Psykologi – Emosjoner og personlighet

Posted i kategorien Psykologi on the 03.05.2012
Download PDF

–          Innhold og stil

–          Lykke og tilfredshet

Begreper

–          Emosjoner – overgripende begrep for atferdsmessige, uttrykksmessige, kognitive og fysiologiske endringer

–          Affekter (=følelser) – det opplevde aspektet av emosjoner (mer snevert)

–          Emosjonelle affekter – de ubevisste komponentene av emosjoner

 

Introduksjon

Emosjoner har tre komponenter

–          Subjektive følelser og affekter

–          Kroppslige endringer, mest i nervesystemet (+ sirkulasjonssystemet)

–          Atferdstendenser

 

Folk reagerer forskjellig emosjonelt

–          Også innenfor samme hendelse

–          Emosjoner derfor nyttig for å skille mellom personer

 

Tre sentrale skiller

–          Tilstander vs. trekk

–          Kategorisk vs. dimensjonell tilnærming

–          Emosjonelt innhold vs. emosjonell stil

 

 

Tilstand vs. trekk

–          Emosjonelle tilstander – forbigående, avhenger mer av situasjon enn person

–          Emosjonelle trekk – vedvarende emosjonelle reaksjonsmønstre som en person opplever på tvers av mange situasjoner

 

Kategorisk vs. dimensjonell

Kategorisk tilnærming

–          Hovedfokus: identifisere et lite antall primere og distinktive emosjoner

–          Manglende enighet angående hvilke følelser som er grunnleggende

–          Manglende enighet kan tilskrives bruk av forskjellige kriterier for å definere en emosjon som primær (ansiktsuttrykk, fysiologisk reaksjon, motivasjon osv.)

 

Dimensjonell tilnærming

–          Basert på empirisk forskning heller enn teoretiske kriterier

–          Folk vurderer seg selv på en rekke emosjoner, så bruker man statistiske metoder…

–          Konsensus på to grunnleggende emosjoner

  • Behagelig/ubehagelig
  • Høy/lav aktivering

–          Todimensjoell model foreslår at alle følelser ligger innenfor disse to dimensjonene

 

Innhold vs. stil

–          Emosjonelt innhold – de spesifikke emosjoner som en person opplever

–          Emosjonell stil – hvordan emosjonene oppleves

–          Begge har trekkaktive egenskaper

  • Stabile over tid situasjoner
  • Utgjør meningsfulle forskjeller mellom personer

–          Interaksjon mellom innhold og stil

 

Emosjonelt innhold

Positive emosjoner: lykke

(1) Vurdering av at livet er tilfredsstillende

(2) Overvekt av positive emosjoner over negative emosjoner

 

Selvrapportert lykke korrelerer med selvrapportert sosial ønskelighet

–          En del av det å være lykkelig er å ha positive illusjoner om seg selv, et oppblåst syn på seg selv som en god, mestrende og ønskverdig person

–          ”Optimal margin of illusion”

 

Spørreundersøkelser av lykke og tilfredshet

–          Predikerer aspekter vi venter skal henge sammen med å være lykkelig (gift, glad, god jobb)

–          Mindre misbruk av andre, mindre fiendtlige,  mindre syke, mer hjelpsomme, kreative energiske og tillitsfulle enn ulykkelige

–          Selvrapport av lykke er derfor valid og troverdig

 

Hva man vet om lykkelige mennesker

–          Ingen kjønnsforskjell i lykke, velvære eller tilfredshet (kryskulturelt funn) (men måten å takle det på er forskjellig à kvinner deprimerte, menn avhengige)

–          Ingen aldersforskjell (men omstendigheten som henger sammen med lykke endres med alderen)

–          Etnisk gruppetilhørighet ikke relatert til subjektivt velvære

 

Nasjonale forskjeller i subjektivt velvære

–          Folk i fattige land er mer ulykkelige

–          Folk i land som i  mindre grad sikrer innbyggeres grunnleggende menneskerettigheter er mindre lykkelige

–          Forskjeller i økonomisk utvikling mellom og innad land utgjør en viktig forskjell

–          Velstående land har høyere tilfredsnivåer enn fattige land, men nasjonal velstand er koplet til andre variabler som helsevesen, utdanning osv.

–          Når grunnleggende nivå er dekket, øker ikke mer penger lykken

–          Inntekt ikke relatert til lykke à inntektsterskel: under denne vil folk mest sannsynlig vøre ulykkelige (over denne vil ikke per penger gjøre en mer lykkelig)

–          Fravær av god helse og velstand gir lav tilfredshet, men høyt nivå gir ikke økt tilfredshet

 

Personlighet og velvære

–          Høy ekstroversjon og lav nevrotisisme bidrar mer til lykke enn andre demografiske variabler (kjønn, alder, etnisitet)

–          Indirekte modell: personlighet gjør at personen lager en spesiell livsstil, livsstilen forårsaker emosjonelle reaksjoner

–          Direkte modell: personlighet forårsaker direkte emosjoner

 

Forskning på den direkte modell

–          Folk høy på ekstroversjon responderer høyt på positiv stemningsinduksjon

–          Folk høy på nevrotistisme responderer høyt på negative stemningsinduksjon

(flere studier viser dette à regner med at den direkte modellen er rett)

 

Negative emosjoner

–          Deles her i tre: angst, depresjon og sinne

 

Angst

– Mennesker høye på nevrotisisme opplever høyere angst, irritasjon (over mindre ting enn andre),

 

Eysencks biologiske teori

–          Hevder nevrotistisme har grunnlag i overaktivering i det limbiske system (= hjerneregion involvert i følelser og fight-or-flight-reaksjon)

–          Teorien har ikke blitt testet fordi det limbiske system er plassert slik at det er vanskelig å bruke hjerneavbildningsteknikker

–          Men indirekte støtte: nevrotisisme er stabil over tid og kulturer og har høy arvelighet – viser det er biologisk basis for personlighetstrekket

 

Grays BIS/BAS-modell

 

Sterk kontroll over prefrontal cortex viser at man kan styre følelsene sine à mulig å unngå nevrotisisme?

 

Kognitive teorier

–          Nevtorisisme forårsakes av en viss måte å behandle informasjon (negativ behandling av emosjoner om seg selv, men ikke om andre)

–          Annen teori: personer med høy nevrotisisme har rikt nettverk av assosiasjoner rundt minner om negative emosjoner så ubehagelig materiale er mer tilgjengelig

–          Studier viser at high-N-subjects husker negativ informasjon bedre enn positiv (for eksempel sykdommer à 15%-25% av variasjonen i helsesymptomer kan skyldes personlighetstrekket)

Helse

–          Kopling mellom nevrotisisme og selvrapporterte helseplager og lavere immunforsvar (under stress)

–          Men hovedkategoriene/alvorlige sykdommer (kreft osv.) for sykdom er ikke koplet til nevrotisisme

–          Matthews´oppmerksomhetsteori – personer med høy nevrotisisme legger mer merke til trusler/ubehagelig informasjon i omgivelsene

 

Depresjon

Diatesestressmodellen

–          Hevder alle har en disposisjon/diatese for å få depresjon hvis stress utløser det

 

Attribusjonsstil

–          Deprimerte mennesker har en indre, stabil og global locus of control

 

–          Becks kognitive teori – en spesiell kognitiv stil/et spesielt kognitivt skjema gjør enkelte sårbare for depresjoner

–          Den kognitive triade – negative tanker tilknyttet selvet, verden og framtiden

–          Når man kontinuerlig tenker negativt om seg selv tenderer man til å gjøre det dårlig à selvoppfyllende profeti

 

Biologisk bakgrunn

–          Ubalanse i nevrotransmittere som er involvert i følelser (noradrenalin, serotonin og dopamin), antidepressive medisiner virker på disse nevrotransmitterne

 

Sinne og fiendtlighet

–          Mennesker med høy fiendtlighet blir lettere irritert av småting enn andre, reagerer med sinne på hverdagslige frustrasjoner og oppfører seg ofte frekt og lite samarbeidsvillig

–          Sammenheng mellom aggressive mennesker og nedsatt eller unormal funksjon i enkelte hjerneregioner (spesielt frontallappen og temporallappen og prefrontal cortex)

 

Type A-personlighet

–          Relaterer til lav medmenneskelighet (og antakelig høy nevrotisisme)

–          Sterk fokus på å prestere, utålmodighet, fiendtlig innstilling, irritabel, uhøflig, lite samarbeidsvillig, knyttet til helse à predikerer hjerteproblemer

 

Emosjonell stil

–          Personer med høy affektintensitet opplever sterke emosjoner, er emosjonelt reaktive og lever aktive liv

  • Disse opplever også fysiske symptomer (slapphet, muskelspenninger, hodepine og magesmerter)
  • Korrelerer med både ekstroversjon og nevrotisisme

–          Personer med lav affektintensitet opplever milde emosjoner, gradvise endringer og små reaksjoner

–          Tidlige studier: (AIM = affect intensity measure) spørreskjema som gir mulighet for rask vurdering av emosjonell stil når det gjelder intensitet

 

Interaksjon mellom emosjonelt innhold og stil

–          Mennesker skiller seg fra hverandre i sitt emosjonelle innhold og stil

–          Hedonistisk balanse: balanse mellom positive og negative emosjoner

–          Affektintensitet: høy eller lav affektintensitet

–          Sammen forteller disse to mye om en person – men de er ikke korrelerte

–          Man kan ha høy affektintensitet og ha høy frekvens av positive følelser eller høy frekvens av negative følelser; man kan også være lav på affektintensitet og ha høy frekvens på positive følelser eller lav frekvens på positive følelser

–          (Dette forholdet kan settes opp i et krysskjema)

Psykologi – Gruppepsykologi

Posted i kategorien Psykologi on the 11.04.2012
Download PDF

Definisjon:

–          En samling mennesker som definerer seg som en gruppe, og hvis holdninger og atferd styres av gruppens normer (Hogg & Vaughan, 2011, s. 308)

 

Grupper skiller seg fra hverandre på flere områder

–          Store/små *

–          Kortvarige/langvarige

–          Tette/løst koplete grupper *

–          Sterk struktur og organisering/svak struktur og organisering *

–          Eksplisitt og spesifikt formål/ implisitt og generelt formål

–          Autokratisk styrt/demokratisk styrt *

*Psykologer mest opptatt av dette

 

Entitativity – egenskap ved gruppen som gjør at en anses som en uavhengig, klar og organisert enhet

–          Noen mener det er kvalitative forskjeller mellom grupper ettersom de minker i entativitet: (1) intime grupper, (2) oppgave(orienterte)grupper, (3) sosiale kategorier og (4) løse assosiasjoner

 

Common-bond og common-identity groups

–          Common-bond group: gruppe dannet på grunnlag av bånd mellom medlemmer; medlemmer setter egosentriske mål foran gruppemål; mer populært blant kvinner

–          Common-identity group: gruppe dannet på grunnlag av bånd til selve gruppen/saken; medlemmer setter gruppemål først; mer populært blant menn à varer noen ganger lengre

 

Det er uenighet blant psykologer om hva som skiller en gruppe fra en samling mennesker (gutter med blå øyne). Synet deres påvirkes av om de er individualister eller kollektivister.

–          Individualister – mener at mennesker oppfører seg likt alene og i grupper; gruppeprosesser anses som vanlige interpersonlige prosesser

–          Kollektivister – mener at atferd i grupper påvirkes av unike sosiale og kognitive prosesser som kun forekommer i grupper

 

Karakteristika ved grupper

–          Interaksjon

  • Gjensidig påvirkning

–          Struktur

  • Skjer ofte etter kun få sekunder
  • Undergrupper, normer, roller, statushierarkier

–          (Størrelse

  • Gruppedynamikk endrer seg etter gruppestørrelse, to vs. tre personer)

–          Mål/formål

  • Implisitte eller eksplisitte mål

–          (Kohesjon

  • Grad av ”gruppethet”
  • Sammensveising, sosialt lim)

–          (Forandring over tid

  • Forbedring, forverring, annen kvalitativ forandring)

–          Avhengighet

  • Medlemmer er avhengige av hverandre

–          Anser seg selv som en gruppe

–          Gjensidig påvirkning

  • Medlemmer påvirker hverandre

 

Grunnleggende spørsmål om gruppers påvirkning på individet

–          Hvordan påvirkes vi av andres nærvær?

–          Gjør vi det bedre eller dårligere når andre ser på?

–          Presterer vi best sammen med andre eller alene?

–          Oppstår det synergieffekter når vi jobber i team, gjør vi det bedre enn sum av enkeltpersoner?

–          Blir vi snillere eller slemmere i en gruppe?

–          Blir vi mer eller mindre ansvarlige i en gruppe?

 

Sosial fasilitering

–          Forbedringer i oppgaveprestasjoner som skjer når mennesker arbeider i nærvær av andre mennesker (både publiktum og co-acting groups)

* Normal Triplett (1898): man sykler fortere når man konkurrerer to og to enn når man gjør det alene

* Floyd Allport (1920): introduserte begrepet ”sosial fasilitering”, man presterer bedre bare andre er tilstede, ikke nødvendigvis konkurranse som Triplett mente

–          Zajonc (1969): forsøk med kakerlakker

  • Lett oppgave: de løp fortere til målet når de hadde ”kakkerlakk-tilskuere”
  • Kompleks oppgave: de løp saktere til målet når de hadde ”kakkerlakk-tilskuere”

–          Studie viser at proffe biljardspillere presterer 14% bedre med publikum, amatørspillere presterer 30% dårligere

à Sosial inhibering – forverring i oppgaveprestasjoner som skjer når mennesker arbeider i nærvær av andre

 

.. Hvorfor skjer dette?

 

Zajoncs løsning: Drive theory

–          Skiller mellom dominante og ikke-dominante responser

  • Dominante responser er atferd som er lett å lære og utføre, men også mer instinktive reaksjoner, og befinner seg derfor på toppen av vårt responshierarki – vi har lett for å vise denne typen atferd
  • Ikke-dominante responser er dårlige, mer komplekse og ikke like automatiserte som dominante responser

–          Dette er ikke kognitivt, det er driftsbasert (evolusjonistisk funksjon à gjør at vi reagerer raskere når ”farer”/andre er tilstede) og derfor gjør kakerlakker det samme

–          Vi har en tendens til at frekvensen av dominante responser øker når vi blir aktivisert (hjertebank, nervøsitet, engasjert) samtidig som frekvensen av ikke-dominante responser synker

 

Cottrells løsning: Evaluation apprehension model

–          Tilstedeværelsen av andre vil føre til arousal hvis det oppleves som at vi blir evaluert. Dette er en lært respons.

–          Studie viser at man bruker lengre tid på å kle på seg ”ukjente” klær (laboratoriefrakk) når man har oppmerksomt publikum, litt mindre tid når en person var tilstede og ikke var oppmerksom, og kortest tid uten andre tilstede

 

Barons løsning: Distraction-conflict theory

–          Hevder at fysisk nærvær av andre personer er en distraksjon og skaper en indre konflikt fordi man vet ikke om man skal være oppmerksom på oppgaven eller på ”publikum”

–          Distraksjon alene fører til sosial inhibering, mens noen indre konflikter fører til drifter som gjør at man presterer bedre dominante responser (sosial fasilitering)

 

Andre forklaringsmodeller (ikke basert på drift-teorier)

 

Self-awareness theory – hevder at når mennesker blir oppmerksomme på seg selv (pga. publikum, et spil osv.), sammenlikner de sitt faktiske selv og sitt ideelle selv (atferd) (lik Higgins´ self-discrepancy theory)

–          Man motiveres til å minske discrepancy/uoverensstemmelsen mellom ideal og actual self

–          Dette er lett på lette oppgaver à sosial fasilitering

–          På vanskelige oppgaver blir discrepancy/uoverensstemmelsen for stor à sosial inhibering

 

Bond har en teori om at mennesker vil prestere sitt beste foran andre

–          På lette oppgaver går dette greit, mens på vanskelige oppgaver gjør man feil/forventer å gjøre feil og prestasjonen synker

Baron mener mennesker har en begrenset oppmerksomhetskapasitet og når publikum er tilstede snevrer (narrow) folk oppmerksomheten sin. Dette har positiv effekt på lette oppgaver som krever narrow oppmerksomhet og fører da til sosial fasilitering, mens på komplekse oppgaver som krever at man har oppmerksomhet på flere ting bli utføres dårligere à sosial inhibering

 

* Metaanalyse av 241 eksperimenter viste at mere presence kun påvirket 0.3 til 3.0 % av atferden til deltakere!

 

Task taxonomy

–          Det er ikke bare tilskuere som påvirker hvor godt en oppgave utføres, det er også typen oppgave; noen oppgaver involverer ikke interaksjon med andre mennesker

–          Steiners task taxonomy har tre dimensjoner:

(1)   Om oppgaven er delelig eller enhetlig

(2)   Om oppgaven er maksimerende (gjøre så mye som mulig) eller optimerende (en viss standard skal bli møtt)

(3)   Hvordan individer kan bidra

 

Prosesstap

Steiner (1972): Grupper greier sjelden å operere så effektivt som en kunne forvente ut fra enkeltmedlemmenes egenskaper, ressurser og kompetanse (gruppens potensielle produktivitet), på grunn av ulike mellommenneskelige prosesser (å korrelere avtaler, komme overens, uenighet, sjalusi, bruke tid på gøy i stedet for arbeid) som forstyrrer deres evne til å fungere sammen

à Det stikk motsatte av sosiale fasilitering

–          Når gruppestørrelser øker, øker produktiviteten sakte før den stagnerer

–          Brekkpunktet er på 6-7 personer for grupper som er avhengig av menneskers evne til å tenke, snakke og høre (4 personer er det beste)

 

Ringelmann-effekten

–          Ringelmann-effekten sier at mennesker blir mindre produktive når de arbeider sammen med andre, sammenliknet med når de arbeider alene. Jo større gruppen er, desto mindre produktive blir medlemmene

–          Men forskjellen i ”effort” er større når en tredje person blir med i en gruppe på tre, enn når en 21. person blir med i en gruppe på 20. 

–          Hver person i et studie trakk gjennomsnittlig 63 kg i tautrekking

–          Tre personer trakk max 159 kg (prosesstap på 30 kg / 16%)

–          Åtte personer trakk max 248 kg (prosesstap på 256 kg / 51%)

 

Hvorfor oppstår denne effekten?

Koordineringsproblemer

–          Produktivitetstap som følge av at gruppemedlemmene har problemer med å koordinere handlingene sine – ”jo flere kokker, dess mere søl”

Motivasjonsproblemer à ”Social loafing/sosial unnasluntring”

–          Produktivitetstap som følge av at medlemmene kjenner seg mindre motiverte til å yte max , og gidder ikke anstrenge seg så hardt

  • Man forventer at andre ”loafer”, gjør det samme for å ikke virke teit
  • Man føler at andre ikke ser en når man er i store grupper, lettere å slippe unna
  • Man har ikke noe konkret mål å jobbe mot (lettere å identifisere individuelle mål)
  • ”Diffusion of responsibility” som følge av stor gruppestørrelse (social impact)
  • Man ser på oppgaven som meningsløs
  • Man bryr seg lite om de andre involverte personene

 

Forebygging av social loafing

–          Små grupper

–          Å sette klare og utfordrende mål som medlemmene har lyst til å nå

–          Sørg for at oppgaven er dypt meningsfull og lystbetont

–          Sørg for at hvert enkelt bidrag blir sett, og at alle får følelsen av at deres bidrag er viktig for målet

–          Øk medlemmenes identifisering med gruppen

 

Sosial kompensasjon

Noen ganger jobber man hardere i grupper enn individuelt, spesielt hvis man vil (1) kompensere for andres loafing, hvis man har (2) en ”ytre fiende”/konkurranse, hvis man (3) tror og forventer at gruppen vil gjøre det bra eller hvis man er (4) kollektivistisk orientert (setter gruppen foran seg selv)

–          Større grad av sosial kompensasjon i kollektivistiske samfunn

 

Sosialt lim/kohesjon

–          Kohesjon = grad av gruppethet; en egenskap ved gruppen som følelsesmessig knytter gruppemedlemmene til hverandre og til gruppen som helhet,  og som dermed er med å gi gruppen en følelse av solidaritet og enhet

–          Det har vært diskutert om dette er en gruppeegenskap i det hele tatt. Kohesjon baserer ser på interpersonlig tiltrekning, noe som muligens ikke er en gruppeprosess i det hele tatt

–          Hogg skiller derfor mellom

  • Personal attraction – like noen personlig, interpersonlig forhold; baserer seg på egne normer
  • Social attraction – like noen fordi man har likt grunnlag, er med i samme gruppe; baserer seg på gruppens normer, ikke sine egne

 

Faktorer som påvirker kohesjon

–          Tiltrekning

  • Til hverandre og til gruppen, i hvor stor grad man liker hverandre

–          Vi-følelse

  • Følelse av identitet og identitet til gruppen

–          Commitment/engasjert forpliktelse

  • Til målet og til oppgaven, sterk vilje til å samarbeide for å nå felles mål, felles tro på at gruppen vil lykkes (collective efficacy)

 

Andre faktorer som påvirker tetthet

–          Medlemmene deler felles holdninger, verdier og interesser

–          Viktige mål som medlemmende er enige om

–          Hyppig interaksjon mellom medlemmene

–          Liten gruppe

–          Gruppebelønning (ikke bare individuell belønning)

–          Ytre trusler/felles fiende

–          Isolering fra andre grupper

 

Gruppesosialisering / Group socialisation

Grupper forandres over tid, og Tuckman har identifisert fem stadier de fleste små grupper gjennomgår

(1)   Forming – gruppen formes og blir kjent med hverandre og ”målet”

(2)   Storming – et konfliktstadium der gruppen har blitt kjent nok til å jobbe gjennom konflikter rundt mål og praksiser

(3)   Norming – det skapes konsensus, kohesjon og en følelse av felles identitet og formål

(4)   Performing – en periode ting går som de skal, gruppen jobber godt og har felles normer og mål; god moral og god atmosfære

(5)   Adjourning – gruppen oppløses fordi den gar oppnådd sine mål eller fordi medlemmer mister motivasjon og interesse

 

Moreland og Levine presenterte en modell av gruppesosialisering for å forklare passasjer som individer i en gruppe går gjennom over tid; fokuserer både på hvordan gruppen forandrer medlemmene og hvordan medlemmene forandrer gruppen.

Tre hovedprosesser involvert i gruppesosialisering:

(1)   Medlemmer sammenlikner forutgående, nåværende og framtidige mål gruppen har oppnådd med andre alternativer, mens gruppen evaluerer individers bidrag til gruppen. (Forutsetning: mennesker har behov og mål som skaper forventninger som resulterer i skuffelse/social disapproval eller glede/fornøydhet/social approval)

(2)   Gjensidig engasjert forpliktelse (commitment) mellom gruppen og medlemmene, men ”disequlibrium” kan forekomme = en av partene mer forpliktet enn den andre. Gjensidig forpliktelse bidrar imidlertid til enighet om verdier og mål, positiv atmosfære, engasjement og et ønske om å opprettholde gruppen

(3)   Overganger fra en rolle til en annen. Innebærer ubehagelige overgangsritualer (omskjæring) eller hyggelige overgangsritualer (gaver). Er overgangsritualet ubehagelig opprettholder vedkommende sitt positive bilde av gruppen gjennom å stabilisere sin kognitive dissonans (= forandre en av to motstridende kognisjoner). Det finnes tre typer medlemmer: non-member, quasi-member (halvveis) og full-member. Overganger mellom disse.

 

Normer

= Felles oppfatninger om hva som er passende måter å oppføre seg på for gruppens medlemmer. De er både diskriptive (”er”-utsagt) og preskriptive (”bør”-utsagn).

–          Dannes kun i grupper, men kan påvirke medlemmer selv i fravær av gruppen

–          Håndheves som regel ikke av loven, men får heller sosiale konsekvenser

–          Garfinkel utviklet en metodologi kalt ethnomethodology for å identifisere slike normer

  • En metode er å bryte normer for å rette folks oppmerksomhet mot dem

–          Normer beskriver attributter som skiller en gruppe fra andre grupper, og fordi grupper er med på å definere hvem vi er, forteller gruppenormer hvordan vi skal oppføre oss

–          En tidligere distinksjon mellom deskriptive normer (beskriver ”vanlig” atferd) og injunctive normer (beskriver godkjennelse/uvilje ovenfor atferd) er ikke lenger like vanlig à disse har blitt mer eller mindre integrert fordi normer nå knyttes til grupper

 

–          Normer og stereotyper er nært knyttet à ”normativ atferd” og ”stereotypisk atferd” = mer eller mindre det samme

–          Normer er relativt stabile over tid, men de dannes på grunn av visse omstendigheter, og når disse omstendigheten forsvinner, forsvinner også normenes viktighet

–          Noen er restriktive, andre er mindre restriktive

  • Normer relatert til lojalitet og sentrale gruppeaspekter er mer restriktive
  • Normer relatert til mer perifere gruppeaspekter er mindre restriktive

–          Noen medlemmer (for eksempel de med høy status) trenger ikke følge normene like strengt som andre

 

Normers funksjoner

–          Skille grupper fra hverandre

–          Forandre individer (studenter på et amerikansk college ble mer/mindre konservative ettersom de ble plassert i sororities/dormitories; sororities var mer konservative på denne skolen)

–          Gi individet en referanseramme for atferd (hva som er ”greit” å gjøre)

–          Gjøre det mulig for en gruppe å koordinere medlemmenes atferd mot et felles mål à det er ved hjelp av normer at grupper påvirker medlemmers atferd

 

Gruppestruktur

= Oppdeling av en gruppe som viser seg i roller, statusrelasjoner og kommunikasjonsnettverk

 

Roller

= Atferd som er forventet av mennesker i spesifikke posisjoner innenfor en gruppe (feks en leder)

 

–          Likner på normer i den forstand at de beskriver og foreskriver atferd

–          Men roller omhandler imidlertid ikke hvordan alle i gruppen bør oppføre seg, men heller hva slags forventninger man har til hvordan enkeltpersoner og undergrupper oppfører seg

  • Uformelle og implisitte
  • Formelle og eksplisitte

 

Vanlig å gjøre en distinksjon mellom:

–          Oppgaveorienterte roller/spesialister – Posisjoner gruppen som innehas av gruppemedlemmer som utfører målorientert og oppgavefokusert atferd. Koordinator, energigiver

–          Sosioemosjonelle roller/spesialister – Vedlikehold, posisjoner i gruppen som innehas av gruppemedlemmer som utfører støttende og interpersonlig tilpasset atferd. Støttespiller, klovn, kritiker

 

Rollers funksjoner

–          Representerer arbeidsfordeling

–          Utstyrer gruppen med klare sosiale forventninger til hverandre og gir informasjon om hvordan nye medlemmer relaterer til hverandre

–          Gjør det lett for medlemmer av gruppen å finne sin egen identitet og plass i gruppen

à Roller er altså til for å forbedre gruppens funksjon, men har man for klare roller vil gruppens prestasjon forverres – man klarer ikke lenger være allsidig og overser kanskje nye forandringer

 

–          Roller kan forandre hvem vi er (Zimbardos fengselsstudie på Stanford University; studiet skulle vare i 2 uker, men måtte avsluttes etter 6 dager! Det hele gikk ut av kontroll!)

 

–          Det er lett å kun se på en person som rollen han/hun er i, dette kalles correspondence bias (man lar atferd definere hele personen)

 

Status

–          Noen roller medfører høyere status og respekt

–          Høyere statusroller har:

* Prestisje (som er det konsensus om)

* Tendens til å komme med nye ideer og aktiviteter som blir adoptert av gruppen

 

–          Statushierarkier dannes ofte i grupper, men varierer ofte over tid og over situasjoner

–          Social comparison theory – hevder at statushierarkier oppstår som følge av sosiale sammenlikninger innad gruppen

–          Noen roller medfører makt og innflytelse og har derfor flere ”søkere”, når flere søkere blir avslått fører det til sosial sammenlikning à alle som ikke får stillingen føler seg underdannet vedkommende som får stillingen

–          Etter hvert blir statushierarkier så institusjonalisert at man ikke tenker over de (de skjer uten social comparison)

–          Studie der juryer settes sammen viser at høyere statusroller (psykologer, lærere) tar lederrollen framfor mekanikere, vaktmestere osv.

–          Dette forklares av expectation states theory som sier status kommer fra to forskjellige kilder:

(1)   Spesifikke statuskarakteristikker – en persons attributter som relaterer direkte til personens evne til å utføre gruppeoppgaven (god musiker i band)

(2)   Diffuse statuskarakteristikker – en persons attributter som ikke relaterer direkte til en persons evne til å utføre gruppeoppgaven, men som heller har generelt negativ/positiv status i samfunnet (rik, hvit, upper-class)

à Både spesifikke- og diffuse statuskarakteristikker skaper status (man tror lett mennesker med diffuse statuskarakteristikker nødvendigvis har høy status, også når det gjelder gruppeoppgaven)

 

Kommunikasjonsnettverk

= regulerer hvem som kommuniserer med hvem i en gruppe

–          Disse ”reglene” kan være formelle eller uformelle

Faktorer som påvirker kommunikasjonsnettverk:

–          Antall kommunikasjons-”links” som må krysses (hvor mange ledd man må gjennom for å nå personen man vi snakke med)

Kommunikasjonslinker kan være mer eller mindre sentraliserte

–          På relativt simple oppgaver vil sentraliserte kommunikasjonslinker forbedre prestasjon (hovedpersonen tar seg av kommunikasjonen, mens perifere medlemmer kan fokusere på sine oppgaver), mens på mer kompliserte oppgaver vil en mindre sentralisert struktur være fordelaktig (for mye informasjon vil overvelde hub-personen)

–          Medlemmer vil føle mer autonomi dersom man har et mindre sentralisert kommunikasjonsnettverk, slipper da å gå gjennom hub-personen (det motsatte kan føre til konflikter)

–          De siste årene har kommunikasjon over datamaskin blitt mye mer vanlig, og dette medfører at det ikke like lett oppstår en ”hub”-person og alle medlemmene blir rimelig likestilte

 

Undergrupper og ”crosscutting” kategorier

–          Nesten alle grupper er organisert i undergrupper

–          Undergruppene er en del av en større gruppe, men kan samtidig representere større kategorier som også har medlemmer utenfor gruppen

* Psykologer på universitetet er også en del av kategorien psykologer som har medlemmer også utenfor universitetet

–          Konflikter kan oppstå mellom undergruppene og ødelegge for gruppen som helhet (for eksempel ved at en gruppe bryter ut), spesielt hvis de er uenige om viktige verdier og holdninger

 

Avvikende og marginale medlemmer

–          De fleste grupper har medlemmer av to typer:

(1)   Kjernemedlemmer som er svært representative for gruppen (har de riktige attributtene)

(2)   Marginale og nonprototypiske medlemmer som ikke passer så godt med gruppens attributter

 

Kjernemedlemmer anses som ”populære”, har høye stillinger osv., mens marginale medlemmer ses på som ”det sorte får”. Medlemmer med attributter som plasserer dem på grensen mellom inn-gruppe og ut-gruppe er mer forhatt enn mennesker med samme attributter som ikke er med i gruppen.

–          I følge subjective group dynamic theory skyldes dette at marginale medlemmer undergraver gruppens integritet ved å avvike fra gruppenormene

–          Av denne grunnen har marginale medlemmer en viktig funksjon for gruppen à de gjør det svært synlig hva som faktisk er rett atferd for gruppen

–          I tillegg kan marginale medlemmer påvirke og til og med endre gruppen (grupper er mer mottakelige for kritikk fra inn-gruppemedlemmer enn ut-gruppemedlemmer)

–          Flere marginale medlemmer danner til sammen en minoritet à da er det snakk om minoritetsinnflytelse

 

Grunner til at grupper dannes

–          Fysisk nærhet – grupper dannes lettere om medlemmer befinner seg i nærheten av hverandre

–          Like interesser, holdninger og tro

–          Mennesker deler mål de ikke kan oppnå alene

–          For å få gjensidig positiv støtte, samhold (mennesker har en tendens til å søke sammen i vanskelige og stressende situasjoner)

–          Glede, pleasure

 

Motivasjon for å søke nærhet

Grunner til at grupper dannes kan også være at mennesket har en naturlig tendens til å søke nærhet. Grunner til dette kan være at:

–          I følge terror management theory er vår største frykt den uunngåelige døden, og dette gjør at vi lever i konstant terror. Vi søker sammen i grupper fordi det reduserer denne angsten (vi får bedre selvfølelse, har det bra og føler oss til tider uovervinnelige og kanskje også udødelige)

–          Vi prøver å oppnå sosial identitet, noe grupper gir oss. De forteller hvordan vi skal være og hvordan andre skal behandle oss gjennom normer.

 

 

Psykologi – Fordommer og diskriminering

Posted i kategorien Psykologi on the 01.04.2012
Download PDF

Fordommer

= negative holdninger ovenfor en sosial gruppe og dens medlemmer

–          Kognitiv komponent (holdning)

–          Emosjonell komponent (sinne)

–          Conative komponent (intensjon om en viss type atferd; diskriminering)

(Men noen teorier inkluderer ikke den siste komponenten)

 

Fordommer kan føre til dehumanisering, altså at man tar fra mennesker sitt menneskelige verd. Slik man ikke har noe problem med å skade insekter har man heller ikke problemer med å skade ”dehumaniserte mennesker”.

Fordommer kan også føre til psykisk dårligere helse for de utsatte, i tillegg til åpen vold og i verst fall mord.

I det Vestlige samfunn fremstilles dette veldig negativt, men vi har alle fordommer. De hjelper oss å kategorisere verden.

Fordommer kan også føre til diskriminering = negativ atferd basert på fordommer, men dette er en mulighet – ikke en nødvendighet.

 

–          Vanligste årsaker til fordommer: alder, kjønn og rase à dette er naturligvis hva psykologisk forskning har fokusert mest på

 

Sexisme

= kjønnsbasert fordom og diskriminering mot andre mennesker 

–          Fokus rettet mot fordommer mot og diskriminering av kvinner

–          Studier viser at både menn og kvinner (på tvers av kulturer) tror menn er mer kompetente og uavhengige, mens kvinner er omsorgsfulle og ekspressive

–          Studier viser også at det å være hjemmeværende anses som feminint og det å jobbe anses som maskulint à nå som kvinner begynner å jobbe, vil stereotypien forandre seg eller vil yrkene de går inn i miste status (for eksempel ingeniøryrket hvis mange kvinner utdannes til det)

–          Langt færre kvinner enn menn har lederstillinger

–          Dette er stereotypier = delt og forenklet antakelse om en sosial gruppe og dens medlemmer

* Er ofte unøyaktige

* Motstandsdyktige til ny informasjon (vi beholder dem selv om vi får informasjon som går mot dem)

* Ikke nødvendigvis emosjonelt ladet og leder ikke nødvendigvis til diskriminering

* Krever lite arbeid og gir lite informasjon à vi slipper mye tenking og bearbeiding

* Ikke sammenheng mellom å vite om stereotypier og å selv ha dem (med unntak av svært sterke stereotypier) à selv om kvinner er klar over stereotypiene rettet mot dem ser de ikke på seg selv på den måten

 

Opprettholdelse av kjønnsstereotyper

–          Media bidrar sterkt til opprettholdelsen av kjønnsbaserte stereotypier

  • Face-sim/ansikts-isme – tendens media har til å rette fokus mot menns ansikter og mindre til deres kropp, og vice verca for kvinner

–          Språk: maskuline substantiv (mankind) og yrker (brannmann, flyvertinne)

–          Attribusjon: når menn lykkes attribueres dette til evner, mens når kvinner lykkes attribueres dette til situasjonelle faktorer (lett oppgave, flaks)

  • Men dette snus hvis man har hovedfokus på oppgaven, eller hvis en kvinne gjør en typisk maskulin oppgave (oppnår høy lederstilling)

Forandringer i sexisme

–          I dag har kjønnsdiskriminering blitt ulovlig, noe som gjør at det eksisterer i mye mindre grad enn tidligere

–          Noen studier har til og med vist at mennesker har en tendens til å like kvinner bedre enn menn

–          Men kjønnsdiskriminering eksisterer nok fremdeles i mer diskré former: Glick og Fiske fant ut at sexister har ”benevolent” holdninger ovenfor tradisjonelle kvinner og fiendtlige holdninger ovenfor utradisjonelle kvinner

–          Ovennevnte funn gjelder for vestlige land, andre steder i verden har kvinner lav status og få rettigheter

 

Rasisme

= fordommer og diskriminering mot personer basert på deres etnisitet eller rase

–          Har eksistert i lang tid og hatt store konsekvenser, men åpen rasisme har så godt som forsvunnet i vesten à ulovliggjort

–          En ny rasisme har derimot vokst fram: ambivalent rasisme, symbolsk rasisme, regressiv rasisme osv. à alle disse teoriene hevder at mennesker opplever en indre konflikt mellom antipati ovenfor rasemessige ut-grupper og forventninger samfunnet har om at man ikke skal være fordomsfull

–          Når disse forventningene fra samfunnet oppleves svakere er det større sjanse for at åpen rasisme forekommer

 

Oppdage rasisme

–          Nye, subtile måter må tas i bruk for å oppdage den nye, skjulte rasismen

–          Bruke metoder der personer ikke vet at de vurderes (se kapittel 5 for grundigere gjennomgang av slike metoder for å måle holdninger)

  • Sosial distanse – hvor nære, fysisk eller psykisk, man er villig til å nærme seg mennesker av en rasemessig ut-gruppe
  • ”Skjule fordommene” – få fordomsfull atferd til å ikke virke fordomsfull. Eksperiment: svarte og hvite fornærmet hvit person à vedkommende fikk lov å gi elektrosjokk à ga sterkere sjokk til svarte; uten disse betingelsene observerte man omvendt effekt (sterkere til hvite)
  • Automatisk kognisjon
    • Fordommer kommer til overflaten hvis man ikke rekker å tenke gjennom de
    • Eksperiment: personer ble vist film av  en svart og en hvit som kranglet, og at enten den hvite eller svarte dyttet til den andre à den svartes atferd ble tolket aggressivt, den hvites ble tolket lekende
    • Annet eksperiment der svart/hvit ble koplet til negative/positive ord. Det var ingen forskjell i ordene man forbundet med personene, men man brukte lengre tid på å kople svarte med positive ord og kortere tid på å kople dem med negative ord à lengden tid de brukte er et mål på om disse holdningene eksisterte i dem eller ikke
    • IAT – implicit association test (kapittel 5)
    • Priming – presentere rasistiske ord (neger, slave) så raskt at bevisstheten ikke registrerte det, se om det påvirker tolkninger av senere stimuli

–          Språk – linguistic intergroup bias: tendens til å bruke konkret språk og snakke om spesifikke hendelser når man snakker positivt som rasemessige utgrupper, omvendt når man snakker negativt om dem

–          Kroppsspråk – kan fortelle noe om våre holdninger og fordommer

–          Rasisme viser seg å være svært inngrodd blant mange mennesker og vanskelig å bli kvitt

 

Aldersdiskriminering

–          Mitchell identifiserte fire aldersgruppestereotypier blant mennesker: (grunnet aldring, men også at man har vokst opp i forskjellige samfunn)

(1)   Tradisjonalister – født 1925-1945; praktiske, tålmodige, hardtarbeidende, lojale, følger regler

(2)   ”Baby boomers” – født 1946-1960; optimistiske, samarbeidende, ambisiøse, arbeidsnarkomaner

(3)   Generasjon X – født 1961-1980; skeptiske, selvstendige, god balanse mellom jobb og privatliv

(4)   ”Millennials” – født 1981-dd; håpefulle, verdsetter jobb, forandring og mangfold

 

–          I kulturer der storfamilier er vanlig blir de eldre sett på som kloke og kunnskapsrike, mens i vestlige kulturer der kjernefamilier er vanlig blir eldre sett på som relativt verdiløse og maktesløse (i tillegg til sårbare, egoistiske, triste, usunne, lav sosial intelligens osv.)

–          Aldersdiskriminering har kommet mer og mer i fokus i løpet av de siste årene; spesielt interessant med kommunikasjon mellom generasjonene à viser ser at det er svært lite kommunikasjon mellom de eldre og de yngre

 

Homofobi

–          American Psychiatric Association fjernet homofili fra sin liste over psykiske lidelser først i 1973

–          Siden 1960-tallet har man blitt mer åpne og liberale ovenfor homofile, selv om AIDS-epidemien på 1980-tallet har redusert denne åpenheten noe

 

Fordommer/diskriminering ovenfor handikappede

–          Gjennom historien har handikappene blitt de-humanisert, brukt i sirkus, forlatt osv.

–          Slik diskriminering har nå blitt ulovliggjort i Vestlige land og finnes derfor i mye mindre grad enn tidligere (tilrettelegging, Paralympics)

–          Det er derimot mange som ikke vet hvordan man skal oppføre seg mot handikappede à kan virke som diskriminering

–          For de psykisk handikappede er saken imidlertid en ganske annen à det eksisterer mange fordommer mot dem, de får lite statlig støtte (destituering osv.)

–          Slike fordommer og diskriminering gjør vondt verre à forverrer deres situasjon ytterligere

 

Former for diskriminering

Diskré former for diskriminering:

 

Motvilje for å hjelpe

–          Unngå å hjelpe mennesker av rasemessig ut-gruppe, aktivt eller passivt

–          Individuelt nivå, organisasjonsnivå eller samfunnsnivå

–          Skjer som oftest når man kan ”skylde” på noe annet enn rasisme (andre kan hjelpe i stedet)

 

Symbolske tiltak (tokenism)

–          Gjøre medlemmer av en minoritetsgruppe en liten, trivial, nesten symbolsk  tjeneste og deretter unngå å hjelpe ytterligere (”jeg har gjort nok”)

–          Kan få store konsekvenser på samfunnsnivå à hindrer likestilling

 

Omvendt diskriminering

–          Aktivt favorisere medlemmer av minoritetsgruppe framfor medlemmer av majoritetsgruppe à skjule diskriminering (kjønnskvotering)

–          Kan ha positiv virkning der og da, men i det lange løp endrer det ikke dyptliggende fordommer

–          Kan også føre til aggresjon fra majoritetsgruppe

–          Vanskelig å vite om slike handlinger er et ærlig forsøk på å inkludere minoriteten, eller om det er omvendt diskriminering

 

Stigma og andre effekter av fordommer

Fordommer kan ha både milde og alvorlige konsekvenser for de som blir utsatt for det. Nå skal vi se på noen av dem:

 

Stigma

= gruppeattributt/-karakteristikk som har negativ verdi i en spesifikk sosial kontekst og fører til en negativ evaluering av medlemmer av gruppen

–          Stigmatiserte grupper er gjenstand for fordommer og diskriminering

–          Subjektiv erfaring av stigma avhenger av to faktorer: synlighet/usynlighet og kontrollerbarhet

(1)   Synlige stigmaer (rase, overvekt, kjønn) kan ikke skjules, og mennesker med disse stigmaer kan derfor ikke unngå å bli diskriminert osv.

Skjulbare/usynlige stigmaer (homofili, sykdommer, enkelte religioner) kan derimot skjules. Man kan unngå diskriminering og fordommer, men man må skjule hvem man egentlig er, noe som kan være vanskelig

(2)   Kontrollerbare stigmaer (røyking, overvekt, homofili, religion) fører til mer fordommer og diskriminering enn ukontrollerbare stigmaer (kjønn, rase), og personer prøver derfor å unngå stigmaene à men noen av disse stigmaene er faktisk ikke selvvalgt eller kontrollerbare (overvekt)

–          Stigma eksisterer blant annet fordi det gir grupper en mulighet for downward comparison, det rettferdiggjør status quo og det holder orden på folks liv (lett å overse synspunkter som er annerledes enn sine egne hvis de tilhører en stigmatisert gruppe)

–          Evolusjonistisk forklaring: det har kognitiv adaptiv funksjon à hjelper oss å holde oss unna partnere som har dårligere mulighet for reproduksjon/overlevelse

 

Selvverd, selvtillit og psykologisk velferd

–          Stigmatiserte grupper blir devaluert av samfunnet, og kan derfor lett også begynne å devaluere seg selv à dårligere selvtillit og lavere selvverd

–          Gjelder både diskret og åpne former for diskriminering à begge påvirker

–          Mange medlemmer av minoriteter finner imidlertid måter å unngå dette, og å beholde et positivt selvbilde

 

Stereotypi trussel (stereotype threat)

–          Redsel for at ens atferd vil bekrefte en eksisterende negativ stereotypi som fører til at man opplever angst og nervøsitet så sterkt at man faktisk bekrefter denne stereotypien gjennom vår atferd (svarte og IQ/jenter og matte)

–          Det er også observert ”stereotypi løft”, det omvendte. Prestasjon bedres fordi man er medlem av en gruppe med positive stereotypier

–          Stereotypi trussel kan reduseres ved å redusere graden identitet koples til oppgaven

 

Feiling og disadvantage

–          Mennesker som opplever fordommer mot seg får ofte ikke de samme mulighetene som andre mennesker i samfunnet pga. diskriminering (utdanning, jobb, bolig, helse) og klarer dermed ikke å oppnå de samme prestasjonene som andre

–          Dette fører til tap av motivasjon

 

Uklarhet i attribusjon (attributional ambiguity)

–          Stigmatiserte individer er sensitive ovenfor andres behandling av dem

–          Det er en stadig usikkerhet rundt andres atferd (”sa hun hei til meg fordi hun liker meg, eller fordi hun ikke vil virke rasistisk i og med at jeg er svart?”)

–          Mange har en tendens til å attribuere positiv atferd til omvendt diskriminering, symbolske tiltak ++

 

Selvoppfyllende profeti

–          Forventninger til en persons atferd påvirker måten vi behandler vedkommende, noe som igjen fører til at vedkommende endrer atferd (vi tror en person er overlegen, snakker ikke med vedkommende og behandler vedkommende dårlig, og i gjengjeld er vedkommende overlegen tilbake)

–          Kjent studie av Rosenthal og Jacobson: IQ-testet barn, ga lærere navn på 20 ”bloomers” (egentlig tilfeldig trakte navn) og så at etter et år hadde disse forbedret IQ i forhold til de andre barna à lærere behandlet dem annerledes

–          Men bare 4% av vår atferd kan attribueres til andres forventning av oss

–          Stereotypi trussel kan også føre til selvoppfyllende profeti

 

Dehumanisering, vold og folkemord

–          Hittil har det vært fokusert på relativt subtile former for diskriminering, men fordommer kan også føre til veldig alvorlige konsekvenser

–          Mennesker man har fordommer mot kan bli sett på som stygge, dumme, ustabile, gale, slemme osv. à ansett som verdiløse som ikke fortjener å bli behandlet med respekt

–          Dehumanisering medfører at nekter personer adgang til et samfunn og kaster de ut slik at de mister sin menneskelige egenhet/unikhet (høyere kognisjon, moraler osv. som skiller oss fra dyr) og menneskelige natur (følelser, varme osv. som skiller oss fra ikke-levende vesener) à man behandler disse ”menneskene” som dyr eller ting, utøver vold(Ku Klux Klan, amerikanske soldater i Abu Ghraib)

–          Når fordommer er moralsk akseptert kan massediskriminering forekomme (apartheid i Sør-Afrika og raseskillet mellom svarte og hvite i USA)

–          Folkemord er den mest ekstreme konsekvensen av fordommer (Stalins Sovjet, 2. holocaust, Hutuer og Tutsier i Rwanda i 1994). Finnes også indirekte typer av folkemord/etnisk død (urfolks bortgang pga. mangel på mulighet for å leve som før, alkoholisme osv. eller ved å nekte kulturer å leve og snakke som før, forsvinne gjennom giftemål osv.)

 

Forklaringer på fordommer og diskriminering

–          Spesielt etter 2. verdenskrig var det behov for å forklare fordommer

–          Tidligere trodde man at fordommer var medfødte, instinktive reaksjoner à teorien støttes ikke av vitenskapelige metoder

–          Men mennesker ser ut til å ha en medfødt tendens til å frykte det ukjente

  • Mere exposure effect – repetert eksponering av stimulus fører til økt positiv holdning ovenfor det stimulus

–          Andre (Tajfel) mener fordommer læres: hat og mistenksomhet ovenfor en gruppe læres før barna engang vet om gruppen. Dette danner et rammeverk der senere negativ informasjon settes inn

–          Slik læring fra foreldre til barn skjer gjennom observasjonslæring, operant betinging (foreldre viser aksept for rasistiske holdninger, motvilje ovenfor empatiske holdninger) eller klassisk betinging (leke med afrikansk barn (UBS) fører til stygt blikk fra foreldre (BS))

 

–    Individorienterte forklaringer:

* Personlighet og frustrasjon-aggresjon

–    Kognitive teorier:

* Sosial sammenligning, trokongruens og sosial identitetsteori

–    Sosiokulturelle teorier:

* Relativ deprivasjon og realistisk konflikt

–    Diskursiv psykologi:

* Språkets rolle

 

Frustrasjon-aggresjon-hypotesen

–          Dollard, 1939

–          Hevder at all frustrasjon fører til aggresjon, og at all aggresjon kommer fra frustrasjon (psykoanalytisk synspunkt: mennesket har en viss mengde energi som bør være ved equilibrium, hvis for mye må den komme ut gjennom katarsis)

–          Forklarer fordommer og intergruppe-aggresjon ved at dersom noen blir frustrert (for eksempel ikke oppnår mål) vil man bli aggressiv, men siden vedkommende som gjorde at men ble frustrert ofte ikke er mulig å konfrontere (for mektig, utilgjengelig, vanskelig å sette fingeren på (økonomi), noen man er glad i) går aggresjonen utover de svake i samfunnet i stedet (en sydebukk)

// Studie fra 1940 der man viste en negativ korrelasjon mellom pris på bomull og antall lynsjinger av svarte i Sør-Amerikanske stater i en 50-års periode //

 

–          Displacement – psykodynamisk konsept som refererer til overføring av negative følelser til grupper eller personer som ikke opprinnelig forårsaket de negative følelsene

// To grupper unge menn på sommerleir; en gruppe forventet en natt på byen mens en annen gruppe ikke hadde noen forventning. Byturen ble avlyst og i stedet måtte de gjøre kjedelige oppgaver. I eksperimentgruppa observerte man stereotypiske holdninger hos to minoritetsgrupper, ikke i kontrollgruppa//

–          Annen forskning er mer usikker; frustrasjon forårsaket av å gjøre det dårlig på en oppgave fører både til mer, mindre og uforandrede rasemessige fordommer. Man har heller ikke observert noen overføring fra internasjonal til intranasjonal aggresjon (aggresjon ovenfor andre i samme land fordi det ikke er mulig å vise den mot andre land)

 

–          Det er vanskelig å vite om frustrasjonen overføres til en syndebukk eller generaliseres til alle

  • Miller foreslo at den overføres når man har tilgang til syndebukker som likner på opprinnelig frustrasjonskilde, og generaliseres hvis man ikke har det

 

–          Med hindsight er det lett å bruke forklaringsmodellen, men vanskelig å bruke den til prediksjon

–          Forskning viser at ikke all frustrasjon fører til aggresjon, og at aggresjon kan oppstå uten frustrasjon

–          Teorien opererer med et kommunikasjonsløst vakuum der mennesker tilfeldigvis overfører sin aggresjon til samme minoritetsgruppe uten å bruke kognitive evner aktivt

 

Den autoritære personlighet

–          Den første forskningen gjort av Adorno et al. var ”inspirert” av fascismen

–          Hevdet fordommer læres i barndommen og blir en del av personligheten når man vokser opp (pga. autoritær og straffende oppdragelse)

–          Personlighetssyndrom med opprinnelse i barndommen som predisponerer individer til å bli forutinntatte (og pessimistiske ovenfor menneskelig natur og demokrati, konservative økonomiske og politiske holdninger, etnosentriske (= favorisere alle aspekter av inn-gruppe framfor ut-grupper))

–          Brukte et spørreskjema (F-scale) som målte fascistiske tendenser à senere autoritære tendenser

–          Kritikk:

* Spørreskjema aktiverte samtykkende responderingsmåte (= tendens til å være enig i elementer i et holdningsspørreskjema; tvetydighet hvis høy poengsum oppnås ved å være enig i mange elementer) og conformity bias (intervjuere visste hypotesen)

* Pettigrew foretok et krysskulturelt studie: viste seg at sør-afrikanere og amerikanere fra sørstatene var mer forutinntatte enn amerikanere fra nordstatene, selv om de hadde like autoritær personlighet à miljøet spiller også inn

*Kontakt reduserer rasisme (kontakthypotese), ikke stabil personlighet

* Forklarer ikke holdninger hos folkegrupper

 

Dogmatisme og trangsynthet

–          Teori av Rokech

–          Bygger på den autoritære personlighet, men fokuserer heller på kognitiv stil

–          Dogmatiske mennesker har en kognitiv stil som er bastant og intolerant og predisponerer mennesker til å bli forutinntatte

–          Kritikk: reduserer fordommer til et individuelt nivå, tar ikke med sosiokulturell kontekst eller normers innflytelse

 

Høyreorientert autoritærisme

–          Nyere teori som fremdeles har med den autoritære personlighet å gjøre, men som har ”kuttet ut” det psykodynamiske og det personlighetsmessige aspektet

–          Autoritærisme anses nå som en samling av holdninger med tre komponenter:

(1)   Konvensjonalisme – holde seg til konvensjoner som er etablert av autoriteter

(2)   Autoritær aggresjon – støtte av aggresjon mot sosiale avvikere

(3)   Autoritær underkastelse (submission) – underkaste seg etablerte autoriteter

–          Autoritærisme er i følge denne teorien en ideologi som varierer fra person til person

–          I følge teorien oppnår man sin plass i et sosial hierarki ved å utøve korrekt atferd (do as you´re told), og ved å motsi autoriteter vil man oppleve deres vrede

–          Opprettholder status quo

 

Sosial dominansteori

–          Hevder at fordommer fører til at individer aksepterer en ideologi som legitimerer et inn-gruppe-tjenende hierarki og dominans og avviser egalitære (likhetsfremmende) ideologier

–          Grupper som er spesielt opptatt av å oppnå sosial dominans over andre grupper, vil ty til fordommer

–          Teorien har blitt videreutviklet til system rettferdiggjørelse teori (social justification theory) som hevder av visse sosiale betingelser gjør at individer forsøker å motvirke forandring, og heller rettferdiggjøre og beskytte status quo (muligens ved bruk av fordommer)

 

Trokongruens (Belief congruence)

–          Kongruens = overensstemmelse

–          I tillegg til teori om dogmatisme presenterte også Rokeach belief congrugence theory som hevder at mennesker men kongruente meninger og holdninger liker hverandre bedre enn mennesker med uoverensstemmende holdninger

–          Fordommer oppstår altså, i følge denne teorien, når man har belief systems som er i konflikt

// Personer blir presentert andre som enten er av samme eller forskjellig rase, eller som har samme eller forskjellige holdninger som en selv. Det viser seg at man har mer positive holdninger ovenfor dem som har like holdninger som en selv, men man ville heller knyttet bånd med (for eksempel vennskap) med de fra samme rase//

–          Kritikk:

* Teorien gjelder ikke hvis fordommer allerede er godt etablert (Rwanda, Nord Irland ++)

* Menneskene som presenteres forsøkspersonene er så forskjellige at man kun ser på dem som individer, ikke medlemmer av grupper og utelukkes rasemessige fordommer automatisk à rase ser ut til å være viktigere enn holdninger

 

Sosial identitetsteori (ST)

–          Vi kategoriserer, identifiserer, sammenlikner ting i verden

–          Dermed formes inn- og utgrupper

–          Personlighet vs. sosial identitet

Sosial identitet er den delen av individets selv som oppstår fra ens kunnskap om medlemskap i en sosial gruppe, samt dens verdi og emosjonell signifikans til medlemskapet

–          Tajfel og Turner (1981): ”Fordommer er en effekt av favorisering av inngruppen”

–          Kategorisering i seg selv er nok til å skape diskriminering

–          Minimal group experiment: Folk får vite de er med i gruppe A eller B, selv om de ikke har kontakt med den andre gruppen gir man mer penger til mennesker i sin gruppe enn hvis man ikke får vite man er i en av gruppene

 

Relativ deprivasjon

–          Oppstår fordi vi opplever et gap mellom det vi forventer og det vi faktisk oppnår

–          Særlig når vi oppnår eller mister velferd

–          Sammenlikning mellom nåtid og fortid

–          J-kurve hypotesen:

  • Opprør/konflikt oppstår etter en periode hvor levestandarden har økt, for så å falle drastisk
  • Eks: Tyskland etter 1. verdenskrig

 

–          Relativ vs. fraternalistisk relativ deprivasjon

–          Sammenlikning med andre grupper: sterk kilde til relativ deprivasjon

–          Runciman: overlegne grupper føler seg deprivert

 

Realistisk konflikt

–          Sherif (1966): Konkurranse om begrensede ressurser fører til konflikter og fordommer

 

Studie med gutter på sommerleir

  1. Tilfeldig inndeling i grupper
    1. Felles aktivitet, blir kjent
    2. Samhold og identifisering med inngrupper
    3. Inndeling i to grupper (får vite om ”de andre”)
      1. De man ble best kjent med skilles
      2. Konkurranse og fiendtlighet mot utgruppen
      3. Konkurranse mellom grupper (ble utviklet mye fiendtlighet)
      4. Samarbeid mot overordnet mål (konflikten reduseres)

 

Andre forklaringer

–          Hvordan individer konstruerer og bruker stereotypier

–          Fordommer og diskriminering som en naturlig del av atferd i grupper

–          Disse teoriene tar i større grad med hvordan fordommer er en stor del av atferd på gruppenivå

Psykologi – Intelligens

Posted i kategorien Psykologi on the 01.04.2012
Download PDF

–          Intelligens – evnen til å tilegne seg kunnskap, tenke og resonnere effektivt og forholde seg adaptivt til miljøet. I forskjellige miljøer er forskjellige tilpasninger nødvendig, derfor kan intelligens oppfattes svært forskjellig

–          Metoder: Mental alder (Binet) og avviksskårer (Wechsler)

 

Historisk perspektiv

Sir Francis Galton

–          Tilhenger av Darwin, studerte familietrær og så at intelligens lå i visse familier

–          Laget instrumenter for å måle reaksjonstid, håndstyrke, hodestørrelse og synsskarphet – var empirist og mente at intelligens måtte komme fra sansene

–          Forsøkte å vise at mennesker som gjorde det bra sosialt og akademisk hadde bedre nervesystem (for eksempel bedre reaksjonstid) à forsøk feilet

Alfred Binet (og T. Simon)

–          Produserte de første intelligenstestene; for flere alderstrinn

–          Oppgavene relatert til hva vi i dagliglivet kalles intelligens

–          Gjorde to antakelser: (1) Intelligens utvikles over tid. (2) En persons mentale utviklingsrate er temmelig konstant (underutviklet 8-åring = underutviklet 12-åring)

–          Ved hjelp av lærere lagde han en skala som bestemte et barns mentale alder ved å stille spørsmål

William Stern

–          Lagde en målestokk som kunne brukes på folk i alle aldre

–          IQ = mental alder/kronologisk alder * 100

–          En person som hadde intelligens på linje med sin metale alder har IQ på 100

 

–          I dag bruker man ikke alder på en slik måte, for den intellektuelle utviklingen stagnerer etter hvert – mange evner som måles er ferdigutviklet etter 16 år

 

Terman: Standford-Binet

–          Verbalt fokusert

–          Tilpasset amerikanske forhold (Helga Eng utarbeidet en test tilpasset norske forhold)

–          Termans elev Otis utarbeidet Army Alpha (verbal) og Army Beta (for analfabeter) under første verdenskrig – 1,7 millioner menns intelligens ble testet

David Wechsler

–          Standford-Binet-konkurrent

–          Fokuserte både på det verbale og non-verbale

–          Tester for barn (opp til 15), voksne og førskolebarn (henholdsvis WISC, WAIS og WPPSI)

–          Annen kjent test: Ravens matrisetest – består av figurer

 

Intelligensens natur

–          To hovedtilnærminger til intelligens blant psykologer: psykrometrisk tilnærming og kognitiv prosesstilnærming

Psykometrisk tilnærming

–          Vil kartlegge intellektets struktur og oppdage typer av mental kompetanse som ligger til grunn for (test-)prestasjon

–          Statistisk studie av psykologiske tester

  • Finne og måle evnene som ligger til grunn for individuelle forskjeller i prestasjon

 

–          Bruker forskjellige mentale tester; hvis det er høy korrelasjon betyr det at de måler samme evne

–          Faktoranalyse – reduserer store antall testresultater til mindre ”grupper” som korrelerer høyt med hverandre (6 tester = 6 variabler à 2 variabler (matematiske og lingvistiske evner))

–          Korrelasjonen mellom de ulike gruppene er aldri 0 à indikerer at intelligens er en generell mental evne

 

 

Er intelligens en generell eller spesifikk evne?

Generell evne

–          Korrelasjonen mellom de ulike gruppene er aldri 0 à indikerer at intelligens er en generell mental evne

–          G-faktor – generell intelligens

  • Charles Spearman mente intellektuell prestasjon delvis avhenget av denne
  • Kjernen av intelligens (evne til å lære matte avhenger av denne + matematisk evne)

 

Spesifikk evne

–          Thurstone mente mental prestasjon var avhengig av 7 primære mentalevner:

1. Romlig forståelse

2. Verbal forståelse

3. Ordflyt

4. Tallforståelse

5. Persipere fart

6. Memorering

7. Resonnere (nye problemer)

–          Andre mente det var færre/flere faktorer, men felles enighet om at det er mer enn kun én g-faktor

–          Lærere osv. støtter denne teorien à lettere å jobbe med å forbedre barns læring når man ”vet hva man skal gå etter”

 

Nye intelligensmodeller

–          Cattell + Horn delte Spearmans generelle intelligens i:

  • Krystallisert intelligens (gc)
  • Flytende intelligens (gf)

–          Krystallisert intelligens – evne til å bruke gammel kunnskap på nåværende problemer/utfordringer

  • (For eksempel språk)
  • Koplet til langtidshukommelse

–          Flytende intelligens – evne til å løse problemer/utfordringer uten å ha forkunnskap om det.

  • Kreativ problemløsning + induktiv resonnering
  • Baseres på sentralnervesystemets funksjon
  • Koplet til arbeidshukommelse

–          Flytende à krystallisert intelligens gjennom årene. Skjemaer fra langtidshukommelse brukes à essensen av visdom

–          Det at typene varierer over tid antyder at det er snakk om forskjellige intelligenser

 

Tre-nivå modellen

Carroll brukte faktoranalyse til å kombinere Spearman, Thurstone og Cattell-Horn à tre-lagsteorien for kognitive evner

–          Hevder det finnes tre nivåer av kognitive evner: generelle, brede og spesifikke

–          Arrangert hierarkisk:

(1) g-faktor

(2) flytende/krystallisert intelligens, persepsjon, læring, hukommelse osv.

(3) mange svært spesifikke kognitive evner som korrelerer .30 med hverandre

 

Kognitiv prosesstilnærming

–          Utforsker/analyserer de mentale prosessene som danner grunnlaget for intelligent tenkning

–          Fokuserer på hvorfor mennesker skiller seg fra hverandre mentalt sett

–          (Galton var jo som nevnt opptatt av dette)

 

Robert Sternberg: Tredelt intelligensteori

–          Deler kognitive prosesser som ligger til grunn for intelligens i tre komponenter:

–          Metakomponenter – høyere intellektuelle ferdigheter som bruker i planlegging og gjennomføring av oppgaver (flytende intelligens inngår her)

–          Utførelseskomponenter – mentale evner som brukes når en oppgave utføres

–          Kunnskapstilegnelseskomponenter – mentale evner som gjør at vi kan lære fra erfaring, lagre informasjon i hukommelsen og kombinere ny innsikt med allerede lagret informasjon (krystallisert intelligens inngår her)

–          Tre typer intelligens:

–          Analytisk intelligens – akademisk orientert, måles av tradisjonelle intelligenstester

–          Praktisk intelligens – essensiell i hverdagssituasjoner, med seg selv og andre mennesker

–          Kreativ intelligens – brukes til å løse nye oppgaver

Sternberg mente alle typene burde komme inn i skoleverket, ikke bare den analytiske intelligensen

 

Andre tilnærminger

–          Enkelte mener intelligens er mer enn mentale evner; at det finnes forskjellige typer uavhengige intelligenser

 

Howard Gardners multiple intelligences

–          Åtte typer intelligens (og muligens en niende)

–          Lingsvistisk intelligens *

–          Logisk-matematisk intelligens *

–          Visuo-spatial intelligens – løse ”spatial” problemer, arkitekt *

–          Musikalsk intelligens

–          Bevegelsesintelligens – kontrollere bevegelser svært godt

–          Intrapersonlig intelligens – forstå seg selv

–          Interpersonlig intelligens – forstå andre

–          Naturalistisk intelligens – forstå naturlige fenomener, zoolog

–          (Eksistensiell intelligens – evne til å spekulere om eksistensialistiske spørsmål)

Gardner mener forskjellige hjernedeler er ansvarlige for disse intelligensene, men at de er i kontakt med hverandre

* Måles i eksisterende intelligenstester

 

Emosjonell intelligens – evne til å forstå egne og andres følelser, kontrollere sine følelsesresponser, motivere seg selv og respondere til andres følelser riktig

–          Fire komponenter i følge Mayer og Salovey:

–          Oppfatning av emosjoner

–          Bruk av emosjoner til å bedre resonnering

–          Forstå emosjoner

–          Beherske emosjoner

 

Motstandere mener at de forskjellige typene intelligens har ”blitt dratt for langt”, og fokuset er borte fra den mentale aktiviteten den i utgangspunktet dreide seg om.

Andre mener det er essensielt å ta med flere intelligenstyper hvis man skal definere intelligens som adaptive evner

 

Måling av intelligens

–          IQ er et måleinstrument

–          Beregnes ut fra den samlende prestasjon på en intelligenstest

–          Uttrykker en persons prestasjon i forhold til andre

–          Wechslers WAIS-III og WISC-IV er dagens mest populære intelligenstester

  • WAIS-III består for eksempel av en verbal og praktisk del – man får scoringsresultatene for verbal IQ, praktisk IQ og ”generell” IQ à dette er mer presist og ”rettferdig”

–          Andre IQ-tester (Stanford-Binet) har også begynt å ta hensyn til andre mentale evner; delskårer

  • Studere profiler av deltestene for å kartlegge styrker og svakheter

–          Nyere tester er tatt rett fra psykrometriske teorier om intelligens

  • Kaufmans og Woodcock-Johnsons tester gir skårer for krystallisert og flytende intelligens (Cattell-Horn), samt en samlet IQ skår à populært i skole-, jobb- og klinisk sammenheng
  • STAT – Sternberg Triarchic Ability Test måler analytisk, praktisk og kreativ intelligens à kan hjelpe skoler å tilpasse undervisning

 

Testing av prestasjon eller evne?

Eksempel: opptaksprøve til høyere utdanning

–          Prestasjonsprøve/achievement test – designet for å finne ut hvor mye man har lært så langt i livet sitt

  • Urettferdig for de som gikk på dårlige skoler

–          Evnetest/aptitude test – designet fot å finne ut hva man har evne til/anlegg for å lære

  • Vanskelig å lage – tester ofte for evner som ikke er viktige i skolesammenheng

Uenighet rundt hva som er best, de fleste tester er en sammenblanding av de ovennevnte

 

Krav til tester

Psykologisk test – måte å måle individuelle forskjeller relatert til et psykologisk konsept, basert på kartlegging av relevant atferd under kontrollerte og standardiserte betingelser

–          Eks: intelligens. Må finne ut hva som definerer intelligens og finne måleinstrumenter som kan brukes. Velge ut ”smaksprøver” som representerer hele begrepet intelligens.

 

Tre betingelser for psykologiske tester:

–          Reliabilitet – jevnhet i resultater

–          Validitet – måler det den faktisk skal måle

–          Standardisering – etablere normer og en standardisert måte å gjennomføre testen på

 

Reliabilitet

–          Jevnhet/stabilitet i testresultater. Samme resultat oppnås over tid, av flere objekter/måleinstrumenter innenfor forsøket og av forskjellige eksperimentatorer

–          Test-retest reliabilitet – mål for korrelasjon mellom skårene til samme gruppe på to, eller flere, ulike tidspunkt

–          Intelligenstester har høy test-retest reliabilitet – etter 7 år er det høy stabilitet i testene

–          Indre stabilitet – i hvilken grad leddene/objektene i selve testen korrelerer hverandre, viser om de måler samme egenskap

–          Inter-bedømmer/interjudge reliabilitet – i hvilken grad forskjellige mennesker observerer eller skårer likt på samme tester

 

Validitet

–          Hvor godt en test måler det den er ment å måle

–          Begrepsvaliditet – i hvilken grad testen måler den psykologiske egenskapen den er designet for å måle, bestemt av relasjoner mellom testresultater og annen atferd den kan knyttes til (en perfekt intelligenstest måler kun intelligens, men dette går ikke fordi resultatene er påvirket av annen atferd: utdanning ++)

–          Innholdsvaliditet – i hvilken grad testen måler all kunnskap eller alle evner tilknyttet den psykologiske egenskapen (ikke kun addering i matte, subtrahere ++ også)

–          Kriterievaliditet – i hvilken grad skårene korrelerer med nåværende eller fremtidig atferd som antas å være påvirket av den aktuelle egenskapen

–          Intelligenstester korrelerer ganske bra med skoleprestasjon, hvor gode jobber man får og hvor godt man presterer i jobben (i komplekse jobber korrelerer prestasjon og intelligens ekstra høyt)

–          Intelligenstester korrelerer også med livslengde – høy intelligens = lever lenge

–          Kan skyldes at tidlige hendelser har skadet intelligens og andre kroppslige funksjoner, at hjerneutvikling er knyttet til fysisk utvikling eller at høy intelligens gjør at man får jobbet og oppholdt seg i trygge miljøer

 

Standardisering

–          To betydninger: (1) Danning av normer og (2) danne standardiserte måter å gjennomføre testen på

–          (1) Normer – testskåre avledet fra et stort utvalg (som er representativ for utvalget), brukes til å evaluere enkeltindividers skårer i forhold til resten

–          Når normer avledes fra et stort utvalg dannes en normalfordeling – klokkeformet frekvensfordeling, der de fleste skårer samles på midten

–          På intelligenstester er midten av kurven representert av de som har IQ på ca. 100 (færre ut på hver side)

–          Flynn-effekten – IQ blir høyere, gjennomsnittlig 3 poeng per tiår i Vesten

  • Kan skyldes bedre kosthold som hjelper hjernen å arbeide bedre, rikere og mer stimulerende omgivelser/læringsmiljø, eller at teknologisk utvikling
  • I Danmark har IQ sunket siden 1998

 

Statisk og dynamisk testing

–          Statisk testing – tradisjonell tilnærming til testing, standardiserte betingelser slik at resultatene skal bli så korrekte og like som mulig

–          Dynamisk testing – den standardiserte testingen etterfølges av en del der eksperimentator gir tilbakemeldinger og ser hvordan forsøkspersonen bruker informasjonen

  • Kan være nyttig når man tester mennesker uten spesielt god utdanningsbakgrunn eller mennesker fra andre kulturer for å danne et mer korrekt bilde av deres mental evner

 

Kryss-kulturelle tilnærminger

–          Wechslers og Standford-Binet tester kan ikke brukes i andre kulturer, for her anses intelligens som noe annet enn i Vesten

–          Sternberg har utviklet en teori om suksessfull intelligens – det som trengs for å møte og tilpasse seg krav i en gitt kultur; metakomponenter er det som trengs i alle kulturer

 

To framgangsmåter:

–          Kulturfrie tester – tester kunnskap som ikke er tilknyttet miljø, Ravens test som bruker figurer

–          Skreddersydde tester for hver enkelt kultur – vanskelig å lage og sammenlikne med andre (korrelerer både positivt og negativt med andre typer intelligenstester)

 

Hjernestørrelse og intelligens

–          Hjernestørrelsen har økt i løpet av århundrene – spesielt deler involvert i mentale funksjoner (hjernebarken og frontallappene)

  • Men neandertalere hadde større hjerner enn mennesker, menn har større hjerner enn kvinner – betyr ikke noe

–          Man mener at det som er viktig for intelligens er

  • hjernens effektivitet – intelligente mennesker bruker mindre glukose
  • nevrale nettverk og hjernens evne til å danne nye forbindelser mellom nevroner som respons til stimulus

 

Arv og miljø

–          Arv og miljø påvirker intelligens i et samspill

  • Miljøet påvirker hvordan gener uttrykkes (underærnæring)
  • Gener påvirker hva slags miljøer man oppsøker

 

–          Arv

  • Arvelighetskoeffisienten for intelligens er mellom .50 og .70 à over halvparten av intelligens bestemmes biologisk
  • Eneggede tvillinger har en IQ korrelasjon på .80 gjennom voksen alder, mens toeggede har en IQ korrelasjon på .40 i voksen alder (høyere i barndommen)

 

–          Miljø

  • Men tvillinger/søsken vokst opp sammen har høyere IQ korrelasjon enn de som har vokst opp hver for seg
  • Mellom 1/3 og ¼ av intelligensvariasjonen i en populasjon skyldes miljøfaktorer, spesielt familiemiljøet à viktigheten avtar
  • Sosioøkonomisk status og intelligens har korrelasjon på .40 (barn flyttet til bedre hjem får økt IQ, og vice versa)
  • Flynn-effekten må komme av miljøfaktorer

Miljø / Arv

  • Intervensjonsprogrammer kan ha positiv effekt på vanskeligstilte barn – spesielt hvis man begynner tidlig og holder på over en lengre periode

–          Mange gener styrer intelligens, i dag har vi funnet noen ”kandidater”

 

Gruppeforskjeller

Mellom kjønn

–          Menn gjør det bedre på  tester av

  • romlige og avstandsorienterte evner (å rotere et objekt mentalt feks)
  • målrettede bevegelsesevner (kaste dart, fange ball)
  • litt bedre på matematisk resonnering

–          Kvinner gjør det bedre på tester av

  • persepsjon av fart
  • verbal flyt
  • matematisk utregning
  • presise manuelle oppgaver som krever høy finkoordinasjons

–          Tester viser at menn og kvinner har generelt ganske lik IQ, men resultatene for menn spriker mer enn for kvinner

  • Jenter gjør det likevel generelt bedre enn gutter i skolesammenheng
  • Kan skyldes miljøfaktorer, evolusjonsfaktorer, biologiske faktorer (hormoner, fortsatt usikkert)

 

Påvirkning av tro og forventinger

–          Intellektuell prestasjon påvirkes av andres forventning av deg

–          Dette kan gjøre deg en del av en stereotypegruppe

–          Etter hvert blir disse forventningene en del av din selvforståelse

–          Stereotypitrussel – angst for at sin atferd vil bekrefte andres negative stereotypibilde av deg

  • Kan gjøre at kvinner gjør det dårligere i matte og at utenlandske gjør det dårligere på kognitive tester

 

Uvanlige typer intelligens

–          Spesielt intelligente mennesker (IQ = over 150) er spesielt gode på et tema, men ikke alle (veldig gode matematiske evner, normale lingvistiske evner)

–          Noen mener de tenker likt andre, bare mer effektivt – andre er uenige

–          De av disse som lykkes senere i livet har i tillegg til spesielle evner, høy motivasjon og pågangsmot

 

Læringsvansker

–          Deles inn i fire nivå basert på IQ

  • Det høyeste nivået (IQ mellom 50-70) kan fungere normalt i samfunnet

–          Skyldes delvis genetiske faktorer – 28 % av tilfellene skyldes nedarvede genfeil (Downsyndrom)

  • Det mest alvorlige nivået skyldes genetiske skader – ikke nedarvet

–          Vanligvis finner man ingen genetisk forklaring, lærevansker skyldes heller uoppdaget hjerneskade eller ekstremt ”fattig” miljø – eller    en kombinasjon

–          I økende grad settes barn med lærevansker inn i vanlige klasser

Psykologi – Holdning og overtalelse

Posted i kategorien Psykologi on the 10.03.2012
Download PDF

Holdninger = relativt stabile positive eller negative evalueringer av noe 

Tidligere delt i tre:

(1) kognitive komponenter (kommer fra logisk tenking)

(2) affektive komponenter (følelse av å like/mislike)

(3) (automatiske) atferdskomponenter

 

Holdningers opprinnelse

–          ”Mere exposure” – bare å se en ting kan gjøre at man liker den mer, spesielt hvis stimulus er nøytralt

–          Klassisk betinging/evaluativ betinging – man begynner å like noe fordi det assosieres med noe positivt; for eksempel reklame (ikke helt som klassisk betinging for dette har en prediktiv funksjon)

–          Operant/intrumentell betinging – holdninger som fører til positiv/negative reaksjoner vil øke/resuseres alt ettersom

–          Vikarierende/observerende læring – se hvordan konsekvenser andre får for sine holdninger

–          Bevisste vurderinger og uttrykk for grunnleggende verdier – tenke selv, vurdere fordeler og ulemper, medfødte eller kulturelle verdier

–          Arv – funnet ut at vi er genetisk predisponert for visse holdninger gjennom for eksempel tvillingsstudier (sterke holdninger til religion (nesten 50% styrt av arv), politikk, dødsstraff osv.)

 

Holdningers funksjon (hvorfor er de viktige?) 

– Instrumentalitet (oppnå belønning, unngå straff)

– Kunnskap (strukturere informasjon)

– Uttrykk for grunnleggende verdier, uttrykke seg selv

– Sosiale funksjoner

– Forsvar av sitt ego og sin selvtillit

 

Forhold mellom holdning  og atferd 

”Attitude-behavior-gap” = I mange situasjoner er det lite samsvar mellom holdninger og atferd

–          For eksempel Lapiere dro i 1934 rundt med et kinesisk par fra restaurant til restaurant i USA; 90% av stedene sa på et spørreskjema at de ikke ville ha hjulpet dem (grunnet mye rasisme på den tiden), men bare ett nektet dem faktisk service

 

Samsvar mellom holdning og atferd når.. 

–          Mulighet og tro på at man klarer det

–          Subjektiv norm – vi påvirkes av hva mennesker rundt deg gjør og syns

–          Spesifikke holdninger – jo mer spesifikt man spør, jo bedre kan man predikere atferd (predikere å få ikke-planlagte barn: ikke holdning til å få barn, holdning til å ta p-piller hver dag)

–          Sterke holdninger – holdninger som er stabile, gjentatte, lett tilgjengelige, personlig relevant, direkte opplevelser

Embeddedness:

  • Sterke hvis knyttet til andre holdninger, knyttet til grunnleggende verdier, viktig for identitet, mye relatert kunnskap til holdningen

Commitment

  • Sterke hvis sikker på at det er riktig
  • Klare holdninger (ikke litt for og litt imot)

Theory of planned behaviour (Ajzen, 1991)

”Intention behaviour gap” – forskjell mellom hva man har intensjon om å gjøre, og hva man faktisk gjør

Kan putte inn moral, identitet, vaner, hvor automatisert en handling er i figuren

 

Holdningsendring 

– Sterke holdninger er vanskeligere å påvirke

(Holdninger sterkest i middelalderen (lettere å påvirke yngre og eldre mennesker)

– Metode for å endre sterke holdninger:  å uttrykke enda sterkere holdninger enn personen med sterke holdninger (en person liker ikke Ola, en annen sier ”la oss banke han”, personen begynner å like han litt mer)

– Cognitive response model – det er ikke det du blir fortalt, men tankene du selv gjør deg som forandrer holdninger

– Ikke la personen vite at du prøver å påvirke

– Ikke få motargumenter (distrahere, fremstå som en ekspert, mangel på tid, kognitiv kapasitet)

Holdningsvaksinasjon

(1) Advarsel om angrep på holdning

(2) Svakt angrep

(3 )Aktivt forsvar av holdning

(Eller gi folk motargumenter de kan bruke)

à Styrker allerede eksisterende holdning

 

Heuristiv-systematic model

Todelt modell

Systematisk prosessering: evaluere for og imot à vedvarende forandring

Heuristisk prosessering: heuristikk, enkle regler, tar lite kognitiv

 

Elaboration likelihood model

Todelt modell

Central route: holdningsendring avhengig tankene du gjør deg; dyp, logisk, kognitiv påvirkning, husker påvirkningen bedre, mer vedvarende og motstandsdyktige holdninger

Peripheral route: overfladisk påvirkning, ”mere exposure” og andre heuristikker, mange argumenter, kan skape like mange forandringer i holdninger, men denne blir mindre varig og mer sårbar

 

 

Når behandler vi info gjennom de to rutene

Motivasjon og mulighet

Motivasjon:

–          Personlig relevans (høy personlig relevans = central route // motsatt = peripheral route)

–          Personlighet: for eksempel personlighetstrekket ”need for cognition” (høy need for cognition = central route)

Muliget:

–          Lite distraksjon

–          Mye tid

–          Nok informasjon

–          Tilstrekkelig kognitiv kapasitet

à Mye av de ovennevnte = central route, lite av dem = peripheral route

Eksempel på studie: ”Når noe er personlig relevant”

–          Studenter skulle lese argumenter for å innføre en eksamen

2x2x2-design (3 variabler)

–          Relevant/ikke relevant (skulle/skulle ikke ta eksamenen)

–          Gode/dårlige argumenter

–          3/9 argumenter

For de studentene som skulle ta eksamen var det stor forskjell på gode/dårlige argumenter, for de det ikke relevant hadde dårlige og gode argumenter samme effekt

Hvorfor forandrer vi holdninger

Tre typer motivasjoner som får oss til å endre holdninger

(1) Nøyaktighet (motivert til å ha et riktig bilde av verden)

(2) Konsistens (motivasjon til å ha et stabilt bilde av verden)

(3) Samhold (motivasjon til å ha holdninger som fører oss inn i samhold)

Nøyaktighet

Hvordan påvirke folks holdninger gjennom motivasjon til å ha et riktig bilde av verden?

Snarvei 1: Troverdighet

–          Ekspertise (mer troverdig om vedkommende snakker uforståelig, faguttrykk)

–          Pålitelighet (en person man kan stole på, ærlighet framfor ekspertise; bra om de sier imot egne interesser)

Snarvei 2: Konsensus

–          ”Vi” mener at…

–          Konsensus mellom flere forskjellige mennesker, for da vet vi at personlige faktorer ikke spiller inn (er for eksempel FrP og AP enige om noe er det større sannsynlighet for at vi tror det enn om bare FrP mente det)

Snarvei 3: Det som er lett å forestille seg virker sannere

–          Presenterer ideen flere ganger

–          Få folk til å se for seg noe

Hvordan aktivere nøyaktighetsinformasjon

–          Involvering i saken: ”vil DU at DINE”

–          Humør: glade folk behandler ofte info mer overfladisk

–          Vurderingsmodus vs. gjennomføringsmodus: etter man har bestemt seg vurderer man info i mindre grad

–          Uønsket info

Konsistens

Hvordan påvirke folks holdninger gjennom motivasjon til å ha et stabilt bilde av seg selv og verden?

Konsistensteorier = Teorier om at mennesker har indre driv til å redusere inkonsistens mellom kognisjoner og atferd (mellom hva vi tenker og hva vi gjør)

To viktige teorier er Heiders balanseteori og Festingers dissonansteori.

Balanseteori (Heider, 1946)

–          Mennesker vil at deres holdninger skal stemme overens med hverandre

–          Teorien består av tre enheter av en persons kognitive felt; P-O-X: a person (P), other person (O) og holdning, objekt eller emne (X)

–          Disse tre plasseres i en trekantstruktur der hver av kantene representerer hver sin P-O-X-enhet

–          Mellom disse hjørnene dannes positive eller negative spenninger, og dersom antall + er et oddetall (altså 1 eller 3 stk) er trekanten positiv

(Se figur ved å gå inn på denne siden: http://mail.tku.edu.tw/cfshih/def5-2-020617c.gif)

–          En person (du), en annen (kompisen din) og et objekt (bil)

–          Balanse: Du liker kompis. Kompis liker bil. Du liker bil.

–          Ubalanse: Du liker kompis. Kompis liker bil. Du liker ikke bil.

–          Ubalanse kan forandre holdningen du har til objektet eller den andre personen

–          Vi har en tendens til å tro at folk vi liker har samme holdninger som oss

–          Vi føler ubehag når våre nærmeste har andre holdninger enn oss

–          Vi forandrer holdninger etter hvilke personer og grupper vi møter

 

Dissonansteori (Festinger 1957)

–          Når atferd (spise sjokolade) ikke samsvarer med kognisjoner (sjokolade er usunt) fører dette til negativ spenning

–          Trangen til å minske spenningen fører til at man forandrer tankene (dette er ofte lettere enn å forandre atferd)

–          Vi justerer balansen mellom positive og negative tanker (legge til eller trekke fra tanker som ses på på som relevante/legge mer eller mindre vekt på noen tanker)

Ny teori bygget på dissonansteorien: Spreading of alternatives

–          Action-based model of dissonance: har man mange valg (forskjellige typer bukser), velger et av alternativene (jeansbukse), får man en mer positiv holdning til det alternativet (jeansbuksen),  og mer negativ holdning til annen (chinos)

 

Faktorer som påvirker konsistensmotivasjon

–          Spenning/arousal (hvis tror man at spenningen kommer fra noe annet, for eksempel medisinering, endrer man ikke holdning)

–          Personlighet: preference for consistency

 

 

Samhold

Hvordan påvirke folks holdninger gjennom motivasjon til å samhold? 

–          Ønske om fellesskap påvirker holdninger

–          Kjønnsforskjeller (kvinner er mer opptatt av samhold enn menn)

–          Self-monitoring: konsistens versus sosial aksept

 

Konsekvenser av å tilpasse holdninger til situasjon 

–          Når man tenker over saken på en annen måte à konsekvens: endring

–          Når man ikke tenker over saken på en annen måte àkonsekvens: ingen endring

 

 

Psykologi – Hukommelse

Posted i kategorien Psykologi on the 29.02.2012
Download PDF


–       Hukommelse – prosessen som gjør det mulig å registrere, lagre og senere hente frem informasjon og erfaringer

–       Inneholder tre hovedprosesser:

  • Innkoding – å få informasjon inn i hukommelsen ved å oversette den til en form hjernecellene kan forstå
  • Lagring –  å beholde informasjon i hukommelsen over tid
  • Gjenfinning – å hente informasjon fra langtidshukommelsen

 

–       Hukommelse inneholder tre hovedkomponenter i følge trestadiummodellen

  • (1)Sensorisk hukommelse – holder på innkommende sanseinformasjon i en kort periode
  • (2)Korttidshukommelse lagrer en begrenset informasjonsmengde midlertidig
    • Hukommelseskoder – mentale representasjoner av informasjon eller stimuli à hvordan vi husker ting
      • Visuelle koder
      • Fonologiske koder
      • Semantiske koder
      • Bevegelseskoder
      • Chunking – å kombinere enkeltstående enheter til større meningsenheter
      • Forskere anser også korttidshukommelse som Arbeidshukommelse– lagrer noe informasjon midlertidig, prosesserer den aktivt og understøtter andre kognitive funksjoner (problemløsing og planlegging)
        • Fire komponenter:
        • Fonologisk komponent
        • Visuell komponent
        • Episodisk komponent – et midlertidig lager hvor info fra de visuelle og fonologiske komponentene kan integreres med langtidshukommelsen
        • Koordinerende/styrende komponent – styrer de andre komponentene til å vire sammen
  • (3)Langtidshukommelse– vårt enorme bibliotek av langvarige minner
    • Serieposisjonseffekt – påvisning av at gjenerindring påvirkes av hvor i en rekke det som huskes, er plassert og studier av mennesker med hukommelsestap gjør skillet mellom langtidshukommelse og arbeidshukommelse fremtredende

 

INNKODING

–       Nødvendig å innkode informasjon til langtidshukommelsen effektivt for å kunne gjenerindre den

–       Finnes to typer innkoding:

  • Anstrengende prosessering – innkoding som blir gjort ved anstrengelse og krever bevisst oppmerksomhet (for eksempel øving, skrive lister og notater osv.)
  • Automatisk prosessering – innkoding som blir gjort uten at vi har intensjon om det (for eksempel når vi husker lokalisering, rekkefølge osv.)

–       Prosesseringsnivå – synspunkt som sier at desto grundigere vi prosesserer informasjon, jo bedre vil den bli husket

To måter å øve på:

–       Vedlikeholdende øving – gjentatt oppramsing av informasjon

–       Utdypende øving – fokuserer på informasjonens mening eller relaterer den til noe vi allerede vet +++
Mnemoniske redskaper – redskaper for å bedre hukommelsen

–       Organisering

  • Hierarki
  • ”Chunking”

–       Visualisering

  • Tosidig kodeteori
    • Språklige og billedlige koder à sjansene øker for at man vil gjenerindre minst én av dem
  • Plasseringsmetode
    • Informasjon forbindes med et mentalt bilde av ulike romlige lokaliteter

–       Akronym/bokstavord – forbinde en bokstav med noe man ønsker å huske (ROGGBIF)

–       Rim

–       Det vi innkoder blir ofte organisert i skjemaer – mentale rammeverk; et organisert mønster av tanker om eller rundt noe (for eksempel folkemengde, objekt, situasjon osv.)

–       Erfarne mennesker/eksperter er flinkere til å innkode informasjon fra ”sitt område” til skjemaer og mønstre enn andre

–       Mnemoniker – menneske med ekstraordinære hukommelsesevner

  • Tar ofte i bruk mnemoniske redskaper for å huske
  • Uenighet rundt om disse er ”født sånn eller blitt sånn”

 

LAGRING

Det finnes mange modeller for hvordan langtidshukommelsen er organisert

–       Assosiativt nettverk – anser langtidshukommelsen som organisert i et omfattende nettverk av assosierte begreper og ideer à et slags skjema

  • Priming – hvordan et begrep aktiverer et annet
    • Når vi hører et ord, begynner vi automatisk å tenke på et annet à tilknyttet det assosiative nettverket

–       Nevrale nettverk (forbindelses) modellen/parallellfordelt prosesseringsmodellen – ethvert minne er representert med et unikt mønster av forgreinede og samtidig aktiverte knutepunkter (alle impulser går gjennom nervecellene, men ingen nerveceller er spesialisert en type impuls)

  • I senere forskning brukt i forbindelse med læring, hukommelse, persepsjon og avgjørelser

 

Typer av langtidshukommelse

–       Deles i to:

  • Ytret hukommelse/ Utsagnkunnskap– hukommelsen for faktisk kunnskap
    • Episodisk hukommelse – tilknyttet personlig erfaring
    • Sematisk hukommelse – tilknyttet fakta og språk
  • Prosedyremessig (ikke-ytret) hukommelse
    • Viser seg i ferdigheter og handlinger

–       Kan også deles i to andre deler:

  • Eksplisitt hukommelse – bevisst eller intensjonell gjenkjenning og gjenhenting
  • Implisitt hukommelse – påvirker atferden vår uten at vi er klar over det (sykling for eksempel)

GJENFINNING

–       Gjenfinningsholdepunkter – et hvilket som helst stimulus, indre eler ytre, som kan utløse gjenhenting av informasjon lagret i langtidshukommelsen

–       Større sjanse for gjenhenting av informasjon hvis vi var mange, selvlagde og spesielle/forskjellige (motsatte) gjenfinningsholdepunkter

–       Stimuli som påvirker følelsene våre eller vekker oss på en eller annen måte er lettere å huske fordi de forårsaker at stresshormoner, som igjen øker amygdalas aktivitet og fordi de vekker den autobiografiske hukommelsen – gjenerindring av hendelser i personers liv

  • De følelsesmessige ytterpunktene huskes best, men styrken av følelsene man knytter til dem reduseres over tid à gode minner reduseres saktere
  • Lysglimthukommelse – erindringer som synes så klare og livlige at vi anser dem som ”øyeblikksfotografier” fra fortiden
    • Slike minner trenger ikke være riktige, spesielt hvis hendelsen ikke var overraskende eller ikke hadde en innvirkning på livet til vedkommende
    • Etter følelsesmessige sterke hendelser (som 9/11) er man sikrere på at man husker riktig (i forhold til dagligdagse hendelser), selv om dette ikke er tilfellet

–       Gjenfinning er også avhengig av miljømessige, fysiologiske og psykologiske  prinsipper

–       Innkodingens spesifisitetsprinsipp – hevder at hukommelsen styrkes når betingelsene som var til stede under innkoding, igjen er tilstede

–       Kontekstavhengig hukommelse – fenomenet at det er lettere å huske noe når man befinner seg i samme miljø som da minnet ble innkodet (ekstern påvirkning)

–       Tilstandsavhengig hukommelse – fenomenet at det er lettere å huske noe når man er i samme tilstand som da minnet ble innkodet

–       Humøroverensstemmende hukommelse – fenomenet at det er lettere å huske noe som er i overensstemmelse med humøret man er i (er man glad, husker man glade ting), men dette betyr ikke at hvis man lærer noe i sint tilstand er det lettere å huske på dette i sint tilstand  (med mindre det er ting man forbinder med sinne)

 

Glemsel

–       Tyske psykolog Herman Ebbinghaus var en pioner i studiet av glemming

  • Gjorde undersøkelser på seg og kom fram til en glemseskurve – (man glemmer mye den aller første tiden etter det har blitt tillært, deretter flater det ut)

 

Grunner til at vi glemmer

–       Feil ved innkoding – informasjonen ble ikke innkodet i langtidshukommelsen i første omgang

–       Forfallsteori – hevder at glemsel er et resultat av gradvis bortfall av det innlærte

  • Uenighet rundt dette, problematisk fordi noen husker ting bedre lengre tid etterpå

–       Proaktiv sammenblanding – opptrer når noe man har lært tidligere interferer med innlæring av nytt materiale (klarer ikke lære spansk fordi man blander det med franske ord)

–       Retroaktiv sammenblanding – når nylig innlært informasjon interferer evnen til å huske noe man har lært tidligere (klarer ikke huske franske ord fordi man blander det med spanske ord man lærer)

Skjer fordi:

  • Når ny informasjon kommer inn blir det vanskeligere å ”ha plass til” gammel informasjon
  • Eller når man får ny informasjon skaper det forvirring når man skal gjenhente informasjon – blander ny og gammel informasjon
  • Sammenblanding skjer spesielt hvis det er lik type informasjon (to telefonnummer, ikke språk og telefonnummer)

–       Undertrykkelse – grunnleggende forsvarsmekanisme som holder dårlig/angstvekkende materiale utenfor bevisstheten

  • Kontroversielt, man glemmer også veldig gode minner

Prospektiv hukommelse

= å huske å utføre en planlagt handling i framtida

–       slike minner inneholder lite informasjon, men vi glemmer dem likevel

–       avtar med alderen
Hukommelsestap – amnesi

–       Tilbakevirkende hukommelsestap –  glemmer hendelser fra før hukommelsen ble svekket

–       Fremadrettet hukommelsestap – glemmer hendelser som inntraff etter at hukommelsen ble svekket

–       Demens – gradvis tap av kognitive evner som forårsaker svekket hjernefunksjon og hindrer normal funksjonsevne

–       Alzheimers sykdom – en sykdom i hjernen som oftest, men ikke alltid, forekommer hos eldre (mest vanlige grunn til demens blant mennesker over 65).

  • Typiske kjennetegn er hukommelsestap (ny informasjon) og forvirret tenkning
  • Forverres over tid (arbeids- og langtidshukommelse)
  • Skyldes klumper av proteinfragmenter som bygger seg opp rundt nevronene og fibre som slynges rundt og sammen med nevroner à nevronene ødelegges og dør à hjernevev ødelegges og nedsatt kommunikasjon mellom hjernedelene
  • Kan skyldes arvelighet

–       Småbarns amnesi – manglende evne til å huske personlige hendelser fra våre alle første leveår, før 3-4 år (med unntak av spesielt dramatiske/spesielle hendelser)

  • Kan skyldes at
  • hjerneregioner ansvarlig for langtidshukommelse ikke er ferdigutviklet
  • vi ikke innkoder minnene godt nok
  • barn ikke har formet et selvbilde og ikke har noe ”rammeverk” å jobbe med når de skal huske ting

–       Skjemaer kan gjøre at vi husker hendelser feil fordi vi får dem til å passe inn i våre antakelser og forventninger til verden; de kan også forårsake at vi husker hendelser som ikke har funnet sted

–       Feilinformasjonseffekt – forstyrrelse av hukommelsen som følge av feilinformasjon/villedende etter hendelsen (ledende spørsmål f.eks.)

  • Problem med vitner i kriminalsaker
  • Kan skyldes stedsforvirring – kjenne igjen/erindre noe som er kjent, men glemme hvor man har det fra, også kalt stedskontrollfeil

–       Spesielt unge barn kan bli påvirket av feilinformasjonseffekt, spesielt hvis ledende spørsmål stilles hyppig

  • Ikke engang profesjonelle klarer å forstå om barn snakker sant eller forteller om minner de selv tror er sanne

–       Psykologer er uenige om glemte minner om barnemishandling, som blir gjenerindret i voksen alder, er sanne eller ikke, og om de glemmes gjennom undertrykking eller andre psykologiske prosesser.

  • Man jobber med å finne måter å skille sanne og falske minner ved hjelp av hjerneavbildningsteknikker, men per i dag nøyer man seg med være forsiktige med å tro på gjenerindrede minner

–        Uten at minner (og erfaringer) overføres fra en gerenasjon til en annen vil kulturer falle sammen

  • kulturen vi lever i hjelper til å danne skjemaer
  • individualistiske kulturer kan for eksempel danne minner forskjellig fra kollektivistiske kulturer pga. sine skjemaer

 

Hjernen og hukommelse

–       Flere hjerneregioner er involvert i hukommelse

–       Sensorisk hukommelse sender informasjon fra sansene, gjennom nervesystemet, til sensoriske områder i cerebral cortex

–       Arbeidshukommelsen er spesielt (men ikke bare) tilknyttet frontallappen, og da igjen spesielt prefrontal cortex – også tilkoplet et helt nettverk av hjerneregioner

–       Langtidshukommelsen er også tilkoplet flere hjerneregioner, men hippocampus og de nærliggende områdene ser ut til å spille en viktig rolle

  • Hippocampus er med å gjøre korttidsminner til langtidsminner

–       Amygdala er viktig for å danne langtidsminner av følelsesladede minner

–       Thalamus er tilknyttet innkoding av nye minner og gjenerindring av gamle – i tillegg kan skader på thalamus forårsake tilbakevirkende hukommelsestap

–       Cerebellum spiller en rolle for den prosedyremessige (ikke-ytrete) hukommelsen

Hukommelseskonsolidering – opprettelse og sammenbinding av nevrale koder fra forskjellige hjernebarkområder som bindes sammen i hippocampus, som gjør det mulig for informasjon  å bli overført fra korttids- til langtidshukommelsen

–       Langtidsstudier på dyr som for eksempel sjøsnegler indikerer at minner dannes av at det skjer kompliserte kjemiske og strukturelle forandringer i nevronene, spesielt i overgangen fra presynaptisk til postsynaptisk nevron à gjør det lettere for glutamate å stimulere reseptorene

–       Langtidsforsterkning – varig økning (spesielt registrert i hippocampus) av synaptisk styrke etter at et nervenettverk er raskt stimulert

  • Spesielt nevrotransmitteren glutamate, som er hjernens viktigste(abundant) nevrotransmitter

–       Overlæring – fortsette å øve på noe, selv etter at man har lært det. Forbedrer prestasjonen betraktelig

Gode tips for bedre hukommelse i studiesammenheng:

–       Forstå stoffet – lettere å huske det

–       Link informasjonen til ting du vet fra før av

–       Organiser informasjonen – hierarkisk system

–       Bruk mentale bilder

–       Overlær materialet

–       Ikke ”stresslær”, men lær litt og litt over tid à ta tester underveis

–       Prøv å unngå å la materiale interfere

 

 

Psykologi – Psykiske lidelser

Posted i kategorien Psykologi on the 17.02.2012
Download PDF

Utbredelse

–          450 millioner mennesker har mentale helseproblemer på verdensbasis

–          En ungdom i USA tar selvmord hvert 90. sekund

–          1/6 briter lider av mentale helseproblemer

Historisk bakgrunn

–          Mye av det som fremlegges som historisk er fortsatt tilfelle

–          Psykiske lidelser har blitt forklart med:

–          Overnaturlige krefter

  • Besatt av djevelen (Kinesisk og egyptisk tradisjon)
    • Slapp ut ond ånd ved å skjære et hull i personens skalle
  • Inngått pakt med djevelen
    • I løpet av det sekstende og søttende århundret ble over 100.000 mennesker med psykiske lidelser drept som hekser

–          Fysisk sykdom

  • Trepanasjon – fjerne en sten i hjernen som ga opphav til galskap
  • Insulinsjokkterapi – brukt på Vinderen, ingen dokumentert effekt
  • Gi elektrosjokk på hjernen, dyp depresjon à brukt i dag
  • Medisinering à mest brukt i dag

–          Freuds psykoanalyse

  • Dro psykologiske aspekter inn i forståelsen av psykiske lidelser

Moderne psykologiske teorier

–          Vulnerability-stress model (sårbarhet-stressmodell/diatese-stress modell) – hevder at alle har en viss sårbarhet (høy/lav) for å utvikle psykiske lidelser gitt et visst stressnivå

  • Sårbarheten bestemmes av biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer

Normalitet/abnormalitet

–          Hva som anses som normalt og abnormalt forandres: homoseksualitet ble kategorisert av WHO som en psykisk lidelse fram til 1992

Tre hovedprinsipper for å avgjøre om noen har abnormal atferd

–          Subjektivt ubehag (men også andres vurdering av deg)

–          Dysfunksjon i samfunnet eller for individet

–          Avvikende fra sosiale normer

.. Definisjonen blir altså: Abnormal atferd – atferd som er personlig plagsom, personlig/sosialt dysfunksjonell og/eller kulturelt avvikende som andre mennesker ser på som upassende

Diagnosering av psykiske lidelser

Et godt diagnosesystem må ha:

–          Reliabilitet – to personer er enige om en pasients diagnose

–          Validitet – i hvilken grad kategoriene i et diagnosesystem inneholder kjernesymptomene til de ulike lidelsene, gjør det mulig å skille mellom dem

  • Viktig: deskriptivt, ikke årsak à like diagnoser kan ha ulik årsak, lik årsak kan ha ulik diagnose (vanskelig å behandle)

Diagnosesystemene

–          WHOs International Classification of Diseases – ICD-10

  • Utarbeidet av WHO, startet arbeidet 1850
  • Inneholder både psykiske og fysiske sykdommer
    • Men har et eget kapittel om psykiske lidelser
  • Substance abuse vanskeligere å diagnosere
  • ICD-11 klar i 2015

–          Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders – DSM-IV-TR

  • Utarbeidet av American Psychiatric Association
  • Inneholder bare psykiske lidelser
  • Fem akser (s. 782)
  • Holder personlighetsforstyrrelser separat
  • Feilkilder: så spesifikt at mange faller utenfor, akse 2 og 1 faller ofte sammen/overlapper
  • Substance abuse lettere og dignosere – kan diagnosere en person med sykdommen uten at det hadde skjedd om man brukte ICD-10
  • DSM-V klar i 2013 (mindre overlapping)

Fordeler/ulemper ved å få diagnose

Konsekvenser:

–          Sosiale

  • Personens atferd à den synlige personlighet
  • Personen behandles fordomsfullt selv uten symptomer (psykolog og 7 andre la seg inn på psykiatrisk, fikk schizofreni diagnose selv uten symptomer)
  • Gjør det mulig å motta støtte
  • Noen ganger eneste måten å motta hjelp på (bli innlagt, få medisiner)

–          Personlige

  • En slags type selvoppfyllende profeti
  • Nedsatt selvfølelse, ”gir opp”
  • Noen er så redde for diagnose at de unngår behandling
  • Føler trygghet, vet hvorfor man er som man er

–          Lovmessige

  • Utgangspunkt for behandling og rettigheter
  • Tvangsvedtak, tvangsinnleggelse (hvis farlig for seg selv/andre)
  • Fritak for straff
    • Competency (amerikansk term) – personens evne til å forstå og delta i rettsprosessen
    • Insanity (sinnsyk i gjerningsøyeblikket) – personens mentale tilstand i gjerningsøyeblikket; tilstand så ille at de ikke innså alvorligheten av handlingen/ikke visste hva de gjorde (Juridisk term, ikke psykiatrisk)
    • Guilty but mentally ill (Canada og noen US stater)– hvis vedkommende blir frisk etter psykiatrisk sykehus kommer vedkommende i fengsel

Hovedkategorier av psykiske lidelser

–          Angstforstyrrelser/angstlidelser

–          Somatoforme og dissosiative lidelser

–          Affektive/stemningsforstyrrelser

–          Schizofreni

–          Personlighetsforstyrrelser

–          Psykiske forstyrrelser i barndom og alderdom

Angstlidelser

–          Angst – emosjonell ubehagelig tilstand av fysiologisk opphisselse og engstelse, redsel osv.

–          Angstlidelser – frekvensen og intensiteten av angsten er overdreven i forhold til situasjonen og påvirker normal fungering i hverdagen

–          Mer vanlig hos kvinner, en av de hyppigste årsakene folk søker lege for (nhi.no)

–          Fire hovedkomponenter:

  • (1) Emosjonelle symptomer
  • (2) Kognitive symptomer
  • (3) Fysiologiske symptomer
  • (4) Atferdsmessig symptomer

–          Fobi

  • Sterk irrasjonell frykt for objekter eller situasjoner
  • Forstår irrasjonaliteten, men kan ikke gjøre noe med det
    • Agorafobi – frykt for åpne eller offentlige plasser der det kan være vanskelig å unnslippe (med/uten panikklidelse)
    • Sosial fobi – frykt for sosiale/prestasjonssituasjoner der man risikerer å bli vurdert og kanskje ydmyket
    • Spesifikk fobi – frykt for spesifikke ting som hunder, vann, slanger, høyder, trange steder osv.
  • Utvikles oftest tidlig i livet
  • Alvorlighetsgrad bestemmes av hvor mye det påvirker dagliglivet

–          Generalisert angstlidelse (GAD)

  • Kronisk tilstand av frittflytende angst (bekymring, nervøsitet, angst, autonom hyperaktivitet og økt motorisk spenning og økt overvåkning av omgivelsene) de fleste dager i over 6 måneder (ikke knyttet til spesielle situasjoner/objekter)
  • Utvikles tidlig

–          Panikklidelse

  • Plutselige, uforutsigbare og intense anfall med sterk frykt/ubehag

(angst)

  • 60% får anfall om natten også
  • Mange utvikler agorafobi – redd for å få anfall blant folk
  • Ikke knyttet til spesielle ytre stimuli
  • Eldre ungdommer/yngre voksne utvikler lidelsen

–          Tvangslidelse (OCD)

  • Tvangstanke – gjentatt forstyrrende og uønskede tanker, bilder og impulser som trenger seg på bevisstheten og er vanskelig å kontrollere
  • Tvangshandling – gjentatte handlinger man føler seg tvunget til å utføre for at angst og panikkanfall (i forbindelse med tvangstanker) ikke skal forekomme

–          Post-traumatisk stress lidelse (PTSD)

  • Svært alvorlig angstlidelse forårsaket av å ha blitt utsatt for traumatiske opplevelser
    • Angst
    • Flashback, drømmer
    • Nummen innstilling til verden, unngår påminnende stimuli
    • Overlevelsesskyld
  • Større sjanse for å utvikle andre lidelser – rask oppfølging er altså viktig

Årsaker til angstlidelser

–          Biologiske faktorer

  • Sjeldne sykdommer er mer arvelige, men slike er mindre fruktbare, men har høyere dødelighet à vanligere sykdommer er mindre arvelige, er mer fruktbare, mindre dødelighet
  • Hvis en enegget har det, 40% sjanse for at andre har det (4% hvis toegget)
  • Et overfølsomt autonomt nervesystem
  • Overfølsomhet til nevrotransmittere, lite av GABA som reduserer hjerneaktivitet i for eksempel amygdala
  • Kjønnsmessig predisponering

–          Psykologiske faktorer

  • Psykodynamiske teorier
    • Nevrotisk angst – når uakseptable impulser fra id truer med å overvelde bevisstheten og handlingene våre, i følge Freud
    • Forsvarsmekanismene bestemmer type angstlidelse
    • Tvangshandlinger reduserer anspenthet og angst
    • Panikkattakk og GAD forekommer når man ikke klarer å styre nevrotisk angst
  • Kognitive faktorer
    • Vektlegger forvrengte tankemønstre, meninger og forestillinger
    • Overvurdere grad av alvorlighet og trussel
    • Feiltolke normale angstsymptomer à panikkanfall
  • Læring
    • Klassisk betinging (smerte fra et fall blir UBS, høyder blir BS à redsel blir BR)
    • Observasjonslæring (se film om flykræsj)
    • Operant betinging (unngå skumle situasjoner reduserer angst, negativ forsterkning)

–          Sosiokulturelle/miljømessige faktorer

  • Kulturbundne lidelser – spesifikke lidelser som kun oppstår i ulike kulturelle kontekster
    • Sør-øst Asia (angst for at penis trekker seg tilbake og dreper), Vesten (spiseforstyrrelser, anoreksi)
  • Traumatiske hendelser
  • Eksponering for skremmende stimuli

Somatoforme og dissosiative lidelser

–          Somatoform lidelse – lidelse der personen klager over somatiske plager som ikke kan tilbakeføres til noen fysisk skade eller sykdom og som ikke er funnet på av personen

  • Hypokondri – overreaksjon ovenfor alle fysiske symptomer og overbevisning av at man har eller er i ferd med å få en alvorlig sykdom
  • Pain disorder (smertelidelse) – opplevelse av intens smerte som ikke kan tilbakeføres til sykdommen de har eller ikke har noe fysiologisk forklaring i det hele tatt
  • Conversion disorder (konversjonslidelse) – nevrologiske symptomer som lammelse, følelsestap og blindhet plutselig oppstår uten fysisk årsak
  • Freud mente underbevisste konflikter var så sterke at egoet holdt dem nede ved å produsere somatiske plager
  • Biologisk og psykologisk forklaring på at noen er predisponert for lidelsene
  • Ligger i familier
  • Noens indre opplevelser er sterkere enn andre, er lett påvirkelige
  • Flere somatoforme lidelser i kulturer som ikke uttrykker negative følelser åpenlyst

–          Dissosiativ lidelse – oppløsning av personlighetsintegrering som resulterer i forandring/nedbryting av minner eller identitet

  • Psykogen amnesi – omfattende, men selektivt hukommelsestap etter traumatisk hendelse
  • Psykogen fugue(= tåketilstand) – altomfattende tap av personlig identitet, gir opp sitt vanlige liv og reiser til et nytt sted der vedkommende bygger opp ny identitet og nytt liv
    • Varer fra noen timer til noen år
  • Dissosiativ identitetslidelse– to eller flere forskjellige personligheter finnes i samme person
    • Primær personlighet fremtrer mer enn den/de andre
    • Hver personlighet har sitt eget sett av minner og atferd, kan vite om hverandre eller ikke
    • Kan være av forskjellig alder og kjønn, og fysiologiske forskjeller
  • Trauma-dissociation theory– hevder at nye personligheter dannes pga. alvorlig stress
    • Starter tidlig i livet som følge av ofte fysisk eller seksuell misbruk
    • Ny personlighet dannes for å takle stresset slik at den primære personligheten slipper å takle det
    • Noen mener det er selvskapt – økt publisitet rundt det fører til at ”det bare skjer”

Affektive/stemningsforstyrrelser

–          Psykisk lidelse der kjerneproblemet er maladaptiv følelsestilstand, for eksempel depresjon eller mani

–          Høy korrelasjon mellom stemningsforstyrrelser og angstlidelser

– Alvorlig depresjon – intens deprimert tilstand som hindrer personen i å fungere normalt

–          Dysthymia (generell nedstemthet) – en mindre intens form for depresjon, mindre innvirkning på livskvalitet, men varer ofte lengre

  • Emosjonelle, kognitive, motivasjonsmessige og somatiske symptomer
    • Kognitive symptomer – konsentrasjons- og beslutningsproblemer, dårlig selvtillit, negativ innstilling
    •  Motivasjonelle symptomer – kommer ikke i gang med atferd som kan glede en; atferd i det hele tatt (liggende i senga hele dagen)
    • Somatiske symptomer – vekttap ved alvorlig depresjon og vektøkning ved mild depresjon, søvnproblemer, ingen fysisk tilfredsstillelse av sex

– Bipolar lidelse – personens stemningsleie svinger mellom depresjon og mani (= svært spent og glad), vanlig depresjon kalles unipolar lidelse

–          I den maniske fasen er man

  • Effektiv
  •  Setter seg mange mål som fullføres
  • Irritabel hvis mål forhindres
  • Snakker fort
  • Trenger mindre søvn

–          Utbredelse av depresjon: like vanlig i ulike kulturer og aldersgrupper, men unipolar depresjon spesielt vanlig blant kvinner i Vesten

–           Ofte ukjent at man har depresjon à heldigvis ”forsvinner” den over tid (5-10 mnd.)

  • Alternativer: (1) Forsvinner, (2) forsvinner men kommer tilbake, (3) forsvinner ikke à kronisk depresjon
  • Bipolar lidelse kommer oftere tilbake (men er mindre vanlig)

Årsaker til depresjon og bipolar lidelse

–          Biologiske faktorer

  • Tvillingstudier støtter teori om biologiske årsaker (67% vs. 15%)
  • Underaktivitet av en familie av nevrotransmittere som er involvert i å føle belønning og glede/nytelse
    • Medisiner som øker aktivitet av disse hjelper mot depresjon
  • Spesielt bipolar lidelse er linket til biologiske faktorer (50% har en i nær familie med lidelsen)
    • Overaktivitet av de samme nevrotransmitterne

–          Psykologiske faktorer

  • Tap i fortiden gjør en mer mottakelig for depresjon i fremtiden (Freud)
  • Kognitivt perspektiv
    • Gjør seg selv til ofre
    • Negativ innstilling til alt
    • Depressive cognitive triad – negative tanker om verden, seg selv og framtiden, som popper opp i bevisstheten automatisk
    • Depressive attributional pattern (motsatt av self-serving bias)– skylde på andre faktorer ved suksess og på seg selv ved feiling
    • Learned helplessness theory – hevder at depresjon forekommer når man forventer dårlige hendelser og tror man ikke kan gjøre noe med dem (dårlige hendelser attribueres personlig, stabilt og globalt)

–          Sosiokulturelle/miljømessige faktorer

  • Mindre depresjon i kollektivistiske samfunn
  • Vises annerledes: Afrika, Latin-Amerika og Kina opplever utmattelse, søvn- og appetittproblemer, Vesten opplever skyld og inkompetanse
  • Ingen forskjell mellom menn og kvinner i utviklingsland
  • Lewinsohns læringsteori – hevder depresjon oppstår som følge av tap, straffrelatert hendelse eller annen hendelse om reduserer grad av lykke i hverdagen
    • Man begynner å unngå fornøyelige aktiviteter à økt depresjon
    • Mennesker rundt mister tålmodighet og blir selv nedstemte à øker depresjon og ensomhet
    • Positiv forsterking må til à må drive med aktiviteter som gleder en

–          Selvmord

  • 500.000 tar selvmord hver år på verdensbasis (nesten en per min)
    • 10 ganger så mange forsøker å ta selvmord
    • Spesielt mye i Europa
  • Kvinner prøver oftere enn menn, menn lykkes oftere enn kvinner à de fleste som dreper seg selv er altså menn
  • Faktorer: Skilsmisse, kjærlighetsproblemer, yrkesmessige grunner, vold i barndom
  • 80 % av de som tar selvmord er deprimerte
    • Forekommer når personen er på ”bedringens vei”
  • Motiver:
    • Ende sitt liv
    • Manipulere andre rundt seg
    • (Redde andre)
  • Varseltegn:
    • Substance abuse
    • Verbale og atferdsmessige trusler
    • Tar uvanlige, farlige sjanser
    • Trekker seg bort, kommer med hint, gir bort verdifulle eiendeler
    • Har historie med det
  • Hva man bør gjøre:
    • Snakk åpent med dem
    • Vise empati og støtte
    • Få vedkommende til å se et større tidsperspektiv
    • Vær med personen/søk profesjonell hjelp

Schizofreni

–          Alvorlige forstyrrelser av tenkning, tale, persepsjon, følelser og atferd; tap av kontakt med verden

–          Betyr ”split mind” – psykologiske funksjoner som vanligvis er forbundet er splittet

  • Deler svært private tanker med andre
  • Delusions (illusjoner, vrangforestillinger)
    • Falske oppfatninger
  • Hallusinasjoner
    • Falske persepsjoner (ofte lyder, men også bilder)
  • Språkproblemer
    • Uorganisert språk
    • Danner assosiasjoner av rim osv., ikke nødvendigvis mening
  • Følelsesforstyrrelser
    • (1) Mindre følelser enn andre, (2) ingen følelser i det hele tatt, (3) omvendte følelser (smiler når man er ukomfortabel)

Fire typer schizofreni:    

–          Paranoid schizofreni

  • Vrangforestillinger
    • Tror andre forsøker å skade dem
    • Tror de er utrolig viktige
  • Angst, sinne og mistenksomhet
  • Hallusinasjoner kan forekomme

–          Disorganisert/hebefren schizofreni

  • Forvirring, deorientering og mangel på sammenheng
  • Problemer med adaptiv atferd som hygiene, sosialt liv
  • Kommunikasjonsproblemer
  • ”Dumme” og barnslige i oppførsel
  • Upassende følelsesmessige responser

–          Kataton schizofreni

  • Bevegelsesforstyrrelser – stivhet, gjentakende eller tilfeldige bevegelser
  • Skifte mellom tåkete (waxy flexibility )og overentusiastiske tilstander (kan være farlige i den siste)

–          Udifferensiert schizofreni

  • De som viser noen av tegnene ovenfor, men ikke nok til å bli plassert i en spesiell kategori

Skille mellom positive og negative symptomer

–          Positive – hallusinasjoner, vrangforestillinger, desorientert tenking og tale à ekstreme tilfeller av normale kroppsprosesser

  • God funksjon før sammenbrudd, og god prognose (spes. paranoid schizofreni hvis symptomene plutselig oppsto)

–          Negative – fravær av normale reaksjoner som følelser, motivasjon og tale

  • Assosiert med lang historie og dårlig prognose

Utbredelse av schizofreni: 0,05% av verdens befolkning har det à 10% forblir syke, 65% har gode/dårlige perioder og 25% blir bra igjen

Årsaker til schizofreni

Biologiske faktorer

–          Biologisk predisposisjon (48% concordance rate hos eneggede tvillinger)

–          Hjerneabnormaliteter

  • Ødeleggelse av nevralt vev
  • Mindre nevroner i hjernebarken og det limbiske system
    • I områder som involverer kognitive prosesser og emosjon
  • Anormaliteter i thalamus som koordinerer sansestimuli i hjernen
  • Spesielt for mennesker med negative symptomer

–          Dopaminhypotesen – hevder at symptomene ved schizofreni, spesielt de positive, skyldes overaktivitet i dopaminsystemet som påvirker hjerneområder involvert i følelser, motivasjon og kognitive funksjoner – har flere reseptorer

  • For mye dopamin kan ødelegge hjernen
  • Andre nevrotransmittere, for eksempel serotonin kan også være forklarende

–          Forårsaker faktorene sykdommen, eller forårsaker sykdommen faktorene?

–          Ser sammenheng mellom fettholdig mat, gluten og schizofreni

Psykologiske faktorer

–          Psykodynamisk forklaring: stor grad av stress og konflikt fører til regression (tilbakegang) – personen går tilbake til et tidligere og tryggere stadium/til en tilstand uten kontakt med omverdenen

–          Kognitiv forklaring: personen har oppmerksomhetsproblemer og oppfatter både indre og ytre stimuli – virrvarr av følelser, tanker, persepsjoner osv.

Miljømessige/sosiokulturelle faktorer

–          Stress – stressfulle hendelser 2-3 uker før ”psykotisk sammenbrudd”

–          Feilet med å finne familiesammenhenger, kan påvirkes av familiemiljø hvis man er biologisk predisponert

–          Utsatt for høy expressed emotion – mye kritikk, fiendtlighet og overinvolvering (men skyldes sykdommen det, eller skyldes det sykdommen? – i familier med mye expressed emotion viste personen også mye sterkere symptomer)

–          Vanligere i lavere samfunnsklasser

  • Social causation hypothesis (sosial årsaks hypotese) – hevder at sykdommen skyldes større grad av stress osv. hos lavere samfunnsklasser
  • Social drift hypothesis (sosial driftshypotese) – hevder at mennesker med sykdommen får problemer sosialt og arbeidsmessig og synker på klasseskalaen

à begge mulig, komplisert spørsmål

–          Ingen kulturforskjeller i sykdommen, men i u-land er pasientens prognoser bedre

Personlighetsforstyrrelser

–          Kronisk, maladaptivt mønster for tenking, følelser og atferd à personlighet.

  • Når dette faste mønsteret ikke fungerer blir atferden mer intens, de brytes følelsesmessig ned og uløste konflikter kommer til overflaten
  • I DSM-IV-TR tas dette med i stor grad; mindre sjanse for å bli kvitt andre psykiske lidelser
  • Dramatisk/impulsiv atferd, nervøs/redd atferd, sær/eksentrisk atferd
  • 10-15% europeere har det

–          Antisosial personlighetsforstyrrelse – mangel på følelsesmessig tilknytning til noen, ofte manipulerende og uten samvittighet

  • Begynner i barndommen
  • Påvirkes ikke av straff/trussel om straff
  • Handler impulsivt
  • Flest menn

Årsaker til antisosial personlighetsforstyrrelse

–          Biologiske faktorer

  • Tvillingstudier og adopsjonsstudier viser biologisk predisposisjon
  • Svekkelser i hjerneregioner for følelser og selvkontroll
    • Fører til underaroused state (understimulert tilstand), kjedsomhet, lav puls som videre fører til impulsive handlinger
  • Funn i frontallappene, men disse er usikre

–          Psykologiske faktorer

  • Psykodynamisk forklaring: antisosiale personer har ikke samvittighet fordi de ikke utviklet superego pga. mangel på forbilde (flere med antisosial personlighetsforstyrrelse mangler far)
  • Kognitiv forklaring: er ikke i stand til å tenke i et større tidsperspektiv

–          Miljømessige faktorer

  • Dårlige rollemodeller i oppveksten
  • Læring: mener antisosiale personer ikke får utbytte av straff, avoidance learning fungerer ikke

–          Emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse

  • Sterk ustabilitet i atferd, følelser, identitet og sosiale forhold
    • Sterke og svingende følelser à uttrykke hat og kjærlighet til samme person
    • Impulsiv og ofte selvskadende atferd
  • Ofte koplet til affektive lidelser, post-traumatisk stresslidelse og rusavhengighet
  • Svært vanskelig å ha med å gjøre, for familie og terapeuter
  • Flest kvinner

–          Årsaker til borderline personlighetsforstyrrelse

  • Biologisk:
    • Problemer med nevrotransmittersystemer eller hjerneregioner involvert i følelseskontroll
  • Psykologisk:
    • Splitting – å ikke være i stand til å integrere andres positive og negative atferd, og oppfører seg tilbake på samme måte
  • Miljømessig:
    • Kaotisk oppvekst (misbruk, ustabile foreldre)
    • Spesielt vanlig i kulturer med store forandringer

–          Flertallet av de med psykologiske lidelser er ikke en fare for andre, hvis de er det er det i størst grad for familie og bekjente

  • Rusavhengighet spiller en viktig rolle
  • Varierer fra lidelse til lidelse

Psykiske forstyrrelser i barndom/alderdom

–          ADHD (attention-dificit/hyperactivity disorder) – problemer med konsentrasjon/oppmerksomhet eller hyperaktivitet/impulsivitet eller en kombinasjon av de to

  • Vanlig oppførsel blant barn – viktig å ikke bli stilt med feil diagnose
  • Flere gutter enn jenter, gutter aggressive/jenter ukonsentrerte
  • Noen vokser det av seg
  • Noen mener det ikke kvalifiserer til en lidelse engang

–          Årsaker til ADHD:

  • Biologisk predisposisjon
    • Tvillingstudier
    • Ikke funnet biologisk bevis, finnes mange underkategorier og forskjellige typer ADHD
  • Miljø: ustabilt forhold til foreldre

–          Autisme – ekstrem svekkelse av sosial interaksjon og kommunikasjon, språkproblemer, atferdsforstyrrelser (repeterende og stive)

  • Vanligst hos gutter
  • 1/1000 barn rammes (nhi.no)
  • Oftest livsvarig sykdom
  • Lav IQ, 70% er mentalt tilbakestående
  • Liker ikke forandring
  • Noen har ekstremt godt utviklede evner (matematikk, hukommelse)

–          Årsaker til autisme:

  • Biologiske faktorer:
    • Biologisk predisponering
    • Unormale hjernestørrelser og –strukturer (lillehjernen)
    • Hormoner – autister har mannsdominert atferd
    • Familie som ikke er autister har ofte uvanlige personligheter; få, spesielle interesser og er reserverte
  • Psykologiske faktorer:
    • Psykodynamisk teori – kald familie driver autister inn i egen verden à ikke støttet av vitenskapelige funn
    • Theory of mind – en persons tro på bevisstheten og evnen til å forstå andres mentale tilstander, utvikles ved 3-4 års alderen à autister mangler dette (Sally-Ann task s. 833)
      • Ikke i stand til å se hvilken vei andre ser eller dele synspunkt med andre/se for seg hvordan de ser noe

 

Psykologi – Psykoterapi

Posted i kategorien Psykologi on the 17.02.2012
Download PDF

–          Målet med psykoterapi er å hjelpe mennesker med å forandre sine maladaptive tanker, følelser og atferdsmønstre; forbedre mental helse, emosjonelle og atferdsmessige problemer

–          ca. 75% av de som går i terapi får hjelp i terapi

–          Hvordan klienten er, hvordan terapeuten er, forholdet mellom to og teknikkene som brukes bestemmer utfallet/effekten av terapien

–          Flere tilnærminger brukes:

  • Psykodynamisk terapi
  • Humanistisk psykoterapi
  • Kognitiv terapi
  • Behavioristisk terapi
  • Biologisk

Psykodynamisk terapi

– Anser maladaptiv atferd som symptomer på en underliggende konflikt som må løses for at atferden skal forandres

– ”Inni klienten”

– Målet med psykoanalyse (i følge Freud) er å hjelpe klienten med å få innsikt i de underbevisste drifter som danner grunnlaget for deres, maladaptive atferd, slik at de kan forbedre seg og tilpasse seg sitt miljø; bygge om personlighet

– Innsikt oppnås ved:

– Fri assosiasjon – klient lar tanker løpe fritt og sier alt som faller en inn av tanker, bilder og følelser à terapeut tolker disse

– Drømmetydning

– Resistance (motstand) – forsvarsmekanismer som hindrer terapien (møter ikke til timer, snakkeproblemer osv.); viser at man nærmer seg angstfullt materiale à årsaker må finnes og problemet løses

– Transference reaction (overføringsreaksjon) – finnes i positiv og negativ form; klient responderer irrasjonelt ovenfor terapeut som om han/henne var en figur fra klientens fortid

– Interpretation (tolkning) – uttalelse fra terapeuten som skal få klient til å få innsikt i sin atferd/dynamikk – noe som er rett under overflaten, ikke overavansert tolknin

Korttidsdynamisk psykoterapi

– Lettere, raskere og mer populær metode enn tradisjonell psykoanalyse

– Bruker mange av de samme teknikkene, men sitter f2f, ses sjeldnere, fokus på nåværende livssituasjon osv.

– Lærer klient mellommenneskelige og emosjonskontrollerende evner

Inperpersonal therapy (mellommenneskelig terapi)

– Fokus på personens nåværende bånd med mennesker i livet deres, ser tilbake og sammenlikner – det trenger ikke være slik

– Finne og løse sosiale problemer og bedre sosiale evner – terapeut veldig involvert

– Tar kort tid (15 til 20 sessions)

Humanistisk psykoterapi

– Mener vi bevisst styrer vår atferd, at alle mennesker har ressurser til personlig utvikling og healing, maladaptiv atferd er hindringer for normalutvikling

–  Vil frigjøre normalutviklingen mot selvaktualisering ved å ha en utviklingsinkluderende forhold mellom klient og terapeut

Klientsentrert terapi (Rogers)

Vektlegger tre terapeutkarakteristikker for at et godt forhold skal dannes:

(1) Ubetinget positiv aktelse (regard) – se positivt på klient uten (for)dommer

(2) Empati – se ting gjennom klientens øyne

(3) Genuinitet – konsistens mellom følelser og atferd

Gestaltterapi (Perls)

Målet er å fjerne blokkeringer (som er til fordi de vekker angst; minner, følelser osv.) og bringe dem inn i bevisstheten slik at klienten kan bli hel igjen

– Gjøres ved å gjøre klient bevisst på følelser og forhold til andre

– Ofte i grupper, dramatisk à rollespill osv.

Kognitiv terapi

– Populær og effektiv form for terapi

– Fokus på irrasjonell og selvdestruerende tenking/tankemønstre à vil forandre dette

– Vektlegger ikke underbevisste prosesser, men mener tankemønstre bli så ”vanlige” at vi ikke tenker over dem à må pekes på

Rational-emotive therapy (Ellis)

ABCD-modell

– A – activation event

– B – belief system (til personen, tankemønster)

– C – consequences (atferdsmessig og følelsesmessig)

– D – disputing (= utfordre belief system, tankemønster)

I følge modellen består alle hendelser av de fire ovennevnte komponentene. Problemet er at folk flest linker C til A, men B er viktig! Med rett innstilling er alt rett!

– Lærer klienter nye måter å takle nye kognitive responser for at the belief system skal forandres til det bedre

Kognitiv terapi (Beck)

– Vil få klienter til å innse at det er tankemønstrene, ikke situasjonen, som skaper maladaptive følelsesmessige reaksjoner og lære dem andre måter å tenke på

Behavioristisk terapi

– Mål å modifisere følelsesmessige responser

Klassisk betinging

Eksponeringsterapi – eksponering for BS (tingen man er redd for) i fravær av UBS (det som gjorde en redd, hendelse)

– Teknologisk, mentalt, ekte, i samtaler

Systematisk desensitivisering – læringsbasert behandling for angstlidelser

– Bytter ut med en annen respons til BS – avslapping bytter ut angsten

– Klient slapper av før han/hun utsettes for et hierarki av scener som skaper angst i stigende rekkefølge

Aversjonsterapi – mål om å fjerne uønsket atferd hos klient

– BS som er attraktivt for klient (alkohol) pares med negativ UBS (medikament som skaper kvalme) for at klient skal unngå BS

Operant betinging

– Redusere/øke atferd gjennom straff og forsterking/belønning

Token economy (tegnøkonomi) – system for å styrke ønsket atferd gjennom systematisk tilførsel av positiv forsterkning (tegn som kan byttes mot andre forsterkere som mat, bedre rom, godteri osv.)

Straff – er ofte siste utvei, men er effektiv på spesielt barn med selvdestruerende atferd (autister som skader seg selv ved gjentatte bevegelser); samtykke må gis for denne behandlingsformen

Observasjonslæring og trening av sosiale evner

– Klient observerer en annen og lærer av dette

– Ofte fokus på opptrening av sosiale evner (øving på å snakke med motsatt kjønn)

– Mål om å øke klientens selveffektivitet à dette maksimerer utnyttet av trening av sosiale evner

Integrering og kombinering av terapiretninger

– I dag går man i retning av eklektisisme/integrering

– De fleste terapeuter bruker tenkning og metoder på tvers av retninger ettersom hva som fungerer best

– Nye retninger oppstår, basert på integrering

Terapiretninger som kun tar sikte på spesielle lidelser

– Behavioural activation treatment – behandling av depresjon som hjelper klient med å lage planer som skal øke positiv forsterkning i livene sine

Kognitiv analytisk teori (CAT) – mål om å helbrede personlighetsforstyrrelser – blanding av psykoanalyse og kognitiv teori – mener person blir som den blir pga viktige personer i livet – behandling foregår ved at man samler info, ber klient reflektere, konkluderer og oppsummerer

Dialektisk atferdsterapi – behandling av emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse. Sammenblanding av humanistisk, behavioristisk, kognitiv og psykodynamisk retning

Gruppe-, familie- og ekteskapsterapi

Gruppetilnærminger gir klienten mulighet til å

– danne nære bånd med andre

– få innsikt i hvordan de kommer overens med andre

– vite hvordan de ses på av andre

– observere hvordan andre takler og løser problemer

Familieterapi er basert på forestillingen om at individets problem ofte representerer dysfunksjonelle familier og familiesystemer.

– derfor disse behandles som en enhet, ikke som separate deler

– åpner øynene til klientene slik at de forstår familiens mønstre og funksjoner, og effekten av disse

Ekteskapsterapi hjelper par med å forbedre kommunikasjon og løse andre problemer i forholdet.

– Trening av akseptering i de siste år har hatt positiv effekt

Kulturelle og kjønnsbaserte problemer i psykoterapien

– I noen kulturer anses det som negativt eller utenkelig å delta i terapi

– Forskning viser at minoriteter bruker psykisk helsevesen i liten grad

– En barriere er at terapeuter mangler kulturell forståelse og behandlingsmåter som passer alle kulturer

– Etnisk match mindre viktig à trenger heller en terapeut som forstår klientens kulturelle bakgrunn og har like synspunkt på terapimål

– Kulturelt kompetente terapeuter tar i betraktning både kulturelle og individuelle faktorer når personen skal forstås og behandles

– For kvinner er det viktig å ha en terapeut, mann eller kvinne, som er klar over det undertrykkende miljøet kvinner kan føle seg en del av, og som vil støtte klientens mål i livet selv om disse ikke svarer til kjønnsforventninger

Evaluering av psykoterapi

Hans Eysenck utfordret psykoterapien ved å hevde, med pålegg, at syke som går uten behandling klarer seg like bra som de som går i behandling. Fastslo også at det er terapeuten selv som evaluerer forbedring hos pasient à subjektiv?

–          Skapte debatt og nødvendighet for mer sofistikerte evalueringsmetoder

Vi kan finne ut om psykoterapi fungerer ved:

– Kasus-studie av personen/personer

– Gjøre survey blant store grupper mennesker (Consumer Reports)

– Randomized clinical trial – velge ut folk fra terapi/utenfor og teste/sammenlikne de

– Metaanalyse

The Consumer Reports survey av klienter viste stor forbedring og fornøydhet med sin terapeutiske behandling

– Metaanalyse av terapiutbytte fastslo at en effektstørrelse på ca. 75% (75% av de som mottok terapi klarte seg bedre enn kontrollgruppen) og liten forskjell mellom ulike terapiretninger (the dodo bird verdict = lik effekt/resultat av ulike typer behandlinger )

Tre faktorer påvirker utbyttet av behandlingen:

(1) Klientkarakteristikk (inkludert problemet)

(2) Terapeutkarakteristikker

(3) Terapiteknikker

– Klientvariabler som fører til suksessfull terapi:

(1) Åpenhet

(2) Selvrelatering – evne til å forstå tanker/følelser man får i terapisammenheng i lys av prosessen som foregår og bruke lærdom derfra i hverdagen

(3) Match mellom problemets natur og terapiformen

Terapeutvariabler:

Evnen terapeut har til å danne bånd med klient er essensielt

Rogers tre terapeutkarakteristikker:

(1) Ubetinget positiv aktelse

(2) Empati

(3) Genuinitet

Fellesfaktorer for ulike terapiteknikker som muligens bidrar til deres suksess:

(1) Tiltro til terapeut

(2) Plausibel forklaring på klientens problem og alternative måter å se problemet på

(3) Et beskyttet miljø der man kan utfolde seg trygt

(4) Mulighet til å prøve ut ny atferd

(5) Klient blir optimistisk og får selveffektivitet

Biologisk tilnærming til behandling

Medikamenter

– Revolusjonert behandling av mange sykdommer, tillatt pasienter som tidligere var ”sperret inne” å leve liv utenfor institusjoner

– Kan kombineres med psykoterapi for å fremskynde bedringsprosessen mens man etablerer mer effektive måter å takle lidelsen på

– Finnes medikamenter for angstlidelser, depresjon, mani (bipolar lidelse) og schizofreni

– Enkelte medikamenter kan ha negative bieffekter og være avhengighetsdannende

– Placeboeffekt

– Alle påvirker nevrotransmitterprosesser i hjernen; virker på ulike klasser av nevrotransmittere

Elektrosjokk

– Brukes spesielt på svært alvorlig depresjon når selvmordstanker er tilstede

– Brukes mindre enn tidligere, og sikkerheten har blitt høyere

-Sannsynlighet for tilbakefall høy

– Pasient får avslappende middel, elektroder festet til hodet og sjokk gis i mindre enn et sekund

– Fører til slag i sentralnervesystemet

Psykokirurgi

= Kirurgi der deler av hjernevev fjernes eller ødelegges

– Metodene har blitt mer effektive og sofistikerte, men dette brukes som siste utvei

– Store bieffekter

Studier viser at psykoterapi og behandling med medikamenter har liknende effekter på hjernen (og atferd). Psykoterapi gir imidlertid mer langvarige resultater

Samfunn og psykiske lidelser

– Utviklingen går mot deinstitutionalization – behandling av mennesker i samfunnet og ikke i institusjoner (pga. medikamenter som fremmer normal fungering og bekymring for livskvalitet i sykehus)

–  Dette er virksomt hvis det gis passende behandling fra samfunnet

– Pengemangel sender dessverre mange tilbake til institusjoner eller ut på gata der de ikke får behandling

Managed health care

– Befolkningsvekst og behov for sparing av ressurser fører til innstramming mange steder

– Favorisering av medisinering framfor psykoterapi à billigere

– Området får mer penger av politikere på verdensbasis

– Noen steder trengs helseforsikring, andre steder betaler man skatt

– Ofte bestemmes behandlingsmetoder osv. ovenfra; fra folk som ikke selv er spesialister innenfor området, men heller politikere

Forebyggende programmer av psykiske lidelser er enten situasjons- eller kompetansefokusert, avhengig av om de skal forandre miljømessige forhold eller personlige faktorer

– Miljømessige faktorer, situasjonsfokusert: redusere eller fjerne miljømessige årsaker til psykiske lidelser, eller øke faktorer som kan forebygge dem

(Redusert stress i organisasjoner; mer utdanning, økt samhold mellom familiemedlemmer, mellom medlemmer i et samfunn)

– Personlige faktorer, kompetansefokusert: øke personlige ressurser og evner

(takle stress, selvfølelse, sosiale- og jobbrelaterte evner)

Download PDF

Genetisk innflytelse på atferd

–       Polygen overføring (polyhybrid(dihybrid) arv): når en bestemt karakeristikk bestemmes av flere genpar

–       Det humane genomet består av om lag 25.000 gener

  • 80 gener som koder for arvelige sykdommer har blitt lokalisert og strukturbestemt

–       Musas hjerne er 99% lik menneskets

  • Omtrent 80% av alle musas gener slås på i hjernen

–       Atferdsgenetikk: vitenskapelig studie av hvordan atferd påvirkes av genetisk arv vs. miljøet

–       Konkordans: sannsynligheten for at to mennesker deler en bestemt egenskap (.50 sjanse for å dele egenskaper med sine foreldre)

–       Adopsjonsstudier: forskningsmetode i atferdsgenetikk, adopterte barn sammenliknes med adoptivforeldre/biologiske foreldre for å avgjøre viktigheten av arv/miljø

–       Tvillingstudier: forskningsmetode i atferdsgenetikk, eneggede og toeggede tvillinger sammenliknes, spesielt virkningsfullt hvis vokst opp separat fordi eneggede tvillinger oftere blir behandlet likt pga likt utseende

–       Peronlighetstrekk, intelligens og enkelte psykologiske sykdommer ser ut til å være genetisk bestemt fordi:

  • Adopterte barn er likere sine biologiske foreldre
  • Eneggede tvillinger er likere enn toeggede
  • Men: eneggede tvillinger vokst opp sammen er likere enn adskilte à miljø spiller en rolle

–       Arvelighetsfaktor: et estimat i prosent for hvor stor andel av gruppevariasjonen for en bestemt egenskap som skyldes genetiske faktorer. Eks: arvelighetsfaktor for skilsmisse på .50 vil si at 50% av skilsmissene i en gruppe (for eksempel den norske befolkning) skyldes genetiske faktorer

–       Miljø og arv spiller sammen: Personlighetstrekk kan ikke bestemmes av kun en av delene. MAOA-genet alene gjør ikke en person voldelig, men sammen med en historie med barnemishandling var mennene i undersøkelsen 4 ganger mer sannsynlig å bli dømt for voldskriminalitet før fylt 24
Tilpasning til miljøet: læringens rolle 

Læring er den måten miljøet kan forme oss mest på

 

Studiet av læring hadde historisk sett to grener:

–       Atferdspsykologi: vektlegger læring/miljøkontrolls virkning på atferd

  • Så på hjernen som tabula rasa, blankt ark

–       Etologi: studiet av dyrs atferd i forhold til miljø

  • Så på hjernen som noe mer enn tabula rasa, evolusjon hadde gjort dem forberedt på livet
  • Benektet ikke læring, men fokuserte heller på
    • Tilpasningsevne: måten en spesiell atferd øker organismens sjanse for å overleve
      • Fiksert handlingsmønster: Ikke-lært respons som utløses automatisk ved et enkelt stimulus (unge måker hakker på lange pinner som likner morens nebb for å få mat)
  • Fant ut at noen fikserte handlingsmønstre kommer fra erfaring (eks: større fugleunger hakker kun på morens nebb, evt. modell av hodet hennes, og ikke på lange pinner som linker nebbet)

De to grenene, atferdspsykologi og etologi, har vokst sammen gjennom tiden

Miljøet vi som mennesker lever i former oss personlig som enkeltindivider (erfaring, kultur osv.), men det former også hele arter gjennom evolusjon

Vi skiller mellom

–       Felles miljø: i dette miljøet deler flere felles miljøbetingelser over tid (familie)

–       Individuelt miljø: erfaringer bare vi har

 

Atferdsgenetikk, intelligens og personlighet

Intelligens

Flere studier av genetikkens innvirkning på intelligens tyder på at arvelige faktorer spiller en stor rolle.

Liste over hvor like man er med tanke på intelligens (”likeste” øverst):

  • Eneggede tvillinger oppvokst sammen
  • Eneggede vokst opp adskilt
  • Toeggede vokst opp sammen
  • Søsken vokst opp sammen
  • Søsken vokst opp adskilt
  • ___
  • Biologisk forelder levd sammen med barnet sitt
  • Biologisk forelder ikke levd sammen med barnet sitt
  • Adoptivforeldre levd sammen med barnet ”sitt”

Arvelighetsfaktoren for intelligens er mellom .50 og .70, men dette tyder også på at en stor andel er miljøbestemt

–       Mye tyder på at miljøet i hjemmet er avgjørende (adopterte barn har en arvelighetsfaktor på .32, og søsken vokst opp sammen er like enn hvis adskilt)

  • Spesielt i lavere middelklassefamilier er forskjellene mellom hjemmemiljøene viktig, kanskje fordi de må prioritere om penger skal brukes til bøker eller videospill (for å sette det på spissen)

–       Barn fra fattige familier plassert i mer velstående familier viser en økning i IQ på mellom 10 og 12 poeng

–       Undervisning er viktig for intelligens. Elever som er oftere på skolen har høyere IQ, under ferier blir IQ lavere (spesielt blant) lavere middelklassebarn.

Personlighet

 Dersom man følger Big Five-modellen for personlighetstrekk ser vi at:

–       Arvelighetsfaktoren for personlighetstrekk er mellom .40 og .50 – mindre enn for intelligens, men fremdeles viktig

–       Miljø spiller nok en avgjørende faktor, men studie viser at søsken vokst opp sammen og søsken vokst opp fra hverandre er like forskjellige! Adoptivbarn vokst opp sammen har en arvelighetsfaktor tilnærmet .00 – hjemmemiljøet er altså ikke avgjørende

  • Personers individuelle miljø viser seg å være mye viktigere
  • Feilkilde: the Big Five tar ikke med intelligens, holdninger, religiøsitet, maskulinitet/feminitet, politisk oppfatning, ønske om yrke osv – dette er i stor grad påvirket av fellesmiljøet

Forhold mellom arv og miljø

Hvordan miljøet kan påvirke genuttrykk

Reaksjonsrekkevidde: grensene som den genetiske arv setter for miljøpåvirkning av organismen

Disse grensene er ikke universelle, og de kan ikke måles direkte.

Brukes ofte i studier av IQ som viser at mennesker med likt reaksjonsrekkevidde kan få ulik IQ hvis de plasseres i intelligentrike eller fattige miljøer

Sannsynligvis finnes det også reaksjonsrekkevidde for ulike personlighetstrekk

 

Hvordan gener kan påvirke miljøet

Genotypen vår kan påvirke

–       Aspekter ved det ”foreldreskapte” miljøet

  • et barn som har anlegg for høy intelligens kan være interessert i bøker osv –> foreldre kjøper dette til barnet

–       Respons fra andre

  • innadvendte barn oppfører seg på en måte som kan vekke respons hos andre, de blir ikke snakket til, tatt med i leker eller få mye oppmerksomhet fra foreldre/andre, noe som gjør dem mer innadvendte

–       Miljøet vi selv søker

  • smarte barn vil søke etter intelligente miljøer, noe som igjen gjør vedkommende smartere

à alt dette er ting som igjen påvirker oss


Ny teknologi: genmanipulasjon – forandrer basestruktur i DNA, overfører gener fra en organisme til en annen, bruke enzymer til å ta fra hverandre og sette sammen nye DNA-tråder, sette de inn i for eksempel bakterier eller virus (kan sendes til hjernen for å forandre dens genetiske struktur)

è gen for øyeutvikling fra menneske til bananflue -> fungerte som normalt!

Alle vesener har veldig likt genom -> kan bruke dyr/insekter som modellorgansimer

–       Knock-out prosedyre: en genes funksjon blir slått av, og atferden observeres

–       Knock-in prosedyre: sette inn et nytt gen i en organisme i fosterstadiet og observere atferd

à i fremtiden slå av gener som koder for psykologiske sykdommer!?

à etiske spørsmål reises..

Evolusjon og atferd

–       Alle menneskers genom er 99,9% likt

–       Biologiskbaserte mekanismer: utviklede biologiske strukturer som mottar, tolker og reagerer på informasjon fra miljøet – får oss til å tenke, føle og oppføre oss på spesielle måter

  • De fleste forskere mener dette skyldes evolusjon

–       Tilpasninger: biologiske og atferdsmessige endringer som gjør at en organisme blir bedre tilpasset miljøet det lever i og øker sjansen for reproduksjon

**evolusjonsteoretikere mener grunnen til at man beskytter de fra sin egen familie er at man vil videreføre egne gener**
–       Hjernen har utviklet seg mye fra Australopithecus (4 mill år siden), men er relativt lik den var i steinalderen à kulturell evolusjon har altså også stor betydning

–       Homo erectus à Homo sapiens (overlevde), Neandertaler (døde ut)

–       Større hjerne = kan være del av større sosiale grupper

–       Kultur kan også være et produkt av evolusjon – i jaktsamfunn kan det for eksempel ha vært klarere kjønnsroller enn i jordbrukssamfunn

–       Seksualitet

  • Menn søker oftere kortere forhold, og er åpen for flere sexpartnere i løpet av livet
  • Søker yngre kvinner, utseende og husholdningsevner
  • Kvinner søker oftere lengre forhold og vil ha færre sexpartnere
  • Søker eldre menn, status, ambisjoner og potensiale for å tjene penger

= for å føre arten videre drar menn nytte av å ha sex ofte, mens kvinner drar nytte av å være selektiv (slitsomt med graviditet, fare for å ikke vite hvem faren er, kan risikere å ikke få støtte i omsorgen osv.)

  • Seksuell strategiteori: hevder at kjønnsforskjeller i paringsstrategier kommer fra evolusjonen og arvede biologiske anlegg  som følger med
  • I områder hvor sykdommer som gulfeber og malaria har vært gjeldende er man ekstra opptatt av å finne partner som er fysisk attraktiv (sunn)
  • Sosial strukturteori: hevder at kjønnsforskjeller skyldes at samfunnet tilskriver dem forskjellige sosiale og økonomiske roller

–       Evolusjonær personlighetsteori: ser etter hvordan universelle personlighetstrekk kan ha blitt utviklet gjennom evolusjon

–       The Big Five-faktor personlighetsmodellen er viktig her, mener at dette er noe som gjør mennesker i stand eller i ustand til å overleve og reprodusere

–       Strategisk pluralisme: idé om at sammensatte, motsatte strategier kan være fordelaktige i ulike situasjoner og har derfor blitt overført gjennom evolusjon (motsatte som utadvendt/innadvendt)

 

 

 

 

 

 

 

 

Psykologi – Personlighetspsykologi

Posted i kategorien Psykologi on the 08.02.2012
Download PDF

Hvordan defineres personlighet?

Personlighet er de stabile karaktertrekkene som reflekterer i måten mennesker tenker, føler ect. på.

Hva er trekkteori? 

Den forsiktige typen og den risikovillig typen. Men vi kan ikke bare plassere folk på enten eller, det er en linje fra forsiktig til risiko, og man kan plassere dem akkurat der du føler du passer.

Men når vi går inn på spesielle trekkteorier som er arvelig, trekkene man har fått fra foreldrene. Som eksempel barn som er født i autoritære hjem, der struktur er veldig viktig og foreldrene er strenge, i senere voksen tid kan man ta med seg disse trekkene fra foreldrene og man anses som strukturert, streng, og tilbakeholden person.

Med andre ord, måten du blir oppdratt på, og de verdiene og trekkene du arver fra foreldrene dine, eller du blir lært til tar du med deg gjennom utviklingen din som voksen. Da kan man se trekk fra barndommen.

Men man også se trekk fra barndommen som foreldrene dine har lært deg å kaste bort, som ligger i det ubevisste som kan plutselig dukke opp i en voksen alder.

Vi har 3 forskjellige teorier: Det ubevisste, før –bevisste og det bevisste.

Det ubevisste er ting eller informasjon som du ikke er helt klar over, som du fortrenger i hode.

Det før – bevisste kan vi også kalle det for langtidshukommelsen, det er ting eller informasjon som du har lært deg eller fått med deg som du har kanskje glemt, men dukker opp når du trenger det.

Det bevisste er noe du er bevisst på selv, noe du vet, du vet hva du gjør, du vet hva du handler, riktig vs galt osv.

Hvilke faktorer belyses innen nevropsykologien med tanke på å forklare menneskets dobbelthet.

–          Mennesket har et optimalt stimuleringsnivå(OSN) det vil si et et nivå for hvor mye stimulans personen synes er behagelig. Både understimulering og overstimulering kan skape problemer. På dette nivået er det for typen/eller personen en fin likevekt mellom nye påvirkninger og velkjente påvirkninger. Det er nettopp de nye og ukjente stimuliene vi vil reagere sterkest på, mens de som er ganske kjent for oss, ikke presser vår sanseapparat så mye, for vi er vant til dem og kan derfor lettere velge dem bort.

–          Når vi blir stimulert under det optimale nivået, det vil si når det er bare få nye påvirkninger eller mange velkjente påvirkninger, kjeder vi oss. Er stimuleringen fra nye påvirkninger over det optimale nivået, begynner verden å bli ukjent, og vi reagerer ved tiltakende stimulering med stress og angst og til og med panikk.

”Vi er i konstant konflikt med oss selv”, hevdet Freud.

Hvordan kom Freud frem til at også barn har en seksualitet?

–          Freud kom frem til at det ikke er bare voksne som har en seksualitet men også barn, og dette kalte han for: Infantil seksualitet (infantil som betyr barn). Før Freud fant ut at barn også har en, så drev han med terapi der kvinnene kom til han og fortalte om det som ligger i det ubevisste.

(Freud prøvde å få dem til å bli bevisste på det, og ved denne prosessen er det en vei for å oppnå en fri vilje, noe Freud mente vi ikke hadde fordi det var mye vi var ubevisste på)

Grunnen til slik terapi var fordi det var mange kvinner som hadde sykiske problemer som man ikke kunne forklare, derfor mente Freud vi måtte inn i det ubesvisste for å kunne forklare disse symptomene kvinnene hadde. I det ubevisste var det mange kvinner som hadde blitt utsatt for seksuelle angrep, av blant annet menn i familien, som de ikke var helt klar over selv fordi de har prøvd å fortenge det siden slike ting var ikke akseptert og det var et tabu å snakke om slik/seksuelle følelser, hendelser osv.

Men mange av kvinnene som kom til han hadde en litt overdrevent, eller som Freud kalte det; fantasifulle seksuelle hendelser. Da kom han frem til at det kan ikke være det de fortrenger men at også det er noe annet fra barndommen som ikke er overgrep som de prøver å fortrenge; nemlig ødipuskomplekset.

  • Ødipuskomplekset er historien om kong Ødipus som drepte sin far for å gifte seg med sin mor. Gutten ser på faren som en rival, eller jenta ser på moren som en rival, siden de utvikler seksuelle følelser for foreldrene (jenter forelsker deg i far, eller gutter forelsker seg i mor). Men senere så gjenforenes de med foreldre og vil bli mer lik dem. Hvis det oppstår noe konflikt i denne fasen, som gutten som ikke gjenforenes med faren, som blir sterkt tilknyttet av moren kan det i senere i voksen alder grunnen til homofili. Men det er dette Freud kalte for infantil seksualitet.

Hvordan forklarer Freud våre ulike tankemåter og hvordan kan dette forklares med utgangspunkt i sitatet; ”Vi er i konstant konflikt med oss selv”?

–          Mennesker er i konflikt med seg selv. Jeg-et er underlagt overjeg-et og det-et og det foregår en bestandig strid mellom dem. Det-ets drifter og lyster strir med overjeg-ets normer og moral.  Det blir en konstant konflikt mellom fornuft og følelse i menneskets psyke.

Forsvarsmekanismer:

Hva er forsvarsmekanismens funksjon?

–          Forsvarsmekanisme er en funksjon som forsvarer deg selv for ubehaglige følelser. Forsvarsmekanismens funksjon er å unngå ulyst og oppnå lyst, som ligner litt tilbake til den orale fasen. Man bruker forsvarsmekanisme ved blant annet angst; hvis man er redd eller angst for å fremføre så kan forsvarsmekanismen være at man skylder på at man er syk, eller skylder på at det er gruppa sin skyld, ved å skyve ansvaret på dem.

Forsvarsmekanismer

–          ”At man drømmer seg bort”- mekanisme

–          Krangler med en venninne, så tar du med kranglen hjem og krangler med søster, mor ect.

–          Skylder på andre fordi man selv er redd for å bli hengt ut. F. Eks knuser ett glass, skylder på søster.

Problematisk:

Problematikken som ligger her kan være at når man drømmer seg bort, så får man ikke med seg det som skjer rundt. F. Eks ved å drømme seg bort når man spiser kan føre til at man glemmer å spise og blir kvalt.

Det å ta med seg kranglen hjem fører til dårlig/negativ energi hjemme.