Historie – Den første globale økonomien

Posted i kategorien Historie on the 29.02.2016
Download PDF

 Europeisk ekspansjon:

  • Drivkrefter
  • Europeerne fikk en nøkkelrolle i verden i perioden 1500-1750
  • Europa ble rikere enn andre verdensdeler:
  • Klima og naturforhold
  • Mer svikefulle, brutale og hensynsløse
  • Fortjente fordi de jobbet hardt og var oppfinnsomme
  • Europeiske kapitalister
  • Konge og byborgere var gjensidig avhengig av hverandre
  • Europa var den rikeste verdensdelen på 1500-tallet

I Perioden 1500-1750 fikk Europa en nøkkelrolle verden fordi:

  • Det var bare europeerne som drev handel over hele verden
  • De andre landene/staten/områdene i verden handlet lokalt og med tilreisende europeere
  • I motsetning til afrikanerne, indere og kinesere kjente europeerne alle de viktige markedene på kloden
  • Europeerne hadde mest kunnskap om tilbud, etterspørsel og priser- og denne kunnskapen brukte europeerne til å ta den største profitten
  • Det var derfor europeerne som tjente mest på handelen

Bakgrunnen for at Europa kunne drive handel, var de europeiske oppdagelsene

  • De europeiske oppdagelsene rundt 1500 foregikk på forskjellige måter:
  • Alt fra vennskapelig kontakt og fredelig handel til blodig krig og maktovertakelse

Den globale økonomien 1500-1750

  • I årene 1500-1750 var verden i hovedsak delt i to store økonomiske systemer
  • 1)Den ene var skapt av europeerne rundt Atlanterhavet
  • Det andre hadde midtpunkt i Kina. Der europeerne hadde stor innflytelse på handel

Det økonomiske systemet rundt Atlanterhavet

  • Kontrollert av europeerne
  • Systemet var basert på billig produksjon i Amerika av varer som hadde høy verdi i Europa
  • Systemet var todelt
  • Den ene delen var styrt av Spania
  • Spanjolene reiste til Sør-Amerika og dagens Mexico
  • Systemet bygget på at billig indiansk arbeidskraft grov frem edelmetall i gruver i Sør-Amerika og dagens Mexico
  • Gull og selv ble så fraktet til Europa der etterspørselen var stor
  • Gunstig for europeerne, lite gunstig for indianerne…
  • Den andre delen av det økonomiske systemet rundt Atlanterhavet baserte seg på billig produksjon på plantasjer i Amerika
  • Arbeidskraft: ufri afrikanske slaver
  • Systemet var genialt, for Europa
  • Med økende produksjon ble varer som sukker og tobakk gradvis billigere i Europa
  • Europeerne flest fikk derfor glede av dette systemet
  • Systemet basert på utnytting av enkeltgrupper, dvs afrikanske slaver og delvis indianere i Nord-Amerika.

Vi har nå sett at

  • I årene 1500-1750 var verden i hovedsak delt i to store økonomiske systemer
  • Det ene var skapt av europeerne rundt Atlanterhavet.
  • Det andre hadde midtpunkt i Kina, der europeerne hadde stor innflytelse på handel

Det europeiske økonomiske nettverket med Kina

  • Bar preg av rent varebytte
  • I motsetning til forholdet mellom Europa og Afrika og Amerika var Kina og europeerne mer likestilte

Vi skal nå se mer på hvordan europeerne tok seg til rette i Afrika og Amerika

  • Europa kontakt med Afrika og Amerika var ikke preg av likestilling
  • Det var således amerikanere og afrikanere som fikk merke europeernes tilstedeværelse mest.

Europeerne og Amerika

  • Columbus ”oppdaget” Amerika i 142
  • Han var på leting etter handelsforbindelser og gull
  • Den første engelske kolonien i Amerika ble opprettet i 1607
  • Britene og franskmennene kjempet om kontrollen på dette store kontinentet.
  • Fra 1607 og frem til ca WWI strømmet europeerne til Amerika
  • Kontinentet kunne fristet med mye og fruktbar jord
  • Sakte, men sikkert presset europeerne seg fra øst til vest i dagens USA
  • Det gikk hardt utover indianerne
  • Og etter hvert hardt utover slaver fra Afrika
  • Slaveri ble forbudt i 1865, men diskriminering av svarte var ikke over

Europeerne og Afrika

  • Portugiserne kom til Afrika allerede på 1400-tallet
  • De byttet til seg gull, elfenben og tøy mot europeiske våpen.
  • Etter hvert som portugiserne beveget seg sørover langs kysten av Afrika, oppdaget de en annen viktig handelsvare… slaveri
  • Det var portugiserne som startet slavehandelen
  • De tok i bruk afrikanske slaver til sukkerrørdyrking på Madeira Kapp Verde og senere i Sao Tomé

Det er likevel slavehandelen til Amerika som er mest kjent

  • I perioden fra ca 1650- 1800 regner man med at det ble fraktet mellom 10 og 15 millioner slaver fra Afrika til Amerika
  • Flertallet av disse måtte jobbe på bomullsplantasjer i sørstatene i Amerika.
  • Slavene som kom til Amerika måtte jobbe på Amerikanske plantasjer
  • Nektet å snakke sitt eget språk
  • Nektet å lese og skrive
  • Nektet å møtes i grupper på større enn fem
  • De ble undersøkt og inspisert som dyr og solgt på markeder
  • De hvite tok ikke hensyn til familier, og det var vanlig at familier ble splittet
  • Slavene var ikke mennesker, de var arbeidskraft

Trekant handelen

  • Trafikken med slaver fra Afrika til Amerika var ett av leddene i TREKANT-HANDELEN
  • Når de europeiske skipene hadde kvittet seg med menneskelasten i for eksempel Amerika, tok de om bord plantasjeprodukter og seilte tilbake til Europa
  • Der lastet de om med tekstiler, våpen etc som skulle være byttetvarer for en ny afrikansk slavesending til Amerika

Hvilke konsekvenser fikk slavehandelen for Afrika?

  • Det å ha slaver var ikke nytt( ofte krigsfanger)
  • I Afrika startet stammer kriger for å skaffe slaver for å selge dem videre
  • Stor økonomiske konsekvenser: Afrika ble tømt for sin beste arbeidskraft
  • 10-15 millioner friske, sterke unge mennesker røver fra Afrika

Oppsummering:

  • Perioden 1500-1750 fikk Europa en nøkkelrolle i verden fordi:
  • I motsetning til alle andre drev europeerne handel over stort sett hele verden
  • I motsetning til afrikanere og indere og kinesere kjente europeerne alle de viktige markedene på kloden
  • Europeerne hadde derfor mest kunnskap om tilbud, etterspørsel og priser- og denne kunnskapen brukte europeerne til å ta den største profitten
  • Det var derfor europeerne som tjente mest på handelen
  • Europeerne utnyttet andre
Download PDF

1. Direkte sitat

Hvis du bruker en illustrasjon eller et sitat, skal du oppgi nøyaktig hvor i kildedokumentet de finnes (dvs. sidetall, i tillegg til forfatter og årstall)

Eksempel på sitat: Du skriver i din egen tekst: “Å analysera vil seia å løysa opp heilskapen i ein tekst” sier Eiliv Vinje (1993, s. 29).

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende:

Vinje, E. Tekst og tolking. Oslo, Gyldendal, 1993.

2. Indirekte sitat
Hvis du ikke siterer direkte, men likevel refererer til noe du har funnet i en kilde, bør du også oppgi kilde.

Du skriver i teksten: Sosialisering er å tilpasse seg samfunnets skrevne og uskrevne regler (Haraldsen og Ryssevik, 2009).

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende:

Haraldsen, M. og J. Ryssevik. Fokus samfunnsfag. Oslo, Aschehoug, 2009

3. Internett
Dersom du henter kilden fra Internett, skal du henvise på følgende måte:

Du skriver i teksten: Isen i Arktis er på sitt tynneste siden målingene startet i 1979 (www.forskning.no,13.4.09)

I litteraturlisten bakerst i oppgaven må du skrive følgende: http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216721. Isen i Arktis blir stadig tynnere. 13.4.09

Litteraturliste
Når du skriver en oppgave og bruker ulike kilder; bøker, avisartikler, internettsider eller annet, så skal du alltid oppgi hvilke kilder du har brukt ved å lage en litteraturliste bakerst i oppgaven din.

Det er mange ulike måter å lage litteraturlister på. Hensikten med dem er at det skal være lett å finne tilbake til kildene du har brukt. Litteraturlisten skal føres alfabetisk. Nedenfor finner du eksempler på hvordan du skal gjøre det i oppgaver på Ulsrud videregående skole.

Bøker Litteraturliste skrives etter følgende mal: Forfatter (Etternavn, Fornavn). Tittel. Sted, forlag, år.

Eksempler:

* Grieg, N. Veien frem: Artikler i utvalg. Oslo, Gyldendal, 1974.

* Haraldsen, M. og J. Ryssevik. Fokus samfunnsfag. Oslo, Aschehoug, 2009

* Vinje, E. Tekst og tolking. Oslo, Gyldendal, 1993.

Internett Internettadresse (url).Tittel. Navnet på nettstedet/nettsiden du har brukt. Datoen du har besøkt siden.

Eksempler: * http://www.forskning.no/artikler/2009/april/216721. Isen i Arktis blir stadig tynnere. 13.4.09

Historie – Ideologier i opplysningstiden

Posted i kategorien Historie on the 17.02.2012
Download PDF


Ideologi Hvem/når? Hva kjennetegner ideologien Samfunnsklasse som støtter den
Konservatisme Edmund Burke (ideologiens far)
1789 – Etter den franske revolusjonen

 

Reaksjon mot voldsbruket under den franske revolusjon. Endringer i samfunnet må skje gradvis etter at lederne hadde tenkt seg nøye om.

Negativ til revolusjon

Negativ til vold

Negativ til kaos

Forbedre samfunnet hele tiden, samtidig som de skal ta vare på grunnleggende verdier.

Adelsmenn, godseiere, rike byborgere og framstående biskoper og prester. (Borgerskapet, adel, makthavere og geistlige.
Liberalisme Adam Smith (Skotsk)

1700-tallet

 

Fri konkurranse, tilbud og etterspørsel på markedet skulle regulere prisene. Statens oppgaver skulle begrenses til å sørge for et effektivt rettsvesen. For ytringsfrihet og utvidet stemmerett.

Liber à Fri

Navigasjonsakten

Protest mot merkantilisme

Forretningsfolk, funksjonærer og akademikere (fleste av dem skeptiske til at arbeiderklassen skulle få større makt).
Tidlig sosialisme Ingen klar leder. Sosialisme var mer som en bevegelse.

Robert Owen.

Større økonomisk likhet, rett til arbeid utdanning for alle og alminnelig stemmerett for menn.

Likeverdige mennesker. Utjevning

 

Skal ikke være noen tydelige samfunnsklasser, men arbeiderklassen.
Marxisme

 

Karl Marx

Friedrich Engels

Klassekamp

Kamp mellom de som hadde eiendom og de som ikke hadde eiendom. Kamp mellom overklasse og underklasse. Arbeidere mot kapitalister.

Kommunisme à Fellesskap/ dele / samarbeid

Ikke utnyttelse

Arbeidere, staten,

Kapitalisme à kapitalistene eier
Revolusjon

Proletariatets diktatur à Kommunisme

Anarkisme Uten overhode.

Pierre Joseph Proudhon

Ingen styrer i samfunnet. Folk styrer seg selv. Anarkistene ville knuse staten en gang for alle gjennom en revolusjon. Eiendom er tyveri. Samarbeid mellom arbeidere, håndverkere og bønder. Små grupper. Selvstyre. Harmoni/ positivt menneske
Revisjonisme      
Sosialliberalisme      
Feminisme      

 

Historie – Ideologier

Posted i kategorien Historie on the 10.02.2012
Download PDF

Hva er en ideologi? Nevn navnet på de ideologier du kan.

En ideologi, dannes etter politiske teorier om hvordan et samfunn skal styres. Ideologier prøver og danne et svar på spørsmål om hvordan et samfunn skal være, og hva slags politiske ressurser som skal brukes for å danne et samfunn på ideologisk vis.
Eksempler på ideologier er konservatisme, nasjonalisme og liberalisme.

Forklar hva den økonomiske liberalismen går ut på.

Næringslivet ble holdt fast og regulert av staten, dette ville borgerne ha slutt på. Blant annet ble toll og andre hindringer skulle bli erstattes med frihandel. Dersom du kan produsere eller frakte en vare til lavest pris, skulle det være mulig.

Handelen og markedets lover

Hvert land skulle produsere den varen det var best forutsetning for, og ingen kunne dekke sine behov selv. Arbeidsdelingen øker produksjonen og gir totalt en mye høyere levestandard enn om hver enkelt prøver å framstille varer og tjenester til eget behov. På den måten blir ressursene i verden brukt til en fordel for alle, dette kalles ”laissez faire”, som på norsk betyr ”la være fritt”

Staten skulle kun ta seg av:
• verne innbyggerne mot ytre fiender
• opprettholde lov og orden innenlands
• ta ansvar for noen fellesgoder, for eksempel bygge og vedlikeholde veier
• sørge for utdanningsmuligheter

Arbeid, lønn og befolkning
Det ble også påstått av loven om tilbud og etterspørsel, også kunne overføres til lønnsutvikling og befolkningsutvikling.

Forklar hva sosialliberalismen går ut på.

Staten måtte hjelpe taperne i det kapitalistiske samfunnet som var preget av sterk konkurranse. De som stod for dette, ble kalt sosialliberale. Det måtte dannes et sikkerhetsnett som skulle redde folk fra å gå til grunne. Målet var at flest mulig som mulig, skulle oppnå lykke. Staten skulle også gripe inn med reguleringer, på den måten, skulle ikke store selskaper knuse konkurranse og få monopol. Dette ville føre til at brukerne ikke ville få nytte av konkurransen som presset prisene ned.

Mange liberalister fryktet at fattige skulle true den private eiendomsretten dersom de fikk tilgang til å stemme. De mente også at det var en naturlov at noen skulle seire, og noen tape.
Forklar hva konservatismen går ut på.

Edmund Bruke (1729-1797) er kjent som ”konservatismens far”.  Han var ikke imot at samfunnet skulle endres, men volden i den franske revolusjonen virket sjokkerende på han. Samfunnet måtte endres på en ordentlig måte, og ikke bare ”rushe på” med bråe vendinger. Konservative, sammen med adel, godseiere og rike byborgere var imot at stemmeretten skulle utvides. De ville at staten skulle beholde så stor makt som mulig. De holdt fast ved monarkiet, og kvinnen skulle være underordnet mannen slik som kirken mente. Industrialiseringen gav både klassekamp og fattigdom, det fikk de konservative til å frykte en revolusjon. Dette førte til at noen konservative gikk for å bedre arbeidernes levekår.

 

Forklar hva darwinismen og sosialdarwinismen går ut på.

Darwinisme

Charles Darwins teori om at biologiske arter er foranderlige og at slike evolusjonære endringer kommer av naturlige utvalg. Han stod for at de best tilpassede individene hadde størst sjanse for å få avkom, slik at deres egenskaper ville bli videreført til neste generasjon. På en slik måte, kunne en art endre seg slik at den blir tilpasset i det miljøet de lever i.
Utviklingsoptimisme ble dannet, mennesket skulle reddes av vitenskapen.

Sosialdarwinisme :

Naturen tvinger både det enkelte mennesket, folkegrupper og stater i en knallhard konkurranse om å overleve.

Sosialdarwinisme kan man betegne som et forsøk på å tolke darwinismens resultater som relevante for sosiale normer eller andre samfunnsspørsmål.

Eks: Den eneste formen for sosialdarwinisme som er blitt klart formulert, er rasistiske. Herbert Spencer på slutten av 1800-tallet var mannen som grunnla denne sosialdarwinismen.

  • Sosialdarwinisme egentlig ikke er sammenhengende med darwinismen,
  • Charles Darwin ikke var sosialdarwinist
  • Få av dagens evolusjonsbiologer er sosialdarwinister

 

Forklar hva sosialismen går ut på.

Mens noen mente at ulikhet kom av naturen, krevde andre likhet. De krevde økonomisk likhet, rett til arbeid og skolegang for alle, og alminnelig stemmerett for menn. (Noen mente også at kvinnen skulle få stemmerett). De var for republikk og imot kirken og kapitaleierne, ettersom de stod på den som hadde makt sin side, og dominerte statsstyret.
Anarkister var de som ønsket å danne et samfunn uten et statsapparat. De mente at mennesker over hele verden kunne danne et samarbeid uten noen form for makt av tvang. Anarkistene godtok samvirkelag og fagforeninger var organisasjoner som ble godtatt av anarkistene.

Forklar hva feminismen går ut på.

Selv om mange med sosialliberalt eller sosialistisk syn støttet kvinner for deres stemmerett, mente en del menn at kvinnen ikke ville oppnå noe med mindre de selv kjempet for det. Kvinnen gjorde opprør mot kirkens syn på kvinnen (kvinnen var underordnet mannen), de ville få tilgang på all slags studier og utdanning som mannen hadde tilgang på, og viktigst av alt; de ville ha stemmerett.

Forklar hva nasjonalismen går ut på. Hvordan kunne nasjonalismen virke som både kitt og dynamitt i siste halvdel av 1800-tallet? Gi eksempler.

Nasjonalismen = utvikling og styrken av en nasjon

Nasjonalisme er en ideologisk bevegelse som bevarer og styrker enheten, selvstyret og identiteten i en nasjon, eller en befolkning som er tenkt det.

Kitt og dynamitt

Nasjonalismen kan virke både som dynamitt og kitt.  Den vil virke splittende dersom befolkningen ikke har en felles kulturell plattform, eller vis det finnes ulike politiske mål
På den andre siden vil den virke samlende, dersom kulturen er et felleseie og de politiske målene er like

Eks: nasjonalismen i Tyskland og Italia førte til fascismen og Nazismen.

Hvilke deler av befolkningen var liberale på 1800-tallet, og hvilke var konservative?

 På 1800 tallet var konservatismen noe som tilhørte de øvre, altså monarkiet, adelen og kirkelederne. De liberale, som bestod av de ikke adelige borgerskapet var på vei fremover i samfunnet og de tidligere sosialistene, som kjempet for arbeiderklassen. Et viktig tema på den tiden var å hindre innføring av allmenn stemmerett. Dette var viktig spesielt for de konservative men også for en del liberale.

Tror du folks politiske/ideologiske tilknytning har endret seg de siste 100-150 år?
Hvorfor/hvorfor ikke?

Ja jeg tror det, for hvert år som går, for folket være mer med. Det er ikke lenger slik at de øvre og mektigste bestemmer, men vi har stemmerett for alle over 18 år blant annet i Norge, som viser at demokratiet setter sitt preg. Det er millioner av folk som er med på å bestemme hvordan Norge skal styres, og det danner et en politisk ideologisk tilknytting som har vokst, i motsetning til før i tiden. Da kunne blant annet kun vernepliktige menn stemme, noe som ikke representerte enn hel nasjon, men kun en del av dem. Nå brukte jeg Norge som eksempel, men det er flere land i Europa som har lignende mønster.

Historie – Norge på 1800-tallet

Posted i kategorien Historie on the 10.02.2012
Download PDF

Hvordan var makten delt etter Grunnloven av 1814?

En grunnlov slo fast at makten skulle ligge i et monarki der den ble delt mellom en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt, altså kongen stortinget og domstolene.

Hvorfor er året 1884 et viktig år i norsk historie?

Et nytt politisk system ble innført, den personlige kongemakten ble svekket ytterligere. Grunnloven ble værende, men en ny statsskikk ble gjort retningsgivende. Det parlamentariske systemet betydde at den uavhengige regjeringsmakten ble erstattet av et utøvende organ som var blitt utgått av flertallet på Stortinget. Embetsmennenes maktmonopol ble brutt. Stemmeretten ble utvidet og demokratiet viste vei. Både Venstre og Høyre partiet ble stiftet. Dette gav velgerne klarere alternativer.

Hva tror du begrepene demokrati og nasjonalisme har med 1884 å gjøre?

Utvidet stemmerett, og stiftelsen av politiske partier som Venstre og Høyre og embetsmennenes makt fikk en slutt. Det parlamentariske systemet dannet altså grunnlaget for demokrati i Norge.

Nasjonalisme satte også sitt preg, Norge ble uavhengig fra Sverige, og dannet sin egen grunnlov i 1814, men først i 1884, når det nye politiske systemet var dannet, følte Norge seg som en nasjon, og nasjonalismen satte sitt preg. Stemmeretten ble som nevnt tidligere utvidet, og å kunne stemme eller ikke har stor betydning for en nasjonalistisk følelse.

Hvorfor blir perioden 1814-1884 betegnet som embetsmannsstaten? Stikkord: embetsmennenes rolle og maktgrunnlag.

I årene etter 1814, styrte embetsmennene den norske politikken i både på stortinget og regjeringen. Embetsmennene forsvarte blant annet Grunnloven og norsk selvråderett da Karl Johan prøvde og få mer makt over Stortinget. ”Embetsmannstaten” brukes for å beskrive embetsmennenes dominerende og enerådende politiske stilling i perioden 1814-1884. Det var embetsmennene som styrte Norge. De fungerte ofte som høyere tjenestemenn i regjeringskontorene, som amtmenn, fogder, offiserer, prester og dommere. Disse hadde kontroll over både det militære, kirken, og rettsapparatet. Embetsmennene ble knyttet sammen ved at de ofte hadde lik bakgrunn og utdannelse, og noen ganger var det familiebånd som knyttet de sammen. Å bli kalt til kongens bord som statsråd var høydepunktet i en embetsmannskarriere og frem til 1884 ble regjeringens medlemmer rekruttert nesten bare blant embetsmenn.

 

Forklar kort hvordan og hvorfor embetsmennenes forhold til svenskekongen endret seg i perioden.

Kongen ønsket mer makt i forhold til Stortinget. Karl Johan, som var konge i både Norge og Sverige fra 1818-1844, prøvde altså og få til seg en makt som skulle overgå Stortingets makt. Dette klarte han ikke, ettersom embetsmennene som var dominerende på den tiden, forsvarte Grunnloven og den norske selvråderetten. Karl Johans død førte til at denne konflikten fikk mindre betydning, slik at den norske regjeringen fikk gjøre sitt arbeid uten noe særlig innblanding fra kongen. Dette førte til at regjeringens leder i Kristiania (dagens Oslo) fikk stor makt, faktisk stor nokk til å avgjøre hvem som skulle sitte i regjeringen ved hans side. Dette gjorde at kongen og selve unionsfellesskapet med Sverige hadde en mindre betydning for de indre forholdene i Norge.

Etter 1850 vokste det fram flere såkalte ”motkulturer” av folk som var i opposisjon til embetsmennene. Gjør kort rede for dem, og forklar hva de hadde til felles.

De såkalte unionsvennlige holdningene vokste frem blant embetsmennene i Norge i 1850. dette førte at bonderepresentantene fikk større innflytelse, og det ble flere av dem i regjeringen. Dette gav mange embetsmenn inntrykket av uro, og de fryktet for å miste kontrollen over den folkevalgte forsamlingen. Dette førte til at en del embetsmenn søkte samarbeid med unionskongen.  De unionsvennlige holdingene hadde også sin sammenheng med skandinavismen, en forbrødring mellom de nordiske landene.

Motkulturene var imot bykulturen, unionen med Sverige og ikke minst embetsmennenes politiske holdninger. Det er fem bevegelser som regnes med til motkulturene: folkehøyskolebevegelsen, de frilynte ungdomslagene, landsmålstilhengerne, de lekmannskristne og avholdsbevegelsen. For eksempel stod Landsmål  mot dansk kansellispråk, eller folkehøyskolebevegelsen mot puggeskolen. Bakgrunnen for motkulturen var en bedre folkeopplysning, utbygging av skolen, aviser og nasjonalistiske strømninger. Tiden mellom 1814 frem til 1869, var en tid som dannet en identitetsfølelse, stolthet og sinne mot embetsmennene.

Motkulturene var sentrale i den politiske kampen i 1870 og 1880 og unionsoppløsningen av 1905.

Forklar hvordan ”motkulturene” klarte å bli kvitt embetsmannsstyret. Stikkord: Johan Sverdrup, årlige storting 1869, statsrådssaken, 9. juni-vedtaket 1880, vetostriden, riksrettsvalget i 1882 og riksrettsdommen i 1884.

I året 1869 hadde bøndene klart og få to viktige politiske virkemidler gjennom det årlige Stortinget og flertallet på Stortinget. Dette klarte de ved hjelp av statsrådsaken. Parlamentarismen brakte med seg følgende av at makten skulle utgå av Stortinget, og ingen regjering skulle kunne styre uten støtte fra Stortinget. Statsrådsaken var et lovforslag som innebar at statsrådene hadde møteplikt i Stortinget.

Dette ble vedtatt av Stortinget i 1872,74,77 og 80. Kong Oskar nektet sanksjon, mens bønder og byradikalere som Sverdrup var for dette lovforslaget. Dette lovforslaget ville styrke Stortingets makt. og folke skulle styre makten (folkesuverenitetsprinsippet). De som var imot var regjeringen, kongen og embetsverket. Dette lovforslaget ville sette maktfordelingsprinsippet til side, noe som de ikke ønsket, de fikk støtte fra hovedstaden, mens de fleste i blant annet distriktene støttet lovforslaget.

Etter hvert førte dette til vetostrid, striden gikk utpå kongens vetorett i grunnlovssaker. Sverdrup mente at kongen hadde utsettende veto i grunnlovsaker som i lovsaker, mens regjeringen, embetsmennene og kongen selv mente at kongen en absolutt veto i grunnlovsaker. Grunnloven sier ingenting om endringer av den, slik at radikale venstrerepresentanter mente at kongen ikke hadde veto i grunnlovsaker i noen som helst grad.

9 Juni vedtaket i 1880 førte til at Stortinget skulle vedta statsrådssaken som lov, og regjeringen Stang går av, og regjeringen Selmer tar over og fortsetter i kampen mot Stortinget og statsrådssak. Stortingsvalget i 1882 hadde en hovedsak som innebar og dømme regjeringen Selmer i en rikrettsak.

Riksretten er en domstoll som kan dømme stortingsmenn, statsråder og høyesterettsdommere for tjenesteforsømmelse. Oldestinget vedtar tiltale, mens lagtinget og Høyesterett dømmer. Venstre hadde et viktig mål om å få et stort flertall i Lagtinget, ellers ville ikke riksrettssak være mulig, siden alle høyesterettsdommerne var jo embetsmenn !

I 1884, kom riksrettdommen, hvor alle lagtingsrepresentanter stemte for, mens høyesterettsdommerne stemte imot. Regjeringsmedlemmene som frarådet 9.Juni vedtaket fikk fradømt sine embeter, mens andre statsråd fikk bøter. Kong Oskar valgte og utnevne en ny regjering uten samråd med selve Stortinget, og 2månder senere danner Sverdrup en regjering med sitt grunnlag i stortingsflertallet. Det er dette som regnes som gjennombruddet for parlamentarismen i Norge.

8 Forklar hva som menes med parlamentarisme, og beskriv hvordan denne styreformen fikk gjennomslag i 1884. Stikkord: framveksten av Venstre og Høyre.

 Det nye politiske systemet, gjorde at den personlige politiske kongemakten ble svekket, og regjeringsmakten ble erstattet av et organ som var utgått fra Stortingets flertall. Venstre og Høyre partiet ble stiftet i 1884. Stortingsrepresentantene organiserte seg i Stortingets Høyre eller Venstre, og senere ble flere partier dannet over hele Norge. I det parlamentariske systemet var det en fordel for selve regjeringen og ha en organisert partigruppe i ryggen, og det betydde også at velgerne fikk velge i et klarere perspektiv. Alternativene var mer presisert.

(P.S, se også svar under spørsmål 2)

Hva ble de politiske resultatene av at Sverdrup og Venstre tok over styringen i 1884?

Det ble dannet nye reformer. Blant annet ble stemmeretten utvidet, vi fikk en juryordning i straffesaker og lensmannsetaten ble utbygget. Riksmål og landsmål ble likestilt (Nynorsk og bokmål). Vi fikk ved hjelp av folkeskoleloven av 1889, påbegynt skolereform. 

Gjør kort rede for framveksten av arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen.

Ved hjelp av økonomiske nedgangstider i 1880 årene, ble lønnen satt ned og mange ble arbeidsledige. Holdningene til arbeidstakerne endret seg, de krevde bedre lønn og mindre arbeidstid. De søkte sammen, og flere fagforeninger med pensjons og sykekasser ble dannet. Det Forente Norske Arbeiderparti ble stiftet i 1887, og de hadde først og fremst som mål å organisere arbeiderne og støtte fagforeningene.

Kvinnen fikk nye muligheter, delvis på grunn av arbeidskraftmangel i Norge og delvis på grunn av at Norge ble et mer demokratisk samfunn. I løpet av 1800 tallet fikk kvinner ved hjelp av lover, utvidet sine jurdiske rettigheter. Kvinnene fikk arve, ta utdanning og etter hvert stemme. Den første kvinnelige presten kom i 1961. Det var som oftest middelsklassens kvinner som utvidet sine muligheter i livet som følge av dette.

 

Historie – Midtøsten etter 2. verdenskrig

Posted i kategorien Historie on the 10.02.2012
Download PDF

Midtøsten er sentralt med tre verdensreligioner. Romerne ødela jødenes tempel og fordrev dem. Jerusalem og Palestina kom under muslimsk ledelse fra 600 tallet. De reiste en moske i Jerusalem og gjorde byen til Islams tredje helligste sted.
Korstogene på 1100-1200 tallet erobret Jerusalem, men det var Vest Europeere som for alvor begynte å trenge inn i området for å få strategisk kontroll over områder, markeder og råvarer.
oljefunn og jødisk ønske om opprettelse av stat i Palestina har gjort området mer ettertraktet. 

Briter og franskmenn dominerer
Britene lurte araberne om å kjempe mot Tyrkisk overhøyhet, og dem ønsket å beskytte oljekildene som britiske oljeselskaper hadde funnet ved Persiabukta. De erobret strategiske områder ved den arabiske halvøya. Franskmennene hadde eierinteresser i Suezkanalen og ønsket seg større innflytelse i Midtøsten.

Tross arabisk protest fikk stormaktene mandat til å bestyre Midtøsten for å utvikle området slik at araberne snarest mulig kunne få frihet.

I Egypt demonstrerte folk så mye at Storbritannia gav landet selvstendighet, men de plasserte soldater langs Suezkanalen og forbeholdt seg retten til å beskytte Egypt. Britene styrte Egypt utenrikspolitikk, og blandet seg i innenrikssaker også.

Slik ble det også etter hvert i Irak, Jordan, Syria og Libanon. Landene ble selvstendige i navnet, men briter og franskmenn beholdt militære baser og sørget for at de nye statene forble bruhoder for dem i Midtøsten.

Araberne fikk selvstendig stat i 1932 etter at den mektige beduinske Saud familien tokk kontroll over Mekka og Medina. Saudia- Arabia ble skapt og fulgte Sharia lov. 

Sionismen og jødisk innvandring til Palestina

Under første verdenskrig søkte Britene støtte fra jøder over hele verden. Den nasjonalistiske bevegelsen for å få en jødisk stat i Palestina ble kalt sionismen, som også ble begrunnet religiøst med at det var landet som Abraham fikk av Gud.

Folkeforbundet påla britene å sikre jødene et nasjonalt hjem i mandatområdene Palestina, men samtidig skulle også den arabiske befolkningens rettigheter sikres. Nazismen førte til at jødenes innvadring til Palestina økte

Midtøsten var viktig for Britene. Suezkanalen var hovedveien mellom Europa, oljekildene og det britiske koloniriket i Asia.  De ville ikke provosere araberne og ville begrense jødisk landområdet.

Staten Israel blir til
Når andre verdenskrig brøt ut, forsterket det britenes ønske om å sikre oljekildene og Suezkanalen. Jøder kjempet på britisk styret, mens mange arabere støttet tyskland for å få slutt på britisk herredømmet i Midtøsten. Etter krigen vandret mange jøder til Palestina og det oppstod konflikter. Etter 1945 gikk sionistene til krig mot britene under David  Ben – Gurion sin ledelse.

I 1947 fikk Britene nok og overlot problemet til FN. Et flertall med Sovjetunionen og USA i spissen gikk inn for at Palestina skulle deles i jødisk og arabisk stat. FN skulle styre Jerusalem fordi det var et hellig senter for flere religioner.

Dette gav jødene 56% av Palestina, mens de utgjorde kun 40% av befolkningen. Ben Gurion godtok delingen, mens araberne demonstrerte. FN planen gav britene et halvt år til å trekke seg ut av Palestina før delingen startet. Dette ble et blodig halvår, hvor jødiske ekstremister fordrev Palestinere.

Den israelsk arabiske krig
I mai 1948 ble staten Israel med David Ben Gurion som statsminister opprettet. Egypt, Syria, Irak, Jordan og Libanon gikk direkte til krig mot den nye staten. Israel hadde bygget en god hær, og hadde kjøpt våpen fra Tsjekkoslovakia, mens araberne var dårlig organisert.
FN forsøkte og mekle i striden, og Folke Bernadotte ble drept av jødiske ekstremister. Krigen blusset opp igjen, og da araberne måtte gå med på våpenhvile i 1949, hadde jødene erobret 70 prosent av Palestina. Mange Palestinere flyktet, og jødene dannet en lov som gav dem rett til å overta forlatt Palestinsk eiendom. Ca 700 000 palestinere havnet i flyktningsleire i nabolandene, og FN måtte ta ansvaret for dem. Krigen gjorde at Jerusalem ble delt opp i en arabisk og jødisk del, og den jødiske delen ble hovedstad i Israel. Gazastripen ble tatt av Egypt, og Vestbredden av Jordan.

Få gikk imot Israel. Dem hadde en sympatibølge med seg, og hadde også ledere med et europeisk demokrati syn som bakrgrunn. Hos araberne var det derimot diktatur hos flere av landene. Norge støttet Israel sterkt, og så Ben Gurion som sitt parti som et broderparti. De fikk til og med hemmelig trening i Norge før de kjempet i mot araberne i 1948-1949.

Suezkrisen i 1956
Amerikanerne fant mye olje ved Saudi Arabia og Persiabukta. Vesten var blitt mer avhengig av olje, og det økte Midtøsten strategiske betydning i den kalde krigen. USA satset på sjahen av Iran og kongedømmet i Saudi Arabia som støttespillere i tillegg til Israel som årlig fikk økonomisk støtte fra jøder bosatt i USA. USA prøvde få alle land i midtøsten i allianse mot Sovjetunionen. Men sovjetunionen svarte med å ta arabernes parti, og jøder ble fjernet fra kommunistpartiene i Sovjetunionen og Øst-Europa.

I Egypt kom Al-Nasser til kamten i 1952, og nektet å danne allianse med USA mot Sovjetunionen. Etter press fra USA gikk Verdensbanken bort fra et løfte om å yte støtte til å bygge Aswandammen som skulle gi mer mat og elektrisitet til Egypt. I 1956 nasjonalisterte Al-Nasser Suezkanalen for å få inntekter til Aswandammen.

Storbritannia, Israel og Frankrike angrep Egypt før dem ble for sterke i 1956. USA fikk ingen beskjed og reagerte voldsomt. FN plasserte soldater langs grensen mellom Egypt og Israel for å sikre fred, og Norge var et av 8 land som sendte soldater til denne styrken.

Nasser ble den store helten, men uenighet og splittelse gjorde at han ikke fikk samlet araberne i en front mot Vesten som en nasjonalstat. Palestinernes frustasjon vokste, og de angrep jøder som bosatte seg i områder hvor Palestinerne hadde flyktet fra. PLO ble dannet i 1964 etter at forskjellige Palestinske grupper hadde samlet seg sammen. De kjempet mot sionismen, gjenreise Palestina og gi landet tilbake til palestinerne. Staten Israel skulle oppløses, og bare jøder som var bosatt i Palestina før sionismens invasjon, skulle regnes som Palestinere.

Midt i 1960 årene tokk Syria ledelsen i kampen mot Israel ved å bombe jødiske bosetninger og oppfordret palestinerne til å starte en frigjøringskrig. Al-Nasser samlet tropper mellom grensene mellom Israel og Egypt. Nasser stanset innseilingen til Israels viktigste oljehavn ved Rødehavet.

I Juni 1967 gikk Israel overraskende til angrep og knuste de egyptiske, syriske og jordanske styrkene på seks dager. Israel okkuperte Sinaihalvøya, Golanhøydene, Vestbredden, Gaza-stripen og hele Jerusalem. Israels seier ble symbol for vestlig overlegenhet, og over 1 million palestinere kom under Israelsk militærstyrke, mens araberne skammet seg.

Sikkerhetsrådet i FN vedtok en resolusjon som krevde israelsk tilbaketrekning fra okkuperte områder, men understreket samtidig Israels rett til å eksistere innenfor sikre grenser og til å ha fri ferdsel i internasjonal farvann.

Året 1967 markerte et vendepunkt, og seksdagerskrigen gjorde Israel til en militær stormakt i Midtøsten, og landet ble en okkupant som hersket over en stor palestinsk befolkning. Israel dannet sannsynligvis også atomvåpen ved hjelp av fransk ekspertise og tungtvann fra Norge. De nekter allikevel fortsatt i dag for at de har atomvåpen.

Oktoberkrig og oljekrise i 1973
I 1969 ble Arafat leder for PLO, og med han fikk uavhengige palestinske grupper makten over organisasjonen. Israelere ble drept ved flykapringer og under OL.

Egypts nye leder, Al-Sadat 1918-1981 ville bryte forbindelsene med Sovjetunionen og forbedre forholdet til USA fordi han mente at bare USA kunne tvinge Israel til å levere tilbake okkupert land. USA ville ikke tvinge Israel, og Al-Sadat gikk på et overraskende angrep mot Suezkanalen i 1973. For første gang hadde en araberstat ledelse i krig mot Israel, og når Israel begynte å få overtaket, grep USA og Sovjet inn i frykt for storkrig og oljeinteresser.

OPEC satte opp oljeprisene med over 70%, og produsentene i midtøsten erklærte at de ville skjære ned produksjonen i Midtøsten så lenge Israel holdt på de okkuperte områdene fra 1967. Oljeprisene økte med rekordfart, og tvang USA til forsoning mellom Egypt og Israel. Arafat fikk også sette fram palestinernes syn i FN. USA tvang også Israel til å la Egypt åpne Suezkanalen slik at de kunne få inntekter.

I 1977 reiste Sadat til Israel for forhandlinger. I 1979 undertegnet man Camp David-avtalen, der Egypt annerkjente staten Israel og gav landet rett til fri ferdsel i Suezkanalen og rett til oljekjøp fra Egypt. Til gjengjeld skulle Israel gi fra seg Sinaihalvøya og forhandle med Egypt om Vestbreddens og Gazas fremtid. Israel skulle heller ikke opprette flere bosetninger på okkupert land.

Palestinerne var ikke fornøyde, de mente han hadde ofret Jerusalem og andre områder for å få Sinai tilbake. Egypt ble ekskludert fra den arabiske liga, og Sadat ble senere drept av politiske mostandere.

Revolusjonen i Iran – Islamisme
I 1950 og 1960 årene ønsket mange i Midtøsten en vestlig utvikling, men motstanden og nederlaget mot Israel førte mer tilbake til Islam. Korrupsjon, fattigdom og opprør var sentralt for denne Islamismen. Man kjempet imot innenlands urettferdighet og mot ledere som samarbeidet med Vesten. Samtidig som fred ble dannet mellom Egypt og Israel, brøt det ut opprør i Iran. Sjahen fulgte vesten, kvinner fikk stemme og fikk rett til utdanning og ble oppfordret til å gå uten slør. Styrets jernhånd økte med motstanden, og det hemmelige politiet samarbeidet med Israel og med USA og møtte all opposisjon med fengsel og tortur.

I begynnelsen av 1979 seiret revolusjonen. Khomeini vendte hjem fra landflyktighet, og utropte Iran til islamsk republikk og fengslet vestligtenkende demokrater og kommunister. Han lot kvinner ha stemmerett, men deres rettigheter fulgte islamsk lov. USA og Israel ble sett på som den største fienden. Han mente også at flere ledere i de arabiske landene var fiender av islam og oppfordret til hellig krig mot de ugudelige.

Saddam ønsket å fjerne Khomeini i frykt for et liknende opprør i sitt eget land, og han trodde Iran var svekket nokk av revolusjonen til at han kunne erobre et omstridt landområde. Irak angrep Iran i 1980. Diktatoren Saddam mot religiøst overbeviste Iranere var nå et faktum. For å hindre at Irak skulle falle, forsynte både USA og Sovjetunionen Saddam med våpen. Vestlige land sendte krigsskip til Persiabukta for å holde oljetrafikken gående. USA hevdet at landet hadde rett til å brukte makt i området dersom ”vitale amerikanske interesser” var truet. Iran og Irak slaktet hverandre frem til 1988, da var de så utmattet at FN grep inn for fred.

Den palestinske intifadaen
Mens krigen mellom Iran og Irak pågikk, bestemte Israel seg for å knekke palestinernes geriljaangrep på Israel fra nabolandet Libanon. De gikk til full invasjon i 1982, og presset seg forbi FN styrker og erobret Beirut etter blodige kamper. PLO måtte flytte hovedkvarteret til tryggere strøk i Tunisia. Dette gjorde at mange fikk et negativt syn mot Israelernes handlingspolitikk

I 1980 årene sikret den israelske staten seg retten til jord og vann på stadig større deler på Vestbredden. Mange av de jødiske nybyggerne støttet de israelske partiene som hadde som mål å opprette et Stor-Israel som omfattet hele det gamle Palestina. De brukte gamle bibelske navnene Judea og Samaria om den okkuperte Vestbredden.

Radikale i Palestina måtte at staten Israel måtte forsvinne og at jøder som hadde overtatt palestinsk land, skulle fordries. Det mer moderate flertallet rundt Arafat tenkte seg forhandlinger med Israel om det opprinnelige Palestina med opprettelse av en palestinsk stat i de okkuperte områdene. Men Israel nektet å ha noe med PLO å gjøre.

I 1987 brøt det ut en oppstand – en intifada mot den israelske okkupasjonen i Gaza-området og på Vestbredden. Mange Palestinske barn kastet stein mot Israelske styrker. Styrkene svarte med drap og tortur, og Israel ble igjen fordømt av verdensopinionen. Samtidig overtalte Arafat den palestinske nasjonalrådet til å satse på forhandligner med Israel og i 1988 innledet USA samtaler med PLO.


Golfkrigen 1990-1991
Saddam var i bunnløs gjeld etter Iran-krigen, og i 1990 invaderte han Kuwait fordi han mente det var en av iraks provinser. FN fordømte dette, og en styrke med USA i spissen ble sendt inn via Saudi Arabia i 1991. Den kalde krigen var over, og Sovjetunionen støttet USA og fikk økonomisk støtte til gjengjeld. De fleste arabiske land støttet også angrepet på Irak, fordi USA og Saudi Arabia lovte dem økonomisk støtte. Det hevdes at USA var egentlig interessert i oljen og ikke Kuwaits frihet.

Saddam prøvde å få med Israel i krigen ved å bombe dem langs Vestbredden og Gaza. På den måten skulle arabiske land tvinges til å ta hans side. Men Israel beholdt roen, og USA oppfordret til indre opprør i Irak, noe kurderne gjorde. Da Saddam ble jaget ut av Kuwait, knuste han indre opprør fra kurdere og andre, men USA blandet seg ikke inn fordi de ikke ville gjøre Irak for svake. Iran var sett på som den største trusselen, og målet var å holde de to landene nede så ingen av dem gjorde en trussel mot den internasjonale oljehandelen i området.
Men da verden fikk se kurdere og andre på flukt, måtte USA og FN reagere. De dannet en sikkerhetssone i nord og sør Irak hvor Saddams flyvåpen hadde ingen adgang. De gav også økonomiske sanksjoner, som rammet sivilbefolkningen hardt. Dette fordi Saddam nektet å ødelegge landets biologiske og kjemiske våpen. Flere hundretusener døde som følge av den økonomiske krisen hvor både mat og medisiner manglet.

Osloavtalen i 1993
Etter at golfkrigen og den kalde krigen var over, fikk USA en ny mulighet til å løse konflikten mellom Palestina og Israel. Palestinerne var ”myknet” etter å ha havnet på den tapende siden med Saddam. I okt 1991 startet forhandlingene. Radikale Palestinere og hauker fra Israel gjorde det de kunne for å sabotere forhandlingene. Etter hemmelige forhandlinger i Norge mellom Israel og PLO i 1993 ble det enighet, og landene anerkjente hverandre.  Palestinerne skulle få gradvis selvstyre på Vestbredden og Gaza, mens vanskelige spørsmål som styret av Jerusalem, skjebnen til de palestinske flyktningene og grensene til en eventuell palestinsk stat, ble utsatt til senere.
I 1994 fikk den israelske utenriksministeren Peres, statsministeren Rabin og PLO leder Arafat fredsprisen for Osloavtalen.

Men folk var misfornøyde, jøder drepte palestinere på okkupert område, og Palestinerne hadde selvmordsaksjoner. En ung fanatisk jøde drepte Rabin fordi han mente at han hadde gitt bort jødisk land til palestinerne i 1995.

Ny palestinsk intifada
I siste del av 1990 fortsatte Israel og bygge ut bosetninger på okkupert land i strid med folkeretten. Etter sovjetunionens brudd, reiste flere jøder ned til Israel, og boligmarkedets økning ble løst med nye bosetninger i okkuperte områder. Veiforbindelsene mellom bosetningene og selve Israel delte Vestbredden mer og mer opp, og gjorde det vanskeligere å bygge en Palestinsk stat. Israel stengte også ofte Vestbredden og Gaza, slik at tusener av palestinere slet med å komme på arbeid i Israel. Arbeidsledighet og mismot erstattet fremtidshåpet, og Arafats styre var dessuten udemokratisk og korrupt.

Forhandlinger om en nye palestinsk stat med hovedstad i Øst – Jerusalem ble låst, og i 2000 brøt det ut et nytt opprør mot Israel på Vestbredden. Den høyreorienterte Sharon ble valgt til statsminister og gikk med hard hånd mot opprør. Han knuste næringsgrunnlaget for mange, og dette gav flere palestinske grupper og selvmordsaksjoner. 

Terror
Ingen arabisk stat kunne stå imot Israel og USA, og terrorisme ble brukt fr å oppnå verdens oppmerksomhet, vinne tilslutning blant sine egne og legge press på vestlige regjeringer. Binladen kjempet for Sovjetunionen med USAs støtte, men gikk senere imot USA og Saudi Arabia fordi de tillot USA å være på muslimsk jord. Han er verdens mest ettersøkte, og krigsfanger har ingen rettigheter i USA. Ondskapens akse er Irak, Iran og Nord- Korea ifølge Bush.

 

Historie – Miljø og utvikling

Posted i kategorien Historie on the 10.02.2012
Download PDF

FNs første miljøkonferanse ble holdt i Stockholm i 1972. Den slo fast at et rent miljø er en menneskerett. Ti år seinere satte hovedforsamlingen i FN ned en verdenskommisjon for miljø og utvikling, som ble ledet av Gro Harlem og fikk navnet Brundtlandkommisjonen. Bakgrunnen for kommisjonen var at jorda var på vei til en økologisk katastrofe.

Rapporten fra 1987 gav likheter med miljø og utvikling. Bærekraftig utvikling var sentralt, men i de siste årene har det blitt være enn bedre.

Miljøkonferansen i Rio de Janeiro fra 1992 hadde uenigheter. USA og Storbritannia hindret at viktige som kjerneenergiindustri, atomprøver og kontroll med flernasjonale selskaper ble satt opp. Det ble vedtatt to konvensjoner: klimakonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold.
Konferansen vedtok også handlingsplaner som la vekt på sammenhengene mellom miljø og utvikling. På den ene siden er miljøødeleggelser som forørkning en årsak til fattigdom, og på den andre siden kan forørkningen være en virkning av at fattigdommen har tvunget mennesker til avskogning som igjen har ført til erosjon og forørkning. Man måtte hjelpe U-land for å bekjempe fattigdommens følger, men det var fortsatt I-land som var grunnen for de største miljøproblemene og forsynt seg grovest av jordas ressurser.

Under klimakonferansen i Kyoto i Japan i 1997 ble det inngått avtale om reduksjon av klimagasser. Tiltaket skulle gjøres av I-landet, men USA sa i 2001 at de ikke ville ratifisere avtalene.

Med fattigdom og miljøproblemer kom også flyktningstrømmene. De fleste flyktningene slo seg ned i andre fattige land og økte presset på ressursene der. De som reiste til rike land ble møtt av strenge innvandringslover og stengte grenser.
Noen mennesker gikk også fra landsbygda til byene i u-landene slik at megabyer som Mexico by, Sao Paulo, Calcutta, Kairo og Bombay ble dannet.

Historie – 1. verdenskrig

Posted i kategorien Historie on the 10.02.2012
Download PDF

Hvilke land var med i trippelalliansen og trippelententen?

Trippelaliansen: Østerike – Ungarn, Tyskland og Italia.

Trippeletenten: Frankrike Russland og GB.

Hva var målet for fredskonferansene i Haag i 1899 og 1907?
Målet var at eventuelle konflikter som skulle oppstå mellom statene, skulle løses på en fredelig måte ved hjelp av at de lot en internasjonal voldgiftsdomstol dømme.

Hva var serbernes mål på Balkanhalvøya?
Målet var å få Bosnia – Hercegovina, Kroatia og Slovenia med i det såkalte ”store Serbia”.

 Hva gikk den panslaviske ideen ut på?
Den gikk ut på at alle slavisktalende folk burde søke sammen, og det helst under en russisk ledelse.

Hvordan stilte Tyskland seg til Østerrike-Ungarns ultimatum overfor Serbia?
Tyskland støttet Østerrike – Ungarn fult ut, mens Russerne støttet Serbia.

Hva preget Vestfronten under første verdenskrig?
Tyskerne fikk stanset russerne, og franskmenn og briter klarte ikke og drive tyskerne tilbake over både den franske og belgiske grensen. Dette førte til at vi fikk det vi kaller for skyttergraver, som strakte seg fra England helt over til den sveitiske grensen. På vestfronten var det tyskere, britere og franskmenn som slåss mot hverandre, og førte til krig.

Hvilken side valgte Italia under krigen?
Italia valgte å støtte de allierte, og var mot tyskerne i krigen.

Hvorfor kom USA med i krigen?
Tyskerne senket over 1000 skip, og mange amerikanske liv ble tapt, og USA erklærte krig mot Tyskland i 1917. Tyskerne hadde prøvd og ødelegge handelen mellom GB og USA, men drepte mange sivile og sank mange skip, slik at begeret rant over for amerikanerne.

 

Hvorfor forsvant tsarstyret i Russland?
På grunn av revolusjonen i Russland, forsvant tsarstyret. Dette hendte samtidig som USA blandet seg i krigen. Alt dette gav briterne og franskmennene håp om at de skulle få hjelp av både USA’s innblanding og en ny russisk regjering.
Hvordan ble sivilbefolkningen rammet av krigen?
På grunn av blokader og krigshandlinger, førte det til sult hos sivilbefolkningen. De manglet mat, medisiner og lignende. Mange ble også drept av direkte krigshandlinger, og ved hjelp av amerikansk propaganda, ble tyskerne fremstilt som brutale voldtektsmenn og barnemordere. Det var også mye sensur av både nyheter og brev, og dette førte til at få fikk vite om hva som virkelig hendte, nemlig om masseslaktingen av mennesker.

Hva var årsakene til at 1.verdenskrig startet?
Et medlem av en serbisk organisasjon ”Den svarte hånd”  skøt og drepte den østerrisk-ungarske kronprinsen i Sarajevo 1914. Serbia fikk skylden og ble truet med krig. I tillegg var forholdet mellom GB og Tyskland spent, og franskmennene hadde også et dårlig forhold til tyskerne.

Russland støttet derimot serberne, og tsaren ønsket en større innflytelse over de ”slaviske folkegruppene” som nemlig bodde innenfor grensen til Østerikke – Ungarn. Kampen om kolonier var også en viktig årsak, og tyskerne var misfornøyd med at landet hadde så få kolonier.

To allianser, nemlig trippelalliansen og trippelententen stod imot hverandre. (Landene finner du i oppgave a) )

Østerikke – Ungarn erklærte sin krig mot serberne, og russerne gjorde seg klare for å støtte serberne. Vilhem den andre, trodde at både Russland, Frankrike og GB skulle angripe Tyskland, og mange mener at denne tanken, har skylden for krigen.

Tyskland angrep Frankrike, og tyskernes plan for seier ble kalt Schlieffenplanen. GB ble bedt av Tyskland om å holde seg unna. GB svarte med at Tyskland måtte holde seg unna Belgia. Dette ble ikke holdt og britene allierte seg med Frankrike, og gav oss en skyttergravskrig på franske landområder. Det er disse områdene som kalles for vestfronten under 1. verdenskrig. Briterne sendte flåter over til tysk kystområde, slik at de kunne hindre andre skip med å transportere inn mat og lignende inn til Tyskland. Dette førte til at tyskerne startet en ubåt krig, slik at USA også blant seg inn, og helvete brøt løs.

 

 

Historie – Versaillesfreden

Posted i kategorien Historie on the 10.02.2012
Download PDF

President Wilson var seiersherre som lanserte 14 punkter som grunnlag for fred. De var preget av idealisme og av ønsket om å få til en friere verdenshandel, som var i USAs interrese.

2 viktige punkter: kolonimaktene skulle ta større hensyn til befolkningene de styrte, og ulike nasjoner innenfor flernasjonale stater som Østerrike-Ungarn skulle få mer selvstyre. Grensene mellom stater skulle ta hensyn til språk og kultur.

Tyskerne og Østerikke la ned våpnene for freden, men Frankrike og Storbritannia ville ha hevn. Franskmennene ville at tyskland skulle deles som før samlingen i 1871. i mai 1919 ble tyskerne forelagt forslaget til fredsavtale som ledet til sjokk og protester av tyskerne. Det var umulig og gjennopta krigen, og sosialdemokratene og de liberale skrev under fredstraktaten.

Resultatene av freden
Tyskerne måtte skrive under for at de hadde skyld i krigen, og måtte betale en enorm krigsskadeerstatning. De måtte avstå fra land hvor det bodde mange tyskere. Alsace – Lorraine gikk tilbake til Frankrike og Polen gjennoprettet egen stat som tidligere var russisk, østerisk og tysk førkrigsområde. Danmark fikk tilbake deler av Sønder – Jylland. De tyske koloniene ble fordelt på seiersherrene. Tyskland fikk bare ha en liten hær uten flyvåen, i vest delen av landet ble det demilitariser, ingen tropper eller militærannleg var tillat der. Rhinland ble okkupert av de allierte som en garanti. Østerikke – Ungarn ble oppløst som stat,nye grenser ble trukket, og tysktalende østerikke fikk ikke slutte seg til Tyskland i frykt for at landet skulle bli for mektig. Serberne oppretet Jugoslavia, og fikk sin storserbiske stat.

Tyrkia mistet arabiske områder, og gikk i krig med Hellas om kampen av vestkysten av asia. Italierne var blant seiersherrene men fikk ikke kystbyer i Kroatia eller størstedelen av Albania som protektorat. Mange nasjonalistiske italienere følte seg snytt av sine allierte.

I Øst – Europa og på Balkanhalvøya var folkeslagene vevd inn i hverandre, og det gav store minoriteter som ble nektet selvstyre.  Mange koloniland hadde deltatt med løfte om frihet etter krigen. Dette gjaldt misfornøyde land folkeslag som kineserne, vietnamesere, araberne, armenerne og kurderne.

Kineserne ventet at det skulle bli slutt på interessesfærene, men følte at Japan tokk over de tyske og nektet og skrive under på Versaillestraktaten. Araberne, armenerne og kurderne hadde fått løfte om egne stater, men Tyrkia fikk beholde sine armenske og kurdiske områder. Områdene med arabisk befolkning ble lagt under fransk og britisk styre. Jødene var lovet bosted i Palestina.
Alt dette la grunnlaget for revansjeønsker og for kommende kriger i andre verdensdeler.

Folkeforbund uten USA

USA var den største seiersherren med få tap, gikk fra å skylde penger, til å bli skyldt penger. Den ble skyldt 10 milliarder dollar av Europa og var verdens sterkeste økonomiske makt. Senatet sa likevel nei til for amerikansk deltakelse i folkeforbundet.

Folkeforbundet skulle bygge på prinsippet om kollektiv sikkerhet: Hvis et medlem gikk til krig mot et annet medlem, skulle det ses på som en krig mot alle medlemmene. En angriper kunne møtes med både økonomiske og millitære sanksjoner. GB, Frankrike, Italia og Japan hadde faste plasser i rådet, som var det utøvende organet.

Historie – Tyskland etter 2. verdenskrig

Posted i kategorien Historie on the 10.02.2012
Download PDF
  • Forklar hva Berlinblokaden var. Hvordan svarte vestmaktene på dette?

De innførte ny valuta i vestsonene i Tyskland, og sovjetunionen fattet mistanke på hele landet. Stalin stengte alle forsyningslinjer til Vest- Berlin, og forsyninger kunne nå bare flys inn av vestmaktene. Berlinblokkaden kom i 1949, og følgene dens var at den tilspisset motsetningene mellom øst og vest og påskyndet dannelsen av to tyske stater.

 

  • Hva skjedde med den politiske organiseringen av Tyskland i 1949?

Når den var over, tokk vestmaktene sine okkupasjonsområder og slo dem sammen i en forbundsstat (Bundes-republik Deutschland (BRD), og det ble bestemt at Vest-Berlin ikke skulle styres forbundsrepublikken.

 I oktober 1949 kom Sovjetunionen, og omgjorde sin okkupasjonssone til Deutsche Demokratische Republikk (DDR).

I april 1949 ble NATO dannet, 12 land underskrev avtalen om en forsvarsallianse, angre på et land var angrep på alle landene som var medlemmer. I samme år ble det også dannet sovjet-østeuropeisk økonomisk sammarbeidsorganisasjon som ble kalt COMECON.

 

  • Det er tydelig at disse årene (1945-49) markerte en stadig større tilspissing av forholdet mellom øst og vest. Oppsummer grunnene til dette.

I februar 1948 ble det et kupp i Tsjekkoslovakia og kommunistene overtokk makten. Frem til da hadde landet vært de eneste i Øst-Europa med helt frie valg og parlementarisk systemt.. I vest var det ikke akseptert, det gav konflikt mellom øst og vest i Tyskland. Amerika visste at uten Tyskland ville det være en svak økonomi i Europa. Det gjorde at Tyskland måtte bli selvstendig med solid økonomi. Sovjetunionen ønsket et nedrustet nøytralt og samlet Tyskland, og de krevde at landet skulle betale alle krigsskadeerstatningene. USA og Storbritannia ville ikke dette og trakk seg fra sine soner i 1946

 

  • Når og hvorfor ble Berlinmuren bygget?

13.august 1961: De østtyske myndighetene stenger grensen mellom Øst-og Vest-Berlin. I løpet av en uke blir Berlin-muren bygget.

Øst Tyskland hevdet at de bygde muren for å forhindre antifascistisk
aggresjon fra vest. Den ble bygget for å hindre at folk stakk av til vesten. 21. juni 1963 utstedte den østtyske forsvarsministeren en befaling som etablerte en 30 – 100 meter bred sone langs grensen til Vest Berlin. Innbyggerne fikk streng kontroll rundt seg, og trengte spesiell tillatelse. De første betongelementene ble reist 15. august 1961.
Etter hvert ble muren modernisert slik at den ble vanskeligere og ta seg over. (4 ganger ble den ombygd)
Den bestod av 12 km mur og 137 km med piggtrådgjerde. Langs muren var det satt opp
116 vakttårn. Etter oktober 1964 ble muren stadig forbedret og den fikk sitt
endelige utseende rundt 1980. 

  • Hva slags nye problemer oppsto i Øst-Europa fra 70-årene?

Utover i 1970-årene førte den økonomiske tilbakegangen i Vest-Europa til at importen fra Øst-Europa ble mindre. Øst – Europa hang i tillegg etter i teknologi innenfor data. Bedriftene i øst brukte 3 ganger mer energi på å produsere en vare som i Vest –Europa. Øst-Tyskland var bygget opp av at den var en militær- og politistat.