelsen blir også brukt til å si at kvinner ikke kan bli religiøse ledere. Dermed er kjønnsforståelse et spørsmål om makt.

I skriftreligioner som overleverer den religiøse tradisjonen i form av hellige tekster, er makt i stor grad knyttet til det å tolke tekster. De hellige tekstene er viktig for utformingen av liv og lære. I religionene er denne makten hovedsakelig blitt overført fra menn til menn. Og dette er med på å forklare at religionen har vært med på å gi kvinnen en lavere status enn mannen i livet her på jorda.

I nyere tid har det skjedd en betydelig endring i synet på kjønnene både utenfor og innenfor religionene. Både menn og kvinner har i mange samfunn tilgang på utdanning, i tillegg blir likestilling fastslått som en sosial rettighet. Selv om mennene sitter med betydelig definisjonsmakt i religionene, er det mange kvinner som studerer hellige tekster, diskuterer dem osv. i flere religioner har kvinner også fått tilgang til religiøse stillinger.

Likevel kan fortsatt religion og kjønn oppleves som et problemområdet, fordi det er mange innenfor religionene som ikke vil la seg presse til å innføre likestilling fra samfunnet utenfra, og de religiøse tradisjonene kan være svært konservative.

Ulike sider ved religion

Vi har sett at substansielle religionsdefinisjoner, legger vekt på å identifisere innholdet i religionen, knyttet til gudstro eller opplevelse av det hellige.

De funksjonelle religionsdefinisjoner legger tyngdepunktet på religionens funksjoner. Her så vi at religion kan gi mennekser livsmening, identitet og tilhørighet og bidra til en sosial kjønssforståelse, men på alle områder også ha negative konsekvenser.

I religionsvitenskapen er Ninan smart kjent for dette. Han har beskrevet ulike sider ved fenomenet, og han stanset opp ved 7 ulike dimensjoner:

En rituell dimensjon- knyttet til religiøse handlinger

En mytisk dimensjon- knyttet til de religiøse fortellingene

En læremessig dimensjon:- knyttet til sentrale tanker og trosformuleringer

En sosial dimensjon- knyttet til fellesskap og organisering

En opplevelsesdimensjon- knyttet til følelser og opplevelser

En materiell dimensjon- knyttet til bygninger, gjenstander, kunst og naturfenomener

En etisk dimensjon- knyttet til verdier og normer.

Religion – Jødedommen

Posted i kategorien Religion on the 05.02.2012
Download PDF

Hvem er en jøde

–       Jøde er den som er født av jødisk mor, og som ikke er gått over til en annen religion.

–       Jøde er også den som trosmessig er gått over til jødedommen (konvertert) og er opptatt i et mosaisk trossamfunn.

 

Hvor er jødene ?

–       Størst antall i USA. Nest flest i verdens eneste jødiske stat Israel

–       Jødedommen er også representer i Vest og øst Europa

–       Nord-Sør og Øst-afrika

–       Canada

–       Enkelte steder i Asia (Indien, Japan, Kina små menigheter og Australia

–       Jødiske grupper i mange muslimske land

 

Staten Israel (1948)

–       Offisielt er staten Israel en sekulær (ikke religiøs) stat

–       Ortodoks jødedomm spiller rolle i det offentlige liv:
Hebraisk er offisielt språk ved siden av arabisk
Sabbaten og de religiøse høytidene feires statlig
Jødiske spisereglene overholdes i militærforlegningene

 

Noen viktige retninger (111-113)

–       Ortodokse jøder holder strengt på den jødiske tradisjonen (den offisielle retningen i Israel)

–       Reformjøder vil tilpasse den jødiske tradisjonen til vår egen tid (et mer liberalt syn på kvinner, spiseforskrifter etc)

–       Konservative jøder søker en middelvei mellom de to retningene (oppsto som en reaksjon på reformjødedommen)

 

Jødisk selvforståelse er knyttet til:

– Mytisk historie ved Abraham og Moses

– Konkrete historiske hendelser som:

1. Ødeleggelsen av templet i Jerusalem 70 e.kr. Fordrivelsen og spredningen (diaspora)
2. Forfølgelser. Nazistenes utryddelse av 6 millioner jøder. Holocaust.

Religion – Islam

Posted i kategorien Religion on the 05.02.2012
Download PDF

Først av alt, hva betyr selve utrykket Islam ?

Islam er ikke oversatt til norsk på en konkret måte, derfor kan selve ordet kombineres med flere norske ord. Underkastelse, overgivelse, adlydelse og fred over Allah er ord som alle kan kombineres med ”Islam”. Mange lurer også kanskje på hvem Allah er. Allah er det arabiske ordet for Gud. Det vil si at Allah og Gud er det samme, akkurat som God og Gud er det samme. Det er snakk om samme Gud, men Guds navn kan komme i flere former som følge av språkforskjellene. Islam er i likhet med Jødedommen og Kristendommen en monoteistisk religion, og alle tre religionene sikter på den samme Guden når de nevner Allah, Jehova eller Gud i sine hellige skrifter. Islam regnes som å være en komplett versjon av Kristendommen og jødedommen av muslimer. En muslim er altså en som underkaster seg og godtar den ene Gud.
Koranen, er muslimenes hellige skrift, Guds ord ned til mennesket, akkurat som Bibelen er de kristnes hellige skrift. Hadith – alle Muhammeds avgjørelser, alt han sa og gjorde samlet i hadith (fortelling). I koranen står det fr. eksempel at man skal be, men ikke hvordan, hadith forteller hvordan Muhammed (saaw) ba, altså hadith utdyper koranen, går aldri imot den.
Rite: religiøs handling, ritual: utføres etter et bestemt mønster

Derfor er f.eks pilegrimsreise og fasting et ritual.
Halal er tillat, mens haram er det forbudte

Kort sagt:

Islam = underkastelse

Muslim = underkaster og godtar den ene Gud.

 

Hvorfor skriver jeg (saaw) ?

Saaw står for det arabiske uttrykket: Saallah Allaho Alehi Woselam, som oversatt til norsk mer spesifikk betyr: fred og velsignelse være med ham. Derfor skriver jeg (saaw) hver gang jeg nevner Muhammed (saaw). Dette for å vise min respekt og takknemlighet til profeten.
Når jeg nevner andre profeter, bruker jeg (as), som står for ”fred være med ham”.

 

De fem søylene – muslimenes grunnlag

Trosbekjennelsen – Kjennetegner en muslim
Også kjent som ”Shjahada” på arabisk, er det første et spedbarn hører av sine foreldre. ” Det finnes ingen gud uten Gud, og Muhammed (saaw) er hans profet”. Altså er shjahada/trosbeskjennelsen en bevitnelse på Guds eksistens og at Muhammed (saaw) er hans profet. Tror du på dette, regnes du som en muslim. Det er også det siste som høres av en døende. Man fødes og dør altså vitende om at det ikke er noen Gud en Gud, og Muhammed (saaw) er hans profet.
For å konvertere skal man bare si trosbekjennelsen med vitner tilstede til en imam. Man kan ikke konvertere ved tvang, men med ren selvvilje, og med en intensjon vitende om at det er kun en Gud, og Muhammed (saaw) er hans profet.

 

Trosbekjennelsen som er ganske enkel, bærer frem mye. Den første delen, ”Det finnes ingen Gud, utenom Gud” gir oss et bilde av at Gud er Allmektig, det er Gud og kun Gud som kontrollerer alt. Gud ses ikke bare på som skaperen. Han er også den som gav oss lover og følge, han er også den vi skal søke til for veiledning og det er også han som dømmer oss i dommens dag. Dette gjør Gud til skaperen, lovgiveren, veilederen og dommeren.

Den andre delen i trosbeskjennelsen ”Muhammed (saaw) er hans profet”” er også til å tolkes av. Vi vet fra før at Gud sender profeter ned for å tale til menneskene. En profet er altså bindeleddet mellom Gud og enkeltmenneske. Dette ser vi gjennom historien gjennom profeter som Moses, Jesus og ikke minst Muhammed (saaw).
Denne delen av trosbeskjennelsen erklærer også at Muhammed (saaw) er Guds siste profet. Og ut ifra dette, er budskapet som profeten brakte med seg, det endelige og altså det som skal følges.
Altså; “Det er ingen Gud foruten Allah og Mohammed er Hans Profet”, dette er grunnlaget for Islam, og en hver som følger dette med ro i sitt hjerte, regnes som muslim. I og med at dette er grunnleggende for en muslim, blir dette den viktigste av alle 5 trosbekjennelsene i Islam.
Gud, som har 99 navn (barmhjertige, dominerende, tilgivende osv). Dette gir Gud en status som ikke er sammenliknbar. Jeg nevnte 3 av 99 navn, og de 3 navnene alene er ikke sammenliknbare med noen som helst. Intet menneske er f.eks dominerende som Gud. Det skaper ikke jordskjelv og bestemmer heller ikke når det skal regne eller ikke. Gud, derimot har kontroll på dette.
En mann tvistet med Abraham om hans Herre. Abraham sa Gud skaper liv og død, da sa mannen jeg skaper også liv og død. Abraham sa: Gud lar solen stå opp fra Øst, la den stå opp fra Vest ! Dette klarte ikke mannen og svare til, og igjen vises Guds suverenitet og herredømmet. Dette gjør muslimer fryktfrie. En troende muslim har full tillit til Gud, og et annet viktige punkt er at muslimer føler seg like over Gud. Overfor Gud spiller det ingen rolle om du heter Michael Jackson, eller Waled. Begge er skapt av Gud.

 

Bønnen (saalat)   – En rensing av sjel og kropp

(nest viktigste av de 5 trossøylene)

Religionsvitenskapelig er bønnen et ritual (følger et bestemt mønster, kontakt med det hellige). Det finnes også frie bønner, som ikke følger et rituelt mønster, men man må fortsatt be de obligatoriske bønnene, som jeg kommer nærmere inn på senere.

Alle muslimer, enten du bor i vest eller øst, vender seg mot Kaba i Mekka ved bønn. Mekka er kjent som muslimenes hellige sted, ettersom det er kjent at muslimenes største helligdom, ”Kaba” ligger der. Kaba er kjent for å være Guds hus.

Før bønnen kan starte, utføres en rituell renselse, som kalles Wudhu. Under Wudhu vaskes nese, munn, ansikt, armer og føtter i et rituelt mønster. Og ha på seg rene klær, blir også en selvfølge, for hva er vits med rituell renselse av kropp, når klærne du har på deg stinker svette og er oljete?

Selve bønnen følger også i et spesielt mønster, noe som også gjør bønnen til et rituelt mønster. Man sier bestemte ting til bestemte tider under bønnen. Man beveger kroppen i et mønster som er fast (pannen i bakken, starte bønnen stående, avsluttes sittende).
Det er også forskjeller innenfor det rituelle innenfor Islam. Sunni muslimer folder hendene når de ber, noe ikke Shia muslimer. I tillegg ber Shia muslimer på en stein som er laget av leire.

Muslimske hjem har ofte tepper som bes på, men dette er ikke et krav. Det sies blant annet ”Gud er størst” på arabisk under hver bønn, og i tillegg resiteres også ”åpningen”, et kapittel fra koranen under hver eneste bønn:

I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn
Lovet være Gud, all verdens Herre,
Han, den Barmhjertige, den Nåderike,
Han, Herren over dommens dag.
Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg.
Led oss på den rette vei!
Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres, som har vakt Din vrede, eller deres, som har valgt den falske vei.

Dette kapitlet fremhever Guds enhet og dominans, og menneskets frelse fra ilden og inn i Paradis.

Vedlagt følger en link som viser en bønn i bruk av kariktaturbilder: http://www.islam.com/salat/salatfinal.html
(N.B. vent til  overskriften ”Index” kommer frem, og trykk på ”play full movie”.

Det sies at ” Gud snakker til mennesket gjennom Koranen (muslimenes hellige bok), og mennesket snakker til Gud gjennom bønnen”.

Ved bønn, knyttes man altså til Gud. Man finner ro og fred, noe som er viktig i en ellers stressende hverdag. Ut i fra egne opplevelser, tar en bønn 5 minutter, og med 5 bønner om dagen, tar det altså 25 min og be hver dag. Og ofre 25 min av i alt 1440 hver dag, enklere sagt 1,7 % av din hverdag for Gud er ikke mye. Uansett hvor stressende eller slitsom hverdag man har, mener troende muslimer at det ikke finnes noen unnskyldninger for å ikke ofre tid til den som har skapt deg. Bønnen er også obligatorisk.

Finnes det da ikke unntak?

Muslimer mener at Gud ikke vil gjøre det vanskelig for dem å praktisere Islam Det er ikke vanskelig og be, men under noen situasjoner, blir det vanskelig og utføre bønnen. Unntakstilstander for bønn er et eksempel på at Gud vil gjøre det enkelt for oss.

–       Sykdom à du er ute av stand til å utføre bønn med riktig intensjon. F.eks kan du ha influensa og være opptatt med å passe på nesa, eller du kan ha skadet ryggen og passer på og ikke bevege deg for brått.

–       Mens à Du er uren

–       Alderdomssvekkelse à Du preges av alder, og blir sliten og blir fysisk pålagt under bønnen

–       ved opphold utenfor hjemmet à (f.eks når du er på jobb, du er fritatt for bønn hvis du er utenfor ditt hjem, men du kan fortsatt be. P.S mer senere i oppgaven om å praktisere bønn på arbeidsplassen.)

–       På reise à Dette gjelder for under selve reisen, f.eks vis du flyr til Tyskland, du er ikke pålagt til å be under flyturen eller på flyplassen, mens f.eks på Hotellet kan du be. Men når du er utenfor ditt eget hjem i over 14 dager ( i følge egne kilder), ber du halvparten av bønnen. Noen mener at grensen er på over 10 dager. Dette avhenger av hvilken trossretning du hører til (Shia-Sunni) innenfor Islam.
Men la oss si at du bor i et hotell nær en nattklubb som spiller høylytt musikk hele tiden. Da blir det vanskelig og be en bønn som inntreffer i den perioden, derfor kan man be den senere, for en bønn med musikk i bakgrunnen forstyrrer konsentrasjonen.

–       For barn under pubertetsalder à De er ikke dype i sin tro, vet lite om hva islam, Gud og bønn er, og er i likhet med andre barn i andre religioner ”fritatt” fra religiøse plikter.

 

Muslimenes helligdag er Fredag, akkurat som Kristendommens helligdag er Søndag. Søndag er fridag i kristne land, mens Fredag er fridag i muslimske land. Da er butikker og skole stengt, og både kvinner og menn drar til moskeen.
I muslimske land, kalles man til bønn ved hjelp av ”azan” fra moskeen. Azan er kjent som bønnerop på norsk. Ofte ber muslimer i muslimske land i moskene, men de kan også be på arbeidsplassens eget bønnerom eller i friminuttene på skolen. Muslimer ber også i krig, noe som er et annet eksempel på hvor viktig bønn er.

Imamen (muslimsk bønneleder) leder bønnen, og den går i ”et”. Med det menes at alle bevegelsene skjer samtidig. De bestemte stillingene utføres samtidig av alle i moskeen.

Muslimer er pliktet til å be en felles bønn i moskeen hver fredag. Dette er kjent som ”fredagsbønnen”. Hvis du ikke deltar på 3 fredagsbønner på rad, uten noen god grunn, f.eks sykdom, dødsfall i familien etc, er din religion i tvil.

Men hvorfor er fredagsbønnen viktig ?

Under fredagsbønnen utføres alt likt, alle er like underfor Gud, ingen kan se av måten du ber på om du er fattig eller rik. Det skaper et fellesskap som minner menneskene på at vi alle er likeverdige under Gud.

Det er ikke kun bønn under en fredagsbønn. Imamene kan preke og lære de fremmøte om Islam, f.eks tolke suraer (vers) fra Koranen, eller fortelle mennesket om hvordan forbrede seg på døden. Ulike temaer fra dagliglivet tas også opp, imamene taler og avgjørelser tas. F.eks kan imamen preke om kariktaturtegningene som ble tegnet av Muhammed (saaw). Imamene i Norge, ba om ro og at ingen hevnaksjoner skulle tas. Troende muslimer følger imamene, men vi har dessverre også de som utnytter islams navn og dermed gir det et feil bilde. Jeg skal ikke gå dypere inn på dette, ettersom det ikke er innenfor tema.

 

Muslimene ber fem ganger i døgnet, og bønnene har forskjellige navn: alle er obligatoriske                                                             

1.  Tidlig om morgen à ”Salatul-Fajr”.  Bønnetid pr. i dag 6.10 ( om sommeren kan den inntreffe opp til klokka 2 over midnatt)

2.  Om ettermiddagen à  ”Salatul-zuhr.  Bønnetid pr. i dag 12.07

3.   Sent på ettermiddagen à”Salatul-Asr”. Bønnetid pr. i dag 13.52

4.  Om kvelden à ”Salatul-Maghrib”. Bønnetid pr. i dag 15.49

5.  Om natten kalles bønnen for à ”Salatul-Isha”.  Bønnetid pr. i dag = 17.52 (om sommeren inntreffer den rundt kl 11 om kvelden)

Det er viktig og utføre bønnen så fort som mulig etter at bønnetiden har intruffet. Mange støter på dette problemet, ettersom de er på jobb og skole under bønnetidene. Det er ingen regel i islam som sier det er for seint og be en bønn, du kan f.eks ha arbeidet i en gruve en hel dag, for så å be alle 5 bøndene ved hjemkost, men det er ikke anbefalt. Man skal prøve å holde tidene så godt som mulig. Derfor kolliderer dette med utsagnet om fritak for bønn ved ”opphold utenfor hjemmet”. Dette skal jeg som nevnt tidligere diskutere i den andre delen av oppgaven senere.

 

Fasten – Rensing av sinnet

Ramadan er navnet på en av Islams måneder. Det var i denne måneden Koranen ble åpenbart, det var i denne måneden den sanne skrift og veiledningen kom frem.  Muslimer i hele verden faster i denne måneden, som er muslimenes helligste måned.

Man inntar siste matbit før soloppgang, og åpner fasten (spiser igjen) ved solnedgang.

 

” I ramadan er satan satt i lenker, helvetes porter lukker og paradiset port åpen”. Dette viser oss at våre handlinger i ramadan ikke påvirkes eller noe djevelsk drivkraft. Det er ingen ondskap som ”lurer” mennesket til å begå synder. Mennesket benytter ramadan til å styrke sin tro. Det er oppfordret til å lese koran, be ”ekstrabønner” (kalt for teravi) i moskeen. Dette er ikke obligatorisk, men anbefales i høyeste grad. For å sammenlikne. Det er ikke et krav og øve til en prøve, men det er fortsatt anbefalt på det sterkeste. Dersom du følger det anbefalte, får du bedre utteling på prøven/bli sterkere i troen.

Om morgenen utføres intensjonen til å faste. Dette skjer før sola stiger frem og før man begynner med selve fastingen. Når intensjonen er gjort, er det inngått en avtale mellom deg og Gud om at du skal faste.
Under fastingen må muslimer avholde seg fra mat og drikke. De må også holde seg unna seksuelt samvær. Fastingen er ikke for din egen skyld, men kun for Guds skyld, det er Gud som dømmer den. Derfor ”lurer du bare deg” selv ved å f.eks smugspise. Gud vet, er vis og klar over din hensikt med fasten. Hensikt og intensjon spiller altså i fasten som i de andre 5 søylene en stor rolle for at Gud skal godta dine handlinger.

Man må i tillegg passe ekstra godt på å ikke baktale eller fornærme andre. Du må heller ikke lyve. Alle disse tingene er forbudt i islam, men synden blir enda større i den hellige måneden ramadan. På samme måte vil en god gjerning i ramadan ha en større betydning enn vanligvis.

Hvem faster ikke?

–       De syke à ute av stand til å kunne faste, påfører seg lidelser, og intensjonen blir feil.

–       Gravide kvinner à helsen er ikke sterk nokk

–       Nybakte mødre à helsen er ikke god nok

–       De reisende (mer spesifikk, den dagen du reiser, altså de som er på reisefot) à Under en reise er du fritatt fra fastingen.

–       Under mensen  à urenslighet

–       Eldre à har for svak helse for å gå på tom mage

–       Funksjonshemmede à ikke i stand til å faste med riktig intensjon, blir vanskelig for dem og forstå meningen med å faste, i tillegg en svakere helse en friske mennesker.

–       Barn under pubertetsalder à ikke modne nokk, intensjonen blir feil, i stedet for å lære å bli tålmodig, tenker de på at de er sultne hele tiden, det blir feil.

Dette betyr ikke at man slipper og faste, som i bønnen hvor man slapp og be. Fasten skal tas igjen i andre dager. F.eks er du på reise eller syk, skal du faste senere, altså når du blir frisk eller når du vender hjem fra reisen.

Hvis du har ubevisst bryter reglene for fasten, skal du ta opp fasten så snart du merker det. F.eks du glemmer deg, og tar deg et glass vann. I mens du har vannet i munnen, husker på at du faster. Du skal spytte ut vannet og fortsette fasten.

Hvis du derimot bryter fasten bevisst, altså bryter avtalen du gjorde med Gud, er Gud streng. Du har valget mellom og faste i 60 dager til, eller gi mat til en fattig i 60 dager. F.eks kan det hende at du ikke klarer mer, og må ha en røyk, til tross for at det er en stund til solnedgang. Du vet at du kommer til å bryte fasten, men velger og ta deg røyken. Da har du bevisst brutt fasten.

Stemningen under ramadan i muslimske land er stor, særlig om kveldene. Man åpner fasten, forså og dra ut å handle eller treffe venner. Både felleskapet, omstendighetene og lukten av mat gjør ramadan til en sosial begivenhet.

Dette betyr ikke at en fastende, skal gå rundt og vendte på at sola skal stige ned slik at han eller hun får spist det heftige måltidet.

Mohammed gikk foran som et godt eksempel for å vise hvordan fasten skulle praktiseres. Han la stor vekt på bønn, på å lese Koranen og at Ramadan skulle feires i fellesskap. Man skal ikke fokusere på den gode maten som må tilbredes, men heller på å rense sjelen.

Muslimer blir mer takknemlige overfor Gud, de blir takknemlige for ting de normalt tar for gitt, som nettopp maten. Når man faster en hel dag, tenker man på hvor godt mat faktisk smaker og hvor viktig det er for oss. Det gjør at man takker Gud for at man har mat på bordet hver dag. Vi er takknemlige for god ting som vi tar for gitt, etter faste en hel dag, tenker på vor godt mat virkelig smaker, og vi takker Gud for å ha gitt oss mat.

Vi kommer Gud i omhu, og knyttes dermed nærmere til Gud.
Fastingen er også en fin form for trening. Det kan komme tider i livet som er harde, men man må fortsatt gå videre med livet. Ved å faste øker vi vår tålmodighet, slik at nettopp slike tider takles enklere. Individet oppnår selvdisiplin, muslimene lærer og kontrollere seg selv og sin kropp.

”Lailet al – Qadr” (skjebnenatt) er kjent som natten hvor første del av koranen ble sendt ned til mennesket. Denne natten er veldig hellig. Det er da døden for mennesket skrives ned, alle som skal dø fra årets ”skjebnenatt”, frem til neste skjebnenatt et år senere blir skrevet ned. Ved bønn og koran resitering gjennom denne natten, kan alle synder tilgis, og mennesker ber om å få dø på riktig tidspunkt, nemlig når de er klare, under en tid hvor de er troende, og da altså dø med sterk Gudsfrykt.

Fasting er noe som gjør fattig og rik like. Begge går rundt i tom mage. Det gir de rike en sjanse, til å få et innblikk i hvordan de trengende har det. Dette gjør at man blir mer gavmild overfor de trengende, slik at de fattige også kan ta del av Guds velsignelser, for det er det nokk av til alle (eks: mat er en stor velsignelse).

Dette betyr ikke at man skal unngå feiring. Akkurat som Jul feires med gaver og familiebesøk, feires det at Ramadan (fastemånden) er over. Denne feiringen kalles ”Eid ul Fitr”. På denne dag er det forbudt å faste.

Mennene er pliktet til å samles i moskeen. Du ser ofte menneskene stilkledd og gå rundt med nye klær. I Norge er det slik at man ofte er med familien om dagen, for så å være med vennene sine om kvelden. I muslimske land feires det i omtrent på samme måte som Jul feires i kristne land, med gaver, pyntete gater og besøk.
En spesiell skatt skal gis, den skal sendes på vegne av en selv og den han forsørger, og det er som oftest faren i huset som betaler dette. Denne skatten kalles ”Zakaat ul Fitr”. Skatten brukes i Islams vegne, noen bygger ut moskeen i nabolaget, andre sender penger til trengende i Afrika eller Asia.

Almissen à rensing av eiendommer og verdier

Zaakat er det arabiske navnet på velferdskatt. Det er en rituell avgift på 2,5 % av ens inntekt etter at utgifter er trukket fra. Dette skal gis til de trengende, som f.eks fattige og foreldreløse og betales årlig. Vi har et ”Robin Hood opplegg” hvor pengene tas fra de rike og gis til de fattige.

Zaakat er en plikt, og almisse er derfor en litt vrang oversettelse, det er en plikt fra Gud og betale. ”Det rituelle bidrag” er et annet navn for Zaakat og almisse, som brukes blant annet i den norske oversettelsen av koranen.

Hvem betaler velferdskatt ?
Det er oftest voksne muslimer som er gifte og stiftet familie som betaler velferdsskatt. Man må i tillegg være fri for gjeld, og samtidig mentalt frisk.

De voksne har kontroll på sitt eget liv, og har ”kommet i gang” og er modne nokk til å betale fra sine egne inntekter som er tjent inn. Det blir ikke det samme hvis en 10 åring skal gi 2,5 % av 200 lappen han eller hun fikk av Pappa. Man må være fri for gjeld, har du gjeld, slipper du å betale velferdsskatt, du har deg selv og ta av i første runde. Du må også være mentalt frisk ettersom de som ikke er mentalt friske, også ses på som trengende, men i et annet perspektiv. De sulter ikke i hjel, men de ”sliter” også i livet, og er i tillegg ute av stand til å ha egen økonomi som er fast og bestemt av deres inntekter. De tas som oftest var på av andre, og har ikke egne inntekter.

Hvordan regnes Zaakat ?
– alt gull, sølv og andre gjenstander som har verdi (smykker, ringer) som eies i minst 12 månder.
– Inntekter som kommer fra ting som skogbruk, jordbruk, husdyrhold, privat inntekt, eller produksjon.

Man trenger altså ikke å betale skatt av livsnødvendige ting som hus, mat og klær. Før du kan betale Zaakat, må du klare å oppfylle en viss størrelse på din formue, og minimumsformuen for dette er ”nisab”, altså dine eiendeler i sølv og gull. Har du til sammen en halv kilo gull og sølv, betaler du 2,5 % av verdien denne halve kiloen har.
Muslimene betaler zakaat til mennesker som:

–       er fattige og avhengige av andre for å klare seg: fattige, gamle, enker og foreldreløse.

–       Er arbeidsløse ( som prøver å få jobb, ikke de som ikke ”gidder” og jobbe, eks de i slummen som ikke får tak i jobb får), har stor gjeld eller gått konkurs økonomisk.

–       Er nylig konverterte til Islam (mange får konsekvenser av å konvertere, de trenger ofte støtte etter og ha brutt med sitt samfunn, noen trenger seg f.eks et nytt hjem, men mangler penger)

–       Slaver som trenger hjelp for å frigjøre seg (før var slaveri vanlig, og mange slaver ble kjøpt fri, dette er ikke så vanlig i dag, så denne formen for zaakat var mer vanlig før enn i dag.)

Når du betaler zaakat, er det opp til deg selv å sørge for at det blir betalt, det er ditt eget ansvar, men i noen muslimske land skjer det en automatisk fratrekning på 2,5 % av din konto av staten. Disse pengene kan statene bruke til å utjevne forskjell mellom fattig og rik. Staten er da forsikret om at velferdskatten betales, og kan bruke det på områder I Norge er det ofte slik at man samler penger i moskeen, for så å sende de felles gjennom en organisasjon eller lignende. F.eks mange pakistanere sendte klær og penger etter jordskjelvet i Pakistan for en stund siden.
Muslimer viser ved å betale zaakat, at de er for å utjevne forskjellen mellom fattig og rik, i dag er det ofte slik at den fattige blir fattigere, og den rike blir enda rikere. Muslimene, så vel som andre organisasjoner (norsk folkehjelp, redd barna osv) motvirker dette ved hjelp av zaakat.

Du kan ikke gi zaakat til dine nærmeste. Det høres kanskje sprøtt ut, at jeg ikke kan gi zaakat til en bror som er gjeldsslave, eller en søster som er arbeidsledig. Svaret på det er logisk og simpelt. Og hjelpe din bror og søster er naturlig, og du skal ikke ”bruke” zaakat pengene på dem. Du skal ikke tenke jeg bruker heller pengene på mine nærmeste en fjerne mennesker i Afrika. Og hjelpe dine nærmeste er naturlig, året rundt. Muhammed (saaw) nektet noen og gi zaakat til hans familie, og fremstod da som et eksempel.

I Norge har vi trygdesystemet som hjelper deg i knipe, zaakat i enkelte muslimske land virker på den måten som et eget trygdesystem. Derfor kan vi si at zaakat er en fin måte å få pengene til å sirkulere rundt i samfunnet, slik at velferden og økonomien fordeles rettferdig, og forskjellen mellom en og en annen økonomisk skal bli mindre. Dette viser hvor positivt zaakat egentlig er, du hjelper ikke bare en enkeltfattig, men når millioner av mennesker gjør det samme, har det en effekt på verdensøkonomien.

Pilegrimsreisen – Gjenfødelse

Pilegrimsreisen (Hadji) til Mekka. Dette må gjøres minst en gang i livet, dersom man har råd og helsen til det.

Årlig reiser millionvis av mennesker ned til Mekka for å utføre Hadj. Det drar også en del mennesker ned for ”Umra” (en slags prøvereise/generalprøve som er mindre en den opprinnelige, den fungerer ofte som trening før selve Hadj).

Det er kun de som kan dokumentere at de er muslimer, som slipper inn i den hellige byen Mekka. Utover det kan alle som både er mentalt friske nokk, og har helsen i behold, utføre Hadj som er pålagt til å gjøres minst en gang i løpet av sitt liv. Økonomien må også være i behold, og du må passe på at du ikke belaster andre familiemedlemmer ved å reise. Pilegrimsreisen skal ikke gå utover andres bekostning. Du kan f.eks ikke ta penger fra foreldrene dine og reise når du er i egen alder for å tjene inntekter selv. På den måten reiser du på bekostning av andre, et 9 år gammelt barn som reiser med familien, betaler da naturligvis ikke fra egen lomme.

Før du kan dra på Hadj, må du være på talefot med alle dine nære. Du må ”rense” deg, før du renser sjelen din. Alt fra uløste krangler, strider og trusler må løses før du reiser. Har du av en eller annen grunn, ikke mulighet til å dra, men har penger til det, kan du sende andre i din favør. Dette var noe Saddam Hussein gjorde, under krigens dager, amerikanerne var på jakt etter han, og han kunne dermed ikke reise. Den som sendes, må oppfylle de samme kravene som deg selv, nemlig være på talefot, være god i helsen og mentalt etc.

Når kan en reise på Hadj?
Man kan reise på Hadj en gang i løpet av et år, i den siste måneden av den islamske kalenderen (Dhil-Hadsj). Selve datoen for denne høytiden er mellom den 8 – 13 dagen i måneden.

Kaba, ligger i Mekka, og er selve målet med Hadj. Kaba er et lite hus som ble bygget av Abraham for å kunne tilbe Gud. Den er som nevnt tidligere kjent som Guds hus. Det er mot Kabaen muslimer ber og de begravdes ansikter vendes mot den.
”Hadsjr ileswaad”,(den svarte stein) ligger i Kaba. Det sies at den blir mørkere og mørkere for hver synd som gjøres i denne verden, og ondskap som vokser. Vi ser økende prostitusjon, vold og kriminalitet. En dag var denne steinen helt hvit (under profetens tid), men i dag blir den mørkere og mørkere.

Du slipper kun inn i Mekka vis du kan dokumentere at du er muslim. Mennene klipper av seg alt hår fra hodeskallen. Dette for å symbolisere at man blir nyfødt, for i en pilegrimsreise vaskes alle synder bort. ”Tavaf”, enklere forklart å gå rundt Kabaen 7 ganger er et ritual, ettersom det er bestemte ganger man går rundt.

Et annet punkt, nemlig Araratfjellet er også sentralt under pilegrimsreisen. Mennene skal sitte på det fjellet fra midten av dagen, helt til solen går ned, uten og dekke for hodet fra sola. Man bekrefter sin pakt med Gud, og troen på at det er kun en Gud. Det var nemlig her Adam og Eva fant hverandre etter at de ble kastet ut av paradiset.

I likhet med fastemånden Ramadan, er man forventet å undertrykke sine lidenskaper, og passe sitt språkbruk. Man skal konsentrere seg om Gud, og søke tilgivelse og hengivelse til Gud.

Pilegrimsreisen er et samlepunkt for muslimer fra hele verden, chartertrafikken førte til at flere fikk tilgang å reise ned på Hadj. Ekstra spesiell blir pilegrimsreisen ettersom du reiser ned ditt en gang i ditt liv, i din viktigste reise, som slett ikke er en ferie, men et oppdrag på jakt etter og styrke forholdet til Gud. Tilgivelse og hengivelse er altså sentralt her.

 

Forskjeller mellom kvinner og menn i de 5 trossøyler (ritualer)?

Bønn: kvinner ber med hvitt plag, dekker til seg

Pilegrimsreise: menn må sitte under araratfjellet og klippe seg skallet

Zaakat: betales som ofte av voksne menn som representerer hele familier, men også kvinner betaler Zaakat (almisse)

Faste: kvinner er unntak i mens, fødsel og svangerskap.

Trosbekjennelsen: lik for enhver muslim.

 

Fasten, pilegrimsreisen og Zaakat er alle ritualer, ettersom de følger et bestemt mønster. I tillegg er bønnen også en form for mystikk og ritual. Den følger både et bestemt mønster, og samtidig er mystikken kontakten man oppnår med Gud. Når en ber, så får man en umiddelbar erkjennelse med noe åndelig, for bønn er for mennesket til å kommunisere med Gud. Bønn leder til frelse og tilgivelse

 

Men en annen viktig ting å huske på er, hva er en troende muslim ?

 

En troende muslim er klar over 6 viktige ting som følges etter Koranen:

–       Troen på at det finnes kun EN Gud
à i motsetning til treenighet i kristendommen, alle mennesker er Guds slaver og tjenere

 

–       Troen på Guds engler og deres eksistens
à F.eks Mikael, Gabriel og Rizwan som er vokteren av himmelporten. Muslimer tror også at det er dødsengelen som tar sjelen vekk fra kroppen når en dør)

 

–       Troen på Guds bøker og skrifter
à Koranen, muslimenes helligste bok, hadith som er fortellinger om Muhammeds (saaw) avgjørelser. I koranen står det f.eks at man skal be, men hadith beskriver hvordan man skal be, hadith utdyper altså koranen, men den går aldri imot selve koranen, etterpå som den begynner på den.

 

–       Troen på Guds profeter
à Muhammed som den siste og viktigste, men også profeter som Jesus og Moses er viktige

 

–       Troen på Dommedagen
à alle troende muslimer har troen på at de skal stå opp fra graven og dømmes for deres gjerninger, altså dommedagen

 

–       Troen på skjebnen
Man tror på at man blir vekket fra graven, at livet ikke ender når en dør, du vil bli vekket og dømmes på Dommedagen, og ende opp i enten helvete eller himmel. Muslimer tror imidlertidlig på at alle muslimer en dag vil oppnå paradis etter og ha sonet sin straff. Altså tror man på det hinsidige.
En muslim praktiserer ut fra troen man har. Med god tro, følger gode handlinger, og handlinger uten god hensikt, godtas ikke av Gud. Profeten har sagt: Handlinger dømmes etter hensikten bak dem. Altså man ber ikke bare for å ”be”, man skal ikke bare rusle gjennom. Man må være konsentrert og fokusert på og tjene Gud. Da er hensikten bak dem god, og bønnen godtas.
Et annet eksempel er f.eks å gi penger til en fattig på gata. F.eks er du med en vennegjeng og går langs Karl Johan. Plutselig ser du en uteligger tigge om penger. For å vise deg foran vennene gir du han 50 kr. Da er hensikten og vise seg foran vennene, og ikke å hjelpe selve personen.
La oss si at man går alene langs gata, og ser en fattig tigge etter penger. Du finner frem småpenger som du gir han fordi du syntes synd på han og har lyst til å hjelpe. Selv om dette beløpet er mindre verdt enn 50 lappen, er gjerningen mer verdig hos Gud. Nettopp fordi Gud har akseptert 1 av de 2 gjerningene. Det var en av dem med god hensikt, og det er hensikten som teller, ikke hvor mye du gir. For den fattige teller beløpet, men for Gud teller hensikten.

En ikke praktiserende kan altså være en som tror på Gud og Muhammed (saaw), men han eller hun ber f.eks ikke. Man er muslim, men ikke praktiserende. En sterk troende oppfyller kravende overfor og selvfølgelig de fem søylene i islam, noe en ikke troende gjør.
Vi må også passe på forskjellen mellom en ikke troende og svakt praktiserende. De som praktiserer lite, kan f.eks syntes at fastingen blir for hard eller at bønnen blir for ofte. En ikke troende tenker ikke over dette, han eller hun føler at det ikke er noe hensikt med å faste eller be. Han eller hun bærer et navn under islam, men er i prinsippet på lik linje med de vantro. Mange praktiserer forskjellig. F.eks er jo fasten hard, men den er en ting som er pålagt muslimer. Noen røyker under fasten, noen røyker etter at fasten er åpnet, og noen mener at røyking generelt er haram. Dette fordi røyk skader kroppen, og alt som skader kroppen er haram. Andre mener at man kan røyke samtidig som man faster, siden man spiser eller drikker ingenting. De aller fleste mennesker og imamer, står ved at man kun kan røyke etter at fasten er åpnet, og selv imamer røyker, velvitende om at det skader kroppen. Altså, er det opp til hver og en.

Dette er noe alle troende muslimer er klare over, men muslimer praktiserer ulikt på ritualene. Ikke alle drar på fredagsbønn eller faster, desto mer du er inn for utførelse av ritualer, desto mer troende ses du på som. At en som ber er mer troende enn en som ikke ber, er en selvfølge i Islam, og i alle verdensreligionene er praktiseringen av religionen sentral for å legge vekt på om hvor troende man er.

 

Nedenfor har jeg trukket ut sentrale vers fra Koranen om ”de troende”.


Utdrag fra sura 23 (de troende)

Suraen starter:

”De troende går det godt, som er ydmyke i sine bønner, som vender seg bort fra tomt prat, som betaler det rituelle bidrag, som holder sitt kjønnsliv i tømme, som passer betrodd gods og sine forpliktelser og som overholder sine bønner. Disse er arvingene som skal arve paradiset. Der skal de være å bli.”

Som er ydmyke i sine bønner à har ren intensjon ved utførelsen av bønnen.
Som vender seg bort fra tomt prat à med det menes uanstendig prat, som f.eks baktaling, ryktespredning, latterliggjøring og ting som oppfordrer til haram (forbudt).
Som betaler det rituelle bidrag à Almissen som er en av de fem søylene
Som holder sitt kjønnsliv i tømme à dette er et heftig debattert tema av de lerde, noen mener at onanering er haram, noen mener det er halal (tillat), men alle er enige om at sex før ekteskapet er forbudt.

”Som passer betrodd gods og sine forpliktelser og som overholder sine bønner” à man skal love det man holder, og bryte avtaler i Islam er ikke bra, ”overholder sine bønner” vil si og be til rett tid, man skal be med engang man har muligheten, man kan be hvor som helst i verden. Bønn er en plikt for alle troende.

Videre leser vi:

”De som bever av ærefrykt for Herren

Som tror på Herrens ord, som ikke setter noe ved Herrens side, som gir sine gaver med bevede hjerter fordi de skal vende tilbake til Herren. Disse er de som kappes i å gjøre det gode, og er de første til å fullbyrde det.”

Her reflekteres det til vitenheten om at det kun finnes en Gud, og at gjerningens hensikt er tellende (gir gaver med bevede hjerter, fordi de vet at de skal vende tilbake til Herren)

 

Suraen avsluttes:

Og si: «Herre, tilgi og vis Nåde! Ingen er barmhjertig som Du.»

Dette viser oss at Gud er tilgivende, og alle mennesker synder, det vil si at det ikke betyr at du ikke er troende vis du synder. Vis du synder, men angrer fult med hjertet og innser din feil, da er du en troende som søker tilgivelse, hvis du synder og ikke tenker tanken på anger, da er du ikke en troende, du føler ikke behov for tilgivelse.

 

Fra sure 33, vers 35

”Menn og kvinner som har gitt seg Gud i vold, menn og kvinner som tror, viser fromhet, er sannferdige, standhaftige, ydmyke, gir almisser, holder fasten, som holder sitt kjønnsliv i tømme, som stadig kommer Gud i hu, for dem har Gud rede tilgivelse og en herlig lønn.”

Dette viser oss at menn og kvinner er like overfor Gud, og men er ikke automatisk mer troende en kvinner eller omvendt. F.eks så ber begge kjønn og bønnen har like stor verdi foran Gud.

I og med at vi snakker om gode gjerninger og menn og kvinners stilling angående deres hendelser, kan jeg trekke inn et av mange eksempler fra koranen. Sura Yusuf (Josef) er et prakteksempel på nettopp dette.

Mange tror f.eks at menn kan ha sex før ekteskapet, mens kvinnen ikke kan. F.eks ble profeten Yusuf (as) fristet av konen til husets herre, hun prøvde å få med han på ulovlig sex, altså sex utenfor ekteskapet.

”Hun hadde lyst på ham, og han hadde lyst på henne,” står det. (12,24). Men Yusuf holdt seg unna selv om han innrømmet at han ville gitt etter dersom han ikke hadde kommet på tanken om Gud. Han ville heller bli kastet i fengsel i stedet for å gå imot Gud. For han vet at fengslet i det hindsidige (helvete), er mye verre i det jordslige. Han ville ikke være usømmelig. Da var det bedre å gå i fengsel. (12,33). For ”lønnen i det hinsidige liv er så visst bedre for dem som tror og viser gudsfrykt”. (12,57)

Det fungerer kanskje litt rart og strengt, muslimer må unngå mye som andre ser på som helt vanlige ting – sex før ekteskap, musikk, drikking av alkohol osv. Dette nettopp fordi livet er en prøve. Mennesket settes på prøve av Gud, og består man prøven, oppnår man paradiset, som ofte er beskrevet som en ”evig fest”, hvor ingen sinne, stress eller sorg hviler, men kun lykke og glede. Jeg skal forklare nærmere ved hjelp av hadith:

”Denne jorda er et fengsel for de troende, og paradis for de vantro”.

De troende må altså holde seg unna fristelser, (sex, gambling, alkohol osv), mens de vantro nyter alt de kommer over i denne jorda. Dermed oppleves det som paradis for dem, siden det er ikke noe som er ”forbudt” for dem. I det hinsidige derimot, vil de troende oppnå sitt paradis, dette av deres tålmodighet på jorda, mens de vantro vil straffes for at de ”faret vilt fra Guds vei”.

Jeg runder av med et sitat jeg dannet selv for å oppsumere en troende veldig kort.

”Islam is my religion, sunnah is my practise and Jennah is my goal.”

-Islam er min religion, sunnah (det profeten gjorde, altså praktisere islam etter profets vei, følge hans eksempler) og Jennah (paradis) er mitt mål.

Nå som vi vet hva Islam går ut på, og hva en troende muslim er, går vi over til en annen viktig del av oppgaven. Nemlig hvordan det er å være praktiserende muslim i Norge.

 

Hvordan skal en muslim følge de sine ritualer i et moderne land som Norge?

Mange muslimer tenker:
-Jeg bor i Europa, det blir vanskelig og utføre mine ritualer, så jeg er sikkert fritatt fra Gud. Dette mener jeg er en helt feil avgjørelse. Alt dette med praktisering av islam og gjøre i et moderne land fylt av deres utfordringer kan være en prøve fra Gud. Hensikten med dette livet for muslimer er jo å gå etter Guds vei, og bestå prøvene de utsettes for. Kort sagt: dette livet er kun en prøve fra Gud.

Nedenfor har jeg ramset opp utfordringer og muligheter som møter en praktiserende muslim på hverdagen i et moderne land fjernt fra hva man er vandt til i hjemmelandet.

Vi vet at almissene sendes gjennom moskeer, og ikke gjennom kontoen som i muslimske land.

Dette er en ordning som mange er tilfreds med, men man kan også finne andre løsninger og hjelpe trengende muslimer i Norge, som f. eks de narkomane ved plata. Ikke bare hjelper man et menneske med å stå på beina, men det er også et prakteksempel på å vise den barmhjertige siden av siden, ettersom mange er vant til hat og krig når de hører om islam. Når det norske samfunnet ser at muslimer bryr seg om trengende i Norge, fører dette til en vei mot forsoning og integrering. Dermed har man slått 2 fluer i en smekk, man har klart å  integrere seg i samfunnet, samtidig som man har klart og praktisere islam i Norge.

 

Fastemånden er kaotisk og festfylt i de muslimske land, men i Norge er det en vanlig måned for de fleste, dette kan gjøre det vanskelig og faste. F.eks så arbeider du kanskje når du skal bryte fasten, mens i muslimske land stenger alt når det er på tide med å spise. Men også her finnes det muligheter, man kan opprette en ”fast pausetid” etter fastekalender for muslimer. Muslimer kan f.eks arbeide når de andre kollegaene har pause, og ha ca 1 time pause i den tiden fasten”brytes”, det vil si på tide til å spise. Det kan være et problem for f.eks trikkeførere og ta pause, men man kan få en annen til å arbeide i denne perioden, og heller arbeide litt seinere eller litt tidligere på dagen.

I Norge er det ingen bønnerom på arbeidsplassen. Det er heller ikke lagt inn ”pauser” for å be. En annen viktig ting er bønnerop, det er ikke bønnerop fem ganger om dagen, nettopp fordi bønn ikke er sentralt i Norge. I et muslimsk land er de aller fleste muslimer, og ganske mange praktiserende. Mens i Norge, finnes det ikke mange mennesker som skal be, og det settes derfor ikke inn noen form for ”pauser for å be”. Det betyr ikke at man ikke kan be på arbeidsplassen, ta en prat med sjefen om å låne et rom til å be i 5 min hver dag, man kan tross alt be overalt i verden. Dette vil være positivt ved å styrke forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Med respekt for hverandres livssyn følger også bedre tilknytning.
Hadj er noe som kanskje mange opplever som et av de ritualene som er enklere å gjennomføre. De fleste som bor i Norge, har råd til og reise på Hadj, men den varer også 10 dager, og kan bli et problem for den reisende når det gjelder blant annet arbeid. Det er nemlig slik at man ikke kan reise ned på Hadj når som helst, det er bestemt av den islamske kalenderen, og varierer dermed fra år til år. Til eksempel får du ikke fri fra jobben, eller mister mye nødvendig undervisning i skolen.

Men det finnes også muligheter ved dette. Det kan f.eks legges inn en regel som gir muslimer rett til å ta fri f.eks 1 gang hvert 5 år for å reise på Hadji med full lønn. Det skal ikke være slik at mange utnytter dette hvert 5 år og sitter hjemme 10 dager. Man må dokumentere hvilken periode man var på i Hadji, og få utbetalt lønning for disse dagene.

En annen mulighet som ofte brukes i dag, er å samle opp dagene. Du trenger 10 dager fri, du arbeider 10 dager ekstra, og har 10 dager til gode. Du prater med sjefen om dette, og det går som regel greit for de fleste.

Etter 11sep, mange konvertert og oppdaget islam, og mange muslimer har blitt mer troende.

 

I islam er det renteforbud. Det vil si at renter er forbudt. Men renter er en del av hverdagen for mange nordmenn. Renter og moms er med på alt du kjøper, så hvis du skulle unngå renter for fult, ja da måtte du ha latt vær og kjøpe ting. Mange føler altså at de er i en situasjon som gjør at renter er tillatt, nettopp fordi det er ingen annen mulighet.
Det er f. eks rente i lån.  Så hva skal en muslim som trenger penger gjøre?
Skal en låne for å få kjøpt seg drømmehuset, eller skal han la vær å ta lån, skaffe seg en ekstrajobb og vente noen år?
Slike ting er det ikke noe fasit svar på, det er opp til hver og en og avta en avgjørelse.

Dette er en utfordring for det norske samfunnet som kan fremme integrering. For vi kan ikke slette alle verdier som kommer uten ifra og si: slik skal det være i Norge. Vi må finne noe som egner seg for de som var her fra før, og de som ankom mot slutten av 1900-tallet. F.eks så kan man opprette en egen rentefri bank for muslimer.

Hijab er også et dagligdagsproblem. Kvinner sliter ofte med å skaffe jobb på grunn av bruken av hijab. Det er ofte slik at arbeidsgiverne skjuler at personen ikke får jobben p.g.a hijab bruken, og oppgir en annen grunn for at vedkommende ikke får jobben.

 

Kilder: 

Koranen, Sura 23 og 33 og sura Yusuf (religiøs kilde)
Hadith – Som jeg har memorisert eller mine foreldre kan. (religiøs kilde)

www.koranen.no , spørsmål og svar. (religiøs kilde)

De fem søylene – http://www.overhalla.kommune.no/take_this/dok/obus810/soylen.htm  (religionsvitenskapelig og religiøs)

Avisartikler:

Muslim i Norge http://www.dagsavisen.no/kultur/article1815030.ece

Muslimenes fridag: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1506308.ece

Norsk Islam: http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d136952.htm

Læreboka – de 5 søyler

Religion – Religionskunnskap

Posted i kategorien Religion on the 04.02.2012
Download PDF

Livssyn:

  • Et syn på livet som flere personer slutter seg til

  • Inneholder et syn på virkelighet, menneske og etikk

  • Finnes livssyn uten guder, som altså ikke er en religion eller en ideologi: eks humanetisk forbund

Virkelighetsoppfatning:

  • Er en oppfatning om hvordan man kan få kunnskaper om verden og hvordan vi bør leve

Filosofi:

  • Å filosofere handler om å forsøke å forstå menneskelivet

  • Man utvikler en religionsfilosofi når man begynner å reflektere over religiøse temaer og problemområder

  • Hos filosofene er det tankevirksomheten som står i sentrum, i likhet med et ikke-religiøst livssyn

Hva er en religion:

  • Tre former for religionsdefinisjoner:

1) Substansielle religionsdefinisjoner: Interessen er rettet mot innholdet i religionen

2) Funksjonelle religionsdefinisjoner: Hva religionen kan gjøre med et menneske

3) Dimensjoner: Mindre opptatt av en presis definisjon, her handler det om å beskrive ulike sider ved religion, kalt dimensjoner.

Begreper

Etikk: Læren om hva som er rett og galt

Estetikk: Sanse

Frelse: Befrielse fra fangenskap(ordbok.no). I Islam blir man frelst når man dør –> ferdig med det problematiske livet

Monoteisme: Religioner som tror på én Gud

Polyteisme: Religioner som tror på fler enn en Gud. Eks Hinduismen og Norrøn Mytologi

Ateisme: Felles betegnelse for folk som benekter enhver form for gudstro(Betyr «uten Gud», ifølge ordbok.no – atheos =uten gud og teisme=lære)

Agnostisisme: Felles betegnelse for folk som mener at en ikke kan vite om det finnes en gudommelig makt

Kult: Summen av de religiøse handlingene i en religion. Eks Islam: «Swab»

Rite: En religiøs handling som utføres etter et fast mønster, eks bønn.

Lineært historiesyn: Tiden i en religion. (Islam: Fra man blir født til man dør)

Syklisk historiesyn: Når man dør, fødes man på nytt, og slik fortsetter det. Eks buddhismen

Moral: Hva som er rett og galt å gjøre, uttrykt ved regler og normer

Åpenbaring: Beskjed til budbringere fra f. Eks Gud

Hellig skrift: En hellig skrift er noe de i religionen skal følge og som skal veilede dem til den riktige vei

Myte: En slags fortelling hvor Gud eller Guder er involvert. Går an å tolkes på forskjellige måter

Religion – Jødedommen

Posted i kategorien Religion on the 04.02.2012
Download PDF

Mangfold og utbredelse:

  • En jødisk person er en jøde når han er født av en jødisk mor
  • Man kan konvertere til jødedommen ved å gifte seg med en som er jødisk
  • Finnes mellom 13 og 14 millioner jøder idag
  • Askenasiske jøder: røtter i Øst-og Mellom Europa
  • Sefardiske jøder: Etterkommere av de jødene som ble kastet ut av Spania i 1492
  • Tre retninger: ortodoks jødedom, konservativ jødedom og reformjødedom
  • Davidstjernen er deres mest kjente symbol. Ene stjernen peker mot Gud, mens den andre mot menneskeheten

 

Fakta:

  • Den eldste av de tre monoteistiske religionene
  • Gud er universell, han har skapt alle og alt
  • Gud velger et folk og åpenbarer sine lover for dem
  • Det er spesielt for jødedommen at ett folks historie er en helt grunnleggende del av selve religionen
  • Historien begynner med at det er Gud som skaper alt
  • Deretter oppretter Gud en pakt med Abraham og lovet å gi ham en tallrik slekt og et land i eie. Pakten gikk ut på at alle gutter skulle omskjæres åtte dager etter fødselen.
  • Jakobs 12 sønner er utgangspunktet for Israelsfolkets 12 stammer.
  • Pakten ble opprettet i Kanaan, et navn på området ved Middelhavets østkyst.
  • Sinaipakten: Folket med Moses nådde fram til Sinaifjellet hvor pakten ble fullendt. Her mottok Moses også Toraen, Moseloven. Fra nå av skulle en jøde også overholde reglene i moseloven i tillegg til å bare omskjære sine bare.
  • Israelsfolket kom etter hvert fram til Guds lovede land, Kanaan. Her samlet de 12 stammene seg under en konge i Jerusalem som hovedstad, og under Kong David hadde landet sitt storhetstid
  • Sønnen til David, Salomo, reiser et tempel i Jerusalem.
  • Jødedommen ble en religion som var knyttet til et bestemt tempel i Jerusalem.
  • Dette tempelet ble revet ned senere, og etter kriger og indre stridigheter inntok babylonerne det som var igjen av Davids rike, og sendte folket i eksil i Babylon.
  • Det er fortsatt knyttet et framtidshåp og messiasforventning til byen.
  • Religionen og forskriftene holdt sammen det jødiske folket i Babylon uten noen politisk makt
  • I Synagogen dyrket man Gud gjennom ord og ikke ofringer som det ble gjort i tempelet
  • En rekke av tekstene man skrev ned i eksilet i Babylon ble senere samlet i Tanach – den jødiske bibelen

 

Menneskesyn og menneskeverd:

  • Jødene har et optimistisk menneskesyn og ingen arvesyndslære.
  • Å redde et menneskeliv går foran alt
  • Alle mennesker har samme verd
  • Jøder ser ikke på seg selv som mer verdifulle selv om de er utvalgt, men som annerledes.
  • De er utvalgt for å vise andre et godt eksempel på hvordan man skal være som menneske


Tekster:

  • Hebraisk er det hellige språket pga. Gud åpenbarte på dette språket
  • Jødenes bibel blir altså kalt for Tanach
  • Toraen inngår i Tanach, og er første del av Tanach og den viktigste delen.
  • Toraen oversettes som Læren eller Loven
  • Toraen er identisk med de fem Mosebøkene
  • I Toraen finner vi alle lovene som inngår fra et menneske blir født til den dør
  • Talmud er en annen lov hvor det sies at Moses også fikk på Sinaifjellet, men denne var muntlig.
  • Talmud skulle ikke skrives ned, men ble allikevel skrevet ned senere etter det andre tempelets fall
  • Talmud kan deles i lovstoff og fortellingsstoff
  • Tanach deles i: Toraen, Profetene og skriftene

 

Toraen:

  • Lovstoffet

 

Profetene:

  • Består av historiebøker og profetskrifter
  • Moses ses på som den viktigste profeten fordi Gud åpenbarte Toraen til han
  • Gikk ut mot avgudsdyrkelse og tok til ordre for at folk og ledere skulle leve moralske liv

 

Skriftene:

  • Består av visdomsbøker, poetisk litteratur og også historiebøker

 

Siddur:

  • En jødisk bønnebok for hverdager eller Sabbaten

 

Sabbaten:

  • Viktigste jødiske høytiden
  • En del av pakten mellom Gud og hans folk
  • Sabbaten viser til at Gud hvilte på den sjuende dagen, på samme måte som at mennesker og dyr skal gjøre det på den syvende dagen
  • Varer fra fredag kveld til lørdag kveld
  • Ikke lov å kjøre bil, jobbe, tenne lys osv.

 

Gudstjenesten:

  • Må være minst ti menn for at en gudstjeneste kan feires
  • Inngår sentrale bønner
  • I ortodokse menigheter er det ikke tillat med musikkinstrumenter
  • Kvinner kan heller ikke lese fra Toraen, lede bønnen eller holde preken i ortodokse menigheter. De sitter også atskilt fra mennene.

 

Tidebønnene:

  • Ortodokse jødiske menn er forpliktet til å be tre ganger om dagen
  • Hodet må være dekket til, og ansiktet vendt mot Jerusalem
  • Over skuldrene har man en bønnesjal, en tallit.

 

Høytider:

  • Pesach
  • Shavuot
  • Sukkot
  • Rosh hashna
  • Jom kippur
  • Hanukka

 

Vestmuren:

  • Er en rest av tempelets støttemur
  • Fungerer som en ortodoks synagoge der det foregår gudstjenester
  • Kvinner og menn ber hver for seg her

 

Synagogen:

  • Ved siden av hjemmet er synagogen det viktigste kultiske rommet i jødedommen
  • Synagogen er alltid vendt mot Jerusalem
  • Ikke lov med bilder i Jødedommen og dermed heller ikke i Synagogen

 

Etikk:

  • Jødisk etikk(læren om hva som er rett og galt) er forankret både i en allmenn etikk som gjelder alle mennesker, og en særlig etikk som gjelder bare jødene(Toraen)
  • Hele Jødedommens mening: «Du skal ikke gjøre mot andre det du ikke vil andre skal gjøre mot deg»

 

Mennesket og naturen:

  • Mennesket har ansvaret for jorda
  • Miljøproblemene er viktige for folk som er i retning reformjødedommen

 

Jødedommen utenfor og i Israel:

  • Flesteparten i Israel er jøder og språket er hebraisk
  • 1/3 av den jødiske befolkningen praktiserer ikke religionen
  • Bor flere jøder utenfor Israel enn i Israel.
  • Reformjødedommen står sterkest i USA, men den største er likevel konservativjødedom.

 

Ortodoks jødedom:

  • Toraen er uforanderlig og har en gudommelig opprinnelse
  • Legger vekt på å leve etter de jødiske reglene

    Den morderne ortodoksien:

    * Som jøde kan man integrere seg i ikke-jødiske miljøer, men ikke på bekostning av den jødiske loven

    Den ultraortodokse jødedommen:

    * Man går kledd i svart tøy

    * Damene kan bare gå ut av huset med skaut på hodet

    * Fritatt for militærtjeneste for å studere sin religion

 

Reform jødedom:

  • Også kalt liberal(tolerant) jødedom
  • Utspring i Tyskland på 1800-tallet
  • Skiller seg fra andre retninger ved at den er tilpasset samfunnet rundt
  • F. eks godtar man at et barn er jøde selv om moren ikke er jødisk
  • Mye mer åpent når det gjelder de to kjønnene

 

Konservativ jødedom:

  • Ligger mellom ortodoks og reform jødedom.
  • Den er mye nærmere reformjødedom når det gjelder synet på jenter
  • Mener at endringer må gjennomføres med forsiktighet

 

Jødisk mystikk:

———–