Historie – Den kalde krigen

Posted i kategorien Historie on the 09.02.2012
Download PDF

To supermakter med hver sin ideologi:

USA

– Tror på demokratisk liberalisme.

– Der folket velger inn hvem som skal bestemme. Og alle statsborgere har stemmerett.

– Staten blander seg lite, og befolkningen har sin fulle rett til å tjene penger, mye penger.

– Pengene tjenes fordi alle varer selges på et fritt marked. Bedriftene eies av de private, og overskuddet går til eierne. Priser varierer etter etterspørsel.

– Dette kalles kapitalisme.

Sovjetunionen

– Trodde på kommunistisk diktatur.

– Der folket ikke har noe de skulle sagt, personen med makten har kuppet landet.

– Staten vil ha kontroll på alt, alle jobber for staten, og alle arbeiderne tjener den samme lave lønnen.

– Staten styrer varene som selges og bestemmer også prisen, overskuddet, om det skulle være noe, beholdes av staten.

– Dette kalles planøkonomi.

Våpenkappløpet

Begge landene ville skaffe seg store og mektige våpen, så de kunne true motstanderen. De lagde større, sterkere og kraftigere våpen.

Atomvåpnene kom for første gang i Hiroshima, i slutten av andre verdenskrig. Amerikanerne hadde mange høyt utdannede forskerere fra mange steder i verden. Mange forskere som hadde bodd i tysk-okkuperte nasjoner flyktet fra landene sine. Et stort antall av disse flyktet til U.S.A. Der hjalp de hverandre, og deres nye nasjon for å lage en bombe som kunne gi dem stor makt. Atombomben.

De startet i sent i 1941. Italieneren Enrico Fermi, som har vunnet nobels kjemipris, var leder for det hele. Sammen med James Franck, Leo Szlisard, Eugene Rabinovic, Edward Teller og Arthur Compton startet de opp. Det var mange problemer som måtte løses, blant annet det å skille uranen ut. Men, etterhvert fant de ut hvordan dette kunne gjøres. Omtrent to år etter ble Robert Oppenheimer utnevnt som hovedleder fremfor Fermi.

Mange andre europeiske forskere ble interesert i forskningen, og bombe-gruppen fikk en sponsor: DuPont Corporation. Med alle disse midlene fikk amerikanerne ferdigstilt en bombe, og flere og flere ble produsert. Etter den første bomben ble laget var det over hundre tusen ansatte som skulle masseprodusere bomben. Prislappen på prosjektet var svimlende 2 milliarder dollar.

Nå, da bomben var laget var det bare en ting som sto igjen. Hvordan skulle bombene fraktes? De første bombene måtte fraktes med store bombefly, som russerne fort kunne se på sine radarer. Så her kommer Terrorbalansen inn.

Det var balanse, for i løpet av tidsperioden 1945-1960 hadde russerne tatt igjen amerikanernes forsprang.

For, hvis amerikanerne sendte et masseødeleggelses våpen mot russerne ville russerne sett det, og sendt en tilbake. Ja, Sovjet ville blitt utryddet først, men U.S.A ville blitt bombet like etter. Dette skapte fred i ufreden.

Etter dette fant begge stormaktene kryssraketter, disse ble ikke sett på radarer, og de ble fjernstyrt mot målet. Så startet de begge med et helt nytt «våpen» nemlig romvåpen. De håpet på at man kunne bygge et våpen som kunne sendes fra rommet. For romkappløpet var kommet ganske langt da dette våpenet ble lagt under planleggning.

Romkappløpet

Sovjet åpnet dette romkappløpet da de sendte opp Sputnik 1. Dette gjorde at amerikanerne ble redde for Sovjet. Russerne kunne nå overvåke U.S.A. I Usa ble både forskerne, millitæret, og politikerne sjokkerte over at Sovjetunionen hadde klart å sende opp en satelitt før de selv hadde klart det. Amerikanerne bestemte seg da for å ta igjen forspranget. De opprettet en egen etat for romfart i 1958, NASA ( National Aeronautics and Space Administrtion ). Mye penger ble brukt for å utvikle et amerikansk romprogram. Som nevnt var det Sovjet som ledet romkappløpet i starten. I 1961 ble russeren Jurij Gagarin sendt opp til verdensrommet, som det første mennesket i verden. Deretter ble kvinnen Valentina Tereshkova med fartøyet Vostok 6 skutt opp til verdensrommet. Men i løpet av sekstitallet tok amerikanerne forspranget. NASA utviklet Apollo 7, som ble sendt opp til verdensrommet i september 1968. Og ca en måned senere ble oppfølgeren sendt opp, Apollo 8. I løpet av samme måned fikk også U.S.A sendt opp mennesker til verdensrommet. Kappløpet om rommet stod nesten likt, men snart skulle det vise seg hvem som skulle vinne dette kappløpet. For U.S.A skulle nå sende et bemanned fartøy som skulle lande på månen. Disse var ; Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins, der førstnevnte er desidert mest kjent. Med Apollo 11 dro opp og kretset rundt månen, så steg Armstrong og Aldrin inn i månelandningsfartøyet LEM. Så landet disse to feilfritt på månen. Det neste vi da ser er Neil Armstrong som spaserer på månen, mens han sier disse verdensberømte ordene « Et lite skritt for mennesket, et stort sprang for menneskeheten».

Hvorfor ble det kald krig?

U.S.A og Sovjetunionen hadde sett på hverandre med mistenksomhet helt fra slutten av første verdenskrig, da kommunismen tok over makten i Sovjetunionen. Men i annen verndenskrig konsentrerte de seg mest om sine felles fiender Tyskland og Japan. De var nødt til å samarbeide. Og da krigen var ferdig delte de europa inn i interessesfærer. De delte også Tyskland inn i okkupasjonssoner. Begge partene gikk også inn for å stifte FN, men de stolte allikevel ikke på hverandre. Selv om Trygve Lie gjorde en god innsats for å bedre partene. Etter krigen tok Sovjet kontroll over det meste av Øst-Europa. Estland, Latvia, Litauen ble også innlemmet under Sovjetunionen. Mens Polen, Ungarn, Romania og Bulgarie ble påtvunget Sovjetvennlige kommunistregjeringer. Det var denne utviklingen Winston Churchill snakket om da han mente at et jernteppe hadde lagt seg over Europa. I Tsjekkoslovakia ble det holdt et ærlig valg, der kommunistene endte opp med 40 %, så det ble samarbeid mellom demokrater og kommunister. Men i 1948 gjorde kommunistene et statskupp og tok makten også der. De europeiske landene som enda var «frie» fryktet at flere land skulle bli kommunistiske.

I 1947 lanserte U.S.A med utenriksminister George Marshall i spissen en plan som gikk ut på å gi økonomisk hjelp til de europeiske landene som hadde blitt skadet av krigen. Til gjengjeld måtte landene bli med i en ny organisasjon(OEEC) som skulle samarbeide om fri handel i Europa. Dette passet meget dårlig for kommunistene, for der skulle staten styre priser og lønninger, og hvor mye som skulle importeres fra andre land. Sovjet presset derfor de øst-europeiske til å takke nei, selv om de virkelig kunne ha trengt pengene. De Vest-Europeiske landene takket ja, og motokk tilsammen 13 milliarder dollar på en fireårsperiode. Marshall hjelpen bidro til sterk økonomisk vekst i Vest-Europa, samtidig økte den amerikanske innflytelsen i Vest-Europa.

I 1947 var det borgerkrig i Hellas og Tyrkia. Kommunistene prøvde å ta over begge landene. Dette likte U.S.As president Harry S Truman dårlig. Han mente at U.S.A måtte gripe inn i landene, og hjelpe dem, så de ikke ble kommunistiske. Han mente at U.S.A skulle være et verdenspoliti. Som sørget for at kommunismen ikke skulle komme til makten i flere land.

Alt dette gjorde at Sovjet og U.S.A ble mer og mer uvenner, og at det til slutt opsto en kald krig mellom landene.

En verdensomspennende konflikt

Kina:

I nesten førti år hadde Kina vært preget av borgerkrig og kaos. Men i 1949 klarte Mao, og sitt kommunistiske styre å ta makten. Den 1. oktober 1949 ble den kommunistiske Folkerepublikken Kina erklært opprettet. Med ett så verdenskartet annerledes ut, kommunismen hadde nå spredd seg fra Europa til Asia. Kina ble et kommunistisk diktatur under Mao. Selvom forholdet mellom Maos Kina og Stalins Sovjet ikke alltid var like bra sto de alltid sammen mot deres felles fiende U.S.A.

Korea:

Etter at Japans nederlag etter annen verdenskrig delte kommunistiene og amerikanerne Korea i to. Kim Il Sung ble kommunistisk diktator i nord, med hjelp fra Kina og Sovjet. Mens i sør var Syngman Rhee kapitalistisk diktator.

Kim Il Sung ville gjenforene Korea til ett land, med kommunistisk styre. Så Nord-Korea gikk til krig mot Sør-Korea. Det så lenge ut til at Il Sung skulle klare det, men så begynte stormaktene U.S.A, Sovjet og Kina å blande seg inn. De sendtre tropper, våpen og ammunisjon. Krigen varte i tre år, og kostet omtrent 4 millioner menneskeliv. Alt dette for ingenting. Nå var forholdet mellom Øst og Vest verre en før.

Vietnam

Som i Korea var Vietnam delt i to. Der kommunistene regjerte i nord, mens U.S.A og kapitalismen styrte i sør. Men, det fantes mange kommunister i sør, disse gjorde opprør mot regjeringen i 1959. Dette var det utløsende for Vietnam-krigen. Nord-Vietnam støttet da selvfølgelig opprørerne i sør, og det så også her lenge ut til at kommunistene skulle klare å overta hele landet. Men så grep U.S.A inn, igjen. U.S.A hadde mange soldater i Vietnam, og på det meste var det omtrent en halv million amerikanske soldater i landet. U.S.A bestemte seg så for å bombe i nord. Dette førte til at vietnameserne begynte å tro på kommunismen fremfor kapitalisme. Og at U.S.A da ble presset tilbake. U.S.A bombet Nord-Vietnam med napalm, som førte til store skader på naturen, og på menneskene. Soldater fra nord-vietnam drepte også mye av sivilbefolkningen, dette fordi de var mistenkte for å samarbeide med amerikanerne.

Og Amerikanske soldater utslettet hele landsbyer og drepte innbyggerne. De flyttet også befolkningen, slik at U.S.A skulle ha den fulle og hele kontroll. Men dette viste seg for å gå galt, for amerikanerne klarte ikke å stå imot de kinesiske, og de sovjetiske soldatene. Motstanden av krigen ble også større i U.S.A. Mange soldater var døde, og hver tredje soldat hadde startet med dop. Motstanden av krigen utbredte seg utover store deler av Vest-Europa, og USA trakk seg ut.

Etter at Usa hadde trukket seg ut, ble Vietnam kommunistisk. Og forholdene i Vietnam var nesten værre nå en det var under krigen. Bøndene fikk ikke eie jord, og de som ble mistenkt for å ha hatt noe med amerikanerne å gjøre ble drept, eller torturert.

Cubakrisen:

Etter at Fidel Castro, og hans sosialistiske tanker hadde tatt over makten på Cuba, ville ikke U.S.A og president John F. Kennedy handle varer, og da hovedsaklig sukker med landet. Kennedy likte ikke det nye styresettet, og ville straffe Cuba. Dette var krise for Cuba, de måtte jo få solgt varene sine. Så Castro måtte se seg om etter andre allianser, og handelspartnere. Sovjet nølte ikke da med å melde seg. Castro måtte da, noe motvillig bøye seg for Sovjet. At disse landene begynte å samarbeide hjalp U.S.As bestemmelse om å hjelpe ekilcubanere i kampen mot kommunismen. Dette propogandaforsøket lyktes ikke. 16. oktober 1962 oppdaget et amerikansk spionfly at det ble bygd rakettbaser på Cuba. Dette var en stor trussel for amerikanernes sikkerhet. Hvis rakettene ble klare, var det bare snakk om minutter før hvilken som helst by i USA kunne bli rammet. Presidente måtte nå virkelig gjøre noe mot Cuba. Noen av presidentens rådgivere mente at U.S.A burde angrepet Cuba med atomvåpen. Men Kennedy fryktet da at det ville utløse en ny verdenskrig.

Han bestemte seg for å blokkere Cuba. Amerikanske krigsskip lå som et belte rundt Cuba, og hindret import og eksport. Blokkaden ville fortsette til Sovjet fjernet rakettene. Frykten for at atombomber skulle slippes var stor både i U.S.A og Cuba.

Fra da Kennedy forlangte at sovjet måtte trekke tilbake rakettene den 16. oktober 1962 og tolv dager frem i tid, levde hele verden i frykt for en ny verdenskrig. Men Sovjet takket ja, og rakettene ble hentet. Til gjengjeld skulle ikke U.S.A angripe Cuba. Så det ble ingen krig, men det var utrolig nært.

Heldigvis fikk Cuba-krisen konsekvenser som skulle hindre nye kriser mellom de to partene.

– De to landene etablerte en direkte telefonlinje mellom Washington og Moskva slik at de to statslederne kunne avklare misforståelser og ikke skape farlige situasjoner.

– Tre måneder senere fjernet USA rakettene sine fra Tyrkia og Italia.

– En avtale mellom de to landene forbød testing av atombomber i lufta.

– Sovjet bestemmer seg for å få den samme atomkapasiteten som USA. Det skjer i 1972.

– Det oppstår en splittelse mellom Sovjet og Kina.

Tyskland

Tyskland ble etter annen verdenskrig delt inn i 4 soner. En britisk, en fransk, en amerikansk og en sovjetisk. Amerikanerne ønsket at Tyskerne skulle bli et selvstendeig land så fort som mulig, slik at U.S.A hadde en ny handelspartner. Dettte ville ikke Sovjet og kommunismen, de ville at Tyskland skulle forbli et svakt land, så de ikke skulle bli noen trussel. U.S.A, Frankrike og Storbritannia hjalp Tyskland med å bygge opp den tyske industrien. Mens Sovjetunionen demonterte det av fabrikker som var igjen i Tyskland, og sendte det til Sovjet. Tyskerne i Sovjets sone hadde det meget mye dårligere enn de som var i Vestmaktenes område. Og i 1949 slo Vestmaktene sine soner sammen, og opprettet en ny tysk stat, Forbundsrepublikken Tyskland. Også kalt Vest-Tyskland. Samtidig opprettet Sovjet sin nye stat, Den Tyske Demokratiske Republikk, men denne staten var ikke særlig demokratisk, mer som ett kommunistisk diktatur som Sovjet var så kjente for.

Forskjellen på Vest og Øst tyskland ble stor. I Vest tjente man penger, og både industrien, og økonomien blomstret. Mens i Sovjet var det dårlige kår.

Men også hovedstaden i gamle Tyskland, Berlin ble delt i to. Vest , og øst, også her ble østsiden tatt over av Sovjet, mens Vest ble styrt av vestmaktene. Som i Tyskland generelt blomstret den vestlige siden, mens østsiden forble fattig. Mange av de som bodde i Øst så dette, og flyktet til Vest. Veldig mange av de som flyktet var blant de med høyere utdannelse, som leger, lærere og ingeniører, folk som Øst-Tyskland hadde bruk for selv. Derfor bestemte myndighetene i Øst-Tyskland seg for å stenge grensen. De satte opp en stor mur med piggtråd sperringer, og de som prøvde å rømme over ble skutt. Men, allikevel var det noen få som klarte å flykte, disse ble kalt avhoppere. Og de var som regel folk som hadde internasjonale mesterskap, kunstutstillinger o.l . Berlinmuren ble stående frem til november 1989, og er ett viktig symbol på den kalde krigen.

Tyskland ble en stat igjen. Det sovjetiske styret i Tysklang gav tapt, og berlinmuren ble revet. Folk som ikke hadde sett hverandre på omtrent 28 år omfavnet hverandre. Øst-Tysklan fikk en demokratisk valgt leder i 1990, og lederne i del-landene ble enige om å samle landet igjen. Tyskland var nå blitt en nasjon igjen. Og med mye hjelp fra vesten hadde de nok penger, så landet kunne komme på fote igjen.

Den kalde krigen tar slutt

I 1989 kunne folket begynne å rive muren som hadde skilt det tyske folk. Og et par år senere ble også Sovjetunionen oppløst. Begge stormaktene hadde brukt sinnsyke summer med penger for å holde igang både våpenkappløpet og romkappløpet, for ikke å snakke om alle krigene som ble ført. Sovjet hadde brukt mer enn de kunne, Sovjet var ikke like økonomisk sterke som U.S.A, og hadde ikke mer penger igjen til det livsviktige. De var også så naive at hvis ett statistisk byrå viste at det sto dårlig til valgte sovjeterne å legge ned byrået.

Sovjets nye leder Mikhail Gorbatsjov som ble innsatt i 1985 brakte landet inn på en ny kurs, som skulle få store konsekvenser. Han skjønte at de forsone med U.S.A da Sovjet ikke hadde ressurser til å holde på med krigføring. Mikhail bestemte at man nå skulle få si sin mening, som er den rake motsetningen til hva hans forgjenger Stalin mente. Han tok initiativ til å snakke med U.S.As president Ronald Reagan. Disse samtalene førte til at de undertegnet en historisk avtale som innebar at U.S.A og Sovjetunionen skulle avskaffe alle landbaserte mellomdistanseraketter.

Nå var våpenkappløpet over. Og den kalde krigen gikk nå mot slutten. Gorbatsjov trakk ut styrkene sine i Afghanistan, noe som gjorde ham meget populær i Vesten. Men hjemme i Sovjet gikk det ikke like bra, han ville reforme både politikken og økonomien, men det fungerte ikke slik han hadde håpet. Økonomien gikk dårligere, men, Gorbatsjov fortsatte, han åpnet for politiske debatter og demokratiske reformer for å bedre folks syn på kommunismen, men folket var gått lei, og snudde ryggen til kommunismen, de ville ha det som i Vesten.

Hele Øst-Europa var gått lei kommunismen, og i Polen fikk de dannet et nytt parti, Solidaritet, der Lech Walesa var leder. Kommunistene fikk fengslet Walesa, men fler og fler støttet det nye partiet. Så til slutt ble regjeringen nødt til å tillate et fritt valg i juni 1989. Partiet Solidaritet vant overlegent, og kommunistpartiet var nødt til å gi fra seg makten. Etter dette mistet kommunistene makten i land etter land i Øst-Europa. Innen desember 89′ var alle kommunistregjeringer i Øst-Europa borte. Dermed turte folk å kreve demokratiske valg og reformer, og liberalismen vokste stort i Øst-Europa. I de fleste landene gikk overgangen som smurt, men i Romania tviholdt diktatoren på makten, og fikk drept mange av demonstrantene, mange mistet livet før de fikk styrtet han. Han ble da henrettet.

Etter dette var Gorbatsjov og Sovjet også svært presset, og måtte etterhvert gi tapt. Han trakk seg som leder i desember 91′, og Sovjetunionen ble offisielt oppløst, og Bori Jeltsin ble valgt til president i Russland. De andre 14 statene fikk i utgangspunktet også nye ledere.

Historie – Norge i mellomkrigstiden

Posted i kategorien Historie on the 09.02.2012
Download PDF

1 Beskriv kort den økonomiske utviklingen i Norge i 1920-årene. Hva kjennetegnet denne perioden? 

1.verdenskrig førte til et økt behov for selvberging. Dette førte til at markedet ble mettet. Tilbudet oversteg etterspørselen, og det førte til prisfall. Økt prisfall førte til dårligere inntekt for fabrikkeiere. For å opprettholde fabrikkene og unngå konkurs, så var fabrikkeierne nødt til å presse lønningene til arbeiderne ned. De som ikke var like heldige, fikk oppsigelser pga innskrenkingene av fabrikkutgiftene. Den norske økonomien fikk en sterk nedgang og man ville få tilbake økonomien som man hadde før 1.verdenskrig. Norges Bank arbeidet med å oppnå gullstandard for å gjøre krona sterkere og dette ble oppnådd i 1928. Dette førte til en deflasjon på 50 % av den norske krone. Den ble verdt mer og gjorde den norske økonomien mer ustabil. Folk som hadde investert høye summer og hadde tatt opp lån for å kunne investere. Siden krona ble sterkere, ble det mye vanskeligere å betale ned gjelda og folk gitt konkurs. Dette førte til at bankene ikke fikk tilbake de utbetalte lånene og dette førte til at flere norske banker gikk konkurs.

Norge hadde en særnorsk krise i 1922, hvor den norske krona ikke var i nærheten av gullstandarden. Dette førte til at den norske kronen ble svært følsom ovenfor børsen. Folk var skeptiske og pessimistiske. Det var børsspekulasjon i Norge og det førte til at produksjonen av varer i Norge sank. Pessimismen førte til at folk ville ta ut pengene fra banken for å sikre seg sparepengene sine. Over 100 foretningsbanker måtte innstille betalingene og mange fikk ikke pengene sine. Dette førte til en særnorsk bankkrise.

I 1925 kom det nok en særnorsk krise. Denne krisen hadde sine røtter fra paripolitikken. De store gjeldene fra 1922 la sine spor. Spesielt jordbruket ble hardt rammet. Jordbruket hadde tatt opp store summer i lån for å modernisere og mekanisere jordbruket etter 1. Verdenskrig. Dette førte til en økning i arbeidsledigheten, fra 8 % til 26 %. Denne krisen skulle vare i 10 år til.
Den norske kronen nådde gullstandarden i 1928 og økonomien i Norge ble bedre, men det varte ikke særlige lenge. I 1929 kom ”den uforskyldte krisen” fra USA og i 1930 rammet den Norge. Krisen var mild i Norge sammenlignet med resten av Europa. Selv om Norges økonomi var svært utadvent, og opptil 40 % av økonomien gikk ut på eksport så ble ikke Norge rammet hardt.  Nasjonalproduktet sank med 7 % og arbeidsledigheten begynte å stige fram til 1933, hvor den stabiliserte seg.

Alt i alt kan man si at 20-årene var tøffe i Norge. Men det er viktig å huske at økonomien fluktuerte. Det fantes gode perioder, som da krona nådde gullstandarden i 1928, og veldig tøffe tiden som under de særnorske krisene.

2 Gjør rede for den norske arbeiderbevegelsens framvekst, splittelse og samling i 1920-årene.

Den norske arbeiderbevegelsen framvekst etter 1. Verdenskrig var skremmende. De hadde fått kommunistiske holdninger og i 1919 meldte de seg inn i Komintern. Det var spesielle krav for alle som var med i Komitern, og et av disse var å gjøre partiet om til et elitistisk kommunistparti. Disse kravene førte til at Arbeiderbevegelsen ble svekket på grunn av dens delte meninger. Selv om de hadde kommunistiske holdninger i partiet, gikk ikke rådsrepublikken og klassediktaturen igjennom. Det ble heller ikke brudd med parlamentarismen.

I 1921 ble Norges Sosialdemokratisk Parti dannet av Magnus Nilsen og Olav Oksvik. Begge to hadde trukket seg ut fra DNA for å danne det nye partiet. I 1923 ble NKP, Norges Kommunistiske Parti, dannet av venstrevingede gruppen i DNA. Etter dette trakk DNA seg ut av Komitern.

i 1924 stilte alle disse tre partiene til valg. DNA vant valget, men forstod at makten kunne bli mer om de slo seg sammen med Sosialdemokratene. Dette samarbeidet førte til at de bevegde seg mer inn mot sentrum og bort fra venstresiden. Dette betydde at NKP var alene og at nye Arbeiderpartiet (DNA og Sosialdemokratene) var for sterke. I januar 2008 dannet Arbeiderpartiet en regjering.
3 Forklar hva paripolitikken gikk ut på og hvilke virkninger den fikk.

Paripoltikken gikk ut på å holde økonomien stabil ved å holde kronen på gullstandarden. Man prøvde å oppnå den økonomiske tilstanden Norge hadde vært i før krigen. For at Norge skulle få kronen opp i verdi, måtte pengene samles inn. Dette førte selvfølgelig til at pengene var verdt mer, siden det var mindre penger i omløp. De som hadde formuer kunne lene seg tilbake, og nyte tanken av at formuen ble mer verdifull for hver dag. Dette kunne ikke derimot de som hadde gjeld gjøre. Paripolitikken førte til at kronen var verdt mer, slik at lønningene måtte ned. De som hadde gjeld fikk problemer med å betale denne gjelda fordi gjelda ble dyrere og dyrere, mens inntektene ble mindre og mindre. Dette førte til pessimisme, og folk begynte å ta ut pengene fra bankene, noe som skapte massiv pessimisme. 100 forretningsbanker gikk konkurs kun i 1922.

 


4 Hvilke følger fikk verdenskrisen for Norge i 1930-årene?

Verdenskrisen i 1930, den uforskyldte krisen, som hadde sine røtter i New York kom til å ramme hele verden. Selv om Norge ikke var blant de som ble rammet hardest, så ble de rammet. Befolkningen i Norge var på 3 millioner, og omtrent 150 000 var arbeidsløse. Krisen satte sine stor. Mange industrier og primærnæringer ble tvangsauksjonert og slått konkurs. Slik fortsatte det fram til 1933, hvor alt snudde seg. Arbeidsledigheten stoppet opp. Produksjonene steg med hele 50 % fram til 1939.

5 Hvordan ble krisen i Norge søkt løst? Gjør rede for de politiske og økonomiske endringene etter 1935.
Norge hadde hatt noen tøffe kriser i 20-årene, i tillegg til den uforskyldte krisen. Dette førte til at Norge var presset til å løsne seg fra gullstandarden. Etter å ha kuttet ut gullstandarden førte dette til at det kom optimisme. Både staten og privatpersoner begynte å investere penger.

I 1935 kom Arbeiderpartiet til makten ved hjelp av bondepartiet. Disse partiene skulle støtte hverandre. Arbeiderpartiets økonomiske politikk var å bruke statlige midler for å få sysselsatt befolkningen. Mer av statsbudsjettet gikk til jordbruk, fisk, vei- og jernbaneutvikling, elektrisitetsutvikling og minst bygging av nye hjem. For å kunne igangsette alt dette, trengtes det arbeidere. Dette førte til at mange ble sysselsatt. Senere kom Arbeiderpartiet også med ny lover, som blant annet gikk ut på uføre, syketrygd og arbeidsløshetstrygd.

Ved å bruke penger, hjalp Arbeiderpartiet Norge ut av krisen. De fikk markedet i gang ved å bruke penger.

 

Kilder:

Norsk økonomiske utvikling:
http://home.broadpark.no/~hlaurit/HistVKII/oekNorge1920-30.htm

Antidemokratiske strømninger:

http://home.c2i.net/kaaby/historie/antidemo.htm#

Norsk arbeiderbevegelse:
http://home.broadpark.no./~hlaurit/HistVKII/DNA1918-1934.htm

Norge i mellomkrigstiden:

http://www.temaweb.net/sider/Perioder/Mellomkrigstida_Norge/HistorieMKN/historiemkn.html

Mellomkrigstiden 1918-1940:
http://noddi.com/Historie/N2MELLOM.htm

Johan Nygaardsvold: http://www.gubben.no/

Arbeidskonfliktene i mellomkrigstiden og senere (kilde):

http://www.ssb.no/aarbok/2000/fig/hf-0604-253.html

 

Download PDF

 Hva gjorde den tyske antisemittismen så særpreget i folks øyne?

Nazistene mente det var jøder som hadde skylda i alt ondt i verden, de var det verste folket og utrydningen av dem gjorde verden et bedre sted å leve. Den tyske regjeringen var svært delaktige i jødehatet. De brukte argumenter som at: Jøder var skylden bak mest parten av kriminaliteten i Tyskland. De brukte andre argumenter som at jødene hadde en plan om å ta over resten av verden. Dette mente de fordi jødene var/er veldige flinke forretningsmenn.

Vi fikk også se noen klipp av dette i filmen som Helge viste. Flere av banksjefene i USA var jøder. Rotschild familien er et eksempel.

Biografien til Hitler, ”mein kampf” som han skrev i fengslet ble bibelen for nazistene. Disse nazistene hadde også en egen avis, ”Der Stürmer” som de brukte for å spre det antisemittiske budskapet.

Gi årsaker til den tyske antisemittismen?
– Jødene har blitt forfulgt i århundrer. Det finnes eksempler på jødeforfølgelser helt fra Mosebøkene. Jødene har fått skylden for Jesu død, og for Svartedauden. Under den økonomiske krisen i Tyskland som kom etter første verdenskrig, var det mange som var misunnelige på jødene. Det var fordi mange jøder var/er dyktige forretningsfolk. Jødeforfølgeleser har som sagt røtter langt tilbake i tiden. Motivene har vært religiøse, politiske og økonomiske

– En annen årsak var at Hitler og nazistene mente at den ariske rasen var mer verdt og mer overlegen enn alle de andre rasene. Og nederst på ”rase skalen” så var jødene. Jødene ble sett på som ondskapen i seg selv og grunnen til at Tyskerne tapte blant annet 1 Verdenskrig. Jødene ble også anklaget for å drive med mye korrupsjon og svindel. Nazistene sammenliknet alle jødene med rotter. De mente at jødene spredde seg gjennom like fort over alt som rotter, med tanke på måten de sprede seg rundt omkring i verden.

Hvordan organiserte de utryddelsen av jødene?
Når annen verdenskrig startet hadde Hitler forberedt nesten alt og han begynte smått med sin systematiske og fanatiske jødeforfølgelse.

Jødene ble fraktet til eller vist hen til gettoen som ble laget til dem. Gettoene var bare en gjenomgangsstasjon for de fleste før de ble fraktet til en av leirene. De heldige døde før de ble forflyttet vekk. Gettoene var avlukkede

Bydeler, det var gjerder rundt og murvegger med glasskår blandet for og hindre at folk stakk av. Fra gettoene var det bare en vei for jøder, konsentrasjonsleirene.

Hvorfor ble det ikke motstand mot utryddelsen av jøder og andre ”undermennesker”?

Før selve jøde utryddelsen så var det slikt at Hitler hadde folket bak seg. Han var en fantastisk taler som kunne tale på en måte som gjorde at uansett hva han sa så var folket enig. Når han først startet jøde utryddelsen så hadde han stort sett hele folket bak seg. Men det var forsett en fåtalls gruppe som var imot dette. Disse få som var imot Hitler og hans ideologiske tankegang prøvde å ta livet av Hitler hele 42 ganger. Hitler klarte å unngå alle de 42 attentatene( forsøkene ) og dette styrket da folkets tro på Hitler.

Hvorfor legges det så stor vekt på begrepet ”World Jewry”?

Grunnen til at det legges så stor vekt på dette begrepet er fordi at Tyskerne mente at jødene var ute etter å ta kontroll over hele verden.
Alt fra banker til store selskaper som vi også fikk et lite glimt av i filmen som vi så i historie timen om Roschild Familien.
Og ved hjelp av propaganda plakatene og  dette begrepet så gikk det opp for mange tyskere at jødene var glupe, slue, gjerrige og smarte mennesker.
Og dette ble sett på som en gigantisk stor trussel og dette er også da en av årsakene til jøde utryddelsen.

Download PDF

De fleste tyske konsentrasjonsleirene ble befridd i begynnelsen av 1945, men få mennesker vet hva som egentlig foregikk innenfor fangeleirenes murer. I denne artikkelen får du sannheten som konsentrasjonsleirene.

Konsentrasjonsleirene ble opprettet under 2. verdenskrig når fengslene ble fulle, noe som skjedde veldig raskt, ettersom at jøder, sigøynere, homofile og andre Hitler og nazistene så på som uverdige ble arrestert i tusenvis.                                             Fra 1933 til 1945 ble det i Hitler – Tyskland anlagt 24 store og 1.500 mindre konsentrasjonsleirer. Rundt 7.500 nordmenn har blitt sendt ut av Norge til disse utryddelsesleirene.

Det var SS – troppene som holdt vakt og henrettet dem. For å holde styr på fangene ble de påsydd en trekant med en spesiell farge som fortalte hvilken type fange de var:

–       Rosa til homoseksuelle.

–       Rød til politiske fanger.

–       Gul til jøder.

–       Grønn til kriminelle.

–       Blå til sigøynere.

–       Lilla til Jehovas vitner og bibelforskere.

–       Svart til asosiale (dvs. handikappede, prostituerte, løsgjengere og alkoholikere).

 

AUSCHWITZ I

Auschwitz var en av de tre største konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig og det var en arbeidsleir.  Den ligger i Polen og var hovedsakelig en militærleir før den ble okkupert av tyskerne og omgjort til konsentrasjonsleir i 1940.                                                        Øverstkommandant var Rudolf Höss som nå er ettersøkt.

Til leiren kom det fanger fra hele Europa og da de kom bli de sortert etter de som kunne jobbe og de som ikke kunne.  Sistnevnte gruppe ble sendt rett i ”gasskammerne”.

Leveforholdene (hvis man kunne kalle det det) var grusomme.  Fangene sov i køyesenger med tre etasjer og lå rett på plankene.  Arbeidsdagen var 12 timer uten pauser, så mange døde av utmattelse, og tok man pauser eller begynte å jobbe sakte ble man henrettet.  Mange døde også av underernæring, som følge av medisinske eksperimenter eller bare når SS-troppene ville ha det ”gøy”.  Fangene bar samme drakt både sommer og vinter og døde ofte av kulden eller av varmen.

Bygningene i Auschwitz 1 var egentlig beregnet til 40-50 personer, men det bodde allikevel ca 200 i hver bygning til tider.

DØDSBLOKKEN                                                                                        

I Auschwitz var det et fengsel i fengselet.  Dette var blokk nr 11 og den ble kalt ”dødsblokken”.  Den var isolert fra resten av leiren og fanger som hadde gjort noe galt ble straffet her.  Noen ble stilt opp ved ”dødsmuren” og skutt og noen ble hengt opp bakbundet til en stokk til senene i kroppen ble slitt av.

Det var også 3 typer celler i blokken.  Celle nr 18 var sultecelle hvor man måtte sitte til en sultet i hjel (Maximillian Kolbe, den polske munken, døde her etter å ha ofret seg for en medfange).  Celle nr 20 var helt tett og mørk og her ble fangene langsomt kvalt pga oksygenmangel.  Celle nr 22 var delt inn i fire mindre celler som var 90×90 cm.  Her måtte fire fanger samtidig stå oppreist til de døde.

I Auschwitz var det to likovner og de kunne bare ta 350 lik pr. døgn, noe som var alt for lite.  Tyskerne begynte derfor å tenke på en ny leir.

 

AUSCHWITZ II – BIRKENAU

I mars 1942 sto Auschwitz II – Birkenau ferdig ca 30 km fra hovedleiren.  Heinrich Himmler, sjefen for SS – troppene bestemte at dette skulle bli en utryddelsesleir.  Auschwitz I var altså en arbeidsleir og Auschwitz II eller Birkenau var en dødsleir.      70% av fangene som kom dit ble sendt rett til gasskammerne.

Området var på 1750 dekar og besto av omkring 300 bygninger.  Det var for det meste trebrakker, men også noen mursteinsbrakker.  Trebrakkene var opprinnelig staller med plass til gjennomsnittlig 50 jester i hver.  Litt forandringer ble gjort og 1000 mennesker ble stuet sammen i disse bygningene. Leveforholdene her minnet om Auschwitz I.

Soveforholdene var forferdelige.  Sengene var tre etasjer høye og 1,5 m brede og 8 personer måtte dele en seng.  Fangene lå også her rett på plankene.

I 1944 klarte noen fanger å ødelegge et gasskammer og et krematorium ved å smugle inn dynamitt. Men dette gikk hardt utover 450 andre fanger, som måtte bøte med livet pga sprengningen til deres medfanger.                                                      Senere i 1944 gav leirledelsen orde om at alle spor etter masseutryddelsen skulle fjernes. Grunnen var at ”Den røde armé” var på vei mot leiren for å befri fangene og arrestere leirlederne.

Ingen vet eksakt hvor mange som døde i Auschwitz II – Birkenau for de fleste ble drept uten å bli registrert. Men man tror at ca. 1 million mennesker døde i denne grusomme leiren.

SACHENHAUSEN

Sachenhausen ble bygget før 2. verdenskrig, nordvest for Berlin. Fanger sto for byggingen og leiren bestod av 51 brakker. Etter ”krystallnatten” i 1938 kom de første fangene til leiren. Det var her de fleste nordmennene var fanger.

I Sachenhausen måtte man arbeide umenneskelig hardt og ble utsatt for tortur. De måtte bl.a. bygge, bære tunge steiner og var ”forsøkskaniner” for joggesko. Dette innebar at de måtte gå rundt på forskjellige underlag fra klokken 06:00 til 17:00 for å teste ut sålende, uten pauser. Gjerne med ryggsekker på 10 – 25 kg sand på ryggen. Noen av torturmetodene som ble brukt var pisking, hvor fangene selv talte slagene og henging i galger som gjorde så en sakte ble kvelt over en lengre tidsperiode. Noen ble også hengt på ”pælen”, hvor armene ble tvinnet rundt seg selv bak på ryggen. Dette resulterte i døden aller invaliditet. SS – vokterne moret seg også med konkurranser om hvem som kunne sparke i hjel en fange fortest. Mange av fangene gav rett og slett opp alt håp og gikk inn i det elektriske strømgjerdet som omga leieren. Dette endte selvfølgelig med død. I mars – april 1945 ble Sachenhaus fangene befridd.

 

RAVENSBRÜCK

I november 1938 ble kvinneleiren Ravensbrück bygget av fanger fra Sachenhausen. Den var beregnet til å ha 5000 fanger, men en periode var det mer enn seks ganger så mange i leieren.

Kvinnene ble ikke behandlet noe bedre enn mennene. De bodde trangt og sov ofte fire sammen i hver seng. De ble også utsatt for medisinske eksperimenter, 12 timers arbeidsdag(med kun en liten pause), henrettelser, underernæring og tortur. Noen av torturmetodene var å bli angrepet av hunder, å måtte stå oppreist i flere døgn i strekk og pisking.

Kvinnene som fikk barn ble selv nødt til å bite over navlestrengen, som dyr. De hadde selv alt for lite næring til å amme barna og kvinnene måtte raskt ut i arbeidet igjen. Spedbarna ble derfor forlatt alene i brakkene hele dagen. Hvis disse barna allikevel nådde tre år ble de satt ut i arbeid i leiren som mødrene sine.

Toalettene i Ravensbrück var hull i bakken som fløt over og når kvinnene hadde mensturasjon måtte de være i badet, nakne, for ikke å skitne til klær og truser. Truser ble nemlig nesten aldri vasket og når de først ble der var det en gledens dag i leieren.

Ca 132.000 kvinner kom til Ravensbrück og 92.000 av disse døde. 103 av disse var norske kvinner. 7. april 1944 ble de gjenværende fangene reddet.

GASSKAMMERENE

En veldig brukt avlivningsmetode under 2. verdenskrig var gassing. Fangene i konsentrasjonsleirene ble fortalt at de skulle dusje, så de kledde av seg og la igjen verdigjenstander. Inne i gasskammerene ble det i stedet for vann helt Zyklon B over dem. Gassen forhindrer at kroppen tar opp oksygen(kort sagt: du kveles). Gassingen kunne vare i alt fra 5 til 30 minutter og fangene kjempet virkelig en dødskamp der inne. Det var derfor gasskammerene ofte ble bygget litt bortenfor der de andre fangene oppholdt seg, så de ikke skulle høre det hele.

 

DR. JOSEF MENGELE

Dr. Josef Mengele er en tysk nazist, lege og krigsforbryte. Under 2. verdenskrig utførte han en rekke forferdelige medisinske eksperimenter i konsentrasjonsleiren Aucshwitz.

Noen av eksperimentene:

–       Sprøyte kjemikalier inn i øynene på mennesker for å skifte øyenfarge.

–       Sy strå og gress inn i beina på folk.

–       Sprøyte inn vann og olje i blodårene.

–       Borre med en drill ned i hjernen (for å se hvor lenge en skrek).

–       Finne ut hvor lenge en person kunne oppholde seg i iskaldt vann før en døde.

–       Finne ut hvor lenge en baby kunne klare seg uten mat.

–       Sy sammen vanlige tvillinger for å skape siamesiske tvillinger.

–       Bytte hud, blod og innvoller på tvillinger.

–       I et tilfelle skal han også ha drept en av to tvillinger og brent liket mens den andre så på.  Deretter fikk han den gjenlevende tvillingen til å spise asken fra den døde søsteren/broren.

Det ble ikke brukt bedøvelse i noen av eksperimentene og det hele førte heller ikke til noen nye oppdagelser. Altså var all den grusomheten til ingen nytte. De fleste ofrene døde under ”forskningen”, mens de som overlevde fikk varige mén og kunne derfor ikke arbeide. Og når en ikke var arbeidsdyktige var gasskammerene neste og siste stopp..

KILDER:

http://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/saeroppgaver/konsentrasjonsleire.htm

http://www.daria.no/skole/?tekst=4357

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=3201

http://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Mengele

 

 

 

 

Historie – Folkevandringen

Posted i kategorien Historie on the 08.02.2012
Download PDF

I årene fra 1750 til 1900 økte folketallet i Europa fra 150millioner til 400 millioner. Den store befolkningsveksten ble etterfulgt av en stor utvandring. Denne befolkningsveksten skyldes først og fremst at dødeligheten gikk ned, at flere ble født som en følge av det moderne industrisamfunnet som tok form.  Først skal vi snakke om hvem var det som reiste og til hvor? Og så skal vi snakke om årsakene til denne folkeflyttingen.

Hvem var utvandrerne fra Europa og hvor reiste de til?

Utvandrerne kom fra en rekke land. Irlenderne, svenskene og nordmenn hadde til felles at de forlot hjemlandet til Amerika. Storbritannia var det landet som sendte ut flest utvandrere til USA, det var forskjellige grunner til det, blant annet på grunn av kulturelle bånd og felles språk. Europeerne reiste til blant annet Canada, Latin Amerika, Australia, New Zealand og til asiatisk Russland. Folkevandringen fra 1750- 1900 tallet var en global tendens, det var ikke bare et fenomen i Europa. Det var også en utvandring fra Kina og India. Det var om lag 27 millioner indere som flyktet.

Hvorfor dro folk fra India?

Den utløsende årsaken til at folk fryktet fra India, var fordi først fremst den 3 dobletete befolkningsveksten. Andre viktige årsaker var: hungersnød og mangel på industri som kunne fange opp befolkningsoverskuddet. Utvandringen gikk spesielt til Afrika og Sør- øst Asia.

Hvorfor dro de?

Når vi snakker om folkevandringstiden, så ser vi først og fremst på utvandringen fra Europa, men som det ble nevnt var også noen land i Asia hvor utvandringen var stor i perioden 1750-1900. Det var mange årsaker til at europeerne dro ut fra Europa, det var blant annet fattigdom og befolkningsvekst som var de utløsende årsakene til at så mange mennesker flyttet. Det var mange andre årsaker som varierte fra land til land. Utvandring fra europa foregikk over en lang periode.

–          I Irland var potet den viktigste næringskilden for mange irlendere, og var grunnen til at de ikke sultet selv om de var fattige. i 1845 ble irland rammet av en katastrofe som førte til en hungersnød for halvparten av de irske bøndene. Det var flere land i europa som ble rammet av denne potetsoppen, men ikke i like stor grad som i irland. Dette var fordi potet var hovednæringskilden for irlenderne, og fordi potetåkrene lå så tett. På grunn av hungersnøden som preget irland i de 5 årene etter 1845, flyttet mange irlendere med et håp om bedre jord. Irlendere var den største utvandringsgruppen, og i 1914 bodde om lag halvparten av alle irer utenfor Europa.

–          De nordiske landenes utvandring skyldtes fordi det var dårlig jordbruk. I Sverige begynte masseutvandringen mellom 1867-1869 etter et katastrofeår i jordbruket.

–          I Spania, Polen og Italia var fattigdom og befolkningsvekst viktige forutsetninger for utvandringen.

Når vi skal forklare ulike årsaker til utvandringen fra Europa som må vi se på de to kreftene som spilte inn, nemlig push faktorene og pull faktorene.

–          Push faktorer, var de kreftene de forholdene i Europa som virket på utvandringen. For mange hadde politiske motiv, de ønsket å slå seg ned i et land med demokratiske rettigheter.  De første emigrantene fra europa var ofte religiøse grupper som følte at de ble forfulgt i sine hjemland. Fattigdom, befolkningsvekst og dårlig jordbruk var grunner til at folk flyttet ut fra hjemlandene sine. Mange flyttet fra hjemlandene sine fordi det var en overbefolkning, og ikke nok mat til å brødfø alle. Altså så var befolkningsvekst, fattigdom, jakt på nytt levebrød og forfølgelse var viktige årsaker til at europeerne drog ut. Men like viktig var pull faktorene.

 

–          Pull faktorer var forholdene i Amerika som lokket: Hva var det som fristet i Amerika?  Brev fra familie og venner som hadde allerede hadde dradd, fortalte om landet hvor alle hadde muligheter. Etter hvert fortalte også hjemvendte emigranter om forholdene i Amerika. Dette bidrog til at informasjonen om Amerika vokste og dermed reiselysten.  Det å bare forlate hjemlandet sitt ville jo gi en usikker fremtid. Etter hvert ble det lettere å emigrere på grunn av familie og venner som alt hadde dradd, fordi da hadde man en sikkerhet når man kom til USA. Det var ressurser i USA som lokket, fordi USA hadde svære skogområder, og rike forekomster av kull og jern. USA var mulighetens land. Gjennom informasjon fra allerede reiste emigranter, vokste det et håp blant europeerne om en bedre materiell og økonomisk fremtid.

–          En viktig forutsetning for at mange europeere kunne dra fra Europa var at det forbudet mot utvandring som gjaldt mange land, ble fjernet i midten av 1800 tallet. En annen viktig forutsetning for at folk kunne reise fra hjemlandene sine, var den store transportrevolusjonen som skjedde på 1800 tallet. Dampskip og jernbanen, førte til at reisen ble behageligere og billigere og folk hadde faktisk råd til å reise.

Hvem var Cleng Persson?

Cleng Peerson ble født 17 mai 1783 og døde 16 desember 1865. Cleng Peerson reiste fra Stavanger til USA for å undersøke forholdene for immigranter der. Han ble også kalt ’den norske utvandrings far’. Cleng Peerson står også for den første norske emigranten fra Norge, han var i Amerika i 1821. Etterhvert vendte han hjem igjen og stod sentralt i organiseringen av utvandringen av norske til USA i 1825. Han var også senere blitt brukt som reiseleder, og hjelp for de nye norske gruppene som kom over. Cleng Peerson var en mann med sterke meninger og det var derfor han ble brukt en del i samfunnet på den tiden.

Historie – Hitlers liv og Nazi-Tyskland

Posted i kategorien Historie on the 08.02.2012
Download PDF

Etter første verdenskrig led Tyskland av fattigdom, sult og store arbeidsledighet. Tyskland fikk store økonomisk problemer etter den store krigserstattning. Den utenlandske gjelden til Tyskland steg fra 17 til 155 milliarder dollar, altså en tredvedobling. Tyskland måtte også signere Versailles traktaten som inneholde unødig krasse, utfordrende og krenkende bestemmelser.

Hvordan kom Adolf Hitler til makten og hvorfor ble Tyskland et nasjonalsosialistisk nasjon som førte til andre verdenskrig?

Adolf Hitler

Adolf Hitler ble født i Braunauam Inn i Østerrike 20 april 1889. Faren var en underordnet tollfunksjonær, mens moren var en bondejente. Han var ikke særlig flink på skolen, og ble aldri ferdig med videregående skolegang. Han søkte om å få komme inn på en kunstskole i Wien, men dette ble avslått på grunn av manglende talent. Han bodde i Wien til 1913. Der levde han på trygd, men fikk også litt penger for noen tegninger han lagde. I denne perioden fikk Hitler seg en anti-semittistiske holdninger. Han hadde fra sin historiske lesning dannet seg et idealbilde av Tyskland som en ren nasjonalstat. Han dyrket keisertidens krigerske, autokratisk regime.  Han ble også stadig mer overbevist om at et samfunn burde ledes av én sterk leder. Disse Forestillingene var sterkt stimulert av den pangermanske propaganda han møtte i førkrigstidens Wien: En stortysk nasjonalisme som var i mot jødene, det slaviske folkegruppe og den marxistiske ideologien. Hitler kom også i kontakt med den moderne arbeiderbevegelsen. Dette ble han dels imponert og dels skremt av. Massedemostrasjoner og propaganda-metoder gjorde et meget dypt inntrykk på han. Han kom også i kontakt med de sosialdemokratiske arbeidere, da han forsøkte seg som murer. Deres ideér og mening var en slag middelstands-snobberi som ofte terget Hitler opp i heftige debatter. I 1912 Dro Hitler til München for å flykte fra sin bitre ungdomsliv. Da første verdenskrig kom, meldte han seg straks som frivillig i den tyske hær og ble korporal.

”Det var som en forløsning fra ungdommens bitre følelser. Jeg skammer meg den dag i dag ikke over å si at jeg overveldet av en stormende begeistring, sank på kne og takket himmelen av et hjerte som fløt over…”  (Vår egen tid 1967: 256)

Hitler var en god soldat som ble såret et par ganger, og fikk jernkorset. Men i november 1918, lå han halvt blind på et sykehus etter en gassforgiftning. Nedlaget til Tyskland traff ham som et bitert og knusende nederlag. Hitler var overbevist at det var jødene og maxistene som har dolket Tyskland i rygg i krigen. Alt var klart for Hitler. Det brennende hatet og ønske om revansj på de marxistiske og de jødiske ble senere hele Hitlers virksomhet.

”Alt hadde vært forgjeves… Var dette meningen med de ofre de tyske mødre hadde brakt fedrelandet? Hadde det skjedd forat en bande forbrytere skulle legge hånd på det? … I disse dager vokste hatet i meg til de som var ansvarlige for denne udåd. I disse dager ble også jeg meg min skjebne bevisst. Endelig ble klart for meg at bare det var hendt som jeg så ofte hadde fryktet…”      (Vår egen tid 1967: 256)

Mellomkrigstiden

Etter den første verdenskrig var det tyskefolket sterkt preget av nasjonalistiske følelser. Mangen var besatt av de samme tanker som Hitler hadde. Revansj på de demokratiske republikkene som var ansvarlig for det tyske nedelaget og det påtvunge godtagelse av den krenkende Versailles-traktaten. Det var først og fremst de som fylte likpose av sine venner og kjente som støttet Hitler. Hitler innså muligheten, med medvind for sine politiske ideér kunne han skape en nasjonal parti som var resonerende med ham. Han ble medlem av den tyske nasjonalparti og tok på seg oppgaven som ansvarlig for propaganda avdelingen. Hitler økte medlemstallet til partiet merkverdig. Han hadde evnen til å piske opp intensiteten, opphisse massene, vekke deres lidenskap, suggerere sin egen tro og fanatisme i dem. Fram til året 1923 steg tallet til partiet fra 40 til 15 000. Tyskland hadde også et bra grobunn for slike tanker og bevegelser. Organisasjonen ble stadig utbygget. Blandt annet ble det en opprettelse av de uniformerte garder SA (Sturm-Abteilungen) og SS (Schutz-Staffeln). Hitler avanserte fra propaganda-leder til formann eller fører for partiet. Han utarbeidet et prati program som krevde av alle av tysk blod skulle samles i et Stor-Tyskland, Versailles-traktaten skulle oppheves og bare folkefeller, mennesker med tyskblod, kunne være statsborgere i det nye Tyskland. Det ble også reformer i jordbruket, riksvernet ble erstattet med folkehær og opprettelse av en kultur som skulle bekjempe den jødisk-materialistisk ånd. Senere skiftet partiet navnet til:

Det nasjonalsosialistiske tyske arbeidsparti (NSDAP). Hitlers parti-program gjennspeiler også seg i hans senere verk, Mein Kampf, som hadde en propagndisk virkning i Tyskland.

Kuppet

I 1923 var tiden inne for Hitler til å forsøke seg i et kup mot riksregjeringen. Inflasjonen hadde endt i økonomisk kaos, og Ruhr-besettelse hadde skapt en brannfarlig nasjonal opphisselse. Indre-uro var sterkt preget i Tyskland. Blandt annet ville folk i Bayern løsrive seg og gjeninnsette fyrstehuset Wittelsbach.. Den 8. November 1923. kom Hitler med en væpnet styrke inn i en ølresturant Bürgerbräukeller i Bayer, og proklamerte at den nasjonale revolusjon var innledet. Han var sjefen i den nye regjeringen med Lossow som forsvarsminister og Ludendorff som øvertkommanderende for hæren. Dagen etter satt han i verk en oppmarsj gjennom München for å utløse en revolusjonær stemning hos massene. Dette endte med at 16 nasjonalsosialister og 3 politimenn ble drept. Hitler fikk skulderen av ledd og ble arrestert.  Rettsaken mot Hitler startet i februar 1924, der ble han dømte til fem års festningsarrest. Hitler sonet kun 9 måneder av de fem årene grunn av fin oppførsel.

Mein Kampf

Oppholdet i festningen Landsberg brukte Hitler til å skrive Mein Kampf. Dels selvbiografi og dels forsøk på å forme ut sin politisk ideologi. Boken som senere ble den nasjonalsosialistiske bevegelses hellige skrift. Boken ga rase-mystikken en sentral rolle, der den arisk rasen var en rase med spesielle egenskaper. Hitler trakk in gammelt romersk myteology og moderne vitenskap til sine konklusjoner. Den ariske stammen var germanske eller nordisk grenet, og undermenneskene var jødene og det slaviskefolket. Undermenneskene var de som forurenset den velstående ariske kulturen, deres humanistiske lære forgifter det stolte tyske herrefolke. Derfor var det viktig for den ariske rasen eller det germanske folket til å rense ut jøder, sigøyner, homofiler, uføre, sinnsyke, uhelbredelige og alle som er ikke arisk.

Tyskland i nød

Fram til slutten av 1928 var det oppgang i den tyske økonomien. Men i oktober 1929 var det børskrakket i New York. Verdens økonomien falt som et korthus, og Tyskland som allerede led under restiksjoner fra første verdenskrig, måtte når lide enda mer. I løpet av 1930 og 31 oppsto det tallrike konkurser. Først og fremst var det de små og mellomstore firma som gikk til grunne. Etterpå fulgte de store også. Dette medførte store arbeidsløshet og en enormt inflasjon. Det Tyskemark ble totalt verdiløs, og folk gikk med trillebår med penger for å handler. Fram til 1932 ble det registeret 6 millioner arbeidsløse tyskere. De heldige som får et års støtte av arbeidskassen, fikk cirka 51 riksmark. Dette tilsvarer, (etter husleie, lys og gass er betalt); 45 pund brød eller 100kg kartofler eller 9 pund magarin. 15liter melk, 20 pund kål eller 10 sild. Da Tyskland nådde bunnen kom Hitler og hans parti NSDAP med løfte om arbeid og velferd. Hitler opphisset og fristet det tyskefolket om den bitre krigserstatningen og med hans redningsprogram for den tyske økonomien. Nok engang utnyttet Hitler folkets desperasjon og sinne. Og valget i 1930 ble en ny stor suksess i hans politiske karriere.

Legalitetens vei

Etter sin mislykkede kup-forsøket, forsto Hitler at han ikke kan vinne makten med voldelige midler. Men valgseieren i 1930 styrket ham i troen på at han kunne vinne fra ad gjennom legalitetens vei. Hitler fikk også økonomisk støtte fra industriene for sin anti-kommunistisk politikk, og hans forsikring mot et mulig kommunistisk kup. Valget i 31. juli 1932 ble en ny kjempe suksess for Hitler. Han og hans parti fikk over 13.7 millioner av stemmene dvs 37.8%. Med sine 230 mandater som er en fordobling, ble den nasjonalsosialistiske parti, det største partiet i den tysk regjeringen. Den 30. januar 1933 med støtte av sine partifelle i regjeringen ble Hitler utnevnt, av president Hindenburg, til regjeringssjef (rikskansler). Hans nærmeste med arbeider Göring satte SA- og SS-avdelingene inn en fullstendig terror mot sine politiske motstandere. I sinnsyk tilstand satte Marinus van der Lubbe fyr på riksdagsbygningen. Han ble anklaget som kommunist og henrettet. Brannen ble straks meget effektivt utnyttet mot den kommunistiskepartiet, som senere ble utsatt for en slags lovlig terror. Hitler gikk stadig skrittvis frem til maktposisjonen. I riksdagen ble et forslag lagt frem, det var et diktatorisk myndighet for fire år fremover for Hitlers parti. Forslag ble vedtatt med 411 mot 91 stemmer. Det er langt mer enn to tredje del forfatningen krevde. Dermed hadde Hitler nådd sitt mål: å få en diktatorisk makt gjennom ad legal vei. I 1934 var det indre uro i partiet, mangen hadde tatt den sosialistiske del av programmet alvorlig. Den massive rekuttering i SA, ga rykte om en annen revoulusjon. Det var Röhm, sjefen til SA, som hadde planer til å gjøre SA til kjernen i en tysk folkhær med ham i spissen. Med et slik makt vil Röhm true Hitlers posisjon. Hindenburg presset også på Hitler til å sette en stopper for Röhms planer. Tilslutt fant Hitler at han må ta dette oppgjøret en gang for alltid med et fullstendig blodbad, den 30. juni 1934 ble alle opprørsleder i partiet drept inkludert Röhm. Da Hindenbrug døde den 2. august 1934 kunne Hitler uten vanskeligheter overta den ultimale makt posisjonen i Tyskland. Han ble president, men kalte seg for fører og rikskansler.

Oppsummering og analysering

Kanskje var det hans yngre liv som var drivkraften for hans politiske ideér og motiver. Hatet på sin, fattige ungdoms og mislykkende kunst liv, gjennspeiler seg i hans senere oppførsel. Hitler var en mann som fulgte sine meninger, og kritiserte på hva han mener som er rett og galt. Hans hat på jødene og det sosialdemokratiske snobberi ble hans viktigste våpen på veien mot den politiske arenaen. Kombinert med dyktig skuespill, timeing og propaganda, slo han ut andre politiske parti en etter en.

Hitler forsto også at det tyskfolket var bittert på tapet og ikke minst på den krenkende traktaten. Derfor var det viktig for Hitler å gi det tyskefolket en felles fiende som: jøder og det slaviskefolket. Samme gjald det også de uriktige ideologier som marxisme og demokrati.Hans løfte om arbeid og oppheving av Versailles-traktaten, ble en umotstålig fritelser for det tyskefolket. Hitlers geniale bruk av politiske og propagandiske middler gjennspeiler seg i hans suksessfulle politisk liv. Han ble i mellom krigstiden den mest eventyrlige skikkelser på den politiske arenaen. En politiker som verden aldrig har sett maken til. I realitet var han Tysklands uinnskrenkede diktatorisk herre.

Den nasjonasosialistiske Tyskland ble formet delvis av Hitler og delvis av den første verdenskrig. Kanskje var det den bitre nedelaget som ble grunnsteinen til den nasjonalsosialistiske tankegangen. Og Hitler, var bare mannen som bygget den ut.

Først og fremst ble Tyskland ufrivillig dratt med i den først verdenskrig grunn av alliansen med Østerriket-Ungarn. Derfor blir den tungen straffen for Tyskland, oppfattet som krenkede og urettferdig av det tyskefolket. Ut fra felles hatet mot demokratisme, satte Hitler olje på fyr. Han blandet jødene og det slaviske folket inn som felles fiende. Hitler har dermed formet en ”en raser” tankegangen, altså  den nazistiske ideologien.

En annen faktor er også den økonomiske nedgangen til Tyskland i mellom krigstiden. Hvor den nazistiske partiet kom, og fristet med de umotståelige tilbudene: nemlig arbeid og velferd. Og dermed blir den nazisme eller nasjonalsosialisme enkeltvis akseptert av folket.

Historie – Første verdenskrig 1914

Posted i kategorien Historie on the 08.02.2012
Download PDF

Første verdenskrig varte i 4 år

Russland
Frankrike
 Storbritannia

Mot 

Tyskland
Østerrike – Ungarn
Tyrkia

Storbritannia bevarte monarkiet, og USA stod fram som stormakt etter at landet hadde kommet Storbritannia og Frankrike til hjelp mot slutten av krigen. Tre keiserriker hadde gått under, og i Russland kom verdens første kommunistiske regime til makten.

Krigen spredte seg til Midtøsten, Afrika og Asia, og krigsflåtene kjempet mot hverandre på verdenshavene. Norge holdt seg nøytralt under første verdenskrig, men mange norske sjøfolk mistet livet, og etter hvert ble landet trukket over på Storbritannias side.

Forutsetningene for krigen

La belle epoque – den vakre tiden – kalte franskmennene tiårene før første verdenskrig. Fordi Europa var inne i en lang fredsperiode, og levestandarden for folk flest steg.

Krigen brøt ut i Europa etter et politisk attentat i Sarajevo, hovedstaden i Bosnia-Hercegovina, som var okkupert av Østerrike-Ungarn. Dette skjedde 28.juni 1914 og var den utløsende årsaken.

Militarisme, propaganda og allianser

Stormaktene var opptatt av å skaffe seg kolonier og markeder. Industrien masseproduserte våpen til sine soldater et gevær som gav hunde skudd i raskt tempo. Da Tyskland begynte å bygge slagskip i stort tempo, vakte det uro i Storbritannia.

Myndighetene minnet befolkningen om at den måtte være forberedt på krig. De fleste stater i Europa, unntatt Storbritannia, innførte en omfattende allmenn verneplikt før krigsutbruddet i 1914.
De måtte være forberedt og dette måtte begrunnes gjennom effektiv propaganda.
Tyskland hadde vunnet en knusende seier over Frankrike i 1871. I ti-årene som fulgte, fryktet Tyskland den franske revansjelysten. Franskmennene ville vinne tilbake de rike områdene Alsace og Lorraine, som hadde gått tapt under krigen. Derfor fikk tyskland i stand en militærallianse med Østerrike-Ungarn og Italia som ble kalt trippelallianse. De tre statene lovet å støtte hverandre, dersom en av statene ble angrepet. Frankrike, Russland og Storbritannia svarte med å opprette trippelententen.

Landet kunne ikke godta at Tyskland dominerte det europeiske fastlandet, og det fryktet et tysk angrep på Frankrike gjennom Belgia.

Fredskreftene spiller fallitt

Til tross for kapprustningen, propagandaen og de to alliansene som stod mot hverandre, var det få som trodde på en storkrig. Dersom krig truet, skulle arbeidere i alle land hindre krigsutbrudd ved å lamme samfunnene gjennom generalstreik.

Den internasjonale fredsbevegelsen brukte sin innflytelse for å få regjeringer verden over til å arrangere freds- og nedrustningskonferanser i den nederlandske hovedstaden i Haag i 1899 og 1907.
Det var tsaren av Russland som tok initiativet til konferansen i 1899, men ga få resultater.

Balkanhalvøya – Europas utrolige hjørne

Det osmanske riket mistet kontrollen over Balkanhalvøya gjennom Balkankrigen i 1912-1913. Folkene der kastet tyrkerne helt ut av Europa. Deretter ble det strid mellom grekere, bulgarere, serbere og albanere om hvor grensene mellom dem skulle gå. Serberne lyktes i å erobre Kosovo og Makedonia, og det gav landet økte ambisjoner.

 

Historie – Bolsjevikenes statskupp 1917

Posted i kategorien Historie on the 07.02.2012
Download PDF

Gjør rede for hendelser i Russland i 1917 som endte med bolsjevikenes statskupp høsten 1917.

I 1917 brøt det ut 2 revolusjoner i Russland. Den første brøt ut i mars, men den kalles februarrevolusjonen, den andre brøt ut i november 1917, men blir kalt oktober revolusjonen. Det pågikk en maktkamp mellom partiene. Ett av partiene var bolsjevikene, som egentlig var i mindretall, men økte stemmene ved å kreve brød til de sultne og fattige bybefolkningen og jord til bøndene. Partilederne var Lenin og Trotskij, som organiserte en hær og kalte seg ”de røde gardene”. Bolsjevikene endte opp med flertall i sovjet, i blant annet de største byene som Moskva og Petrograd. Det Lenin kjempet for var å avskaffe regjeringen og utvikle revolusjonen. 7. Januar 1917 fikk Lenin og bolsjevikene en revolusjon i Petrograd. Dem okkuperte posten og telegrafsystemet og en del offentlige bygninger. Noen få tusener røde gardister var egentlig nok for dem for å vinne herredømme over byen.

Men revolusjonen i 1917, var langt unna et hovedstatskupp. Det var ikke vanskelig å ta makten, men det var vanskelig å holde på den. Bolsjevikene møtte motstand mye motstand, men etter flere år med borgerkrig seiret de røde.

De bakforligende årsakene var, den nye regjeringen før statskuppen klarte ikke å få orden på det kaoset som hadde oppstått i byene.

 

Historie – Skuddene i Sarajevo

Posted i kategorien Historie on the 07.02.2012
Download PDF

Drøft påstanden ”årsaken til 1. verdenskrig var skuddene i Sarajevo”

Skuddene i Sarajevo er årsaken til 1. verdenskrig, men det er mange bakforligene årsaker. Når Frans ble skutt og drept av en bosnisk terrorist, skapte dette en krise mellom østerrike-ungarn og Serbia. Østerriket-Ungarn ga Serbia valget mellom en Østerisk overherredømme eller så går de i krig. Serbia godtok ikke dette og derfor erklærte Østerrike- Ungarn krig mot Serbia. Etter det erklærte Tyskland, Russland krig og senere kom Frankriket og erklærte krig.

De ble endring i maktpolitikken i Tyskland. Tyskland ble stormakt i Europa.

For å få mer makt, bestemte Tyskland seg for å bygge en mektig marineflåte. Tyske flåten skremte Storbritannia. Britene svarte med å bygge et slagskip som var i stand til å senke en hel flåte. Storbritannia og Frankriket hadde en allianse, og tre år senere sluttet tyskland seg til avtalen, og trippelententen ble dannet. Målet med det var å hindre tysk herredømme.

Grunnen til krigen var egentlig på grunn av forholdet mellom stormaktene i Europa, som så på hverandre som konkurrenter om spesielt hvem som har mest makt. Kampen om koloniene er en bakforligende årsak til krig. Stormaktene fryktet for å bli satt utenfor, og det var en stor kamp om å bli den største stormakten og dette var en årsak til første verdenskrig.

En konsekvens for at det ble verdenskrig var også på grunn av alliansesystemet, svakheten med det var at dersom en stat gikk i krig måtte alle andre statene også være med. Vi kan si at 1. verdenskrig var en industrisamfunnets krig..

Historie – Imperialismen

Posted i kategorien Historie on the 07.02.2012
Download PDF

Forklar hva imperialisme er slik den artet seg i verden mellom 1870 og 1914

Imperialisme nådde sitt høydepunkt fra 1979 til 1914, selve ordet imperialisme kommer fra latin ”å befale”. Imperialisme er en stat som forsøker å skaffe seg politisk makt, kulturell, militær og økonomisk herredømme i andre land. Med andre ord, så forsøker dem å utvide sin makt og innflytelse i andre stater. Men rundt 1970 til 1914 la Europa seg under store områder i verden, mesteparten i Afrika og Asia, men det var ikke bare Europa som la seg under, blant annet USA og Japan drev også med imperialistisk politikk.

Europeerne drev med misjonæring, kristne misjonærer. De kom til andre land for å spre kristendommen, men egentlig så tok europeerne bare utnytte av det. Men det var ikke bare misjonering, industrialiseringen hadde mye å si også. Europa ga et økonomisk og teknologisk makt.

Men den største årsaken, det var 4 årsaker til at europeerne drev med imperialistisk politikk er på grunn av:

Maktpolitiske drivkrefter: slik at europeerne står frem som vinnere

Økonomisk drivkrefter: det ga dem råvarer og markeder, altså ressurser.

Nasjonalistisk drivkrefter

Sosialdarwinistisk drivkrefter: Europeerne brukte ”tro på egen overlegenhet” metoden. De vil si at europeerne mente at de tilhørte en høyere rase, og derfor hadde som oppgave rett til å drive undertrykkelse og erobre landene.