Religion – Etikk og buddhismen

Posted i kategorien Religion on the 29.02.2016
Download PDF

En agnostiker er en person som ofte kan referere til påstanden “Det er mer mellom himmel og jord som vi ikke vet!” Personen tror ikke nødvendigvis på en Gud, men ser heller ikke bort i fra at det finnes “noe” som menneskene ikke har kunnskap eller makt over.

Anatman finnes innen Buddhismen.  Det betyr et “ikke-selv,” og handler om individets resultat av konsekvensene, altså karmaen fra tidligere handlinger. I buddhismen legges det vekt på at det ikke finnes et permanent “selv.” Det er noe fra deg som lever videre, men ikke deg. Man kan for eksempel se på det som en flamme som tenner en en flamme, da er det ikke flammen i seg selv som lever videre, men en del av denne flammen blir videreført – eller gjenfødt. Å bli gjenfødt på ny og ny kalles i buddhismen for samsara.

Hvordan dette kan alikevel kalles å tro på gjenfødelse er diskutert, og heller aldri blitt ordentlig forklart mener mange. Men en buddhist oppfatter gjerne at det er den samme personen som blir gjennfødt på ny, dette er for å lage karma og samsara meningsfylt.

Karma er også et uttrykk innen buddhismen. Det handler om gjenfødelsesprossessen og hvordan den avhenger av “karmaloven.” Karma = handling + intensjon.

Karmaloven viser til gjenfødelsen og forteller deg om hvordan menneske du vil bli når du bli født på ny. Du skal bli en nøyaktig kvalitent av tidligere handlinger. Hvilke handlinger du skal og ikke skal gjøre sier for eksempel “De fire edle sannhetene” deg noe om. Godhet, sjenerøsitet og selvbeherskelse er positive for å få en god karma og en god gjenfødelse. Grådighet, hat og vold og mental blindhet og forvirring virker negativt. Dette kan føre til: helvete, gjenfødelse som sulten avdød ånd eller gjenfødsel som dyr. Men ingen straff er evig, og ved dette kan man trekke korte linjer til kristendommens tilgivende Gud. I buddhismen blir en sett på som vesner og dette er de vesnene som kan bli gjenfødt: mennesker, sultne ånder, dyr og Guder, alle disse søker Nirvana.

Monoteisme finner vi i religionene som kun tror på en Gud. Dette er det motsatte av polyteismen som tror på flere Guder. Eksempler på monoteistiske religioner er Kristendommen, islam og jødedommen.

Samsara betyr “å gå gjennom gjenfødelse etter gjenfødelse.” Alle vesner prøver å unnslippe den kontinuerlige eksistens. Rekken av gjenfødsler, altså samsara kan føre til Nirvana som er målet. Buddhismen er en syklisk religion, som vil si at alt går i evige sirkler, og kommer igjen. Universet for eksempel, det blir til og går i oppløsning, på samme måte som det blir natt og dag og vinter og vår, så sommer og høst.

 Syklisk virkelighetsoppfatning finnes blant annet i Buddhismen og Hinduismen. Det handler om at alt går igjen. Verden oppstår, går under og gjenoppstår. Og slikt går verden, livet og alt i sykluser. Dette er det motsatte at for eksempel Jødedommens lineære virkelighetsoppfatning.

Imperativ og humanitetsformuleringen

Filosofen Immanuel Kant (1724 – 1804) oppfant et prinsipp som han mente at en hver handling kan vurderes utifra:“Grunnlaget for handlingen din skal kunne gjøres til en regel for alle mennesker.” Dette kalte han for det kategoriske imperativet.  Handlingen skal kunne gjøres til en generell regel, som er universell og kan gjelde alle. For å nå det skal en bruke fornuft. Vi skal kunne bruke dette som morallov i konkrete situasjoner, vi er moralt forpliktet til å handle ut i fra. Derfor kalles dette pliktetikk.

I tillegg til dette er Kant kjent for humanitetsformuleringen, som handler om hvordan du aldri skal behandle mennesker som “et middel,” men som målet. Nabo som kun en hjelp, eller kjøpsmann som kun handling  av mat. Da er problemet oppstått, for vi respekterer ikke lengre hverandre som mennesker, mente han.

Læren i Buddhismen

Dahrma” betyr læren, i buddhismen har man i tillegg noe som kalles “Dharmachakra” som betyr lærens hjul. En lærens hjul finner vi ofte svært vakre og har eiker. Disse eikene kan symbolisere viktige hendelser i Buddhas liv. Slikt som hans vendepunkt, eller når han levde seks år i askete. Derfor, hvis det er fire eiker på hjulet betyr disse: fødselen, oppvåkningen, hans første tale og hans død. Hjulet er sirkulært og symboliserer også den sykliske virkelighetsoppfatningen buddhismen har. Dharmachakra er faktisk blitt så kjent at den ofte brukes som et symbol for Buddhismen.

Buddhas lære er også svært sentralt. De fire edle sannhetene, eller sannhetene om lidelsen er viktig for å forstå hvordan en kan nå nirvana. Disse fant Siddharta Gautama mens han mediterte under fikentreet, før han nådde sin oppvåkning. De omhandler Lidelsens forgjengelighet, opprinnelse, opphøret og den åttedelte veien. Den åttedelte veien omhandler igjen hvilken moral, meditasjon og hvilken visdom en skal ha.

Den subsansielle religionsdefinisjonen, den funksjonelle, og Smart’s syv dimensjoner

Substansiell religionsdefinisjon er en definisjon hvor innholdet er satt i fokus. Her er innholdets substans eller essens viktig, for eksempel hvordan det er å være med på Kristendommens Natteverd i kirken, eller en ofring i Buddhismen. Her settes derfor et større fokus på det Gudommelige, som igjen deles opp i to undergrupper: monoteisme, som er troen på en Gud og ployteisme som er troen på flere Guder. Denne religionsdefinisjonen gjør det mulig for folk flest å kjenne seg igjen i den, ved hjelpe av hellige gjenstander og opplevelser. Dette kan skape et relgiøst felleskap, for eksempel i form av en kult. Alikevel er det vanskelig for for eksempel forskere å ta tak i innholdet, med tanke på det åndelige, og det kan føles utilgjengelig.

Den funksjonelle religionsdefinisjonen omhandler hva religionen gjør men enkeltmenneske eller samfunnet. Ved et “utenifra perspektiv.” Det kan stilles spørsmål som “Trenger menneske religion? Hvor det har finnes mennesker, har det oppstått religion? Hva gjør religionen med enkeltmenneske?” Funksjonen av religion er altså viktig her, blir kanskje menneskets behov for håp, trøst og tro tilfredsstilt gjennom religion?

I samfunnet kan vi se på hvordan religion er blitt trukket inn som grunn i urettferdige maktregimer, som i Sør Afrika på slutten av 1990, borgerkrigen i Rwanda med Hutuer og Tutusier eller kaskje Palestine konflikten? Å ha en statsreligion kan også skape felleskap, stabilitet og det kan gjøre slik at et folk har samme normer og verdier. Men det finnes jo også tilfeller hvor det kanskje oppleves som urettferdige normer? Kvinnerollen i mange religioner for eksempel. Det biologiske kjønn i motsettning til det sosiale kjønn. Som igjen drar oss inn på feministisk filosofi.

Den tredje formen: dimensjonene, handler om de ulike sidene ved religion. Ninian Smart var en religionsforsker, han lagde syv dimensjoner som han mente kunne plassere alle religionene innenfor. Dette har selvsagt blitt omdiskutert, fordi mange mener at da mister religionene noe av sine særtrekk. Men de kan alikevel hjelpe deg å analysere det religiøse livet. Ved å analysere ritene vil vi for eksempel se at flere om ikke alle dimensjonene blir utfordret samtidig. De syv dimensjonene omhandler, ritueller, mystikken, det sosiale, det matrielle, det etiske, opplevelser og det læremessige.

Religionsdefinisjoner er vanskelig fordi det ikke skal holde noen utenfor, men likevel være så åpent at det innebærer alle. Derfor ser vi gjerne svakheter ved alle tre, og de er i senere tid ofte blitt blandet om hverandre.

 

Download PDF

1. Direkte sitat

Hvis du bruker en illustrasjon eller et sitat, skal du oppgi nøyaktig hvor i kildedokumentet de finnes (dvs. sidetall, i tillegg til forfatter og årstall)

Eksempel på sitat: Du skriver i din egen tekst: “Å analysera vil seia å løysa opp heilskapen i ein tekst” sier Eiliv Vinje (1993, s. 29).

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende:

Vinje, E. Tekst og tolking. Oslo, Gyldendal, 1993.

2. Indirekte sitat
Hvis du ikke siterer direkte, men likevel refererer til noe du har funnet i en kilde, bør du også oppgi kilde.

Du skriver i teksten: Sosialisering er å tilpasse seg samfunnets skrevne og uskrevne regler (Haraldsen og Ryssevik, 2009).

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende:

Haraldsen, M. og J. Ryssevik. Fokus samfunnsfag. Oslo, Aschehoug, 2009

3. Internett
Dersom du henter kilden fra Internett, skal du henvise på følgende måte:

Du skriver i teksten: Isen i Arktis er på sitt tynneste siden målingene startet i 1979 (www.forskning.no,13.4.09)

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende: http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216721. Isen i Arktis blir stadig tynnere. 13.4.09

Litteraturliste
Når du skriver en oppgave og bruker ulike kilder; bøker, avisartikler, internettsider eller annet, så skal du alltid oppgi hvilke kilder du har brukt ved å lage en litteraturliste bakerst i oppgaven din.

Det er mange ulike måter å lage litteraturlister på. Hensikten med dem er at det skal være lett å finne tilbake til kildene du har brukt. Litteraturlisten skal føres alfabetisk. Nedenfor finner du eksempler på hvordan du skal gjøre det i oppgaver på Ulsrud videregående skole.

Bøker Litteraturliste skrives etter følgende mal: Forfatter (Etternavn, Fornavn). Tittel. Sted, forlag, år.

Eksempler:

* Grieg, N. Veien frem: Artikler i utvalg. Oslo, Gyldendal, 1974.

* Haraldsen, M. og J. Ryssevik. Fokus samfunnsfag. Oslo, Aschehoug, 2009

* Vinje, E. Tekst og tolking. Oslo, Gyldendal, 1993.

Internett Internettadresse (url).Tittel. Navnet på nettstedet/nettsiden du har brukt. Datoen du har besøkt siden.

Eksempler: * http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216721. Isen i Arktis blir stadig tynnere. 13.4.09

Download PDF

Introduksjon:

Dødsstraff har trolig eksistert siden tidenes morgen, og blitt brukt av alle samfunn. Dødsstraff vil si at man med loven i ryggen tar livet av et mennesket for å straffe vedkommende pga. en forbrytelse. Ikke bare mord har blir straffet med døden, også voldtekt og grov vold. Knyttet opp mot religion og politikk ser vi at mennesker har blitt dømt til døden for blasfemi og opposisjon.

Drøfting:

Virkeligheten – Norge kontra USA.

I Norge hadde vi dødsstraff lenge, og det er først i den senere tid den har blitt totalt avskaffet. Her er noen hendelser fra 100+ år tilbake.

1842-1902: 40 personer dømt til døden, kun 9 henrettet.

1876: Norges siste sivile offer, Kristoffers Nilsen Svartbækken Grindalen, blir halshugget.

1902: Som følge av ny straffelov blir sivildødsstraff avskaffet.

1948: Den siste henrettelse etter krigsoppgjøret fant sted.

I USA er dødsstraff langt på vei en vanlig straffmetode. Her har 38 av 50 delstater tillat bruken. I 2004 ble 59 personer drept, men over 3500 personer venter på å få fullbyrdet dommen.

Staffesystemene: Restituivt (NO) vs. Repressivt (US)

I Norge har vi et restituivt straffesystem. Det ønsker å restaurere forbryterne og få de ut i samfunnet etter sonet dom.

I USA har de et repressivt straffesystem. Det ”presser” forbryterne ut av samfunnet, og da er dødsstraff den ideelle løsningen på problemet.

For det restituive system vil dødsstraff være katastrofalt. Det å drepe forbryteren vil ikke gi noe som helst resultat i form av ”restaurering”, da fangen er død. Derimot kreves det tid og ressurser for å gjennomføre det.

Det repressive straffesystemet ville ikke vært effektivt uten dødsstraff. En måte å kvitte seg med de kriminelle, selv om det koster mye å ha en fange på dødscelle. Faren ved denne typen straff er at en dom ikke kan bli omgjort. Det vil, bokstavelig talt, bli et justismord.

Argumenter for/mot dødsstraff:

For:

De kriminelle blir fjernet fra samfunnet

Offerets familier får ”hevn”

Avskrekking for å sette et eksempel

Mot:

En henrettelse er et drap, noe som er ulovlig

Hvis man tar et liv, og kan bli henrettet for det, er det stor sjanse for at forbryteren tar flere liv med det samme

Avrettingen er inhuman

Det går lang tid mellom dom og straff

Anker fra anklagede vil rippe opp i minner hos pårørende

Overhengende fare for justismord

Det finnes ingen bevis for at dødsstraff ”virker” på samfunnet, tvert imot ser vi at land med store sosiale skiller og diktaturer er de som bruker dødsstraff og at det i disse landene er mye vold. Mye mer enn i andre land. Betyr dette at dødsstraff øker voldsproblematikken i landene?

Det kan hende, men samtidig er landene som bruker dødsstraff langt mer forskjellige innad en de som ikke bruker det. La oss ta Norge/USA som eksempel. Det er store sosiale skiller i USA, og få kan vel betvile at det raskt kan utarte seg i voldsproblemer. Hvorfor skal noen som sulter bry seg om loven? På den måten er det vanskelig for meg å tro at det skal gi noen preventiv effekt på forbrytere. Da må de lavere klassene få en bedre levestandard først. De personene som kan dø uansett er nok ikke mer redde for dødsstraff en noen annen type straff, skal man dø av giftsprøyte, eller skal man sulte i hjel?

 

Religionene – Islam/Katolisme

Islam godkjenner dødsstraff for noen typer forbrytelser. Koranen omtaler det slik:

“I gjengjeldelsen er det liv for dere, dere som forstår, så dere må bli gudfryktige. K. 2:179.”

Å åpne for dødsstraff for mordere er altså en kilde til liv, i følge Koranen. Men, for at dødsstraffen skal godkjennes MÅ det være sikkert at den beskyldte person har gjort seg skyldig.

”Profeten fortalte:

Moses spurte en gang Gud:

Herre! Hvem setter Du størst pris på?

Gud sa:

Den som kan ta hevn, men tilgir.

Profeten sa:

Muslimer skal ikke straffe noen, om det kan unngås. En anklagd bør helst gå fri. For det er bedre å gjøre feil ved å tilgi, enn ved å gi noen urettmessig straff.”

Katolsk dødsstraff er myntet på:

Forbrytelser mot menneskelivet i form av forsettelig drap og bortførelse med slaveri som mål. (Ved uaktsomt drap kunne man kjøpe seg fri fra dødsstraff eller unngå det ved å flykte til en asylby)

Religiøse forbrytelser i form av avgudsdyrkelse, gudsbespottelse, sabbatskrenkelse og trolldom

Seksualforbrytelser i form av ekteskapsbrudd, incest, sodomi, bestialitet og (for prestedøtre dessuten) prostitusjon

Forbrytelser mot foreldre

Selv om disse lovene var strenge, kreve retten at det måtte være minst to vitner, og kausjon var ikke lov. Katolikker benyttet steining og bålbrenning. Steining blir den dag i dag brukt i det Islamske landet Iran.

Religionene har vært de som har brukt dødsstraffen mest aktivt. Både for å ta livet av ”vantro” og for å få mennesker til å konvertere til religionen.

Etikk og moral:

Det å ta et annet liv er ved lov forbudt, men når skaden først er skjedd, hvorfor skal man da bli berettiget til å ta livet av morderen? Vil det å ta enda et liv hjelpe på noen som helst måte? Det er ingenting som beviser at argumentene for dødsstraff faktisk er sanne. Derimot er flere av argumentene mot, bevist. Men, hvem er det egentlig som ønsker å ha dødsstraff? I all hovedsak snakker vi om myndigheter og regjeringer som ønsker å kontrollere menneskene i sine land. Nesten alle land med diktaturstyre benytter seg av dødsstraff og der ligger kanskje det historiske problemet omkring dødsstraff: Gjennom historien har dødsstraff blitt brukt for å skremme politiske motstandere og utrydde dem og ikke for å bekjempe kriminaliteten.

Objektiv mening:

Selv er jeg sterkt mot bruk av dødsstraff. Jeg synes det er en gammeldags straffmetode, som ikke hører hjemme i moderne tid. Selv om måten å drepe en forbryter på har forandret seg med tiden, er prinsippet fortsatt det samme som for over mange 1000 år siden, den skyldige må dø. Etter hvert som mennesket og vår sivilisasjon har utviklet seg tør jeg si at vi er over ”dødstraff-stadiet”. Vi kan nå restaurere forbrytere i anstalter og fengsel. Vi har ny viten og ny teknologi, den bør brukes på å redde/forbedre liv, ikke ta dem.

Religion – Hinduismen

Posted i kategorien Religion on the 09.02.2012
Download PDF

De syv dimensjonene innenfor Hinduismen:

Troslære

Hinduister tror at mennesker blir født på ny gang etter døden, men som en ny organisme. Mennesket lever med en udødelig sjel på jorden. Det vi gjør i livet er resultatet vi får når vi blir født på ny i det neste liv, dette blir kalt for karma. Gode handlinger fører til et godt liv i det neste, og dårlige handlinger fører til et dårlig karma i det neste liv.

De fleste gudene oppfattes som forskjellige former av den ene formløse guden: Brahman.
De tre hovedgudene er: Brahman, som er skaperen av verden og hersker over alle skapninger. Brahman skaper guder, ånder, mennesker, dyr og planter.. Brahman lever i en ufattelig lang periode, men så lenge verdensegget blir ødelagt, går alt tilbake til ”urmateriet” som er til grunn for hva verden består av. Altså prater vi om det som er sentrum i verden, fjellet Meru i Himalaya, jordshiva som ligger rundt Meru 6 Himler, 7 underverdener og 7 helveter. Disse 21 lagene utgjør til sammen verdensegget.

Vishnu kontrollerer skjebnen, altså opprettholder verden, og Shiva som ødelegger verden og han er kilden til både det gode og det onde. Shiva kan ødelegge liv, men han kan også gjenskape liv.

I hinduismen befinner det seg flere forskjellige gudetroer som er: monoteisme, polyteisme og panteisme. Hinduer tror at gud befinner seg i omgivelsene. Overalt finnes lokale guddommer, som er i ulike former for den ene guddommen. På den måten skal det kunne påminne oss om guds eksistens, at gud står bak alt og det hele. Hinduer tror at verden går i endeløse sykluser av skapning, opprettholdning og ødelegging.

De fire hovedpunktene i hinduismen:

Dharma: Læren om den kosmiske orden. Dharma betyr rett og slett naturlov eller virkelighet. Dharma er en naturlov som bestemmer alle regler i naturen. Men innenfor hinduismen styrer Dharma fysiske lover, naturlover, og alt som gjør ting logisk.

Samsara: Læren om gjenfødelsens kretsløp. Samsara betyr å flyte eller strømme, men oversettes med gjenfødelse. Samsara viser til verden vi lever i, dør i og blir gjenfødt i. I hinduismen skal man prøve å unngå vandringen i gjenfødelse ved hjelp av frelse. Sirkelen av gjenfødsler har verken en begynnelse eller en slutt. Hinduer tror at når man dør vandrer sjelen (atman) inn i nye vesener som fødes. Atman dør ikke. De tror at sjelen vandrer videre til en ny eksistens. Som foreksempel når vi spiser, fordøyer vi det igjen og spiser mat, altså går det i en krets.

Karma: betyr ”gjerning, handling, utførelse”. Handlingene som blir utført i dette livet, vil være med å bestemme det neste livet. Gjør man en dårlig gjerning, får man en dårlig karma. Utfører man en god handling, får man en god kara.

Moksha: Læren om at det er mulig å unngå å komme inn i gjenfødelsens kretsløp. Moksha er selveste friheten innenfor hinduismen, og det betyr det samme som frelse.

Etikk
Etikk er hvordan en enkel person skal handle, læren om hva som er rett og galt. I hinduismen har vi som over nevnt det som blir kalt for karma. Hvordan man opptrer og handler i livet har mye å si for det neste liv man blir født i. Den som begår gode handlinger, får en bra gjenfødsel. Den som begår onde gjerninger, får en dårligere gjenfødsel. Har man en god holdning i livet og oppfører seg pent vil det alltid være en god gjerning, oppfører man seg ondt og har en dårlig holdning vil det alltid være en ond gjerning. Moralske regler som kan nevnes er : ikkevold, ikke falsk tale, ikke stjele, ikke ha seksuell omgang og ikke skaffe seg ting.
Teksten nedenfor er fra «Brihandaranyaka-upanishaden» og er med på å beskrive etikken innenfor Hinduismen.

’’ Alt ettersom du handler og opptrer, på samme måte blir du født.

Den som handler godt, fødes god, den som handler ondt, fødes ond.

God blir du ved en god gjerning, ond ved en ond gjerning.’’

Fra «Brihandaranyaka-upanishaden»

Etikken i hinduismen har også en sterk tilknytning til kasteinndelingen, men en hovedregel er ’’Gjør aldri mot andre noe som ville volde smerte dersom det ble gjort mot deg’’ . Det er strenge regler for kastesystemens medlemmer, altså hvem de kan gifte seg med, hvem de kan ha samkvem med, hva de kan spise, og hvilket yrke de må velge. Menneskers regler er avhengig av hvilken plass i kastesystemet de er i. I manus lover finner man de etiske reglene for hver av kastene. Følger man reglene i den kasten man tilhører ut i fra manus lover, vil man ha utført en god gjerning og ha en god karma, altså få en god gjenfødsel.

Etikken i hinduismen gjelder på to forskjellige måter. Man må ikke bare utføre religiøse plikter, men man kan også strebe etter rikdom og jordisk glede. Men på den andre siden er det endelige målet å kvitte seg med alt som har med verden å gjøre, på den måten kan man komme seg ut av sjelvandringens sirkel.  Individualetikk vil si at ens egen frelse er mye viktigere enn andres velferd. Hvorfor gjøre noe for andre når deres situasjon er et resultat av egenkarma.

En annen viktig side ved etikken i hinduismen er, familie. Det er viktig at barna følger sine plikter ovenfor deres foreldre. Foreldre må vise kjærlighet til deres barn, og ektefellene må vise stadig respekt. Men familiesystemet er også basert på inndelinger, med dette mener vi at de eldre står ovenfor de unge, og menn står over kvinner.

Etikk som er knyttet til klasse og livsstadium, kalles for egenplikt. Man må utføre sin plikt for å få bedre karma! Hvis den utføres med riktig sinnelag, leder det til livets høyeste mål, løsrivelse fra gjenfødsel.

Opplevelse

Opplevelsesdimensjonen handler om troendes erfaringer og følelser, særlig i forbindelse med ritualer.  Ekstase er der man kan føle en enhet med det guddommelige. Dette kan oppnås ved sang, musikk og dans. Den enheten med guddommen som en oppnår kan oppleves som mystikk og den kan være spontan.

I hinduismen har man noe som blir kalt for Yoga og den er framstilt i Yogasutra.  Ved å utføre Yoga kan man løsrive seg fra alt som har med det ytre å gjøre som for eksempel verden. Meningen med yoga er at man skal kun konsentrere seg om sitt indre jeg, og bli helt uavhengig av alt som er utenfor kroppen, altså omverdenen.

Det finnes fire stadier man må gå igjennom når man utfører Yoga. De fem første stadiene går ut på det fysiske, og de tre siste stadiene går ut på det psykiske.

·         1. stadiet

Her skal man sikte på selvkontroll, og det består av de fem moralske reglene som er : ikkevold, ikke falsk tale, ikke stjele, ikke ha seksuell omgang og ikke skaffe seg ting.

·         2. stadiet

Her skal man sikte på livsførsel og følge de hellige skriftene.

·         3. stadiet

Er hvor man bestemmer sittestillingen, før tok man ikke særlig hensyn til dette under meditasjon, men med tiden fikk man flere stillinger som ble oppnådd etter lang øvelse og veldig hard disiplin.

·         4. stadiet

Her er det viktig å kontrollere pusten.

·         5. stadiet

Her skal man prøve å få all sanseoppmerksomheten bort fra ytre ting.

·         6,7 og 8 stadiet.

Her går tanken om meditasjon til selveste ekstasen. Personen som utfører yogien i dette punktet er ubevisst på de ytre tingene, til og med selveste meditasjonen man utfører. Personen oppnår en indre ro som er vanskelig å beskrive med ord, det kan nærmest beskrives som en mystisk opplevelse.

Riter i hinduismen

Mange av høytidene innefor hinduismen faller ikke alltid på samme tid og dato, rett og slett fordi de følger månedsåret. Et ritual er gjentatte handlinger på bestemte tidspunkter. Riter er enkelte handlinger i ritualet som fungerer som en tilnærmelse til det overnaturlige. Riter finner vi ritualet puja og mange velger å feire det hver dag, mens andre har faste tidspunkter hver uke. Pujaen blir feiret for å kunne unngå katastrofer og nød i livet. Hvis pujaen blir utført riktig, er gudene tilfreds. Hvis ikke pujaen blir utført riktig, vil gudene bli misfornøyde og straffe menneskene. Noen bruker pujaen for å be om tjenester fra gudene, mens andre ber for å få ønsker oppfylt. Det hele med ritualet går ut på tilbedelsen, hinduister ber til gudene for å vise ære. Ritualet kan sammenlignes med en gjest som kommer for å besøke hjemmet. Man skal behandle gjesten godt spesielt om personen står veldig høyt i samfunnet.

Puja i hjemmet

Hinduister pleier å ha et hjørne eller et rom i hjemmet hvor alle deres guder er framstilt på bilder eller som statuer, dette rommet eller hjørnet blir brukt spesielt til puja ritualet. Det blir også satt fram blomster, vann, røkelse og mat.  Kvinner må dusje og ta på seg rene klær, og det er viktig for hele familien å vaske seg og ta av seg skoene før ritualet starter, dette er en type rite. Kvinner er de som hovedsakelig har ansvaret for ritualet, mens de andre deltar ved større høytider. Under ritualet så ber man til gudene, dette er også en av ritene under ritualet.

Puja i tempelet

Menstruasjon, fødsel eller død anses som urenhet, og man ikke møte opp i dette ritualet dersom man er uren. Etter hvert utfører man forskjellige riter i selveste ritualet. I tempelet leser en bramin de rituelle skriftene fra sanskrit og musikere spiller, synger og trommer, disse handlingene er riter som blir praktisert under Puja feiringen. I tillegg til dette blir gudebildene vasket ved å overhelle melk, olje og andre fine væsker og tilslutt viet vann. Guden blir i kledd i nye klær, ham blir også tilbydd mat ved at man skåler med ris og holder det foran statuet. Senere spiser prestene og tempeltjeneren denne maten. Etter måltidet svinger presten oljelamper eller kandelabre med kamfer foran guden til ære for den.

Myte

Hinduistisk mytologi om himmel og jord, går ut på at det finnes 14 verdener.  Det finnes 7 høyere verdener som er himler, hvor verden er den laveste. Også finnes det 7 nedre verdens som er helvete.   Når en dør her på jorden, vil dødsguden (Yarma dahma Raajaa) dømme personen om han/hun har gjort gode eller dårlige gjerninger. Har man utført gode handlinger i dette livet vil sjelen gå til himmelen, har man gjort dårlig gjerninger vil man ende i helvete. Hvor lenge og hvilken kapasitet velger dødsguden.

Sjelen kan tilbringe tiden sin kun et sted og ikke begge, det spørs om man har gjort gode eller onde handlinger i livet. De gode og onde gjerningene kan ikke oppheve hverandre. Sjelen får en kropp i den verdenen man ender opp i (gjenfødelse). Dette er betraktet som kun fra jorden, og den eneste måten å nå fri syklus på( som er hvor alle guder lever) er ved å leve et menneskelig liv på jorden.

Religiøs bygning

Den religiøse bygningen innenfor hinduismen er, hindutempelet. Hindutempelet har forskjellige navn i hinduismen, men et vanlig ord for tempelet er mandir. Mandir ’’man’’ symboliserer det indre jeg og ’’dir’’ betyr bosted.  Hindutemplet kan være et adskilt del av en hus, eller et hjørne av et rom. De viktigste elementene man trenger i det religiøse rommet er statuer eller guddommen templet er viet til. Noen mandirer er dedikert til spesielle Guder, mens andre er dedikert til flere guder.

De eldste templene er fra ca 500 år e. kr. , og helt siden har det blitt bygget flere templer, og det har utviklet seg mange byggemetoder siden. Enkelte templer kan være ganske så utsmykket, dette er en måte å vise sin rikdom og makt på, noen fyrster og andre statelige personer gjør dette.

Sosial organisering

Sosial organisering er en felles sosial organisasjon hvor alle de troende møtes, enten er de født inn i religiøse samfunn eller så er de troende. Altså tilhører de et religiøst felleskap. Hinduismen har mange festivaler, hvor de troende samles for å hedre deres guder og gudinner. Et eksempel er Kumbha Mela. Kumbha Mela foregår på et hellig sted, nemlig hvor de tre hellige elvene møtes. Vi mener dette fordi her samles både de troende og turister for å oppleve dette stedet og det oppstår en type sosial organisasjon i området.

Men sosial organisering handler også om hvem som har makt i religionen, og hva de troendes rolle er. I Hinduismen er det kastesystemet som er den sosiale organiseringen. Selv om det idag er så svekket at det egentlig ikke kan kalles for et system. Det har blant annet blitt forbud å diskriminere folk for deres kaster.

Hinduismen er en samfunnsreligion som er knyttet til opprettholdelse av verdensordenen. Individet er forpliktet til å delta i opprettholdelse av verdensordenen (dharma). Det ideelle samfunn har en fast orden der hvert individ og hver samfunnsgruppe har sin klart definerte plass, dette kalles dharma. For det enkelte menneske kan ”dharma” oversettes til plikt og leve i overensstemmelse med dharma. I praksis besto plikten i å opprettholde kastesystemet, altså rettigheter og plikter knyttet til livsstadium og klasse. I hindusimen er ulike kaster blitt ordnet i klassehierarki. Det er fire hovedklasser knyttet til de religiøse tekstene, presteklassen, krigerklassen, jordbruk og håndverkerklassen og tjenerklassen. I tillegg finnes det tusenvis av kaster. Man velger ofte partner fra egen kaste ved ekteskap.

I 1950 ble kastesystemet avskaffet, men det har fortsatt stor innflytelse. Det er ikke et skjult ideologi, men nokså synlig dimensjon av folks hverdag. Arbeidsoppgavene blir fordelt utfra kaste. Det er også forestillinger om renhet og urenhet, de fra lavere kaster blir sett på som urene. Folk fra høyere klasser velger å holde seg unna de fra lavere kaster for å ikke bli urene. I dag er det vanskelig å ikke komme i kontakt med folk fra ulike kaster. I byene møtes folk pga jobb, reise,, handel og kommer i kontakt med hverandre. Dette gjør at kastesystemet svekkes.

Det har også blitt svekket pga loven. Diskriminering på grunn av kaste er forbudt. En annen grunn er Mahatma Gandhi, en leder som jobbet for ”de kasteløse” og kalte dem for guds barn. I dag får de plass ved universiteter og stillinger i det offentlige da staten har reservert disse for dem. Andre grunn er urbanisering og økonomisk vekst.

Drøfting av synet på kjønnsroller i Hinduismen

Gud er både mann og kvinne.  Han fremstilles derfor ofte som et par, for eks. guden Shiva og gudinnen Shakti, Krishna og Radha ogRama og Sita. Gudefortellingene handler ofte om guds og gudinnens atskillelse og forening. Disse fortellingene gir grunnlag for kvinnesynet i hindusimen. Gudinnene spiller en sentral rolle og de blir ofte sett på som Guds skapende prinsipp. Mannen og kvinnen er en del av universets struktur, og i hindusimen blir kvinnen sett på som manifestasjon av Gudinnen og mannen som manifestasjon av Gud.
Hinduismens hellige fortellinger rommer mange kvinnefigurer som kan være en støtte for kvinner som velger å kjempe for kvinners rettigheter. Blant annet har Gudinnen Durga fungert som en modell for kvinner som kjemper mot urettferdighet. I hinduismen er nesten alle former for religiøst liv åpen for kvinner. En god del av hinduismens asketer og prester er kvinner. En asket er en som frivillig avholder seg fra mat, drikke, søvn og andre liknende fristelser for å få et sterkere åndelig liv. Det finner også noen former for religiøst liv innenfor hinduismen som er veldig dominert av kvinner.  Dette gjelder særlig gudstilbedelsen, som utgjør den største delen av hindusimens religiøse liv. I noen hinduistiske retninger tror man også at sjelen er kvinnelig. Dette betyr for mange at menn må gjøre seg selv kvinnelige for å komme nærmere Gud.

Selv om det virker som om kvinner har en veldig sterk kjønnsrolle, så kan de ofte være undertrykket i praksis. Selv om flere av gudinnene representerer krefter og egenskaper som kun kvinner har, så er det en mannsdominert religion. Blant annet har ikke enker lov til å gifte seg på nytt, noe menn har lov til. Dette har skapt reaksjoner, spesielt om det er en pike som gifter seg og mannen dør tidlig i ekteskapet. Piken må leve resten av livet alene. Det finnes såkalte enkebyer i India, hvor alle enker flytter til, fordi de blir sett ned på i vanlige landsbyer.

De religiøse skriftene skriver ofte detaljert om kvinnens rolle. Deres liv deles ofte inn i tre livsstadier, som pike, kone og enke. En kvinne er ikke skapt for selvstendighet. Som pike er hun beskyttet av sin far. En gift kvinne deler dharma med sin mann og er hans eiendom. Her ligger det et autoritetsforhold, de er underdanige koner og selvoppofrende mødre. Men kvinnen som en mor har veldig mye makt, og det står også skrevet ned i flere hellige skrifter, blant annet dharma-teksten Manusmrti. Det står at ingen er mer ærverdig en ens mor. Men tross for dette, så har det ikke forhindret at mange kvinner har lidd. Et annet eksempel er ritualet ”pumsavana”. Ritualet finner sted når kvinnen er gravid. Dette ritualet går ut på å gi et formelt uttrykk om et ønske om at barnet blir en gutt, og forsøke å påvirke hvilket kjønn barnet får.

Men der enkelte enker ble brent på bålet med sine avdøde ektemenn på 1800-tallet (sati), ble en annen enke valgt som statsminister i India, altså Indira Gandhi. I den moderne delen av India har mange kvinner ledende samfunnsposisjoner. Flere kvinner velger å utdanne seg, det finnes feministiske kvinnebevegelser og kvinnene fungerer som rollemodeller for andre kvinner. Lovverket for hinduer har blitt endret av staten for kvinnenes fordel. Dette forteller om mangfoldet og motsetningsfylte kvinnesynet i hindusimen.

Kildehenvisning
Internett:
http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=2236               Dato: 10.12.10
Eksistens på nett, videregående skole bok.

http://no.wikipedia.org/wiki/Hinduistisk_mytologi)                          Dato: 12.12.10
Wikipedia
http://no.wikipedia.org/wiki/Hindutempel                                         Dato: 16.12.10
Wikipedia

 

 

Religion – Hinduismen som mangfold og enhet

Posted i kategorien Religion on the 09.02.2012
Download PDF

Mangfold:

Et stort antall ulike tekster og flere ulike teologier. Tilber ulike guder (selv om hinduer mener det er manifestasjoner av en og samme guddommelige virkelighet). Hvorfor så my ulikhet? Flere grunner- Ingen grunnlegger og mangler en overordnet kirkeorganisasjon. Pluss at hindusimen er inkluderende og tolerant- har tatt opp i seg og tilpasset seg religiøse, filosofiske, etiske og kulturelle bevegelser.

Fellestrekk:

Mange hinduer ville være enige om at den guddommelige virkelighet er Brahman, en upersonlig absolutt. Men den guddommelige virkelighet er en personlig gud eller gudinne. De fleste hinduene er også enige om at Vedatekstene er de hellige tekstene. De mener også at døden er ikke en tilstand, men fører til det neste liv. Hva man blir født som skyldes ens karma, handlinger foretatt i tidligere liv. Løsrivelse fra gjenfødsel er livets høyeste mål. De fleste godtar at samfunnets slektskapsgrupper blir rangert hierarkisk innenfor fire klasser (varna) med ulike funksjoner og rettigheter i samfunnet          à knyttet til ideen om Dharma (den hellige orden). Dharma er den evige kosmiske orden, som i naturen manifesterer seg som en biologisk orden og hos menneskene også som en sosial og etisk orden. Dette er åpenbart i Vedaene og gud stiger regelmessig for å forsvare den. Karma og reinkarnasjon er også manifestasjoner av denne orden.

Hindusimen er både en samfunnsreligion og en religion opptatt av individuell frelse. Høyeste mål er frelse, men det er allikevel flere mål. Det er religiøse livet er ofte knyttet til hjemmet og familien. Gjennom læren om de fire livsstadiene og de fire livsmålene forsøker hinduismen å harmonisere individets plikter til familie.

Religion – Hinduismen – Dharma og Moksha

Posted i kategorien Religion on the 09.02.2012
Download PDF


Dharma: opprettholdelse av verdensordenen. Hinduene er pliktet til det.

Moksha: er endelig frelse og er hinduenes høyeste mål.

Varnashramadharma og moksha:

Gjenfødsel og karma:

Ideen om gjenfødsel betyr at døden ikke finnes som en tilstand. Døden leder umiddelbart eller etter et kort intervall til en ny fødsel. Hva slags fødsel et vesen får, bestemmes blant annet av handlinger utført i tidligere liv og den religiøse fortjeneste som er blitt opparbeidet. Konsekvenser av handlinger utført i tidligere liv som er bestemmende for ens gjenfødsel, kalles karma.

Verken individet eller tilværelsen har en første begynnelse

Verden er uten en første begynnelse. Karmaà når et vesen fødes, skjer det som resultat av tidligere handlinger. Handlinger forutsetter i midlertidig at det har vært et vesen som har handlet, altså en tidligere. Det må alltid ha vært tidligere liv og tidligere handlinger. Samsara er navnet på denne uendelige rekken av gjenfødsler. Universet er uten en første begynnelse og uten en endelig slutt, men det går igjennom perioder med skapelse, vedlikehold, oppløsning og ny skapelse osv.

Moksha

En måte å avslutte samsara på, løsrivelse fra rekken av gjenfødsler- moksha!

Ulike veier til frelse

  • Erkjennelsesdisiplin: Knytter seg til en guru. Ofte asketer. Asketer er tradisjonelt sett likegyldige til samfunnet, men i dag er de mer engasjerte.  Har som mål å erfare som en umiddelbar erfaring virkeligheten slik den virkelig er. Tekster må bli forstått, og for å gjøre dem til egen erfaring er det nødvendig med yoga, meditasjon, og askese. (Intellektuelle elite).
  • Handlingsdisiplin: Utførelse av ens samfunnsplikter. For fellesskap uten personlig vinning. Opprettholdelse av den sosiale og kosmiske orden
  • Hengivelsesdisiplin: Denne veien gir stor frihet og mest populær. Mennesker velger selv hvilken gud de ønsker å følge og innenfor hver sekt er det stor frihet med hensyn til tolkning. Hengivelsesveien lover frelse til alle – dermed populær. Religiøse bevegelser hører innen for hengivelsens vei. Templer, gudestatuer, gudefortellinger, tilbedelsesritualer.

Alle disse fører til frelse, men hengivelsesdisiplin er det beste, ifl Bhagadgita.

Dharma

”Det som holder oppe”. Basis for all orden, både i universet og i forholdet til mellom mennesker. En naturalistisk og en moralsk dimensjon. Den kosmiske orden når den manifesterer seg i naturen, blir en biologisk orden, og når den manifesterer seg i menneskets verden. Et harmonisk samfunn er en forutsetning for en harmonisk verden. Når dharma er i fare, stiger gud ned på jorden for å redde den.

 

Varna

Dharma i det menneskelige samfunn referer er spesielt til rettigheter og plikter knyttet til livsstadium og klasse. Mens klasse (varna) er en ideologisk term knyttet til hinduismen, er kaste (jati) det man finner i de sørasiatiske samfunnene.

Klasse- ordnet i et klassehierarki. Innenfor varna-ideologien har hver av klassene oppgaver knyttet til bevaring av samfunnets helhet.

  • Presteklassen, brahamana- sikrer gudenes velvillighet ved å ofre til gudene på vegne av kongen.
  • Krigerklassen, ksatriya- beskytter folket.
  • Bonde- og handels- og håndverkerklassen, vaishya- produserer økonomisk velferd.
  • Tjenerklassen, shudra- tjener de andre klassene så de kan produsere det de skal.

 

Uberørlige kaster – Ikke alle mennesker i samfunnet er innenfor kaste. Utfører de mest urene oppgavene i samfunnet og blir sett ned på av samfunnets øvrige medlemmer.

Varnaideologiens opphav- klassene ble skapt av ved ofringen av urmennesket. Presteklassen fra hodet, krigerklassen fra armer, vaishya fra lårene og tjenerklassen fra føttene. Varna er knyttet til en sosio-religiøs ide om at menneskene i et samfunn utgjør en organisk enhet oppdelt i fire hovedfunksjoner.

Kaste (Jati)

Mens varna referer til de fire klassene, betegner jati slektskapsgrupper. Kaste som slektskapsgruppe kan defineres som den gruppe ens barn må finne seg ekteskapspartner innenfor. Engelskmennenes grupperinger fastfrøs de forskjellige gruppenes plassering i hierarkiet i større grad enn hva som hadde vært tilfelle tidligere.

Livets fire mål

Livet har fire mål, tre knyttet til konvensjonelt liv og et fjerde som overstiger de tre første:

  • Oppfyllelse av rituelle og sosiale plikter (dharma)
  • Økonomisk rikdom og politisk makt (artha)
  • Estetisk og erotisk nytelse (kama)
  • Løsrivelse fra gjenfødsel (moksha)

Det konvensjonelle livet er et hinder for oppnåelsen av frelse, ifl. asketiske bevegelser. Familielivet må oppgis for å bli frelst.

Livets fire livsstadier

Hinduismens lære om livsstadier er en måte å løse motsetningen mellom familie- og munke livet på. De fire målene kan virkeliggjøres etter tur i fire livstadier.

  • Opplæring i religionen på elevstadiet
  • Realisering av artha og kama som familieperson
  • Oppgivelse av artha og kama og tilbaketrekking til skogen
  • Realisering av løsrivelse fra gjenfødsel på livets siste stadium som omvandrende asket.

Handler primært om menn, spes menn fra presteklassen. Læren om livsstadiene: samfunnsreligion (familieperson) og religion som tillater menneskene å forlate samfunnet og ta avstand fra det som er irrelevant for frelsen (asketer).

Kvinners dharma

StridharmaàEgne plikter og rettigheter knyttet til kvinners liv. Delt i tre livsstadier, pike, kone og enke. Ekteskap-viktigste livstadiet.

Etikk

Klasseplikter

Etikk som spesifikt er knyttet til klasse og livsstadium, kalles egenplikt.

Brahminere: lære de vediske tekster og formidle dem videre til neste generasjon og å utføre offerritualene.

Krigeren: styre og lære seg kampteknikk.

Handels- håndverk- og jordbruksklassen: yrket sitt

Tjenerklassen: tjene de andre klassene.

Man må utføre sin egenplikt godt for bedre karma, pluss hvis den utføres med riktig sinnelag, leder til livets høyeste mål, løsrivelse fra gjenfødsel. Fellesetikk er også viktig.

Ikke-beskadigelse (ahimsa)

En viktig verdi knyttet til fellesetikken. Gandhis rolle. Generell plikt at når egenplikt og fellesetikk er i konflikt, må fellesetikken vike for egenplikten. Ikke- beskadigelse mot dyr og planter.

Religion – Hinduismens hellige tekster

Posted i kategorien Religion on the 09.02.2012
Download PDF

  • Stort antall hellige tekster
  • Produsert i mer enn tre til fire tusen år
  • Teksten som lyd og det skrevne ord i form av en bok som har vært hellig (muntlig tradisjon).
  • Deles i to deler: shruti (å høre), åpenbart og smriti (å huske), menneskeskapt.

Shruti, den vediske åpenbaring

Veda

  • Felles åpenbarte tekst kalles for Veda
  • Betyr ”å vite”.
  • Overhørt av vismenn og overført muntlig fra lærer til elev.
  • Veda er evig, åpenbares av Gud ved begynnelsen av hver skapelsessyklus.
  • Deles i fire tekster:

Rigveda

Yajurveda

Samaveda

Atharvaveda

  • Disse deles igjen i fire deler hver.

Samling (samhita – innholder hymner til gudene)

Ytringer knyttet til prestefunksjonen (brahmana – prosatekster og gir forklaringer på detaljene i offterritualene)

Ytringer knyttet til skogskoler (aranyaka- ble laget av asketer som bodde utenfor landsbyene)

”Sette ved siden av”(Upanishade- spekulasjoner om den dypere mening i de vediske ritualene og er knyttet til meditasjon. Legger vekt på at offerritualet er en aktivitet som foregår i menneskets indre, og at viten om offerritualets egentlige mening gir større religiøs fortjeneste enn faktisk utførelse av det). Knyttet til asketenes meditasjon og yoga.

 

  • Veda deles ofte i en ritualdel og erkjennelsesdel.

Samhita og brahmana er knyttet til brahminprestenes utførelse av offerritualer.

Aranyaka og upanishadene                  er knyttet til meditasjon- og kontemlasjonspraksis.

Utenomjordiske åpenbarte tekster

Mens Veda er felles for de fleste hinduer, finnes det i tillegg åpenbarte tekster knyttet til ulike religiøse grupperinger. De har ofte egne åpenbarte tekster i tillegg til Veda. Kalles Agama. Åpenbaringen er ikke en avsluttet tekstkategori i hinduismen. 

Smriti, menneskeskapte tekster

  • Utdyper den vediske åpenbaring
  • De viktigste Smriti tekstene er:

Vedaens hjelpeviter: viktig å utføre offerritualene feilfritt. Det ble derfor utviklet språkvitenskaper knyttet til ritualene.

De store episke verkene Mahabharata og Ramayana:

 Mahabharata: fire ganger større enn Bibelen. Handler om to brødre og deres kamp om kongedømme i Nord-India. Eldste bror måtte gi fra seg kongedømme da han er blind. Etter Pandus (lillebror) døde overtok eldstebror kongedømme. Pandus fem sønner vs. Dhritarashtras hundre sønner. Juks i terningspill og Pandus sønner tapte og måtte bo i skogen. Etter straffen skulle de få kongedømmet, noe de ble nektet og det ble krig. Guden Krishna var en av Pandus sønners allierte (dharma). Mahabaratas 6. bok er Bhagadvadgita. Den handler om samtalen mellom Arjuna, en av sønnene til Pandu og guden Krishna. Arjuna ville ikke slåss og Krishna instruksjon i hvorfor han burde sloss- selvet er atskilt fra kroppen slik at ingen egentlig dør i krigen. Siden Arjuna var fra krigerklassen var det hans plikt å kjempe.  Arjuna og hans brødre representerte dharma. Ingen handlinger gir dårlig karma hvis de utføres uselvisk til Krishna. Menneskene må fri seg fra sine smålige og egoistiske tilbøyeligheter og når de handler må de tenke på hva som er best for helheten og tilbe Krishna.

Mahabharata er som leksikon- kunnskap om tilværelsen.

Ramayana: Handler om Ramas liv. Hans fødsel, Sita, tap av kongedømme, kidnapping, kampen mot Ravana etc.

Purana-tekstene: Hinduismens store samlinger av fortellinger som gudene.

Lovtekstene: Tekster om hvordan man kan hjelpe mennesker til å virkeliggjøre de fire målene.  Ide om samfunnsreligion, om klasser, livsstadier etc.

Grunnlagstekstene for de religiøse tankesystemer og kommentarlitteraturen til disse tekstene: Tankesystemer utviklet som del av en religiøs praksis. Overlevert muntlig fra guru til elev. De religiøse tankesystemene skal lede mennesker til frelse.  Yoga, meditasjon. Løsrivelse fra gjenfødsel skjer gjennom religiøs praksis, og ikke gjennom filosofisk diskusjon.

  • Smriti tekstene er ofte av større betydning enn de eldste shruti tekstene.

 


Download PDF

Hinduismens gudsbegrep

  • De store teistiske tradisjonene er shivaismen, vishnuismen og shaktismen.
  • Gud med og uten kvaliteter. Den formløse Brahman, transcendent. Med form er det en personlig gud med attributter.
  • Gud er både kvinne og mann. Gud fremstilles derfor ofte som et par; Shiva og Shakti, Krishna og Radha, Rama og Sita, Vishnu og Lakshmi. Fortellinger om Gud og Gudinnens atskillelse og forening.
  • Gud stiger regelmessig ned til jorden. Vishnus nedstigninger er mest kjent (knyttet til opprettholdelse og verdensordenen-dharma)
  • Gud som skaper (Brahma), opprettholder (Vishnu) og ødelegger (Shiva) – trimurti.
  • Gud som frelser. Han har makten til å oppheve all karma (frelser de som tilber han).
  • En gud og mange guder. På et nivå polyteistisk, men alle gudene sess op som manifestasjoner av et guddommelig prinsipp. Gudene ordnes ofte hierarkisk (personlig gud øverst).

Shiva

  • Ble kanskje dyrket allerede i indussivilisasjonen? En skremmende skikkelse fra veda er Rudra. Rudra har også en fredlig side. Shiva? Sammensmelting fr dyrenes herre fra indussivilisasjonen og Rudra?
  • Shiva er motsetningens gud. Frelse/ødelegger og ulykkebringer. Bærer våpen, ferdes på kremeringssteder smurt med aske og omgitt av skremmende vesener.
  • Lever på utsiden av samfunnet. Krenker regler. Men er også en familiegud. Parvatis mann og to sønner Ganesha (Parvatis sønn) og Skanda (Shivas sønn).
  • Asket og familiegud:

Som asket representerer han tendensen til løsrivelse fra samfunnet og virkeliggjøring av det som overstiger verden.

Som Parvatis mann er han seksuelt aktiv, upassende for asket som skal leve i sølibat.

symboliserer det ekstreme i askese og i seksualitet.

  • Fremstilles ofte som kvinne (skapende, aktive, erotiske) og som mann (ødeleggende, passive og asketiske).
  • Fem fremstillinger av Shiva i billedlig form:

Yogaens herre.

Familiemann med sin kone Parvati og sønner Ganesha og Skanda

Nataraja, dansens herre. Dansen uttrykker Shiva som skaper, vedlikeholder og ødelegger av universet.

Linga (fallos). Plassert i en yoni, en fremstilling av det kvinnelige kjønnsorgan. Representer foreningen av Shiva og hans kraft Shakti.

Guden som halvt kvinne. Halv kvinne og halv mann.

Vishnu

  • Fremstilles ofte i to billedlig former og oftest med sin kone Lakshmi.
  • Vishnu stiger ned til jorden for å opprettholde dharma. Flere avatarer, systematisert som ti, blant annet som Rama og Krishna.
  • Krishna= utiklet seg fra forskjellige tradisjoner, blant annet: Krishna som Arjunas vognfører, som Krishna Gopala (gjeter gutt som krenker regler og er lidenskapelig elsker), en inkarnasjon av Vishnu (opprettholde dharma, formløs og gode kvaliteter). 

Krishnas faste partner Radha- tilsvarer tilværelsens enhet.

Måter å nærme seg Krishna på: tjener (Arjuna), foreldre (hans forhold til fosterforeldrene), venn (forhold til sin bror) og elsker(gjeterkvinnene og Radha).

  • Rama= skildres ofte som menneskelig prins.

En avatar av Vishnu som stiger ned for å drepe Ravana

En personifisering av dharma, den kosmiske lov

Er også den iboende sjel (jiva), den individualiserte atman, en dråpe av havet i hvert vesen.

Personlig gud med guddommelige egenskaper og objekt for hengivelse.

Er også den formløse Brahman.

 

Gudinnen

  • Spekulasjoner om Gudinnen har en sentral rolle.
  • Gudinnen er Guds skapende prinsipp.
  • Hver Gud har en kvinnelig kraft som personifiserer alle hans aktiviteter. Mann og kvinne er en del av universets struktur, og hver kvinne er en manifesstasjon av Gudinnen, og hver mann en manifestasjon av Gud.
  • Gudinnene knyttet til guddommens tre funksjoner
  • TRE
  • FUNKSJON
  • GUD
  • GUDINNE
 
  • Klarhet
  • Skapelse
  • Brahma
  • Sarasvati
 
  • Energi
  • Vedlikehold
  • Vishnu
  • Rama
  • Krishna
  • Lakshmi
  • Sita
  • Radha
 
  • Vedlikeholder som mor til Shivas barn
  • Parvati
  • Vedlikeholder verden som kriger
  • Durga
  • Mørke
  • Ødeleggelse
  • Shiva
  • Kali
 

 

Sarasvati= Brahmas ektemake. Knyttet til klarhet, alltid kledd i hvittà Det rene, den kultiverte tale musikk og kunst. Knyttet til opplysning og renhet.

Lakshmi= Vishnus ektemake à velstand, lykke, fruktbarhet og rikdom.

Sita= Ramas ektemake, nedstigning av gudinnen Lakshmi. Personifisering av gudinnen Jorda (vender til Jorda). à kontrollert kvinnelig kraft og kraftens vennlige ansikt. Trofast mot sin mann.

Parvati= datter av fjellet Himalaya. Den tamme og snille versjonen av Shivas kvinnelige kraft. Forsker å temme Shiva. Parvati-Shiva fortellingene representerer spenningen mellom ektemann og asket, spenningen mellom plikten til å opprettholde den sosiale og kosmiske orden og retten til å søke løsrivelse fra gjenfødsel som er innebygd i hinduismen. Flere paradokser.

Kali= kom ut av Durgas panne. Kali er skremmende og har fryktelig utseende. Selvstendig gudinne, men ofte med Shiva. Kali står eller sitter på Shiva. Mens Parvatis forhold til Shiva er av kjærlighet, samliv, skapelse, knyttes Kali til Shivas destruktivev side. Ofte i tantrismen.

Durga= aggressiv, uavhengig gudinne som bærer våpen og dreper demoner. Alle gudenes kollektive kraft. Kriger som forsvarer dharma.

  • Gudinnen som det vennligsinnede og det skremmendeà de gudinnene som er knyttet til en gud er vennligsinnede, mens de uavhengige er skremmende. Kontrollert energi er skapende, mens ukontrollert er skremmende. Veksler mellom to poler, den velvillige og den farlige. Skapende gudinner= Sarasvati, Lakshmi, Sita og Parvati. Farlige gudinner= Kali og Durga.
  • Gudinnen India= Bharat som hellig landområde bundet sammen ved hjelp av pilegrimsteder. Mange av pilegrimstedene til de ulike gudinnene ble knyttet sammen som deler av gudinnens kropp. Idé om Bharat Mata.
  • Gudinnen Ganges= knyttet til ritualer. Renser mennesket for synd.

Religion – Hinduismens ritualer

Posted i kategorien Religion on the 09.02.2012
Download PDF
  • Gudsdyrkelse på mange måter: sang, meditasjon, resitering av guds navn, pilegrimsferd osv.

Religion i hjemmet:

  • Puja ved alteret= Barn lærer dette gjennom oppdragelse. Presteutdanningen skjer også i hjemmet. En invitasjon eller påkallelse på guddommen om å være til stede. Mantraer leses.
  • Tilbedelse av kua: Alle levende vesener er evighetsprinsipp eller selv (atman). Karma betyr at vesener i dårlige gjenfødsler lever ut effekten av dårlige handlinger og motsatt. Læren om selvet betyr at alle vesener er like, mens læren om karma og gjenfødsel forklarer hvorfor verden likevel er preget av ulikhet. Dyr har også atman, men de lever i tilværelser lavere ned i hierarkiet pga karma. Men mange dyr får allikevel spesiell status i hinduismen. Apen Hanuman (Rama og Sita), Ganesha med elefanthode, slanger og kua tilbes. Tilbedelse av kua går tilbake til vedisk tid. Kua gav melk, kjøtt og skinn. Middel til å kommunisere med gudene. Kuas urin og møkk regnes som rensende. Kua har også blitt et viktig symbol for den politiske pregede hinduismen.
  • Overgangsritualer= En mann fra de tre øverste klassene har fire stadier: elev, familieforsørger, skogsbeboer og omvandrende asket. De fleste av hinduismens overgangsritualer foregår innenfor de to første livsstadiene. Overgangsritual-samskara (renselse). Ved hjelp av ritualene blir mennesket bygd opp som et sosialt og rituelt vesen.

Deles i to typer, de offentlige og de i hjemmet.

Det er 16-standard overgangsritualer, deles i førfødselsritualer, fødselsritualer, barndomsritualer, utdannelsesritualer og overgangsritualer. Men hinduer går ikk gjennom alle.

Hva er formålet? Viser menneskenes ønske om å forbedre eller forelde naturen. Glede over at ens barn vokser opp. Rituell rensing av kroppen. Mennesker får også nye rettigheter. Hvert overgangsritual blir knyttet til et sett moralske verdier. Formålet er å lage et samfunn av medlemmer som deler egenskaper og livsmål.

Religiøse fester og høytider

Ofte religiøse feiringer hver eneste måned. Karakteriseres av opptog, besøk i templet, fremførelse av sang, musikk og skuespill etc.

Tempelet

  • Mange hengivelsesritualer utføres i templer. Det er ikke obligatorisk.
  • Hinduene besøker templer for å ta darshan av gudestatuen. Det er en toveis-forhold. Mennesket ser Gud og Gud ser mennesket. Menneskene er gudenes gjester.
  • Puja i tempelet følger et fast mønster.

Andre ritualer

  • Renselse i Ganges-elva.
  • Pilegrimsferd- forskjellige helligsteder. Det settes ofte opp templer på ulike helligesteder.
  • Renhet og urenhet- er svært viktig i hinduismen.

Varna-hierarkiet som kastene ordnes i, er knyttet til ideene om renhet og urenhet. Brahminene er de rituelt reneste, mens utkaster ble sett på som svært urene.

Forskjellige elementer av kroppen blir sett på som mer urene enn andre. Blod blir sett på som urent.

Ritualenes verdi har blitt utfordret. Asketer mener at ritualer har null verdi for moksha. Det er kun for å vedlikeholde verden.

Religion – Hinduismens historie

Posted i kategorien Religion on the 09.02.2012
Download PDF


  • Fravær av et sentralisert makthierarki og en grunnlegger har gjort det mulig for hinduismen å forandre seg sterkt over tid.
  • Likevel er det kontinuitet i hinduismens historie, først og fremst gjennom ideene om Veda og den evige verdensordenen.

Den brahminske kjernetradisjon

  • Forestillingene om Veda og evige verdensorden har vært viktigere i noen deler av den mangfoldige hindutradisjonen enn i andre. Gjelder spesielt hos brahminere, den mest konservative delen av hinduismen.
  • Den brahminske kjernetradisjon er knyttet til Veda og til helliggjøring av den hierarkiske sosiale orden.
  • Brahminklassen ble sett på samfunnets øverstegruppe og prestenes ritualer ble sett på som samfunnets opprettholdende kraft.
  • Den brahminske har allikevel tatt opp i seg nye ideer og metoder uten å forkaste de gamle.

Prehistorisk religion i India

  • Fruktbarhetskult knyttet til jordbruk md anvendelse av magi for å kontrollere fruktbarhet, ritualer og festivaler knyttet til årstider og innhøsting. Ritualer knyttet til samhandling med guder og gudinner.

 

Indussivilisasjonen

  • 3-000-1700 fvt.
  • Arkeologiske utgravninger av byruiner omkring Indus.
  • Jordbruk, matoverskudd og befolkningsøkning.
  • Sofistikert bysivilisasjon, flere byer utgravd (blant annet Harappa og Mohanjo-daro). Byene var lagt i kvadratisk rett kryssende gater som viser at byene var nøye planlagt- sentralisert økonomisk-administrativt system med legitim autoritet til å organisere samfunnet.
  • Skriftspråket er kjent fra et stort antall segl som er funnet. Arkeologiske bevis for lignende materiell kultur. Skriften er ikke tydet, dermed begrenset tilgang. Noen mener at det var dravidisk språk (i samme familie med det språket som snakkes i Sør-India). Andre mener det er sanskrit (indoeuropeisk).
  • Religion i indussivilisasjonen:

Ikke funnet templer og forfedreritualer. Funnet undergrunnskloakksystem og bad i individuelle boliger, og badebassengà renhet var viktig.

En annen viktig parallell med hinduismen er kvinnelige gudefigurer. Men det er ikke typiske modergudinner som fremhever typiske fruktbarhetsrekk, men de er tynne, med forseggjort hår og hodepynt med bare bryster og stort belte, og de står oppreist.

Funnet e del segl med dyr, trær og menneskefigurer. Funnet segl med en person med dyrehorn omringet av fire dyr som sitter i meditasjonstilling. Et av navnene til Shiva er Pashupati, ”dyrenes herre”. Shivas opphav i indussivilissasjonen.

Det er ikke funnet våpen, ahimsa??

Hinduismens vediske periode

  • Denne perioden domineres av hinduismens åpenbarte tekstkanon.
  • Var dominert av Brahmin-klassen.
  • Religionen i vedisk tid var knyttet til nomadiske grupper som kalte seg for ”de edle” arya. Brakte med seg en religion som hadde stor betydning:

En samling med hellige ytringer komponert i vedisk sanskrit, kalt Veda

En omfattende ildkult, offeret i ild.

Tilbedelse av en rekke guder knyttet til himmelen, atmosfæren og jorden.

Et sosialt system basert på en deling av samfunnets funksjoner i tre klasser; presteklassen, krigerklassen og matprodusenter.

  • Dreide seg i stor grad om bevarelse av verdensordenen. Gudene og menneskene støttet hverandre i å bevare denne ordenen, ildkulten var sentrert omkring guder og gudinner og utgjorde den sentrale religiøse virksomhet. Prestene måtte kunne hymnene for å utføre ritualene. Offeret hadde flere funksjoner:

Kunne hindre gudenes vrede og fjerne konsekvensene av synd.

Uttrykte fellesskap mellom guder og mennesker- prestene spiste offeret etter at det var blitt offeret til gudene.

Gave til gudene.

Gudene og menneskene var i gjensidighetsforhold. Menneskene brakte gudene styrke gjennom offeret og gudene brakte menneskene styrke. Styrket var kraften i offeret. Denne kraften ble kalt Brahman.

Guder og gudinner i vedisk tid

Indra= atmosfærisk gud, en sterk og mektig, våpenbærende gud.

Agni= offerildenes gud. Sendte det som ble ofret, til gudene.
Soma= rusdrikken. Ble gitt til gudene og til deltakerne i offerseremoniene.

Gudinner i Veda er mødre, søstre, koner eller elskerinner il gudene. Prithvi= jorda, himmelens kone. Sarasvati=elven, kona til Brahman.

 

Offerkraften blir mektigere enn gudene

Etter hvert fikk de vediske gudene en mindre sentral rolle. En av årsakene var prestenes spekulasjoner om den indre mening med offeret, kraften i offeret Brahman ble regnet som stadig mektigere. Den kraften som var i offeret og i presten, ble sett på som den opprettholdende kraften i universet og dermed identifisert som den ytterste virkelighet. Disse spekulasjonene finnes srelig i Upanishadene.

Shramana og brahmana-asketer
Pga forandringer innad samfunnet dannet nye religiøse bevegelser med dramatisk annerledes religiøse forestillinger, og det oppstod nye religiøse forestillinger. Sharmana-gruppene var personer som søkte sann viten ved hjelp av meditasjon og asketiske øvelser, levde i sølibat. Tok for gitt at individet gjenfødes et stort antall ganger i tilværelser som er i overensstemmelse med kvaliteten av de handlinger individet har utført, og de søkte løsrivelse fra denne rekken av gjenfødsler. Ble lagt vekk på ikke-beskadigelse.

Den brahminske kjernereligionen tilpasset seg utfordringen fra de asketiske bevegelsene. Itillegg til hymnene til gudene fikk veda en kunnskapsdel, Upanishadene. I Upanishadene opptrer forestillingen om karma, gjenfødelse og moksha i den brahminske tradisjon. Meditasjonsformer assosiert med yoga blir også viktige i Upanishadene, + lengsel etter mystisk opplevelse kommer i sentrum. Religionens høyeste mål når ikke gjennom ritualer, men gjennom en indre innsikt. I Upanishadene er døden i fokus. Målet er å bli fri fra døden og samsara.

Hinduismens klassiske periode, teisme og bhakti

De religiøse tankesystemene

Rundt vår tidregning ble det gjort ulike forsøk på å forstå virkeligheten systematisert i hinduismens ortodokse tankesystemer. Målene for de fleste av disse systemene var løsrivelse fra gjenfødsel.

Teisme og bhakti

Rundt vår tidsregning oppstod det grupperinger knyttet til dyrkelsen av en bestemt gud. I teismen ble asketenes søken etter det evige elementet i mennesket tolket som en søken etter gud. Kalles for hengivelsesbevegelsene, bhakti. I Gupta-perioden blomstret ikke bare religion, men litteratur, kunst, musikk, matematikk, drama, dans, tempelarkitektur og de religiøse tankesystemer.

Bhakti-bevegelsen oppstod nær Tamil Nadu. Her oppstod en sterkt følelsesbeont hengivelsesbevegelse knyttet til en ide om guds nåde og kjærlighet til Gud. Sanger om Vishnu og shiva skrevet av dikterhelgener, på tradisjonell språkà religionen mer tilgjengelig for enkeltmenneske og mer direkte gudeforhold.

Den brahminske kjernetradisjonen tilpasset seg utfordringen fra bhaktibevegelsene:

Brahminske kjernetradisjon bestod av:

Ilkult, hymner til gudene, og et klassesystem knyttet til prestenes guddommelighet.

Hadde tatt opp ideer som karma, samsara, frelse, erkjennelse som middel til frelse, askese som livsstil.

  • Endret seg pga bhakti bevegelsene:

Absorberte hengivelsestekster (Purana tekster)

Absorberte guder fra folkefortellinger ved siden av de vediske gudene.

Tok til seg hengivelsesritualer ved siden av offerritualer.

 

Tantrismen

  • Oppkalt etter ritualistiske tekster som kalles for tantra.
  • Ikke vediske tekster, men regnes som åpenbarte av dem som aksepterer dem. De vediske tekstene blir ikke forkastet, men inkludert.
  • Tekstene er kun åpne for personer som er innviet i tantriske grupper. Kreves en guru for å bli innviet. Guru har en sentral stilling i tantrismen, blir ofte guddommeliggjort siden han er mellommannen.
  • Formålet med tantrismen er å overvinne dualiteter. Tantrismen bygger på forestillingen om at den ytterste virkelighet har en kvinnelig og mannlig pol (Shiva og Shakti, Krishna og Radha) Denne polariteten finnes også i kroppen. Frelse oppnås gjennom egne ritualer der de to polene forenesà beste frelsesveien. Spes nå i kali-tiden. I kali-tiden er det vanskelig å oppnå frelse.

 

Den brahminske kjernetradisjonen tilpasset seg utfordringen fra tantrismen:

Opptok tantriske ritualer ved siden av de vediske.

Tok opp i seg nye hellige lyder og hellige geometriske mønstre.