Download PDF

 

–       Kunne fortelle hvilke tre deler MacLean har delt hjernen i, og hvordan disse tre delene beskrives

Paul MacLean (1913 – 2007) var en amerikansk nevrofysiolog. Han var den første som presenterte hjernens tredeling. Dette er en teori som lokaliserer psykologiske funksjoner til bestemte hjerneområder. Den forgriper også den betydelige interessen for hvordan våre følelser og fornuft samspiller, noe som man har vært opptatt av i nevropsykologien siden 1990- tallet. I følge MacLean har hjernen utviklet seg i takt med menneskets lange evolusjonære utvikling fra dyr til mennesket. Han mener at hjernen i hovedsak består av tre forsjellige områder som hver for seg tilsvarer et utviklingstrinn i evolusjonen, og hvert område har i følge MacLean sin egen intelligens, sin egen hukommelse og sin egen helt spesielle måte å reagere på overfor de påvirkningene den blir utsatt for.

MacLean delte hjernen inn i disse tre delene:

Krypdyrhjernen:

Er hjernestammen, lillehjernen og de basale ganglinjene, den mest primitive delen av hjernen vår som går mer enn 500 millioner år tilbake i utviklingen. Denne delen av hjernen styrer våre mest livsnødvendige funksjoner som for eksempel søvn, hjerterytme, pusting og lignende. Dessuten er denne delen av hjernen aktiv i forbindelse med opplevelser av stress og frykt gjennom sin forbindelse til hypofysen. Med andre ord består denne delen av hjernen av en samling medfødte og refleksstyrte programmer som sørger for individets overlevelse ved å holde øye med at kroppen fungerer og reagerer slik den skal, og ved å sørge for at bestemte ytre påvirkninger blir unngått.

Den tidligere pattedyrhjernen:

MacLean mente at den tidligere pattedyrhjernen bestod av hjernestrukturer som hippocampus, amygdala og hypotalamus som sammen utgjør det vi kaller for det limbiske system. Mens krypdyrshjernen baserer seg mer på instinktiv adferd og medfødte reflekser, blir hjernen gjennom det limbiske system tilføyd en følelsesmessig dimensjon. Altså er følelser hjernens metode for å huske hvordan forskjellige situasjoner påvirker organismen vår.  Det er i denne delen av hjernen at våre følelser som for eksempel sinne, sorg og overraskelse blir aktivert og gjenkjent.

Den nyere pattedyrshjernen:

Er flere lag med hjerneceller som vokste fram oppå den tidligere pattedyrhjernens bare to lag tykke korteks.  MacLean kalte dette her neokorteks (den nye korteks). Denne delen av hjernen er langt større hos mennesker enn andre pattedyr, og det er den som bidrar til med det man kan kalle de særskilte menneskelige trekkene som for eksempel språk, tenkning og impulskontroll. Det er faktisk denne delen av hjernen som gjør oss i stand til å gjøre mye:

  • Den gjør oss i stand til å gå fra reaksjon til aksjon, slik at vi ikke bare reagerer på ytre påvirkninger, men også er i stand til å gå til aksjon for å få noe til å skje.
  • Den gir også oss muligheten til ikke å foreta oss noe i bestemte situasjoner
  • Utstyrer mennesket med muligheten til å tenke over sine følelser og dermed undertrykke eller hemme mer impulsive reaksjonsmønstre som blir aktivert i hjernens eldre deler.

Gir mennesker en egentlig fri vilje, og dette området er der vi bevarer vår bevissthet om oss selv.

Visse skader i hjernebarken betyr at man plutselig mister evne til å kontrollere gråte – og latteranfall. Med andre ord er hjernebarken en viktig hemmende funksjon på hjernens eldre deler.

Psykologi – Nevropsykologiens historie

Posted i kategorien Psykologi on the 07.02.2012
Download PDF

–       Kunne plassere fagområdet historisk, og fortelle kort om utviklingen fra utspringet og fram til i dag.

Etter andre verdenskrig ble nevropsykologien et medisinsk fag. Den studerer strukturer og prosesser i hjernen i forbindelse med tanker, følelser og atferd. Det stammer fra studier av hjerneskadde hvor man lokaliserte skaden og konsekvensene.

Nevropsykologi var tidligere del av nevrologi, læren om hjernens og nervesystemets sykdommer samt lidelser og skader i hjernen. I 1960-årene var det inspirert av kognitiv psykologi og i 80 tallet kom MR som ga detaljerte bilder av hjernens struktur og man slapp å åpne hjernen for å studere den.

Nevropsykologien nærmer seg undersøkelsesfelt lik psykoanalysen tradisjonelt holder på med. Freud var utdannet nevrolog og ønsket å finne det biologiske eller fysiske grunnlaget for psyket funksjoner.

–       Paul Broca; Kunne plassere ham historisk, si kort hva han forsket på og innenfor hvilken del av psykologien han arbeidet.

Paul Broca levde på 1800-tallet, fra 1824 – 1880.

Paul Broca studerte hjerneskadde pasienter hvor man kunne lokalisere skadene og sammenholde pasientens fysiske og mentale evner. Paul Broca var først ute hvor han lokaliserte talesenteret som omtales som Brocas senter/område. Innenfor psykologien er det Pual Broca drev med nevropsykologi.

Sansene

–       Kunne forklare hvordan sansene generelt sett fungerer. Dvs hvordan mennesket oppfatter et ytre stimuli, hvordan dette stimuliet bearbeides og hvordan en respons på et stimuli oppstår.

–       Menneske utnytter sansene og tolker ulikt og har evnen til å oppleve verden individuelt. Sansecellene er spesialiserte og impulsene ledes gjennom nerver til hjernen der det tolkes. Det er følgende sanser: syn, hørsel, lukt, smak, følelse og likevekt.

–       Kunne forklare detaljert hvordan synssansen fungerer, her under navngi de ulike delene av denne sansen.

Sansecellene i øyet registrerer lys. Synssansecellene er i netthinna innerst i øyet der lyset treffer. Lysstrålene går gjennom hornhinna der det brytes pga dets runde form og viser vei til pupillen, åpning i regnbuehinna, som justerer etter mengde lys ved å begrense eller utvide seg. Lysstrålene treffer linsa, når den er rund ser man skarpt på nært hold og man ser skarpt på lang avstand når den er avlang. Glasslegemet er gjennomsiktig gele som fyller øyehulen.

Netthinna har 100 millioner sanseceller. Det er to typer:

Tapper – trenger mye lys for å reagere, gjør at man ser skarpt og skiller farger.

Staver – trenger lite lys, gjør i stand til å se i tussmørket.

Der synsnerven går fra øyet er den blinde flekken og leder nerveimpulsene til synssenteret i hjernen.

Dette er kort oppsummert slik det stod i forelesningen:

Lyset må nå netthinnen =synsnerver

  • Hornhinnen Strålene brytes
  • Pupillen
  1. Regulerer lysinntaket
  • Linsa
  • Lysbrytning
  • Glasslegemet
  • Netthinnen = Sanseceller
  1. Tapper= reagerer ved mye lys. Ser skarpt. Kan skille farger
  2. Staver reagerer ved lite lys. Ser i mørket
  • Den blinde flekken= Der synsnerven går ut fra øyet

 

–       Kunne navngi alle de seks sansene, og påpeke forskjeller mellom sansecellene i de ulike sansene. For eksempel at lukt oppfattes kjemisk

 

Hørsel

Hørselsansecellene oppfatter lydbølger som sender nerveimpulser til hjernen.  Øret deles i tre deler: det ytre øret, mellomøret og det indre øret.

Ytterst i det ytre øret er øremuslingen som fanger opp lydbølgene som sender signalene til? øregangene ? trommehinna som vibrerer i samme takt ? hammeren som har forbindelse med trommehinna ? ambolten ? stigbøylen som har forbindelse med ovale vinduet i indre øret hvor svingningene overføres.

Svingningene fra det ovale vinduet overføres til væsken i sneglehuset som består av flere hinner i bevegelse som påvirker hørselsansecellene, signalene går gjennom hørselsnerven til hørselssenteret i hjernen. Buegangene og hinnesekkene i indre øret tilhører likevektssansen.

Likevekt

Hodets bevegelse og stilling registreres i det indre øret av de tre buegangene som registrerer i alle retninger.  Buegangene inneholder væske og sanseceller med hår som registrerer væskens bevegelse og går i samme retning og sender signalene gjennom likevektsnerven til hjernen.

Kalkkrystallene i hinnesekkene påvirkes av tyngdekraften til å falle til laveste punk og sender signaler om hodets stilling. Sammen med impulser fra muskler og ledd orienterer vi oss.

Smak

Smakssansecellene kalles smaksløker og registrerer: søtt og salt (fremste del av tunga) surt (sidene av tunga) og bittert (bakerste del av tunga). Når de stimuleres sendes signalene gjennom smaksnerven til smakssenteret.

Lukt

Luktesansecellene er i slimhinna øverst i nesehulen og lukt oppfattes når luftstoffene oppløses i slimet. Signalene går gjennom luktenerven til luktsenteret.

En ny lukt kjenner vi godt og en lukt vi lukter en stund merkes ikke lenger. Lukt vekker følelser.

Følelse

Følelsesansecellene ligger i huden og signalene sendes til følesenteret. De fire typer sanseceller som registrerer hver sin påvirkning er kulde, varme, berøring og trykk. Leppene, tunga, fingertupper og erogene soner har flest sanseceller og er veldig følsomme.

Nervesystemet

–       Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet, og somatisk og autonomt nervesystem. Kunne forklare plassering i kroppen og funksjonen til de ulike delene.

Nervesystemet tar i mot impulser fra omgivelsene og fra kroppen, og sender ut beskjeder fra hjernen. I nervesystemet som er bygd opp av nerveceller sender ut impulser til og fra hjernen og ryggmargen. Nervesystemet består av sentralnervesystemet, som er hjernen og ryggmargen, og det perifere nervesystem som er alle nervecellene i resten av kroppen. Det perifere nervesystemet består av en viljestyrt del, det somatiske nervesystemet, og en ikke viljestyrt del er det autonome nervesystemet.

Det somatiske (viljestyrt)            

  • Styrer aktiviteten i skjelettmuskulaturen.

 

Det autonome nervesystemet (ikke viljestyrt)

  • Styrer aktiviteten i indre organer, kjertler, glatt muskulatur og hjertemakulatur.

è Delt inn i det sympatiske og parasympatiske nervesystemet

 

Sympatiske nervesystemet Parasympatiske nervesystemet
Setter kroppen i beredskap ved frykt, sinne og fysiske anstrengelser

  • Hjerte slår fortere
  • Luftveiene åpner seg for å inn mer oksygen og pupillen utvider seg for å få inn mer lys.
Når kroppen slapper av:

  • Normal puls
  • Rolig pust
  • Små pupiller.

 

Nerveceller og nevrale nettverk

–       Nerveceller; kunne tegne (se tegning s 285) og forklare en nervecelle; kunne fortelle om hva en synapse er og hvordan den fungerer; kunne fortelle om nevrotransmittere og hvordan de generelt sett fungerer.

Nerveceller er kroppens minste del, som inngår i som byggesteiner i alle deler av kroppen.

Nerve celle består av tre grunnleggende komponenter. Et cellelegeme, et akson, og noen dendritter. Ut fra cellelegeme løper en fibertråd, aksonet som kan være fra noen få millimeter til mange cm lang, og i tuppen deler den seg i grener. Aksonets funksjon er å sende elektriske signaler til andre nerveceller, Signalet fra aksonet blir sendt til de mottakende nervecellens dendritter, for disse har nettopp til oppgave å “høre etter” og motta signaler fra andre nerveceller.

Menneskets sentralnervesystem består av hjernen og ryggmargen, blir utviklet allerede fra tredje fosteruke. Her begynner som to avlange plater eller folder av celler i den øverste delen av fosteret. De to plantene vokser sammen og danner til sammen et avlangt hulrom i midten, et såkalt nevralt rør. Her begynner delingen av cellene som senere blir til nerveceller i hjernen og ryggmargen.

Alt dette skjer i raskt tempo, og i løpet av et minutt blir det dannet 500.000 nye celler.

Synapse: Det området der aksonet fra en nervecelle møter en dendritt fra en annen nervecelle kalles for synapse. Visse nerveceller kan på sine dendritter ha fra 1000 til hele 10000 synapser, og fra dem mottar de signaler fra andre nerveceller.

Selve synapsen består av et mellomrom eller en kløft mellom det elektriske signalet foregår via forskjellige nervotransmittere (kjemiske budbringer). Sendende aksonet og dendritten som er mottakeren. Hvor det elektriske signalet blir overført via transmittere.

Det finnes mange forskjellige nervotranmitter som virker i forskjellige områder og sentre i hjernen. Nervotransmittere har betydning for vårt humør, oppmerksomhet og vår evne til å lære. Med dannelsen av de synaptiske forbindelsene og dermed sammen hekting av nevroner som kommuniserer med hverandre i kompliserte nevrale nettverk, oppstår selve grunnlaget for vår tilpasning til omgivelsene. Gjennom disse nervale nettverkene hjernen mottar signaler om hvordan kroppen har det, og hva som skjer i verden utenfor.

Det er også  disse nervale nettverkene som utgjør selve fundamentet for vår evne til å huske, lære og reagere på forskjellige stimuli.

Kunne navngi spesifikt en valgfri nevrotransmitter, og forklare kort hvilken virkning denne har. 

Mangel på nervotransmittere serotonin, som blir brukt av blant annet synapser i hjernestammen, mener forskerne at dette kan føre til sløvhet, depresjon, dårlig impulskontroll og angst.

Den plastiske hjernen

–       Den formbare hjernen. Kunne forklare hvorfor alle menneskehjerner har svært mye til felles, men samtidig også er ulike.

–       Noen av de nervale nettverkene eller synapseforbindelsene som vi blir etablert i denne perioden, er gitt på forhånd , og bestemt av genetiske programmer som er felles for oss alle. Generelt skal visse hjernesentre enkelt og greit kommunisere med hverandre, og resten av kroppen er forbundet med sansene våre på helt bestemte måter for at grunnleggende menneskelige ferdigheter og reflekssystemer skal kunne fungere. Hjernen er plastisk og formbar. Den er konturert til å tilpasse det miljøet og de påvirknongene den blir utsatt for.

–       Ingen er like, verken psykisk eller biologisk. Vi møter på ulike utfordringer i ulike miljø som hjernen går igjennom. Man kan se det som et uttrykk for hjernes artsbetegnelse formbarhet. Vi lærer oss i å tilpasse oss til ulike forhold som verden har å tilby, og det er i tilværelsen mange slike grunnleggende omstendigheter vi alle møter som faktisk er med på å forme vår hjerne, og som hjernes forskjellige typer av nerveceller også er i forberedt på å skulle støtte.

 

Myelinisering. Kunne forklare kort hva dette er.

–       Mylinisering betyr at det blir dannet en beskyttende fettkjede omkring nervecellenes akson, noe som medfører at signalene kan bli sendt raskere og med større nøyaktighet gjennom aksonet til de mottakende dendrittene som sitter på andre nerveceller.  

 

Hjernens oppbygning og funksjoner

–       Kunne sette navn på illustrasjonene på side 292 og 293 i læreboka.

–       Kunne forklare kort hvilke funksjoner de ulike delene har

 

Hormoner

–       Kunne forklare kort hva hormoner er og hvor i kroppen de produseres.

Hormoner er stoffer som bærer informasjon far en del av kroppen til en annen. Hormoner er på en måte et transportmiddel av informasjon, dette skjer ofte ved hjelp av nerveimpulsene. Hormoner viktige stoffer som påvirker menneskets utvikling fra mennesket er født. Det er for eksempel er hormoner avgjørende for kjønnsutviklingen, seksualatferden og aggresjonsnivået. Hormonene produseres oftest i såkalte endokrin kjertler. Om det noen gang produseres flere hormoner en hva kroppen trenger, sendes informasjonen til hypofysen, hvor den gir kjertelen beskjed om å produsere færre.

–       Kunne nevne tre valgfrie hormoner, og forklare hvor de produseres og hvilken virkning de har. (Se side 295)

Testosteron, produseres i testiklene, disse hormonene sørger for og vedlikeholder mannlige kjønnstrekk.

  • Østrogen, produseres så i eggstokkene til kvinnen. Og sørger for akkurat det samme som hos mennene, altså sørger for og vedlikeholder de kvinnelige kjønnstrekk.

Insulin er også et hormon, og produseres i bukspyttskjertelen, disse hormonene senker blodsukkerkonsentrasjonen i blodet.

 

–       Den emosjonelle hjernen

 

–       Kunne forklare hvem Joseph LeDoux er, dvs plassere ham historisk, fortelle hva han har forsket på og innenfor hvilken retning av psykologien han arbeider.

–       LeDoux var en naturvitenskapelig forsker (1949- til nå) som forholdt seg innenfor nevrobiologi. Han forsket på hvordan hjernen reagerer på negative følelsesmessige impulser som resulterer med frykt og angst. I hans forskning var det limbiskesystemet, Amygdala i sentrum. Han har klart å påvise at denne delen av hjernen er i stor aktivitet når mennesket opplever disse sterke negativ følelsene. I tillegg er det bevist av ha at mennesker som får skader i denne delen av hjernen, får problemer med å lese ansiktsutrykk som vise frykt eller sinne. Altså, denne delen av hjernen er et viktig emosjonelt hukommelseslager, spesielt når det kommer til negative følelser.

 

–       Fortelle hvordan negative følelsesmessige opplevelser som stimuli kan gå to ulike veier fra nervesystemet og til amygdala.

Lenge har det innenfor nevropsykologien vert forstått at når det kommer til hjernens bearbeiding av følelsesladd stimuli, først tas opp av sansecellen, sendes til talamus som regnes for å være sansenes reléstasjon(holdeplass) i hjernen, derfra sendes informasjonen videre til hjernebarken for å bli kognitivt bearbeidet, for at mennesket nøyaktig skal forså hva som foregår. Amygdala og pannelappen i hjernebarken, har en sterk forbindelse. Det er nettopp i pannelappen det emosjonelle bildet skapes. Senere blir den endelige emosjonelle informasjonen sendt til det limbiske system, som avgjør hvordan mennesket skal reagere på denne emosjonelle påkjenningen. Dette er den tradisjonelle oppfatningen av veien til amygdala.

Det er blitt i seinere tid bevist av denne mannen LeDoux, at det finnes en raskere vei, en vei som går direkte fra Talamus til Amygdala, altså ikke innom hjernebarken. I et klassisk betingingsforsøk med rotter hvor han hadde fjernet den delen av hjernebarken (korteks) som stimulerte sanseinntrykk fra hørselen. Han utsatte rottene for en lyd, etterfulgt av et elektrisk støt. Etter hvert utviklet rottene en frykt for denne lyden. Dette beviste så at det fantes en vei direkte fra Talamus til Amygdala, dette nettopp fordi veien om hjernebarken var fjernet.

Ulempen med denne snarveien er at mennesket ikke rekker å registrere hva det er som skjer. Det som skjer er at Amygdala skanner denne hendelsen for fare signaler, sjekker om lignende hendelser noen gang er blitt forbundet med fare, om det har det, vil Amygdala umiddelbart gi en beskyttende reaksjon. Dette har å gjøre med klassisk betinging, altså å forbinde en hendelse med noe. For eksempel, om man en kveld blir bitt av en hund i parken, vil bare synet av en hund skremme deg. Da vil denne ”snarveien” mest sannsynlig bli benyttet neste gang du ser en hund. Og Amygdala vil sette kroppen i en alarmtilstand(som for eksempel at man flykter eller stivner helt). Men denne veien benyttes oftest kun i angsttilstand. Amygdala er med andre ord i stand til å huske faretilstander.

Det har seg slik at minnene til et menneske ikke lagres på et bestemt sted, men er fordelt over store deler av hjernen, og alle minnene fordeles i for eksempel lukt, smak lyd og andre impulser. Men når vi først husker noe, er det Hippocampus som setter i gang nevronsystemet, og samler alle de små minnene, til et helt hendelsesbilde. Og Amygdala som avgjør hvordan vi skal reagere på denne hendelsen eller minnet. Altså, Hippocampus er den som samler og tar opp minnene, mens Amygdala bestemmer hvordan vi skal reagere

 

Kunne forklare hva intuisjon er

Intuisjon forekommer når du for eksempel handler etter ”magefølelsen”. Kroppen eller hjernen har registrert noen såkalte skjulte ting ved personen, som man ikke er het bevist på. ”Det var noe galt med den mannen, men jeg kan liksom ikke si helt hva det var”. At man tar rasjonelle avgjørelser med hjelp av følelsene. Sagt på en annen måte, så er det å handle etter intuisjon, å for eksempel arbeide i en bestemt retning, med følelsen av at dette kommer til å gå bra, men at man ikke kan forklare denne følelsen rasjonelt.

Det handler om å ”huske” følelsesmessige opplevelser i det man har arbeidet med noe lignende. Og man har en ubevist følelse, som ikke kan forklares rasjonelt.

 

–       Kunne forklare hvordan følelser kan påvirke rasjonelle beslutninger.

Måten følelser kan påvirke rasjonell tenkning blir lit kronglete å forklare. Men noen ganger er følelsene så sterke at man verken rekker eller klarer å tenke før man handler. Man blir på en måte overveldet av følelser, og det kan hemme den rasjonelle tenkningen som fører til rasjonelle handlinger.

I følge Damasio(forsker) kan følelsesmessige forstyrrelser i beslutningsprosessen (som har å gjøre med evnen til rasjonell tenkning) knyttes til skader på kretsløpet mellom områder i pannelappene og blant annet Amygdala. Og igjen blir det bevist at forbindelsen mellom Amygdala i det limbiske system og pannelappen (følelser og fornuften) er svært viktig for at menneskets respons for ytre påkjenninger. Det er ikke slik at det kun dreier seg om denne ”snarveien” til amygdala lenger, men også det at disse små forbindelsene mellom hjernebarken og amygdala, gir tankene en slags følelsesmessig forståelse av hendelser.


Psykologi – Grunnleggende (Kapittel 1 og 2)

Posted i kategorien Psykologi on the 07.02.2012
Download PDF

KAPITTEL 1

  • Hva er psykologi? Psykologi er en vitenskap som handler om å forstå menneskets psyke og atferd, og som samtidig forklarer hvorfor mennesker opplever, føler, tenker og handler slik de gjør.
  • Psykoanalyse: Selv om det er en gammel psykologisk teori har den blitt videreutviklet.
  • Sigmund freud
  • I følge psykoanalysen blir det meste av mennesker atferd styrt av ubevisste prosesser.
  • Tredeling av mennesket: Det-et(id) som inneholder de impulsive og dritstyrte sidene av oss som krever å bli tilfredsstilt her og nå. Er det ubevisste området.

    Jeg-et er egoet og overjeg-et(superego). Jeg-et er orientert mot den ytre verden og fornuft og virkelighetsnære opplevelser.

    Overjeg-et  er vår sammvitighet, normer og idealer som vi har fått i oppdragelsen av våre foreldre.

  • Orale fasen: Fra barnet blir født  til det er 1,5 år gammel  og knyttet til munnen. Barnet er styrt av det-et og tenker bare på å oppnå lyst og å unngå ulyst. Vi det oppstår konflikter i denne fasen kan det på lenger sikt prege personligheten med grådighet, avhengighet og selvopptatthet. Barnet er knyttet til mnoren og via tilfredsstillelse oppnår den tillit til verden.
  • Den anale fasen(knyttet til endetarmen): Fra barnet er 1,5 til 3 år gammelt. Her utvikles selvstendighet, jeg-et kommer til syne. Barna lærer å kunne utsette behovene sine.  Barnet vil oppnå en viss selvstendighet, men foreldre setter grenser og normer. Vis det opppstår konfilkter i denne fasen(strenge foreldre) kan det prege personligheten til sterk selvkontroll, tilbakeholdenhet,gjerrighet og angst for spontanitet.
  • Ødipale fasen: Fra barnet er 3-6 år gammelt. Kjønnsforskjeller kommer til syne. Gutten rivaliserer faren i kamp om moren men identifiserer seg senere med han og vil bli som faren. Jenta ser på moren som rival for faren, men identifiserer seg med moren. Vis det oppstår konflikter her så resulterer det til problemer rundt egen kjønnsidentitet.
  • Opplevelser fra barndommen er med på å forme vårt voksne liv.

 

  • Behaviorisme: John B. Watson
  • Noe som oppfatter atferd som noe innlært påvirket av ytre stimuli som ikke er resultat av indre drifter.
  • Sammenligner mennesker og dyr- studerer atferd
  • Klassisk betining og operant betinging. Klassisk betinging når noe er medfødt/ubetinget for eksempel sikle på mat. betinget rekasjon for eksempel sikle på skålen for mat fordi man vet det kommer mat-innlært reaksjon.
  • Den operante betingingen: Mennesker adferd blir styrt av hvilke konsekvenser adferden vil få. Vis en handling /atferd blir det forsterket og vil sannsynligvis gjenta seg. Resulterer det i straff vis den sannsynligvis bli avlært , men også kan man utvikle strategier for å unngå straffen(man blir da usikker og passiv)
  • Skinnerboks
  • Læring via imitasjon: Vi lærer mye av å se på andre og gjøre det samme som dem, for eksempel språkinnlæring.

 

  • Evolusjonspsykologi: Inngår i biologisk psykologi
  • Man undersøker hvordan bestemte atferdsmønstre hos menneske har utviklet seg og har gitt mennesker fordelen for å tilpasse seg i miljøet.
  • Charles darwin kalte det natulig valg. Bestemte trekk hos dyr og mennekser vil utvikle seg når det fører til større reproduksjonssuksess enn andre trekk.
  • Mennesker har nære slektsskap med andre dyrearter
  • Etologi= vitenskap som studerte dyrs atferd ut fra et utviklingsmessig  perspektiv og sammenlignet dyr og mennesker for å finne fellestrekk  som kunne vise at mennesker hadde medfødte og instiktive atferdsmønstre.
  • Mennesker er født med aggresjonsinstinkt/kampinstinkt som er viktig å kontrollere.
  • Påvise sosial atferd hos dyr
  • Man vil vise at mennesker atferd er i høy grad medfødt
  • Eksistensiell og humanistisk psykologi
  • Mennesket igjennom sine valg  har en frihet til å skape sitt eget liv og forme sin egen identitet
  • Kognitiv psykologi
  • Vi forholder oss aktiv og tolkende til handlinger. Våre tolkninger av omgivelser foregår via kohnitive skjemaer, som tar vare på de erfaringene vi har av ulike omgivelser(stereotypi).
  • Disse skjemaene kan være positive og negative, det kan sette folk i boks, det kan være bra til jobberfaringer.

 

Sosialpsykologi

  • Sosiologi+ psykologi
  • Sosialpsykologien ser på hvordan grupper fungerer og hvordan menneskers atferd,tenkemåter  og holdninger blir influert av gruppene de er en del av.
  • Gruppepress
  • Eksperimentene knyttet til sosialpsykologien kritiserers fordi den studerer mennesker løsrevet fra den kontektsten der de lever til vanlig, fordi menneskers tanker og atferd vokser frem i spesifikke miljøer. Denne kritikken kommer fra postmoderne psykologi. I postmoderne psykologi mener de at mennesker tenke-og handlemåter er påvirket av de sosiale forholdene de lever under i en bestemt historisk periode.
  • Eks: Mennesker som blir utsatt for frihet kan ta det som en frihet ,eller som et maktesløst ansvarspress.
  • Kenneth greg sier vi har flere identiteter som passer til de forskjellige sosiale arenaene vi ferdes på til daglig.  Tanken om ett-jeg fra freuds teori mener den postmoderne psykologien er en foredlet tanke.

 

  • Arv og miljø
  • Mennesker er et produkt av vår arv, så er tankegangen vår, bestemte atferdsmønstre og bestemte måter å tenke på ,føle,handle på , noe som er innskrevet i våre gener? Eller produkt av oppvektsmiljø, erfaringer og opplevelser?
  • Arven krever et bestemt miljø for å utvikle seg
  • Vi blir født med bestemte sosiale og kognitive ferdigheter, vi har alle en seksualitet,  og vår tidlige utvikling følger  til en viss grad et bestemt mønstet, og vi dør.
  • Mennesker er et samfunnsvesen i tillegg som blir preget av den kulturen og det miljøet det vokser opp i. derfor får mennesker felles erfaringer og reagerer likt. Gir grunnlag for hvordan mennesker vi reagere og tenke i bestemte situasjoner.
  • Vi har spesielle sider ved oss og felles sider, avhengig av genene våre og hvilke erfaringer vi har hatt og vi kan bevisst styre vår atferd.

 

  • Fra teorier om sjelen til den vitenskapelige psykologien
  • Dualistisk= tosidig
  • Ontologi= læren om det som er
  • Aristoteles knytter sjelen sterkt til det kroppslige, ontologisk dualist.
  • Platon hevder at sjelen har opprinnelse i en virkelighet som en vesenforskjellig fra materielle.
  • Ideenes verden og den materielle verden
  • Enhver sjels tilstand også finnes en tilhørende fysisk tilstand
  • Andre meninger, sjelen er ikke mer en rent fysisk(bygger på naturvitenskapelig vitenskapsideal).
  • Positivisme= Sjelelige prosseser eller det indre psyke kan ikke bli studert vitenskapelig, men følelser og sanseopplevelser kan noen betrakte som noe objektivt man kan studere.
  • Kognisjon= oppfatninger,erfaringer,hukommelse,tenking og læring
  • Gjennomnbrudd for faget  som vitenskap skjedde på 1800-tallet med framvekstena de psykologiske retningene (scroll opp)

 

  • Parapsykologi
  • Parapsykologi er psykologiske fenomener på siden av vitenskapelige psykologien.
  • Hypnosen
  • Den 6 sans
  • Paranormale fenomener klassifiseres vanligvis i fire ulike fenomener:
  • Ekstrasensorisk perspejson
    Telepati(tankeoverføring)
    Clairvoyance(klarsyr)
    Prekognisjon(å se inn i fremtiden)
    Retrokognisjon(kjennskap til noe i fortiden som en ikke kan kjenne til)
  • Psykokinese= En evne til å påvirke fysiske objekter med tankene, for eksempel bøyning av gjenstander
  • Anormale fenomener= dreier seg om ut av kroppen-opplevelser eller nær døden opplevelser
  • Apparisjonale fenomener= Knyttet til opplevelser av spøkelser og ånder

 

  • Leonora E. Piper
  • Hun oppdaget evnene i 1884. Hun kom i en transetilstand hvor hun ble tatt av en ånd kalt Phinuit, og talte igjennom Leonora.  Men forskeren William James kunne ikke føre sikkre vitenskapelige bevis for slike paranormale egenskaper.
  • Macello Haugen
  • Han var en norsk klarsynt, og fikk senere jobb som rådgiver på grunn av sine synske evner. I norge ble han også kjent for å helbrede.
  • Uri Geller og james Hydrick
  • Uri Geller skal ha vist telekinese og tankelesning på tv uten bruk av kjente sanser, språk,koder eller tegn. Men en skeptiker kalt James Randi mener å ha avslørt metoden til Uri Geller og Geller gikk til søksmål mot Randi, men tapte.
  • En annen magiker som ble avslørt av Randi var James Hydrick som mente han kunne bevege gjenstander uten å ta på dem og beviste dette på tv, men innrømmet senere å ha jukset.
  • Joralf Gjerstad- snåsamannen
  • Han har eksepsjonelle evner, syns,ha varme hender og skal ha helbredet 500 000 pasienter. Men dette er ikke vitenskapelig bevist.
  • Randi har avslørt over 1000 mennesker som mener de har hatt paranormale evner.

 

  • Parapsykologi i lys av den vitenskapelige psykologien
  • Psykiske fenomener som har sin opprinnelse i menneskelig psyke- hallusinasjoner, vrangforestillinger(psykopatilogien)
  • Noe som er glemt og fortrent og som hentes opp igjen fra det ubevisste. Dette kalles retrokognisjon.
  • Statistiske sannsyneligheter og tilfeldigheter- særlig knyttet til prekognisjon.
  • Arrangerte illusjoner.
  • Placeboeffekt. Positiv effekt av virkningsløse preparater. Dette er resultat av menneskers egne forventninger og forbedringer.
  • James Randi sine vitenskapelige tester foregikk ved at han og testpersonen skulle bli enige om hvordan testen skulle foregå og hva som skulle til for at testen ble positiv. I tilleg skulle testen prøve å ha alternative forklaringer enn den påståtte egenskapen.
  • Slike forskningsprogrammer hvor hensikten er å teste parapsykologiske egenskaper finner vi sport av helt tilbake til 1800-tallet.
  • Henry Sidgwick- The society for Psychial Reasearch – 1882.
  • Kvalitative og kvantitative tester
  • Vitenskapelige dokumenterbare bevis for eksistensen av paranormale evner og egenskaper syns å ikke eksistere.

 

 

KAPITTEL 2

  • Kapitelet dreier seg om menneskekunnskap og vitenskapelig basert psykologi er blitt til et eget omfattende fagområde.
  • Grunnforskning= Forskning som søker etter ny kunnskap, og som ikke har et klart praktisk eller nyttemessig mål. Utvikler de grunnleggende begrepne, får frem hva er sikkert kunnskap, setter metodiske standarder.
  • Generell psykologi= Studerer generelle prinsipper for sanseoppfatning,læring,tenking,motivasjon.
  • Personlighetspsykologien og studiet av individuelle forskjeller=  Hvorfor og hvordan mennesker skiller seg fra hverandre, personlighetsbetydning.
  • Abnormalpsykologien= Tilstander og personlighetsegenskaper som avviker fra det normale(psykiske lidelser)
  • Utviklingspsykologien= Mennesker liv fra vugge til grav.
  • Sosialpsykologi= Undersøker hvordan mennesker blir påvirket av samspillet i de gruppene og i de sosiale sammenhengende de inngå¨r i til daglig.
  • Den biologiske psykologien= Undersøker blant annet hvordan prosesser i kroppen og hjernen påvirker mennesket tenkning,følelelsliv og atferd, Hva er av og miljø?

 

  • Anvendt forskning= Forskning som har et praktisk formål og som skal være nytte for å løse konkrete problemstillinger. Det handler om hvordan vi kan nyttiggjøre oss psykologisk kunnskap, ofte med utgangspunkt i det som grunnforskningen har kommet til. Forskjellige arbeidsområder er:
  • Klinisk psykologi= handler om årsaker til psykiske og atferdsmessige problemer og behandling.Abnormalpsykologien. Utviklingspsykologi.
  • Pedagogisk psykologi= Handler om hvordan psykologisk kunnskap brukes ovenfor mennesker i læringssituasjoner, og bygger særlig på læringspsykologien og utviklingspsykologien.
  • Arbeids-og organisasjonspyskologi= Knyttet til privat og offentlig sektor. Endringsprosseser, arbeidsmiljø,effektivitet.
  • Samfunnspsykologi= har fokus å så se sammenhengen mellom individ, gruppe, lokalmiljø-og samfunnsperspektiver for å forstå og bidra til menneskers psykiske helse og livskvalitet. Forebygge psykiske lidelser tidlig.
  • Idrettspsykologi=Økende bevisstheten om de psykologiske faktorenes innvirkning på presentasjonsnivået i både individuelle idretter og lagidretter. Vi ser samme psykologien anvendt også innenfor andre områder av samfunnet der presentasjoner er avgjørende for virksomheten.

 

  • Psykologiens vitenskapelige forankning
  • De ulike retningene i psykologien knytter seg til forskjellige vitenskapelige tradisjoner.
    Naturvitenskap= Vitenskaper som studerer og søker å forklare prosseser og fenomener på jorden og i verdensrommet og omfatter fysikk,kjemi,biologi, astronomi og geologi.
  • Humanistisk vitenskap= Knyttet til humanistiske fag( språk,filosofi, historie, idehistorie, kunsthistorie,arkeologi, religionvitenskap,litteraturvitenskap, musikkvitenskap, teathervitenskap og medievitenskap).
  • Sammfunnsvitenskap= Vitenskaper om hvordan mennesker og sammenslutninger av mennesker utvikler seg i forhold til hverandre( statsvitenskap,sosialantropologi, sosiologi, sosialpsykologi,pedagogikk,samfunnsøkonomi).
  • De ulike retningene kan utfylle hverandre.
  • Studieobjekt= det som blir undersøkt.
  • Den naturvitenskapelige tradisjonen= Naturen og den fysiske verdenen som sitt studieobjekt. Mennekse er et bilogisk vesen. Behaviorismen, evolusjonspsykologien og den kognitive psykologien knytter seg til den naturvitenskapelige tradisjonen.
  • Positivistiske metoden= En bestemt forskningsmetode som brukes for å sikre den så objektiv og pålitelig kunnskap som mulig. Grunnlagt på 1800-tallet av Auguste Comte.  I denne forskningsmetoden benytter man seg av kvantitative metoder- metoder som måler ,veier og samler data som kan bli tallfestet.
  • Observasjon: Rene observasjonsmetoder,for eksempel hvilke leker barn leker på lekeplassen, hva slags leketøy barn benytter seg av.
  • Induktiv metode=Vis forskeren ser de samme observasjonene ofte så kan han komme til en teori eller hypotese.
  • Eksperiment: I eksperimentet benytter forskeren seg av en hypotetisk metode som foregår på motsatt retning av den induktive. Her har forskeren på forhånd en teori/hypotese(kvalifisert gjetning). Forskeren prøver da å avlede hvilke konsekvenser hypotesen vil ha og dette blir undersøkt i praksis igjennom et eksperiment. Eksperimentet skjer i et labriatorium. Det er viktig at andre forskere kan gjenta forsøket og komme frem til de samme resultatene. Jo mer kontrollert observasjonene er, desto mer objektive og sikre er de resultatene man kan få.
  • Skinnerboks
  • Tversnitt og lengdesnittundersøkelse
  • To nye anvendte metoder innen deler av utviklingspsykologien.
  • I tversnitt kan man ta en gruppe med for eksempel 6 åringer og observere et eller flere trekk . Så kan man ta grupper på 7åringer, 8åringer,9åringer ect og å undersøke de samme trekkene der og å lage en slags utviklingsmodell som viser hvordan utviklingen av bestemte trekk foregår.
  • I lengdesnittundersøkelser følger man utviklingen over en årrekke hos en bestemt gruppe og får på denne måten innblikk i også endringsprosesser.
  • Test. Intelligenstest. Testen er i forveien prøvd ut på en representativt utvalgt grupppe.
  • Korrelasjonsstudier= eks Hypppig titting på voldelige filmer skaper voldelige barn? Vi kan teste hypotesen ved å ta en stor gruppe barn og se om det er en sammenheng mellom voldelige barn og hvor ofte de ser på vold via fjernsyn så støtter det hypotesen. Men slike korrelasjonsstudier har stor usikkerhet. Det kan være at barna er voldelige fra før men bare ser på voldelige filmer eller at de blir voldelige ved å se på voldelige filmer. Eller at de som ble valgt ut kom fra familie som behersket vold. Man må alltid vise litt skepsis.

 

Psykologi – Ødipuskomplekset

Posted i kategorien Psykologi on the 07.02.2012
Download PDF

Psykoseksuell utvikling, de sidene av den personlige utviklingen som styres av seksuelle lyster, drifter og impulser. Den psykoseksuelle utviklingen består av tre faser, i hver fase kan det oppstå konflikter, og de bidrar til å prege personligheten på lengere sikt. De tre fasene er:

 

Den orale fasen: Denne fasen er knyttet til munnen. Barnet er styrt utelukkende av impulsive drifter og lystprinsippet, og det tenker kun på å oppnå lyst og å unngå ulyst. Barnet lever i følge psykoanalysen i et tett symbiotisk binding til moren, hvis denne forbindelsen er tilfredsstillende, utvikler barnet en grunnleggende tillit til verden. Er den ikke tilfredsstillende, skaper det grobunn for en følelse av mistillit til verden.

 

Den anale fasen: Denne fasen er knyttet til endetarmen. Barnets selvstendighet blir utviklet. Barnet lærer langsomt å følge realitetsprinsippet, det vil si at de lærer å utsette behovene sine. Gjennom oppdragelsen lærer barnet foreldrenes regler og normer. Fasen er i tillegg preget av konflikter mellom barnets ønske om selvstendighet og foreldrenes ønske om å veilede. Hvis det oppstår konflikter i denne fasen kan det på lengere sikt prege personligheten i retning av en sterk selvkontroll, tilbakeholdenhet, gjerrighet og angst for spontanitet.

Den falliske fasen: Fallisk stadium er en betegnelse innen psykoanalytisk personlighetsutviklingsteori på aldersperioden 3–6 år. Etter det orale og anale stadium vil barnet i den falliske perioden i større grad enn tidligere bli bevisst kjønnsorganene som kilde til lystfølelse og samtidig kjenne en tiltrekning mot forelderen av motsatt kjønn. Dette gjør at barnet opplever forelderen av samme kjønn som rival(inne). Det gir opphav til angst for å bli straffet, en angst som barnet ifølge psykoanalytisk teori reduserer ved å knytte seg nærmere til forelderen av samme kjønn og identifisere seg med denne.

I følge Freuds teori kan det hende at personens karakter eller personlighet som voksen bli preget av dette hvis det er noe som går galt i de forskjellige fasene. For eksempel hvis barnet har blitt usatt for traumatiske opplevelser eller mangelfull omsorg.

Historien om Ødipus: 

Ødipuskomplekset: I 3 eller 4 årsalderen oppdager barna “tingen” og da begynner nysgjerrigheten, engstelsen og forvirringen om forskjellen i kjønnenes anatomi.

Men i 5 eller 6 års alderen når barnet den fasen med ødipuskomplekset. Barnets erotiske binding til en av foreldrene som er av motsatt kjønn, kaller Freud for ødipuskomplekset.

Etter det greske sagn om kong Ødipus, som uten å kjenne sine foreldre drepte sin far og giftet seg med sin mor. Guttenes seksuelle ønsker blir rettet mot mor, mens faren i forhold til moren blir rivalen, motstanderen eller konkurrenten kan vi også kalle det. Gutten fortrenger/erstatter ødipuskomplekset i følge av kastrasjonsangst.

Kastrasjonsangst er betegnelsen på tanker, følelser, handlinger hos gutter som antas som en ubevisst angst for tap eller skadet av penisen. Gutten engster seg for å bli kastrert av faren, som straff for at faren oppdaget at sønnen har en seksuell tiltrekning til moren. Gutten frykter også at gjennom kastrasjon vil gutten miste den seksuelle tilfredsstillelsen og bli forvandlet til en jente. Derfor fortrenger han sine erotiske tilbøyeligheter/legning.

Historien om Elektra: Historien om Elektra er bygget på den greske myten om Elektra som drepte sin mor, som hevn for at moren stod bak mordet på faren.

Elektrakomplekset: Elektrakomplekset er en betegnelse brukt av C. G. Jung om den pikers antatte seksuelle binding til sin far og sjalusi overfor moren, som ifølge Jung er liknende gutters ødipuskompleks. Freud var uenig med Jung i at gutters og pikers utvikling i denne fasen var liknende. Han hevdet at piker ikke kunne gjennomgå en fullgod ødipuskonflikt, fordi de manglet penis. Denne mangelen medførte ifølge Freud at piker ikke kunne føle kastrasjonsangst, i og med at man ikke kan føle angst for å miste noe som allerede er tapt. Den rådende følelsen for piker i denne fasen ville være misunnelse overfor gutter fordi de hadde penis, kalt penismisunnelse. Freud mener også at dette er grunnen til at det mannlige kjønnet blir betraktet som det sterke og modige når det kommer til å beskytte seg selv og sin penis, mens kvinner er mer åpner fordi de ikke har noe å miste.

 

Psykologi – Forskning og Metode

Posted i kategorien Psykologi on the 05.02.2012
Download PDF

Grunnforskning.

Grunnforskning er det som ble presentert i forrige kapittel. Det er forskning som søker etter ny kunnskap og som ikke har ett klart praktisk eller nyttemessig mål.

Eksempler på grunnforskning:

Generell psykologi studerer generelle prinsipper for sanseoppfatning, læring, tenkning og motivasjon.

Personlighetspsykologien og studiet av individuelle forskjeller fokuserer på personlighetens betydning for den måten vi opplever, forstår og handler på i vår omverden, og hvordan og hvorfor mennesker skiller seg fra hverandre når det gjelder personlighet og være- måte.

Abnormalpsykologien dreier seg om tilstander og personlighets- egenskaper som avviker fra det «normale», for eksempel psykiske lidelser.

Utviklingspsykologien undersøker menneskers utvikling fra vugge til grav og ser på hvordan vår følelsesmessige, kognitive og biologiske utvikling foregår.

Sosialpsykologien undersøker hvordan mennesker blir påvirket av samspillet i de gruppene og de sosiale sammenhengene de inngår i til daglig. Opprinnelig er det en krysning mellom psykologi og sosiologi, mellom studiet av individet på den ene siden og studiet av samfunnet på den andre.

Den biologiske psykologien undersøker blant annet hvordan prosesser i kroppen og hjernen påvirker menneskets tenkning, følelsesliv og atferd, og studerer hva som antas å være resultater av arv og menneskelig evolusjon.

Anvendt forskning.
Det skal være nyttig for å løse konkrete problemstillinger og handler om hvordan vi skal nyttiggjøre oss psykologisk kunnskap (som forskning ved studier har kommet fram til). Målsetningen er å bruke det i en nyttesammenheng og løse konkrete oppgaver i samfunnet.

Som f. Eks.

I klinisk psykologi (arbeidsområder, både i de offentlige og private).

Pedagogisk (hvordan mennesker er i læringsituasjoner/gruppe arbeid og prosjektarbeid, skoler og barnehager).

Helse, samfunn, og krise (fokus å se sammenhengen mellom individ-, gruppe-, lokalmiljø- og samfunnsperspektiver for å forstå og bidra til menneskers psykiske helse og livskvalitet. Den henter teorier og tenkemåter fra andre underdisipliner i psykologi (sosialpsykologi, humanistisk psykologi, helsepsykologi) og fra sosiologi og andre samfunnsvitenskaper. Samfunnspsykologien har vært opptatt av å gi hjelp tidlig for å unngå at mennesker som er i ferd med å utvikle psykiske vansker, får alvorlige eller langvarige problemer (forebygging) og å bidra til kunnskap om hvordan folk kan bedre og bevare den psykiske helsen sin (helsefremmende arbeid).

Psykologiens vitenskapelige forankring 

Psykologi består av mange forskjellige retninger, de ulike retningene er igjen knyttet til forskjellige vitenskaplige tradisjon. Noen er knyttet til naturvitenskaplige- , humanistiske-, og samfunnsvitenskaplige tradisjon.

Naturvitenskap, studerer, søker og forklarer prosesser og fenomener på jorden og i verdensrommet. Omfatter kjemi, fysikk, biologi, astronomi og geologi.

Humanistisk vitenskap, språk, filosofi, historie, kunsthistorie, idéhistorie, religionsvitenskap, litteraturvitenskap osv.

Samfunnsvitenskap, hvordan mennesker utvikler seg i forhold til hverandre. Statsvitenskap, sosialantropologi, sosiologi, sosialpsykologi og samfunnsøkonomi.

 Den naturvitenskapelige tradisjon

Har naturen og den fysiske verden som sitt studieobjekt. I studiet av mennesket vil denne tradisjonen derfor ha fokus på mennesket som et biologisk vesen. Formålet er å finne årsaken som ligger bak menneskets atferd. Innen denne psykologien knytter spesielt behaviorismen, evolusjonspsykologien og den kognitive psykologien seg til den naturviten- skapelige tradisjonen. Målet er å sikre en objektiv og pålitelig kunnskap som mulig.

Observasjon:

Forskerne observerer bestemte fenomener, som f. Eks. studere hvilke leker barn morer seg med på lekeplassen, eller hva slags leketøy henholdsvis jenter og gutter benytter seg av. Forskerne kommer fram til en hypotese eller en teori som vi kaller for en induktiv metode.
 Tverrsnitt – og lengdesnittundersøkelse

I tverrsnittsundersøkelsen blir et utvalg av en gruppe, for eksempel seksåringer, observert med hensyn til ett eller flere trekk. De samme trekkene kan deretter senere bli observert hos sjuåringer, åtteåringer og andre eldre barn. På bakgrunn av dette kan man få en skisse til en utviklingsmodell som viser hvordan utviklingen av bestemte trekk foregår.

I lengdesnittsundersøkelsen følger man i stedet utviklingen over en årrekke hos en bestemt gruppe og får på denne måten innblikk også i endrings- prosesser hos dem det gjelder.

Test:

Fra forskning på intelligens bruker man såkalte intelligenstester, der man skal besvare bestemte testspørsmål og får målt en intelligenskvotient som avhenger av hvor mange riktige svar man har i testen.

Korrelasjonsstudier:

Hvis vi har en hypotese om at hyppig titting på vold på fjernsyn og på film skaper en voldelig atferd hos barn, kan vi teste hypotesen ved å innhente viktige opplysninger fra en stor gruppe barn: opplysninger om hvor mange voldelige filmer og fjernsynssendinger de ser, og opplysninger om hvor ofte de reagerer aggressivt og voldelig i bestemte situasjoner. Hvis det viser seg at de som faktisk ser mye vold i fjernsyn og på kino, også er de som utviser mest voldelig atferd, vil det støtte hypotesen vår.

Men slik korrelasjonsstudiet kan innholde stor usikkerhet. ”Årsak – virkning – forholdet kan være helt motsatt. De som valgte å se mange voldelige filmer det var de som viste mest voldelige atferd. Eller de som ser mye fjernsyn vold og var svært voldelige var en tredje grunn til; at de kommer fra en familie som har en voldelig atmosfære.

Den humanistiske vitenskapstradisjonen

Studerer menneske som et bevisst individ med bestemte hensikter og motiver. Ettersom menneske handler ut fra sine egne overveielser og foretar helt enestående valg, kan man ikke finne fram hensiktene og motivene som ligger bak menneskets handlinger.

Den eksistensielle og humanistiske psykologien.

Forskerne benytter en hermeneutisk metode (tolker og tyder), der de prøver å forstå meningen eller hensikten med det menneske gjør.

Den humanistiske forskeren bruker sin egen viten og sine egne erfaringer for å forsøke å forstå det materialet han undersøker. Dette er nødvendig og forskeren kan ikke gjøre det på en annen måte.

Den samfunnsvitenskapelige tradisjonen

Sitt studieobjekt baseres på grupper, kollektivet eller mennesket i grupper, som f. Eks. Familier, foreninger, etniske grupper, sosialgrupper eller hele samfunn man ønsker å undersøke.

Målsetningen er å finne det de har til felles for menneskets atferd i kollektive sammenhenger, dels å undersøke mennesker i den spesifikke historiske og kulturelle sambandet de lever i.

Kvantitative og eksperimentelle metoder og av kvalitative og fortolkende metoder, betyr at alle undersøkelsesmetoder blir benyttet. Sosialpsykologien som hører hjemme her.

Samfunnsvitenskapelige  tradisjon står med ett ben i naturvitenskap og ett ben i den humanistiske vitenskapstradisjon. Den bruker naturvitenskapelige tradisjon for å søke etter det som er felles for måten mennesker fungerer i grupper og den er preget av humanistiske vitenskapstradisjon når den henter sin viten om mennesket når de skal tolke dem gjennom intervjuer.

To undersøkelser er benyttet; spørreskjema og arkivstudier.

Kritisk perspektiv på de ulike metodene

Viktige utfordringer innen psykologien handler om spørsmål knyttet til subjektivitet (forskerens egeninteresse knyttet til egen karriere), representativitet (hele populasjonen, alle dem man ønsker å forske på), reliabilitet (at den er pålitelig) og validitet (at den er gyldig)