Psykologi – Afasi

Posted i kategorien Psykologi on the 15.04.2013
Download PDF

Afasi

  • språkvansker som følge av hjerneskader
  • oftest fokale (avgrensede) skader
  • hjerneslag, tumor, hodeskader, infeksjoner, demens

 

 

Wernickes afasi (sensorisk afasi)

  • problemer med språkforståelse (skriftlig og auditivt)
  • flytende tale, men meningsløse setninger
  • skade i Wernickes område (i venstre posterior del av superior temporal gyrus)
  • skade i angular gyrus og supramarginal gyrus kan gi samme symptomer
  • i tillegg kan en pasienter med skade i W-område ikke ha denne typen afasi
  • dyp, langvarig W afasi kommer bare hvis W-område og nærliggende områder/hvit materie under som kopler W til andre områder også er skadet

 

Brocas afasi (ekspressiv afasi)

  • talevansker – bruker kun korte ord, enkle setninger, ”ordtak” (det kan du si); bruker mye tid på å lete etter ord, ujevn tale
  • noen kan opprettholde evnen til å synge, telle osv.
  • kan også ha problemer med å forstå komplekse setninger (gutten ble slått av jenta)
  • skade i Brocas område (i venstre ventrolateral frontal korteks)
    • finnes pasienter med skade i B som ikke viser slike problemer, samt pasienter uten skade i B som viser slike problemer
    • lenticular nucleus (del av basale ganglier) og insular cortex er også koplet til sykdommen (disse underliggende områdene hadde ikke Broca opprinnelig tatt med)

 

Konduksjonsafasi

  • problemer med å produsere spontan tale, gjentakelse – forstår egne feil, men klarer ikke rette dem
  • skade i arcuate fasciculus (vei mellom Broca og Wernicke)
  • skade i insula og deler av auditiv korteks kan gi samme symptomer

 

Anomisk afasi

  • problemer med å navngi ting, problemer med pronomen for eksempel, men forståelse og tale er upåvirket
  • skade i Wernickes/ nærliggende områder

 

Agramatisk afasi

  • problemer med å produsere og forstå komplekse setninger (prob. med struktur) ”den store mannen ble slått av den lille jenta” – vil forstå motsatt
  • skader i Brocas område involvert

 

Global afasi

  • problemer med språkforståelse, språkproduksjon, gjentakelse osv.
  • stor fronto-temporo-pariental-lesjon

 

Transkortikal sensorisk afasi

  • problemer med å forstå tale, men ikke med gjentakelse eller rette språklige feil og deretter gjenta det (”det kan du ikke gjøres” à ”det kan du ikke gjøre”)
  • skade i supramarginal og angular gyri
  • viser at man kan ha syntaktisk og fonologisk kunnskap intakt, men miste semantisk informasjon

 

Aleksi

  • problemer med å lese, men andre aspekter ved språket er normalt
  • skade i occipitotemporal korteks

 

Psykologi – Metoder i kognitiv nevrovitenskap

Posted i kategorien Psykologi on the 15.04.2013
Download PDF

 

Hvor mye man vet man vet om et emne avhenger i stor grad av hvilke metoder man har tilgjengelig for å studere dette emnet. Man kan kun studere noe effektivt hvis man har velformulerte spørsmål – empiri drives av teori.

 

Kognitiv psykologi går ut i fra den antakelsen at vi ikke oppfatter verden slik vi er – hjernen fortolker det vi persiperer

  • To nøkkelkonsepter innen kognitiv psykologi: informasjonsprosessering  avhenger av forhold innad mennesket og mentale representasjoner gjennomgår transformasjoner à kognitiv psykologi forsøker å forstå dette

 

Vi kan også studere hjernens struktur og funksjon ved hjelp av dyrestudier (single cell recordings, lesjoner, genetiske manipulasjoner – knockout og knockin prosedyrer; henholdsvis å gjøre gener inaktive eller sette inn nye gener)

 

Neuroimaging

Nyttig ved for eksempel hjerneskade for å kartlegge pasientens tilstand (kan skje ved vaskulære problemer, svulster, slag, degenerative lidelser eller hodeskader)

 

Struktur: CT og MRI

Funksjon: EEG/ERP, MEG, PET og fMRI

Direkte: EEG/ERP

Indirekte; fMRI

 

CT/CAT – Computed axial tomography

–          Svært vanlig i sykehus, brukes gjerne først dersom mistanke om hjerneskade

–          Røntgenteknologi (røntgenkilde og strålingsdetektorer rundt hele hodet, roterende)

–          Ulike vev har ulik tykkelse, og grad av absorbering er korrelert med vevstykkelse – tykt absorberer mye og området blir lyst

–          Bedre spatial oppløsning enn vanlig røntgen, men ikke så god

  • Vanskelig å skille nære områder fra hverandre
  • Vanskelig å finne grå-hvit-skiller pga lik absorbans
  • Mulige bivirkninger

 

MRI – magnetic resonance imaging

–          Benytter seg av de magnetiske egenskapene hos organisk vev

–          H-atomer påvirkes av magnetisk felt, radiobølger absorberes av atomene, radiobølgene slås av og H-atomene slipper fri den tidligere absorberte energien som måles av detektorer

  • Svært høy spatial oppløsning, lett å skille vevstyper osv.
  • Ingen kjente bivirkninger
  • Høye kostnader
  • Må ligge stille over lengre tid – uegnet for barn?

 

EEG/ERP – electroencephalography /event related potentials

Når flere elektroner er aktive samtidig oppstår det elektriske potensialer som er store nok til å måles av elektroder som festes på hodeskallen

–          Måler hjernens kontinuerlige aktivitet

–          Ulike EEG-mønstre er koplet til ulike tilstander (etc. slow-wave sleep) – unormale mønstre kan derfor i en viss grad avdekke abnormaliteter i hjernen

–          EEG måler global hjerneaktivitet, forteller oss generelt ganske lite; derfor har man koplet EEG til spesielle oppgaver à ERP

–          Gjør en serie opptak og tar gjennomsnitt av disse for å vaske ut støy – finner hvordan hjerneaktivitet forandres når et stimulus presenteres eller en respons utføres

  • God temporal oppløsning, dårlig spatial

 

Inverse problem – man kan måle ladning utenfor skallen, men det er umulig å vite hvilke distribusjoner av ladninger det kan være som har forårsaket mønsteret man observerer på utsiden.

 

MEG – magnetoencephalography

–          Måler magnetfelt hos aktive nevroner (aktive nevroner skaper et lite magnetfelt som kan plukkes opp av magnetdetektorer på skallen), gjennomsnitt av flere stimuluspresentasjoner – event related fields

–          Nyttig ved nevrokirurgi, kan kartlegge for eksempel somatosensory cortex ved å stimulerer ulike deler av kroppen og se på MEG-recordings

  • Like god temporal oppløsning som EEG
  • Bedre spatial oppløsning da magnetfelt ikke forstyrres når de passerer skallen
  • Kan kun se på nevroner som ligger parallelt med skallen (som i sulci)

 

Metabolske signaler – indirekte målinger

Nervesystemet bruker ca 20% av alt oksygenet vi puster inn, selv om det opptar kun 2% av kroppsmassen

 

PET – positron emission tomography

–          Radioaktiv tracer i blodstrøm – ustabilt, fører til at det sendes ut gammastråler

–          Oksygen/glukosebruk måles

–          Forandring i regional cerebral blood flow (rCBF) måles – blodstrøm når hjernen er engasjert i en oppgave – når den ikke er engasjert

  • Mindre tilgjengelig, vanskeligere å operere
  • Siden radipaktivt stoff sprøytes inn kan ikke samme fp brukes mange ganger (12-16 ganger med det mest avanserte utstyret)
  • Ikke spesielt god spatial eller temporal oppløsning (radioaktivt stoff tar lengre tid)
  • Tar gjennomsnitt på tvers av individer/over tid hvis man for eksempel skal se på oppgaveprestasjon

 

fMRI – funvtional magnetic resonance imaging

Samme prinsipp som ved MRI, men i stedet for å utnytte seg av H-atomets magnetisme benytter man seg av hemoglobin.

  • BOLD (blood oxygenation level-dependent) effect – forskjellen mellom hemoglobin som er brukt/ikke brukt (brukt er mer sensitiv enn ikke brukt) à denne forskjellen er hva fMRI-detektorer måler
  • Blodstrømning beveger seg mye saktere enn nervesignaler, så det er vanskelig å bruke fMRI-studier til å trekke tidsbaserte konklusjoner
  • Har revolusjonert feltet
    • Enklere enn PET, lett tilgjengelig da de fleste MRI-scannere også har fMRI-funksjon
    • Ingen midler sprøytes inn, forsøkspersoner kan brukes flere ganger
    • Velig god spatial oppløsning
    • God spatial oppløsning sammenliknet med PET, kan måle i sammenheng med hendelser à event related fMRI (ved å ta gjennomsnitt)

 

Generelle svakheter med funksjonelle avbildningsteknikker:

–          fMRI og PET har dårlig temporal oppløsning sammenliknet med ERP osv.

–          Ser korrelasjon – ikke kausalitet (kan være aktivitet i et område ikke har noe med oppgaven å gjøre, kan være en bieffekt, del av et funksjonelt nettverk osv.)

–          Viktig å bruke ulike teknikker for å teste hypoteser

 

TMS – transcranial magnetic stimulation

–          Kan aktivere eller forstyrre hjerneaktivitet

–          Sender et sterkt elektrisk signal gjennom en coil (plasseres over en del av hodet) à et sterkt magnetfelt oppstår. Dette trenger gjennom skallen og skaper en fysiologisk strøm som får nevroner til å avfyres (uvisst hvordan, genererer aksjonspotensiale i soma eller stimulerer aksoner direkte?)

–          Hindre normal hjerneaktivitet.

  • Finne ut om grunnen til at V1 aktiveres når man skal prøve å identifisere noe ved berøring er (1) at man ser objektet for seg som en bivirkning eller om (2) det er nødvendig å se objektet for seg for å klare å identifisere det
  • Ved å forstyrre aktivitet i V1 på rett tidspunkt fant man ut at fp ikke klarte oppgavene lenger. Støttet hypotese 2.

 

Et område i sterk vekst, vi kan vente oss store forandringer innen feltet i årene som kommer.

Psykologi – Utvikling og plastinitet

Posted i kategorien Psykologi on the 15.04.2013
Download PDF

Utvikling av nervesystemet

  • Dyrestudier (spesielt av rhesus ape) har gitt mye nyttig info angående hvordan nervesystemet utvikles
  • Etter befruktning begynner etter hvert eggcellen å spesialisere seg; tre tyler celler oppstår
  • Ectoderme celler danner basis for nervesystemet
  • Først dannes en den nevrale plate
  • Denne foldes med tiden mer og mer inn til det blir en ”nevral grop”
  • Senere vil endene møtes slik at det dannes en nevral tube som går anterior til posterior gjennom embryoet; senere lukkes disse endene
  • Anterior dannes tre hulrom – ventrikler
  • Videre vokser og bøyes anterior deler av tuben à cortex og subkortikale strukturer dannes
  • Videre vokser hjernen og foldes ytterligere

 

Dannelse av hjernens koplingssystem

  • Nevral proliferasjon, nevrogenese
    • Ved hjelp av radioaktiv merking av celler i primat-embryoer har man funnet ut at:
    • Det starter i første fjerdedel av svangerskapet
    • Ferdig i midtre tredjedel av svangerskapet
    • Varierer fra hjernedel til hjernedel – BA17, striate cortex er spes. sen
    • Nevral migrasjon
      • Migrerer fra innsiden av ventriklene (der stamcellene er) via radial glial cells som strekker seg fra ventrikkelsonen til cortex
      • De første cellene legger seg først, de senere danner de ytrere lag
      • Radial glial cells omdannes senere til astrocytter som er viktige for blod/hjerne-barrieren
      • Dersom migrasjon forhindres (pga stort alkoholmisbruk under svangerskap) kan dette følle til fetal alcohol syndrom hos foster – kognitive, emosjonelle og fysiske handikap
      • Nevral determinering og differensiering
        • Det avgjørende for hva slags celle som dannes og i hvilket lag av korteks den ender opp er når nevrogenesen av den cellen fant sted
          • Dersom man for eksempel holder igjen med røntgenstråler med høy energi vil cellen likevel ende opp i det laget som andre celler som ble produsert på samme tid ligger
          • Hvis en celle blir transplantert til en annen del av korteks vil den migrere tilbake til sitt respektive lag
  • I begynnelsen holder de fleste nydannede cellene seg i ventrikkelsonen; deretter blir den ene igjen og deler seg videre mens den andre utvandrer; mot slutten vil flertallet av nydannede celler migrere
  • Radial unit hypothesis – et topografisk forhold mellom stamceller og kortikale celler; celler som dannes nærme hverandre i ventrikkelsonen ender opp nær hverandre i korteks –-> radial glial cellene går jo i rette direkte linjer fra ventriklene til korteks
    • Hypotese om at evolusjonær ekspansjon av korteks skyldes flere enheter, ikke at enhetene øker
    • Synaptogenese
      • Dannelse av synapser begynner i svangerskapet uke (27?), men når toppunkt når 15 måneder gamle
      • Skjer med ulik fart i ulike hjernedeler – begynner i dypere lag og blir ferdig senere i ytrere lag av korteks (studie: autitory cortex før assosiasjonscortex i frontallapp)
      • Synapseeliminasjon og celledød
        • Kommer etter synaprogenesen og holder på i over et tiår (gjør nevral kommunikasjon svært presis, eliminerer synapser som ikke er sterke nok)
        • Skjer med ulik fart i ulike hjernedeler (studie: autitory cortex før assosiasjonscortex i frontallapp)
        • Myelinisering
          • Skjer på omtrent samme tid som synapotogenesen; etter fødsel
          • Observeres stor økning av volum de første seks leveår
          • Hvit materie øker lineært og med lik fart i ulike hjerneområder; slik er det ikke i grå materie

 

Bruk av glukose (studie)

–          Øker i barndom og reduseres i tenårene

–          Nyfødte: mest i motoriske, sensoriske og subkortikale områder

–          2-3 mnd: mer i parientale og temporale områder, i tillegg til flere subkortikale områder

–          6-12 mnd: mer i frontale områder

 

PLASTINITET

Kortikale kart og erfaring

  • Topografi – kroppens faktiske organisering er reflektert i den kortikale organiseringen av kroppen (nevroner som responderer på berøring av ringefingeren er plassert i nærheten av nevroner som responderer på berøring av langefinger i somatosensory cortex)
  • Disse områdenes størrelse og form kan endres som følge av erfaring
  • Hvis for eksempel en arm amputeres kan nærliggende kortikale områder ”ta over” – nevroner for ansikt ligger ved siden av – enkelte føler at den amputerte armen blir tatt på når man tar på ansiktet!
  • Musikere har større aktivering i contralaterale hjerneområder når for eksempel fingre på høyre hånd stimuleres; dette tyder på at hjerneområdene er større – denne effekten øker med hvor lenge vedkommende har spilt
  • Under oppgaver med blindeskrift har blinde økt blodstrøm til primære og sekundære visuelle områder; personer med syn har redusert blodstrøm
  • Studie med personer med syn som ble blindfolded, etter bare 5 dager med visuell deprivasjon gjorde de det bedre enn kontrollgruppen – uabhengig av trening! Kun 20 timer etter at blindfold ble fjernet forsvant effekten

Mekanismene bak dette:

  • Raske endringer (som ved amputasjon) kan skyldes plutselig reduksjon av inhiberende synaptisk aktiviteti korteks (studie: mindre GABA = mer plastisitet)
    • Kan også skyldes at nevronene responderer sterkere på svakere input
    • Raske endringer (som ved økt eller redusert sensorisk og motorisk aktivitet) skyldes muligens at svake, allerede eksisterende synapser moduleres/styrkes
    • Opptrening ved synsdeprivasjon: ofte områder som får input fra flere sansemodalitetersom viser uvanlige resultater etter tap av for eksempel syn
      • Det eksisterer mange ”pathways” fra høyere til lavere sensoriske områder av korteks, og disse kan endres slik at områder av korteks responderer til andre sanse-input enn de opprinnelig gjorde
      • Langvarige endringer: vekst av nye synapser og nevroner

 

Pyskologi – Vitnepsykologi

Posted i kategorien Psykologi on the 16.03.2013
Download PDF

Kapittel 1

Falske vitneforklaringer har ført til mange tragiske skjebner, justismord osv. Noen lyver, andre husker rett og slett feil.

Man drar konklusjoner fra troverdighet til pålitelighet à FEIL! Selv de mest troverdige personene kan faktisk huske feil.

 

Vitnepsykologi = avgrenset område innen rettspsykologi, en anvendt forskningsdisiplin med empirisk og teoretisk forankring i kognitiv psykologi, kognitiv utviklingspsykologi og sosialpsykologi s. 22

 

Kapittel 2 

Kapasitetsbegrensning, sansene våre er svært begrenset s. 42, dette gjør at det skjer en seleksjon i hva vi oppfatter/ikke oppfatter

 

Naturlige situasjoner varierer i informativ sikkerhet/tvetydighet (kan skyldes fysiske forhold som lysforhold, avstand osv.)

 

Minner lagres i skjemaer, dette kan også være en feilkilde. Husker knust glass fra bilulykke selv om det ikke var der under hendelsen (passer inn i skjemaet bilulykke) s. 53 à hva vi oppfatter styres delvis av kognitive skjemaer, vi har begrenset oppmerksomhet, kapasitet for innkoding, arbeidshukommelse osv. s. 55

 

Minner blekes med tiden, spesielt for hendelser som ikke er viktige

Flashbulb memories er uttrykt sterkere, men forskning viser også disse minnene kan være feil (uansett hvor sikker personen er)

 

Minner kan endres på alle nivå – innkoding, lagring, rekonstruksjon s. 54

 

Desinformasjon (misinformation effect) – husker ting man ikke opplevde fordi man får vite dette av andre (for eksempel media) s. 61

 

Minner lagres i assosiasjonsnettverk, og problemer oppstår dersom man lagrer falske minner/minner som omhandler noe annet osv. i et assosiativt nettverk som omhandler en spesiell hendelse. Hukommelsesbinding av fra ulike situasjoner og tidspunkt = BAD s. 62

 

Etterpåklokskap – endrer minner for å passe med ny informasjon s. 63

 

Sosiale faktorer: Konformitet, majoritetspåvirkning, gjensidig påvirkning, normetablering osv. – andre personer påvirker vår situasjonsfortolkning, hukommelse osv., spes i tvetydige situasjoner

 

Hukommelsens 7 synder (Schacter):

  1. Minner er midlertidige
  2. Tankespredt – delt oppmerksomhet
  3. Blokkering – minner blokkeres (ha det på tunga-følelse)
  4. Feilattribusjon – blande ting som har hendt/ikke har hendt
  5. Suggestibilitet – ledende spm.
  6. Minner redigeres
  7. Utholdenhet – husker ting som plager oss bedre enn vi ønsker

s. 66 

I rettsaker settes hukommelsen på prøver den ikke er designet for.

 

 

Kapittel 3

Når man skal bedømme vitners pålitelighet kan man verken bruke et for strengt eller for liberalt kriterium, å se på spredning kan være et godt alternativ 

Under stressede eller farlige situasjoner (ran) husker vitner ofte flere detaljer enn dersom det er snakk om dagligdagse situasjoner og man går på autopilot à i slike situasjoner er man ikke like oppmerksom s. 74

 

Vår kompetanse til å gjenkjenne mennesker man kun har sett en gang er begrenset, noe som gjør det vanskelig for vitner å plukke ut riktig mistenkte i fotokonfrontasjoner. Problemet er imidlertid at folk ikke da sier de ikke vet, de fleste peker heller ut feil person enn å ikke svare.

Studie med ekspeditører som skulle plukke ut bestemt kunde: 1/3 hadde rett, 1/5 unngikk å svare, 1/2 svarte feil!

 

Riktig og viktig med rettferdige fotokonfrontasjoner der mange forskjellige mennesker er representert (ikke bare en svart mann, bare en person med fengselsklær osv. à dette kan påvirke vitner)

 

Fysiske betingelser

Persepsjonspsykologisk forskning på synssansen viser at detaljsynet, fargesynet og evnen til å gjenkjenne varierer ned fysiske forhold som lysnivå, avstand og tid. Fra natt til dag via skumring taper detaljsynet seg, blir på nivå som er 1/15 av syn på dagtid à Da blir observasjoner styrt av forventninger

Farger forandrer seg i ulike lys

 

Vanskeligere å gjenkjenne mennesker som ikke skiller seg ut, vanskeligere å identifisere gjerningsmann når mange personer var tilstede under hendelsen

 

Våpenfokus – personer blir så opptatt av våpenet at de ikke husker noe særlig av gjerningsmannen

 

Tid

Spesielt selvbiografiske minner kan huskes bedre dersom de repeteres ofte/man opplever det samme flere ganger, men generelt sett blekner minner over tid. Ved oppmerksomhetsfangende, alvorlige situasjoner husker man bedre også over tid

 

Alkohol

Selv moderate mengder alkohol (under 1,0 promille) svekker hukommelsen og øker sjansen for å plukke ut feil person. Større mengder alkohol kan gi amnesi eller ”blackout” à kan husker likevel noen små detaljer

 

Ansiktsgjenkjenning

Kryssetnisk effekt – Vi er bedre til å gjenkjenne ansikter fra vår egen kultur/rase, men mer tilbøyelige til å feilaktig plukke ut ansikter med annen nasjonalitet enn oss selv (gjelder også kjønn, alder osv. – lettere å gjenkjenne de som likner oss)

Kan skyldes at vi har mer interaksjon med ”våre egne” og har mer utviklede kognitive skjemaer om oss, mens da vi har mindre å gjøre med ”andre” er mange fordommer inkludert og skjemaene er mer abstrakte og enkle à økt kontakt reduserer kryssetnisk effekt

 

Subjektiv sikkerhet

Den sterkeste faktoren når det gjelder vitners oppfattede pålitelighet er hvor sikre de er. Slik er det imidlertid ikke i vitnepsykologien – vitners subjektive sikkerhet korrelerer lavt eller ikke i det hele tatt med faktisk pålitelighet.

Nyere forskning viser i imidlertid at sannsynligheten for at en person har rett øker med grad av uttrykt sikkerhet, selv om det er store individuelle forskjeller.

Samsvaret mellom subjektiv sikkerhet og objektiv pålitelighet øker med tiden.

 

Eldre

Med alderen svekkes generelt sensoriske ferdigheter. Fra 70-årsalderen svekkes hørsel for høye frekvenser, redusert detaljsyn, redusert kontrastfølsomhet, svakere fargesyn.

Reduksjon i informasjonsbehandlingstid, redusert oppmerksomhetskapasitet  – behandler ikke like mye info som yngre à redusert hukommelse

Alderseffekt mest tydelig ved fri gjenfortelling, mindre ved gjenkjenning.

Ser stor spredning blant eldre, intellektuell aktivitet kan sinke aldersreduksjon

Større tendens til å glemme hvor de har fått info fra (tro ting fra media er egne minner for eksempel), og mer villige til å peke ut feil mistenkte i en fotokonfrontasjon.

 

Ørevitne

Visuell identifisering av mistenkte er bedre enn auditiv. Liten sannsynlighet for å huske en stemme man kun har hørt en gang, mindre sjanse hvis personen har utenlandsk aksent/snaker sannet språk. Husker dårligere hvis lyttet passivt enn hvis man har vært i samtale. Vi er imidlertid dyktige til å forstå alder, høyde, kjønn og vekt på grunnlag av stemme.

 

Emosjonelt stress

Yerkes-Dodsons lov – forhold mellom prestasjon og stress u-formet kurve, litt stress er bra, for mye er dårlig

For eksempel vold over lengre tid kan føre til at man ikke husker detaljer osv. pga. forsvarsmekanisme

Forskning på mennesker etter 2. verdenskrig osv. viser at dårlige minner sitter svært godt, vanskelig å bli kvitt (slik som post traumatisk stress syndrom der et symptom er at slike traumatiske minner kommer som ”flashbacks” uten at man  selv kan styre det). En del av denne forskningen viser at traumatiske minner sitter svært godt og er mer nøyaktige enn andre minner.

Dette kan forklares ved at (1) man er under høy aktivering og sansesystemer er skjerpet, (2) at slike minner er fotoflashminner à minner innprentet når man var svært oppmerksom på det som skjedde, og (3) at man får sjanse til å repetere slike minner oftere – i tillegg spiller hjernedeler som amygdala en viktig rolle

 

Nøytrale minner huskes minst, veldig positive minner huskes middels, veldig negative minner huskes best

 

I traumatiske situasjoner ser det ut til at oppmerksomheten innsnevres slik at man kun legger merke til et fåtall ting. Minner fra slike situasjoner er levende, men ikke nødvendigvis detaljrike eller presise. En annen grunn til at man husker slike minner i mindre detalj kan være fysiske betingelser (mangel på mat, vann; store smerter osv.)

Safer: ”tunellhukommelse”

 

Glemmer drapsmannen?

Med unntak av mennesker som har schizofreni eller andre psykiske lidelser er det liten grunn til å tro at drapsmenn, eller mennesker generelt, kan få amnesi (hukommelsestap). Ved store alkoholinntak kan blackouts forekomme – minner blir ikke innkodet i langtidshukommelsen.

 

Hukommelsestap varer ikke i så kort tid som gjerningsmenn kan beskrive, og overgangen fra å huske klart til å ikke huske i det hele tatt er ikke så direkte, det er heller snakk om glidende overganger.

 

 

Kapittel 4

 

Feilattribusjon

Å tilskrive minnet galt opphav, så det passer inn i en feil sammenheng (forveksle personer, steder, tid osv.)

–          Vitner i Mehamn-saken kar nok forvekslet tid, sett søksfly og trodd det var i forbindelse med selve ulykken à sjansen for denne feil øker med lengre tid

Skjer spontant/tilfeldig

 

Suggestibilitet

Når feilattribusjon oppstår ved at ekstern og villedende informasjon inkorporeres i hukommelsen.

 

Def: En persons tendens til å inkorporere villedende informasjon fra eksterne kilder i sin egen hukommelse – informasjon fra personer, medier, bilder fra hendelsen

 

Vitners hukommelse påvirkes av spørsmålsformulering (ledende spørsmål), instruksjoner ved personkonfrontasjon, info som gis etter hendelse og egne forventninger og ideer produsert av feilinformasjonen

 

Redigering

Hukommelsen påvirkes av nåværende kunnskap, holdninger og følelser

 

To hovedredigeringsstrategier: stereotypier og etterpåklokskap

–          Spesielt farlig i situasjoner med tvetydig informasjon eller når info ikke setter seg skikkelig, eller hvis det har gått lang tid

 

Strategier for sikring av pålitelighet

 

Det kognitive intervju (ser ut til å være en bedre intervjuform enn et vanlig strukturert intervju)

 

Ledende spørsmål, en utålmodig avhører som avbryter, dårlig kjemi mellom vitne og avhører er noen av tingene som gjør et avhørsintervju dårlig

 

Viktige elementer ved det kognitive intervju:

1. Kontaktetablering – la vitnet føle seg trygg

2. Støttende intervjuatferd

3. Gjenskaping av kontekst – få vitne til å mentalt sette seg i den situasjonen igjen

4. Rapporter alt i detalj – uten sensur for hav som er viktig/ikke viktig

5. Oppfølgingsspørsmål

6. Aktiver mentale forestillingsbilder

7. Skift perspektiv – sette seg inn i et annet vitnes situasjon, starte midt i hendelsesforløpet

8. Reversere hendelsesforløpet – fortelle ”baklengs”; de to siste skal sørge for at man forteller ting slik de er og ikke påvirkes av kognitivt skjema

 

Det ser imidlertid ut til at det kognitive intervju ikke skal brukes på barn under åtte år, da forskning viser at dette han gi negativt utslag (barn husker dårligere, klarer ikke besvare spørsmål osv.)

 

Personkonfrontasjon

Å vise vitne en person og spørre om dette er mannen har svært suggestiv effekt og bør ikke brukes, det beste er nok sekvensiell konfrontasjon (la vitne se flere personer, men kun en av gangen slik at det ikke blir til at man bare plukker ut den i mengden som likner mest på gjerningsmannen)

 

Etterforskere bør ikke vite hvem i en personkonfrontasjon som er den mistenkte.

Han/hun bør heller ikke komme med kommentarer osv. når vitne velger ut en person, uansett om det er den mistenkte elelr ikke

 

Vitnet som skal velge ut en person fra konfrontasjonen bør få vite at mistenkte både kan og ikke kan, befinne seg i utvalget av personer.

 

Foto verst, video/personparade best (men kan være vanskelig å samle personer)

 

Kapittel 5

Falske minner – illusjoner om å huske ting man beviselig aldri har opplevd

Har vært sentrale temaer i rettsaker der minner om seksuell eller fysisk vold har kommet fram gjennom psykoterapi

 

Forekommer hos mennesker med hjerneskader, spesielt i frontallappen; ved aldersdemens og ved schizofreni – men også i dagliglivet

 

Falske minner har blitt skapt i laboratorier, og de er kvalitativt veldig like ekte minner, på gruppenivå ser man imidlertid at falske minner skiller seg fra ekte ved at de:

–          har mindre detaljer

–          har mindre kontekstinformasjon

–          er følelsesmessig blekere

–          har observatørperspektiv i stedet for deltakerperspektiv

 

Øker sannsynlighet for falske minner:

–          Visuelle forestillingsbilder – produksjon av dette øker hukommelsesprestasjon, men dette er også en kreativ prosess som kan skape falske minner

–          Hypnose – under hypnotisk tilstand er man mottakelig for suggesjon og sosial påvirkning, og selv ved små hint kan gi andre falsk hukommelse

–          Drømmetyding – tyde drømmer slik at de sier noe om en tidligere hendelse som aldri fant sted, etter hvert utvikles dette til falske minner

–          Regresjon (aldersregresjon) – gå tilbake i tid år for år, bli bedt om å tenke tilbake da man var 15 år, 10 år, 5 år osv.

 

Det er mulig å plante falske minner som er helt usannsynlige

– Spanos og medarbeidere og DuBreuil og medarbeidere har hatt forsøk der de har plantet minner fra dagen etter deltakernes fødsel (for eksempel at det lå en mobiltelefon i krybben/hang over krybben som fremmet kognitiv utvikling)

– Infantil amnesi – vi husker ingenting fra våre første år, grensen går ved rundt 3-års alderen

 

Psykoterapi og planting av falske minner

–          Flere klienter (spesielt i USA) har saksøkt sine psykoterapeuter etter å ha funnet ut at minner oppstått i terapi er falske; flere av disse minnene er av dramatisk seksuell og voldelig karakter (å ha blitt voldtatt som barn osv.) à det er svært vanskelig å skille mellom ekte og falske minner, så hvis man er i tvil må man se på andre bevis

–          Et positivt aspekt med falske minner er at der kan brukes mot fobier osv., man planter bevisst falske minner av en mer positiv karakter

–          Minner som klient har unngått over flere år kan selvsagt komme til overflaten i terapi, men sannsynligheten for at man går fra å ikke huske i det hele tatt til å ha svært detaljrike minner, er lite sannsynlig

 

Falske tilståelser

Falske minner kan også oppstå under press og overtalelse. Dersom man for eksempel har blitt avhørt over en lang periode. Man kan tilstå en forbrytelse selv om man ikke har gjort det. Det skyldes som regel ikke falske minner, men heller at man ikke stoler på egen hukommelse, og forteller hvordan man forestiller seg det kunne hendt hvis det faktisk hendte

Konfabulering – legge til detaljer til et minne man egentlig ikke har

 

Falske tilståelser skjer som regel under to betingelser:

–          Personlige og situasjonelle faktorer (sårbar personlighet, naivitet, begrensede evner og faktorer som stress, tretthet, alkohol- eller dopbruk)

–          Falsk informasjon (får vite at flere bevis peker mot han, har blitt identifisert av falske vitner, løgndetektor vider han lyver, feil info om hvordan hukommelse fungerer)

 

 

Kilde

Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi: Pålitelighet og troverdighet i dagligliv og rettssal. Oslo: Abstrakt forlag.

Kognitiv psykologi – Oppmerksomhet

Posted i kategorien Psykologi on the 16.03.2013
Download PDF

Inattentional Blindness

– Det å ikke klare å se noe (som er i synsfeltet) pga. mangel på oppmerksomhet

(eksempel: person i gorillakostyme som går gjennom personer som spiller ball)

 

Studier tyder på at oppmerksomhet er nødvendig for bevisst persepsjon, men ikke nødvendigvis for ubevisst persepsjon.

  • Studie der man skulle avgjøre hvilken linje som var lengst, ”dotter” rundt i tilfeldig mønster, men på ett bilde dannet de et mønster for å skape Muller-Lyer illusjonen. Deltakerne så ikke dette, men ble likevel påvirket av det i sin bedømming av linjenes lengde

 

Change Blindness

– Det å ikke klare å legge merke til endinger i synsfeltet

 

Eksempel: (1) bilder som blir vist etter hverandre og forandrer seg, mann med/uten hatt

(2) studie med person som spør om veien, midt i samtalen kommer to menn bærende på en dør gående mellom de to, personen som spør om veien bytter plass med en av de som bærer døren, og fortsetter samtalen à nær halvparten merker ikke endringen selv om de t.o.m. har ulike klær

 

Tidlig/sen seleksjon

  • Tidlig seleksjon – stimulus man legger merke til identifiseres helt fra starten, slik at man legger merke til dette og ikke andre stimuli.

Skjer hvis stimulus er kompleks, trengs mye hjernekapasitet for å følge med på den

  • Sen seleksjon – alle input blir analysert i like stor grad fra begynnelsen, men bare the attended input når fram til bevisstheten og huskes

Skjer hvis stimulus er enkel, skal lite hjernekapasitet til for å følge med

 

Hva vi legger merke til påvirkes av priming = å utsettes for stimulus tidligere. Priming kan komme av at vi har opplevd/sett noe nylig eller frekvent, men kan også oppstå hvis vi forventer noe.

 

For å prime detektorer, må ressurser til, og disse ressursene er i begrenset opplag

 

Idé om oppmerksomhet som søkelys som lyser opp et spesielt område; det ser imidlertid ut som at oppmerksomhet både kan rettes mot steder i ”space” og mot objekter (empirieksempler side 114-115)

 

Delt oppmerksomhet

Vi har begrenset med ressurser (oppmerksomhet)

–          Spesifikke ressurser: verbale ressurser osv. vanskelig å høre på noe og snakke samtidig à begge er verbale ressurser; lettere å gå og snakke for eksempel

–          Generelle ressurser: også ulike oppgaver (kjøre bil og snakke i telefon) kan bli vanskelig selv om det er ulike typer oppgaver à vi har også mer generelle ressurser i begrenset opplag; response selector koordinerer våre handlinger, velger for eksempel hva vi skal fokusere på, hva vi skal gjøre i hvilken rekkefølge osv.

 

Executive control – mental ressurs som tas i bruk når man må gjøre noe som faller utenfor vaner man har

 

Øvelse

–          Gjør at man trenger mindre ressurser når man gjør en oppgave, derfor har man mer ressurser til overs man kan fokusere på andre ting

–          Gjør at man ikke trenger executive control eller response selector i like stor grad som før

–          Gjør også at deler av oppgaven blir lettere, noe som gjør divided attention lettere à kan fokusere på større deler av oppgaven, eller nye elementer av oppgaven

–          Skille mellom kontrollerte og automatiserte oppgaver à automatiserte oppgaver lettere å gjennomføre, men de kan medføre problemer: Stroop interference:

  • Si fargen på bokstavene i et ord, ordet er egentlig en annen farge; for eksempel ordet ”grønn” i blå skrift – det er svært vanskelig å si blå i stedet for grønn, spesielt for velutdannede mennesker som har lest mye osv.

 

Kognitiv psykologi – Godkjenning av objekter

Posted i kategorien Psykologi on the 09.02.2013
Download PDF

Logikk i persepsjon:

  • Persepsjon må passe med all informasjon som kommer inn
  • Den enkleste forklaringen på et stimulus foretrekkes
  • Unngår tolkninger av stimulus som involverer tilfeldigheter (ser X som et kryss, ikke som to v-er tilfeldigvis plassert mot hverandre)

 

Features

Man gjenkjenner ting ved å gjenkjenne trekkene/the features ved den tingen (en kjærlighet består av trekkene rund kjærlighet og pinne) – man kjenner igjen ting selv i ulike stillinger og retninger osv., fordi man gjenkjenner the features

 

Tachistoscopic presentations – vise stimulus veldig kort tid; studier med dette har fortalt oss litt om hva som påvirker gjenkjennelse

  • Gjenkjenner ting som er kjente
  • Nylig ble sett (repetition priming)
  • Ord gjenkjennes lettere enn isolerte bokstaver (word-superiority effect)
  • Gjelder bare ord som er ”well-formed” gjenkjennes lettere (MOSI lettere enn HGPB), kan uttales lettere
  • Dette gjør at vi gjør lett feil, TPUM leses lett som TRUM eller DRUM (over-regularization errors)

 

Feature Nets

  • Modell som ser på gjenkjenning av ord som et nettverk av detektorer organisert i flere lag, hvor det nederste laget gjenkjenner features, mens høyere lag gjenkjenner mer komplekse objekter
  • Detektorene har en activation level, og input må være så sterk at det når detektorens response threshold, for da fyrer den av
  • Noen detektorer fyres lettere av enn andre; recency og frequency påvirker en detektors sjanse for å fyre av
  • Forklarer well-formedness ved å legge til et lag ekstra i ”nettet” som gjenkjenner bokstavpar (gjenkjenner HICE pga. kjennskap til HILL og MICE; ikke det samme for HKFD)
  • Nettverkets kunnskap er ikke locallt represented noe sted, men det er distrupted knowledge lokalisert over hele nettverket
  • Selv om man kan gjøre feil ved å bruke denne modellen, er dette prisen man må betale, ellers hadde vi lest veldig sakte à effektivitet over nøyaktighet

 

McClelland og Rumelhart modellen

  • Også en Feature Net modell, men her foreslås det at det både finnes eksiterende og inhiberende detektorer. Blir man vist ordet TRIP eksiterer dette T-detektor og inhiberer G-detektor. Disse påvirkningene går begge veier, ikke bare fra de lavere nivåene til de høyere

 

Hummel og Biederman

  • Foreslår en Feature Net-modell for objekter – recognition by components
  • Alt vi ser består av geons (grunnleggende byggesteiner som kuber, sylindre osv.)

Nivåer:

  • feature detektorer – kurver, linjer osv.
  • geon detektorer
  • detektorer for kombinasjoner av geons
  • detektorer for hele objektet

Denne modellen er viewpoint-independent – hevder vi kan kjenner igjen objekter uavhengig av synsvinkel

 

Recognition via Multiple Views

  • Blant annet Michael Tarr har foreslått at vi har lagret ulike synsvinkler av ulike objekter i minnet (katt fra siden, katt ovenfra, katt bakfra osv.), men det er begrenset hvor mange vinkler vi kan lagre.
  • Det tar lengre tid å gjenkjenne noe fra en ukjent vinkel, og modellen hevder gjenkjenning er viewpoint-dependent.
  • Støtte for teorien: noen nevroner fyrer bare hvis objekt i en spesiell vinkel er i syne.

à debatt mellom leirene om hvorvidt prosessen er avhengig av synsvinkel eller ikke

 

Det viser seg at gjenkjenning av ansikter osv. (ting som er veldig like, og som man har mye kunnskap om) bruker et annet system, configuration system. Mer sensitiv til mønster av større skala

Gjenkjenning er også i stor grad påvirket av kontekst og concept-driven/top-down processing – gjenkjenning blir påvirket av vår kunnskap (om andre ting enn bokstaver, geons osv.), våre erfaringer og våre forventininger.

En interaksjonsmodell må til for å kunne forstå gjenkjenning fullt og helt.

 

Kognitiv psykologi – Intro til kognitiv psykologi

Posted i kategorien Psykologi on the 09.02.2013
Download PDF

Kognitiv psykologi = vitenskapelig studie av tilegning, lagring og bruk av kunnskap, men kunnskap danner grunnlag for hele vår eksistens, så det er et stort og viktig felt

 

Historie

  • Kognitiv revolusjon på 1950-1960-tallet
  • Wilhelm Wundt og Edward Bradford Titchener mente vi måtte studere mennesker via introspeksjon; ingen kjenner oss bedre enn oss selv
  • Ulemper: kan da ikke studere det ubevisste, finnes ingen måte å teste det mot en fasit
  • Metoden ble mindre populær, og spesielt i USA gikk man over til behaviorisme, der ideen var at man kun skulle og kunne studere atferd, og atferd var resultat ev stimuli/respons (tanker, følelser, motiver osv. var uinteressant)
  • Ulemper: hvordan vi handler avhenger ikke bare av stimuli vi blir utsatt for, men også for hvordan vi tolker stimuli
  • Derfor studerer psykologer kognitive evner indirekte; det som studeres er usynlig, men det har synlige/målbare effekter (hukommelse i seg selv kan ikke måles, men man kan måle effekten av hukommelse)

 

Nevral basis for kognisjon

Hjerneavbildingsteknikker

–          CT – bruker røntgenstråler – struktur

–          PET – bruker fotondetektorer – funksjon, blodstrømning

–          MRI – bruker atomers magnetisme – struktur, detaljert bilde

–          fMRI – bruker atomers magnetisme – funksjon, oksygeninnhold i blodet

–          TMS – bruker sterke magnetiske impulser, forstyrrer hjernedel – funksjon, ser hvordan man fungerer uten denne hjernedelen

 

Hjernestrukturer/hjernedeler

Primary projection areas – signaler kommer inn/sendes ut

  • Primary sensory projection areas
  • Primary motor projection areas

Kontralateral input (input fra motsatt side av kroppen; høyre halvdel av kroppen til venstre hjernehalvdel) 

Assosiasjonsområder – integrerer informasjon fra sansemodaliteter osv.

 

Det visuelle system

Reflektert lys fra objekter går gjennom cornea og linsen, og treffer retina. Her er det fotoreseptorer; rods/staver (sensitive for mindre lys, svart/hvitt) og cones/tapper (sensitive for mer lys, ser farger, ser detaljer, finnes tre typer)

Fotorespetorer stimulerer bipolare celler, som igjen stimulerer ganglion celler, som former the optic nerve som går til hjernen, spesielt lateral geniculate nucleus i thalamus

Nevroner har reseptive fields, som er forskjellig fra celle til celle. Noen avfyres kun hvis de får stimuli i midten av cellen (center-sorrund cells), noen hvis de får stimuli i en spesiell retning (horisontal, vertikal osv.), noen hvis de får bevegende stimuli osv. Slike celler er plassert ulike steder i hjernen, så ulike steder tar seg av ulike persepsjonsoppgaver samtidig (parallell prosessering). For eksempel P-celler og M-celler i optic nerve

Psykologi – Språk og tenking

Posted i kategorien Psykologi on the 09.02.2013
Download PDF

Språk og tenkning

–          Mennesker er i stand til å danne og manipulere mentale representasjoner – kognitive representasjoner av verden; bilder, begreper, prinsipper og ideer som danner grunnlag for tenking og problemløsing

–          Språk – et system av symboler og regler for å kombinere disse symbolene, som gjør at vi kan produsere et uendelig antall meninger og budskap

–          Psykolingvistikk – det vitenskapelige studiet av språks psykologiske aspekt (hvordan man forstår, produserer og erverver språk)

 

Språks adaptive funksjon

–          Menneskets hjerne har vært den samme i flere tusen år, men våre kognitive og lingvistiske evner har endret seg à hjernestrukturen er ikke alt

–          Språk ses på som resultat av evolusjonen; man begynte å danne større sosiale grupper etter hvert som man gikk fra å være samlersamfunn til jordbrukssamfunn. Språk ble her essensielt

  • Alle samfunn, åpne eller isolerte har former for språk
  • Vi har en medfødt kapasitet for å lære hvilket som helst språk (av 5000 til 6000 typer)

–          Viktig for oss selv og våre tanker, vi snakker med oss selv når vi tenker. Viktig for å kommunisere med mennesker og danne bånd og sosiale relasjoner og viktig for å kunne lære og dra nytte av medier, bøker osv

 

Språks fire karakteristikker

–          Symboler*

–          Struktur*

  • Ord er egenmessig – ordet ”hund” har en egen betydning det er felles enighet om
  • Grammatikk – regler for hvordan symboler kan kombineres for å skape meningsfull informasjon à varierer fra språk til språk
    • Syntaks – grammatiske regler som omhandler hvordan symboler (=ord) skal kombineres

–          Betydning*

  • Semantikk – betydningen av ord og setninger (kan være vanskelig i og med at vi ikke sier akkurat hva vi mener: ”I nained the test”)

–          Fornyelse/generativitet* – symbolene i et språk kan kombineres slik at de danner et uendelig antall meldinger (ord/setninger) som har ny/forskjellig mening

  • Forskyvning* – språks evne til å kunne kommunisere om objekter som ikke er fysisk tilstede

 

Språks struktur

–          Overflatestruktur – består av symbolene som blir brukt, og i hvilken rekkefølge (hvordan er setning ser ut)

–          Dypstruktur – meningen som ligger bak symbolene

–          En setning kan ha ulik overflatestruktur, men samme dypstruktur (Katten ble jaget av hunden/hunden jaget katten/jaget av hunden ble katten)

–          Vi husker dypstrukturen, ikke overflatestrukturen

–          Fonem – den minste enheten av lyd som kan skilles fra hverandre (finner ca 100 fonemer, mellom 15 og 80 i vanlige språk)

–          Morfem – den minste meningsenheten i et språk; i det engelske språket består de av forstavelser, endelser, men også av hele ord

–          Morfemer binder sammen ord

à uttrykk

à setninger

à diskurs – kombinasjon av setninger til større språkenheter som avsnitt, artikler, noveller, bøker osv.

 

Persepsjon av språk

– Språk (skrift, tale, tegnspråk, blindskrift) osv. må persiperes 

–          Nedenfra-opp prosessering – persepsjon som begynner med analyse av individuelle elementer som settes sammen til en samlet persepsjon (fonem sammen til morfem osv.)

–          Ovenfra og ned prosessering – persepsjon der sanseinntrykk tolkes ved hjelp av eksisterende kunnskap, konsepter, ideer og forventninger (når man bruker grammatikk, vokabular osv. for å forstå språket )

 

–          Talesegmentering – prosess der man persiperer hvor et ord starter og slutter i en setning, automatisk

  • Mellomrom i tekst indikerer ikke nødvendigvis pauser i tale
  • Man lærer at enkelte fonemer ikke pleier å være i samme ord

–          Pragmatikk – kunnskap om språks praktiske sider

  • Viktig for å forstå hverandre – alt kan ikke oppfattes ordrett
  • Varierer ut i fra sosial kontekst

 

Språket og hjernen

–          Mange hjernedeler involvert i språk, spesielt:

  • Brocas område
    • I frontallapp i venstre hjernehalvdel
    • Språkproduksjon og artikulasjon
  • Wernickes område
    • I temporallappen i venstre hjernehalvdel
    • Forståelse av tale

–          Afasi – delvis eller fullstendig tap av evnen til å forstå/frembringe tale

  • Skade i Wernickes område – reseptiv afasi
  • Skade i Borcas område – produktiv afasi

–          Studier tyder på at en større del av menns språkfunksjon ligger i venstre hjernehalvdel, mens den hos kvinner er litt mer spredt

 

Det første språket

–          Mange språkeksperter mener vi har biologisk anlegg for å lære ethvert språk

–          Samspill mellom biologi og miljø viktig

 

Biologisk fundament

–          Barn begynner å mestre språk tidlig uten instruksjoner

–          Etter rundt seks måneder slutter de å lage lyder som ikke brukes i språket som snakkes rundt dem

–          Språktilegnelsesinstrument (LAD – Language Acquisition Device)– medfødt biologisk evne som inneholder grammatiske regler som er felles for alle språk, Chomskys teori

 

Sosiale læringsprosesser

–          Skinner mente barn tilegner seg språk gjennom operant betinging à foreldre forsterker korrekt språkbruk og svekker/retter på feil språkbruk

–          Nå mener at det må være mange andre faktorer siden barn lærer så fort, i tillegg viser observasjonsstudier at foreldre korrigerer feil i dypstruktur, ikke finstruktur

–          Språktilegnelses støttesystem (LASS – Language Acqusition Support System) –  sosiale miljøfaktorer som frembringer språklæring

–          LASS + LAD = språkutvikling

 

”Utviklingstimeplan” (tabell side 395)

–          1-3 mnd – ”cooing”

–          4-6 mnd – babling

–          7-11 mnd – fonemer kommer inn i bablingen

–          12 mnd – første ord

–          2 år – bruk av setninger med kun verb og substantiv (spise mat)

–          Flere ord legges til, innen 5 år behersker man et komplisert språk

–          Kasusstudier av barn som har vokst opp i villmarken indikerer at den kritiske perioden for språk er i puberteten, etter dette vil det være vanskelig å lære et språk

 

Dyr og språk

–          Dyr kommuniserer ved hjelp av lyder eller bevegelser (bier kan ”danse” og dermed vise bier i kuben hvor det finnes nektar)

–          Forskjellige fuglearter har forskjellige sanger (som mennesker)

–          Forsøk på å lære aper menneskespråk:

  • Woshoe – sjimpanse som lærte 160 tegn i tegnspråk – suksess
  • Nim – sjimpanse som lærte tegnspråk, forsker oppfattet at han kun kommuniserte når han fikk belønning, klarte ikke lange setninger
    • Noen aper brukte imidlertid tegn seg imellom uten forskere tilstede, babyen Loulis lærte over 50 tegn av å kun se på apene rundt
  • Kanzi – brukte geometriske figurer eller spesialdesignet tastatur – kunne skille mellom å formidle ”Kanzi jage person” eller ”person jage Kanzi” for å bestemme hvem som skulle jage hvem i leken

 

–          Debatt rundt temaet; kan dette kalles språk eller ikke?

Språk må være

  • Symbolsk *
  • Strukturert
  • Gi mening *
  • Ha generativitet, evne til fornyelse
  • Ha forskyving, kunne snakke om ting som ikke er tilstede

–          * bevist at aper kan til en viss grad, de andre er kontroversielle temaer

 

Tospråklighet

– bruk av to språk i hverdagslivet

–          Vanlig i Europa: Sveits har fire offisielle språk, Belgia har tysk, fransk og nederlandsk

–          Canada har fransk og engelsk

–          +++

–          Tospråklige barn ser ut til å score høyere på

  • intelligens
  • persepsjon (stenge ut uviktig stimulus)
  • høyere tankefleksibilitet enn andre
  • oppmerksomhet

à virkningen kommer gjerne ikke før begge språk er godt lært

–          Forskjellige studier viser at jo tidligere man lærer språk, jo bedre. Det er ingen felles enighet rundt temaet, så man snakker heller om en sensitiv enn kritisk periode når det gjelder språklæring à rundt midten av ungdomstida

–          I hjernen

  • Tospråklige som får hjerneskader mister språkevnen i en eller begge språk à dette varierer fra person til person
    • Indikerer at det varierer fra person til person hvor tospråklighet befinner seg i hjernen og at språkene befinner seg (noen ganger) i forskjellige nevrale nettverk
  • PET på mennesker som snakket engelsk/italiensk à tidlig læring = språk i samme hjernedeler; sen læring = språk i forskjellige hjernedeler
    • Kan man et språk godt befinner de seg ofte i samme hjernedeler

 

Lingvistisk innflytelse på tenkning

–          Lingvistisk relativitetshypotese – Whorfs hypotese om at språk bestemmer hva vi er i stand til å tenke

  • Studier viser at dette stemmer til en viss grad
  • Himba-barn fra Afrika (har bare 5 farger) klarte dårligere å skille mellom farger enn engelske barn

–          Språk påvirker heller hvordan vi tenker og persiperer

  • Kjønnsroller og ord som ”brannmann” osv.

–          Språk kan også påvirke hvor godt vi tenker

  • Kinesiske barn scorer bedre enn engelske for deres tallsystem er bygget opp ”ti-en”, ”ti-to”, ”ti-tre” osv. i stedet for 11, 12, 13 à lettere å forstå

 

Tenking

–          Tanker er mønstre av mental aktivitet, oppstår ”overalt” i hjernen

–          Tenking i bilder/imaginal thought – form for tenking som består av bilder vi kan se, høre og føle i tankene våre

–          Proposisjonell tenking/propositional thought – består av verbale setninger vi hører eller sier i tankene våre

–          Motorisk tenking/motoric thought – består av mentale representasjoner av bevegelser, slik som å kaste en gjenstand

 

Mye av tenkingen vår skjer i:

–          Proposition – utsagn som uttrykker en idé; består av flere konsepter kombinert sammen (universitetsstudenter er intelligente)

–          Concept – enheter av semantiske minner – mentale kategorier som inneholder objekter, aktiviteter, hendelser, abstraksjoner som har essensielle trekk til felles (”intelligente mennesker”, ”liberal”, alle begrepene i boka er konsepter)

–          Prototype – det mest typiske medlemmet av en kategori eller klasse (konseptet grønnsak, prototypen agurk, gulrot) à subjektivt, finnes ingen faste prototyper

 

Resonnering

à et aspekt av tenking, hjelper oss til å tilegne oss kunnskap, ta raske beslutninger og løse problemer

–          Deles inn i deduktiv og induktiv resonnering

 

Deduktiv resonnering

–          Resonnerer ovenfra og ned, bruker generelle prinsipper for å konkludere rundt en spesiell sak

–          Starter med et sett premisser og kommer fram til en konklusjon (om premissene stemmer kan ikke konklusjonen være feil)

–          Matematikk og logikk

 

Induktiv resonnering

–          Resonnerer nedenfra og opp, bruker spesielle fakta for å skape et generelt prinsipp

–          Danning av lover – Pavlovs klassiske betinging

–          Mindre sikkerhet i konklusjonen en ved deduktiv resonnering (her: snakk om sannsynlighet) à deduktiv resonnering har derfor blitt viktigere i dag

 

Hindre for resonnering

–          Distraksjon pga. irrelevant informasjon – for eksempel enkle matteoppgaver der man blir opphengt i uviktige detaljer

–          Belief bias – tendensen til å se bort fra logiske regler og i stedet trekke slutninger ut i fra personlige meninger/tro

–          Følelser – når man følger magefølelsen i stedet for å resonnere fornuftig

–          Framing/forming – ideen om at de samme informasjonene, problemene eller valgene kan bli strukturert på forskjellige måter

  • Studenter fikk høre at det var 50% suksessrate/feilrate for en type kreft – var henholdsvis mer/mindre villige ovenfor behandlingen

 

Problemløsing og avgjørelser

 

Problemløsning skjer i fire faser

(1)  Forstå problemet à (2) generere hypotese/løsning à (3) teste hypotesen, forsøke å avkrefte en/flere av dem à (4) evaluere resultatet

 

(1) Forstå problemet

– Essensielt for å forstå løsningen, lett å misforstå hva saken egentlig angår, og da er det svært vanskelig å finne en løsning

 

(2) Generere potensielle løsninger

– (1) Kom med forslag til flere løsninger. (2) Bestem hvilke løsninger som kan stemme overens med faktaene gitt

 

(3) Teste løsningene

– Finne tester hvis resultater vil vise at en løsning er feil, en annen er rett

– Mental innstilthet/mental set – tendensen til å holde seg til løsninger som har fungert i fremtiden, gjør at man ikke ser eventuelle enklere løsninger

 

(4) Evaluere resultatene

– Finne ut om resultatene stemmer, hva man kunne gjort bedre/dårligere og finne eventuelle forbedringer

 

Problemløsende skjemaer

–          Trinn-for-trinn-skjema for valg av informasjon og løsning av spesielle klasser problemer; når man har lært dem trenger man ikke lenger å følge dem trinn-for trinn – de er innlært

–          Algoritmer – formler eller prosedyrer som automatisk gir det riktige svaret, en begrenset rekkefølge av bestemte trinn følges for å oppnå dette (for eksempel en matematisk/kjemisk formel)

–          Heuristikker – ”tommelfingerregler”, generelle problemløsningsstrategier vi benytter i visse klasser av situasjoner (kan stemme/ikke stemme)

  • Middelmålsanalyser – identifiserer forskjellen mellom nåværende status og målet, forsøker å finne løsninger som vil minske denne forskjellen/differansen
  • Delmålsanalyse – setter seg delmål mot det høyere målet

 

Hindre for heuristikk

–          Representativ heuristikk

  • hvor godt noe passer med vår prototype av et konsept/klasse og derfor hvor sannsynlig det er for at det er en del av dette konseptet/klassen
  • tendens til å dømme bevis i forhold til om det stemmer med allerede eksisterende skjema (Linda har større sannsynlighet for å være feminist og bank clerk enn kun bank clerk)

–          Tilgjengelighetsheuristikk – basere dommer og avgjørelser i forhold til hva som er tilgjengelig i vårt minne (blir flest drept av mord eller selvmord? – i en undersøkelse svarte de fleste mord, men selvmord er vanligere)

 

Bekreftelsesfeil og overdreven selvtillit

–          Den beste måten å bekrefte en hypotese, er ved å forsøke å avkrefte den

–          Det motsatte kalles conformation bias – tendensen til å se etter bevis som vil bekrefte den aktuelle hypotesen/sin tro i stedet for å forsøke å avkrefte den

  • Leder ofte til overconfidence/overdreven selvtillit – tendensen til å overvurdere sin egen kunnskap, tro og sine valg.

–          Skjer pga. behov for å føle seg kompetent, men det gjør at man risikerer å ikke se sannheten

 

Kreativ problemløsning

–          Kreativitet – evnen til å skape noe både nytt og verdifullt

–          Vi lærer mye gjennom erfaring

–          Men kreative mennesker driver divergent tenkning – å generere nye ideer som skiller seg fra normen, bruke prinsipper fra et domene på et nytt, uavhengig domene

–          Funksjonell uforanderlighet/functional fixedness – tendensen til å ha en så fiksert oppfatning av et problem/funksjon osv., at man ikke blir i stand til å se nye løsninger/funksjoner à hindrer kreativitet

–          Inkubasjon – løsning presenteres for oss ”ut av det blå” når vi har satt problemet til side; det blir inkubert og jobbet med på et underbevisst nivå

 

Kunnskap, ekspertise og visdom

–          Kunnskap danner grunnlaget for ekspertise og visdom; kunnskap overføres fra generasjon til generasjon

 

Tilegnelse av kunnskap

–          Bygging av (forsterkning av, danne linker mellom) skjemaer – et mentalt rammeverk, organisert tankemønster om en del/et aspekt av verden

  • Konsepter og kategorier er typer av skjemaer
  • Algoritmer og heuristikker er typer av problemløsende skjemaer
  • Manuskript – et skjema utviklet for å forstå rekkefølge av hendelser som vanligvis utfolder seg i en fast, nesten standardisert rekkefølge (sier man at Tom og Juni går på kino, vet man at kjøpte billetter, kjøpte snacks, gikk til salen, noen sjekket billettene, fant og satt seg i riktige seter)

Ekspertise

–          Eksperter (sjakk, fotball osv.) bruker skjemaer de har utviklet gjennom erfaring

–          Skjemaer fører til at eksperter bruker langtidsminnet i større grad, nybegynnere må bruke arbeidsminnet

–          Nybegynnere har ikke bygget så mange skjemaer enda, og klarer heller ikke å umiddelbart forstå hvilket skjema som skal brukes

 

Visdom

–          Defineres av Baltes og sine kollegaer som et system av kunnskap som omhandler meningen og conduct av livet

–          Fem komponenter:

  • Rik faktakunnskap om livet
  • Rik prosedyrekunnskap om livet (avgjørelser, takle konflikter)
  • Forståelse av kontekster i livet (familie, jobb, fritid)
  • Være klar over at verdi og eiendom er relativt (fra kultur til kultur)
  • Evnen til å oppfatte og takle usikkerhet (rundt feks fremtiden)

–          Likner på kunnskap, men er mye mer omfattende

 

Tenking i bilder

–          Mentalt bilde/mental image – representasjon av stimulus som kommer innenfra, ikke fra eksternt sanseinntrykk – lyder, bilder, smaker, lukter osv.

–          Dag-/nattdrøm

–          Idrettsutøvere og andre bruker det konstruktivt i hverdagen

–          Einstein skal ha forestilt seg å løpe ved siden av lyset, og lurt på hvordan lyset ville se ut (/bestå av?)

 

Mental rotasjon

–          Shepard og Metzler gjorde forsøk der de viste forsøkspersonene bilder av to figurer som så litt forskjellige, og spurte om de var like (men rotert) eller ulike. Jo mer de var rotert, jo lengre tid tok det før deltakerne svarte

–          Utfordret behaviorismen og satt tenking i bilder på kartet

 

Tenking i bilder = virkelige bilder i hjernen?

–          Er ikke ekte bilder, men fremstilles veldig likt som dette i hjernen – en type perseptuell kode

–          Som perseptuelle koder

  • Stephen Kosslyn viste forsøkspersoner en øy med forskjellige landemerker de skulle memorere (stand, innsjø, brønn osv.) De ble deretter bedt om å mentalt forflytte seg fra et punkt til et annet; jo lengre avstand på tegningen, jo lengre tid tok det
  • Viser at mentale bilder har spatial representation

–          Som språk

  • Enkelte argumenterer for at tenking i bilder er knyttet til språk
  • For eksempel murvegg – vi ser ikke et bilde av en murvegg, men vi kopler sammen lingvistiske konsepter som former proposisjoner

 

Tenking i bilder og hjernen

–          De fleste med en hjerneskade på perseptuelle hjernedeler sliter med tanking i bilder – støtter hypotese om at mentale bilder har sine røtter i persepsjonen

–          Det finnes noen unntak: skade på høyre hjernehalvdel gjør at man ikke kan tegne venstre side av Kosslyns øy når man ser på den, men man kan tegne den fra minnet

–          Hjerneavbildningsteknikker viser at persepsjonsprosesser og tenking i bilder foregår i overlappende områder av hjernen

 

Metakognisjon

–          din bevissthet og forståelse av dine kognitive evner

–          kan handle om forståelse, hukommelse – tror man forstår/husker noe man ikke gjør, eller tror man ikke forstår/husker noe man faktisk gjør

  • forsøk: viste at å skrive sammendrag etter å ha lært noe gjør at man mer effektivt avgjør sin metakognisjon

 

Psykologi – Læring

Posted i kategorien Psykologi on the 03.12.2012
Download PDF

–          Læring – prosessen der erfaring produserer en langvarig forandring av en organismes ytelsesevner og atferd

  • Det er stor forskjell mellom læring og prestasjon (handling)
  • Selv om begynner å spise ekstra mye plutselig, betyr det ikke at man har lært det, man er bare sulten
  • Målt i prestasjonsforandring

 

–          Miljøet påvirker på to måter:

  • Adapsjon innenfor en art à evolusjon
  • Adapsjon innenfor et individ à læring

 

Fem hovedtyper av læring

–          Tilvenning

–          Sensibilisering

–          Klassisk betinging

–          Operant betinging

–          Observasjonslæring

 

Tilvenning – styrken på en respons avtar ved gjentatt stimuli

  • involverer kun ett stimulis
  • enkel form for læring – gjelder nesten alle arter

 

Sensibilisering – styrken på en respons øker ved gjentatt stimuli

  • Involverer kun ett stimulus
  • Enkelt form for læring – gjelder nesten alle arter

–          Disse formere foregår samtidig, men ”alvorlighetsgraden” av stimulus avgjør hvilken av typene som vinner fram

–          Å respondere på alle stimuli ville ikke være hensiktsmessig, tilvenning og sensibilisering gjør at man fokuserer på det viktigste for organismen

 

Klassisk betinging – to stimuli assosieres slik at det ene vekker en respons som opprinnelig kom fra det andre stimulus (”No Air” gjør deg glad, fordi du var glad den tiden du hørte på den)

 

  • Pavlovs forskning: fant ut at hunder begynte å produsere spytt når de for eksempel hørte eksperimentators fotskritt/bjelle à assosierte denne lyden med mat

–          Ubetinget stimulus (UBS) (mat) – utløser en refleksiv/medfødt respons (ubetinget respons (UBR)) (spyttdannelse) uten forutgående læring

–          Betinget stimulus (BS) (bjelle) – utløser en betinget respons (BR) (spyttdannelse) etter å ha vært paret med ubetinget stimulus (selv om ubetinget stimulus ikke er tilstede lenger

à prosessen går raskere hvis:

  • UBS er intens
  • Repeterte UBS og BS-paringer
  • Paringene er vedvarende (BS blir presenter før og imens UBS presenteres)
  • Kort tidsintervall mellom UBS og BS

–          Stimulusgeneralisering – betinget respons oppstår etter andre stimuli enn betinget stimuli som følge av at de likner på hverandre (litt annerledes tone enn den opprinnelige feks)

–          Diskriminering – forekomst av betingede responser som følge av ett stimulus, men ikke et annet à essensielt for at man ikke skal reagere på ALT (ikke respondere på alle lyder eks)

 

–          Utslukking – prosess der betinget stimulus gjentatte ganger presenteres uten ubetinget stimulus, resulterer etter hvert i at BR reduseres eller forsvinner

–          Kan likevel skje en spontan tilbakekomst – oppblussing av utslukkede betingede stimuli etter en periode man ikke har gjennomgått læringsprosesser à betyr at utslukking kun inhiberer BR, ikke fjerner

 

–          Høyere ordensbetingelse – prosessen der et nøytralt stimulus blir til et betinget stimulus, etter å ha blitt knyttet til et annet betinget stimulus (før et ubetinget stimulus) – (vise hunden en svart trekant før tonen, før maten)

–          Eksponeringsterapi – terapeutiske teknikker som svekker angst ved å utsette pasient for ubehagelig stimulus, og hindre flukt/unngåelse

  • Uenighet om angst og fobier læres eller er medfødt, men eksponeringsterapi ser ut til å kunne kurrere mye

–          Ved å kople betinget stimulus med et positivt stimulus, kan vi over tid knytte positive/negative følelser til det betingede stimulus

  • Negativ: aversjonsterapi – knytter betinget stimulus til et negativ stimulus for å gi pasienten en negativ innstilling ovenfor den betingede responsen (kvalmende medisin sammen med alkohol)
  • Positiv: reklame; knytter betinget stimulus til et positivt stimulus for å gi positiv innstilling ovenfor betinget stimulus

 

Klassisk betinging og helse

–          Allergi – kople allergisk reaksjon og betinget stimulus sammen à etter hvert vil kun betinget stimulus utløse allergisk reaksjon

–          Forventningsfull kvalme og oppkast – kvalme og oppkast oppstår i forbindelse ved kreftbehandling (kvalme og oppkast = ubetinget respons, nærme seg sykehuset for å få behandling = betinget stimulus)

–          Immunsystemet – klassisk betinging kan øke eller redusere immunforsvarresponser

 

Operant betinging

–          Thorndike forsket på hvordan dyr løste problemer (sultent dyr inni boks med mat utenfor, ved å trykke på spak kom dyret seg ut)

–          Kom fram til effektloven – respons etterfulgt av positiv konsekvens har større sjanse for å gjenta seg enn en respons etterfulgt av en negativ konsekvens

–          Skinner (ledende amerikansk behaviorist) fortsatte på Thorndikes arbeid

–          Første til å bruke begrepet operant betinging – en type læring der atferd modifiseres av konsekvensene, som straff og belønning

–          Studerte operant betinging i form av relasjonene mellom foregående stimuli, atferd og konsekvenser

–          Skinnerboks – kammer brukt for å studere operant atferd eksperimentelt; ved å tykke på en spak (til riktig tid) fikk dyrene mat

–          Det ble observert flere konsekvenser, skal fokusere på to:

  • Forsterkning – når en respons blir styrket på grunn av konsekvensene som følger
  • Straff – når en respons blir svekket på grunn av konsekvensene som følger

–          (forskjell mellom klassisk og operant betinging side 296)

(type atferd, læremåte, rekkefølge)

–          Diskriminerende stimulus – signaliserer at en spesiell respons vil resultere i spesielle konsekvenser (dyr blir plassert i Skinnerboksen, brannalarm, syn av mat osv.)

 

Konsekvenser

–          to typer positive, to typer negative + utslukking

–          Positiv forsterkning – respons økes som følge av at det oppstår visse stimuli (ser en isbil à løper ut)

  • Primærforsterker – forsterker biologiske behov, mat ++
  • Sekundærforsterker/betinget forsterker – virker som en forsterker pga. den er knyttet til primærforsterker (f.eks. penger)

–          Negativ forsterker – respons økes som følge av at det fjernes visse (negative) stimuli (det begynner  regne à holder seg inne)

–          Operant utslukking – respons svekkes eller forsvinner fordi det ikke lenger forsterkes (dyr får ikke lenger belønning for å trykke på spak) – alternativ måte for å avvikle atferd i stedet for straff

 

–          Positiv straff – respons svekkes som følge av at det oppstår negative stimuli (barn tar på varm kokeplate, blir slått etter å ha vært slem osv.)

–          Negativ straff (responskostnad) – respons svekkes som følge av at positive stimuli fjernes (rødt kort, ikke spille fotball)

  • Barn som blir fysisk straffes endrer kanskje atferd, men får andre negative konsekvenser (blir usikre, dårligere forhold til foreldre, agressiv)

–          Belønning ofte bedre enn straff, men sistnevnte kan være effektivt hvis den gis rett etter misgjerningen à ikke så viktig for mennesker, iom at vi har en annen tids/virkelighetsoppfatning (kan forestille oss fremtidige konsekvenser)

–          Forming – type operant betinging der forsterkningen starter med en atferd vedkommende lett kan gjennomføre, muliggjør atferd som gradvis nærmer seg den ønskede responsen ved å forsterke atferd som er på ”rett vei”

–          Kjeding – type operant betinging der det utvikles en kjede av responser ved å forsterke hvert ledd i kjeden (hver respons) – begynner oftest å bygge fra den siste responsen og ”bakover” (mus kommer borti bjelle, lys lyser, mat kommer) ***

–          Operant generalisering – respons vekkes som følge av et stimulus som likner på forutgående stimuli (et barn som har brent seg på én kokeplate, tar ikke på en annen kokeplate på en annen ovn)

–          Operant diskriminering – respons oppstår kun som følge at et stimulus, ikke et annet (effektiv for læring, barn spiser bare kaker fra kjøkkenet når familie ikke er der)

  • Atferd som er styrt av operant diskriminering sies å være under stimulus kontroll

 

Forsterkning i forskjellige frekvenser og mønstre – to dimensjoner (kontinuerlig/delvis og fiksert/variert)

–          Kontinuerlig forsterkning – hver respons av en spesiell type blir forsterket

–          Delvis (periodisk) forsterkning – kun enkelte responser av en spesiell type etterfølges av en forsterker

  • Ratio schedules – en viss prosentandel forsterkes
  • Interval schedules – en viss tid må gå mellom hver gang forsterkeren presenteres, uansett hvor mange responser som forekommer

–          Fiksert schedule – forsterkning presenteres etter et fiksert tidsintervall eller et fiksert antall responser

–          Variert schedule – forsterkning presenteres etter tilfeldige tidsintervall og antall responser

Kontinuerlig forsterkning fører til rask læring, men glemmes lettere hvis forsterkning forsvinner. Ved delvis forsterking lærer man ikke like raskt, men denne læringsformen skaper en mer varig lærdom. Lurt med kontinuerlig i starten, så gå over til delvis.

 

–          Fluktbetinging – læringsform der organismen lærer en spesiell atferd som avslutter et stimulus som fremkaller motvilje (tar på seg klær for å ”flykte” fra kulden)

–          Unngåelsesbetinging – læringsform der organismen lærer en spesiell atferd som unngår et stimulus som fremkaller motvilje (tar på seg klær for å unngå kulde i første omgang)

à Vanskelig å avlære slik læring

–          Two-factor theory of avoidance learning – hevder at unngåelsesbetinging skjer ved at frykt læres gjennom klassisk betinging, deretter gjennom operant betinging, negativ forsterkning, ved at frykt forsvinner når man unngår eller flykter fra stimulus som skaper redsel. Dette gjør at man ikke får sjansen til utslukking.

–          Operant betinging kan forsterke menneskers evner i jobb- og utdanningssammenheng, redusere mange atferdsproblemer, hjelpe å selvregulere atferd og å trene dyr til å gjøre spesielle oppgaver (som for eksempel gagner mennesker)

 

Utfordringer for behaviorismen

–          Viktig retning innenfor psykologien, lærte oss mye om læringsprosesser og er fremdeles innflytelsesfull, men den biologiske og kognitive siden har i senere tid utfordret behaviorismen

 

Biologi

–          Behaviorister mente alle organismer kunne læres atferd de var i fysisk stand, men organismer påvirkes av sin evolusjonelle historie

–          Preparedness/beredskap – hevder at gjennom evolusjon har noen organismer blitt mer predisponert for å lære enkelte assosiasjoner enn andre organismer

  • Atferd som gjør overlevelse lettere, er lettere å lære

–          Betinget smaksaversjon – smak (og noen ganger lukt og syn) av mat vekker vemmelse som følge av at den har blitt knyttet til en aversiv ubetinget stimulus (matforgiftning)

–          Garcia og Koelling: eksperiment med rotter; drakk søtt vann, hørte buzzer og ble vist blinkende lys à en gruppe ble syke – holdt seg unna søtt vann; en annen gruppe fikk elektrisk støt – holdt seg unna lys og lyd (i følge behaviorister skulle rottene unngå alle tre stimuli – evolusjonistisk forklaring)

–          Mennesker blir lettere redde for edderkopper, slanger osv. enn blomster, blide ansikt osv. à grunnet biologisk anlegg eller at man har lært at dette er farlig?

–          Instinktiv drift – to av Skinners elever fant ut at instinktiv atferd har en tendens til å tilsidesette betingede responser, gjør det vanskeligere å lære nye ting (fugler skulle lære å spille baseball, behandlet baseballen som mat siden mat)

 

Kognitiv operant betinging

–          Behavioristisk perspektiv: S-R- psykologi (stimulus respons)

–          Kognitivt perspektiv: S-O-R-modell (stimulus-organismens forestilling av verden-respons)

–          Kolner: innsikt – plutselig persepsjon av en nyttig relasjon som kan hjelpe til å løse et problem (ape stabler sammen kasser for å klarte opp til banan)

  • Behaviorister mener apen kun setter sammen allerede lært atferd

–          Tolman: kognitive kart – mentale representasjoner av hvordan ting i omgivelsene forholder seg til hverandre (rotter klarte en labyrint selv om den var forandret, hadde dannet seg et kognitivt kart av området)

–          Latent læring – skjer uten forsterker, og viser seg ikke før forsterker representeres (rotter lærte en labyrints struktur uten forsterker, dette syntes ikke før forsterker ble representert (mat))

 

Kognitiv klassisk betinging

–          Forventningsmodeller – organismer lærer ved at betinget og ubetinget stimuli kombineres regelmessig og på en spesiell måte (ikke viktig hvor ofte, hvis BS presenteres etter UBS) – rotter fikk tone+sjokk eller tone+sjokk + mange sjokk uten tone à sistnevnte ble ikke like redde for tone

–          Blokkering – når det er vanskelig å lære en betinget respons fordi denne responsen allerede har blitt koplet til et annet stimulus (rotter ble vist lys+sjokk à lys+lyd+sjokk à lyd (ikke redd for lyd fordi sjokket ble koplet med lyset))

 

–          Rescola-Wagner teori (om klassisk betinging) – hevder at styrken på respons bestemmes av hvor overraskende det ubetingede stimulus er (forklarer blokkering)

–          Latent inhibering – svekking av klassisk betinging pga. presentering av kun betinget stimulus på forhånd (sau/geit som blir vist lys/roterende hjul, deretter blir de vist begge før de får støt à kopler ikke støtet med tingen de ble vist på forhånd) – (går mot Rescola-Wagner teori)

–          Oppmerksomhetsteori (om klassisk betinging) – hevder at styrken på klassisk betinging bestemmes av hvor mye oppmerksomhet som rettes mot det betingede stimulus i læringssituasjonen (som igjen bestemmes av for eksempel hvor ny stimulus er, og hvor godt det forutser ubetinget stimulus) – forklarer blokking og latent inhibering

 

Observasjonslæring

–          læringsform som der man lærer ved å observere atferden til en annen

–          Sosial-kognitiv teori – vektlegger at mennesker lærer ved å observere andres atferd, og ved å (få) tro (på) at man kan oppføre seg på en måte som vil forbedre livskvaliteten deres – av Bandura

  • Består av fire steg: (1) oppmerksomhet mot læreren, (2) huske hva som blir gjort, (3) man må være i fysisk stand til å kopiere atferden og (4)man må være motivert
    • Viktigste motivasjonsfaktor er tro på seg selv/self-efficacy – overbevisning om at man er i stand til prestere på en måte som gir et positivt resultat

 

–          Bandura gjorde et eksperiment som støttet Tolmans latente læring: Barn ble vist en person som angrep en dukke, deretter ble vedkommende straffet/belønnet/ingenting. Barna som så vedkommende ble straffet hadde mindre sjanse for å angripe dukka, helt til de ble belønnet à da angrep alle dukka (barn kan lære atferd og vente med å vise den til senere)

 

Bruk av observasjonslæring

–          I hverdagssituasjoner er observasjonslæring svært viktig.

–          Psykologer bruker det til å motivere prososial atferd (viste barn film av andre som ga blod à antall bloddonorer gikk opp)

–          Sosial-kognitiv teori har blitt brukt av land som Mexico og Tanzania for å løse problemer som analfabetisme og HIV/AIDS ved hjelp av såpeoperaer på tv/radio

 

Læring og hjernen

–          Hjernens læringsevne bestemmes av nettverk av hjernestrukturer og hjernekretser, men også av hjernens evne til å tilpasse seg – gjøre om på sin struktur og funksjon

–          Nevralnettverkmodeller – konstruerte modeller av nevroner som er simulert matematisk, lærer ny informasjon gjennom forandringer i koplinger mellom disse nevronene

–          Læring er ikke plassert et spesielt sted i hjernen

  • Hypothalamus og dopaminkanaler – viktige for følelsen av belønning/forsterkning
  • Lillehjernen – viktig for noen klassisk-betingede responser, som blunking
  • Amygdala – viktig for følelse, for eksempel frykt

 

–          Studier av musikere og dyr støtter opp under teorien om at læring forandrer hjernestrukturen (hos musikere er hjernedel som styrer fingerbevegelser større; rotter som vokser opp i ”rikere” miljøer får større hjerner med flere transmittere, synapser og dendritter; dyr som blir trent opp til å bruke hender/foter sin motoriske hjernebark forandres)

–          Nyere forskning viser at vi kan forbedre evner selv uten å bruke dem, under søvn(stadium II) kan persepsjonsevner og fingerbevegelser (bevegelsesevner) forbedres uten at man trener på dem

 

Kilde:

Kapittel 7 i Passer, M., Smith, R., Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., & Vliek, M. L. W. (2009). Psychology: The Science of Mind and Behaviour. McGraw-Hill Higher Education.

Kognitiv psykologi – Vitnepsykologi

Posted i kategorien Psykologi on the 03.12.2012
Download PDF

 

Kapittel 1

Falske vitneforklaringer har ført til mange tragiske skjebner, justismord osv. Noen lyver, andre husker rett og slett feil.

Man drar konklusjoner fra troverdighet til pålitelighet à FEIL! Selv de mest troverdige personene kan faktisk huske feil.

Vitnepsykologi = avgrenset område innen rettspsykologi, en anvendt forskningsdisiplin med empirisk og teoretisk forankring i kognitiv psykologi, kognitiv utviklingspsykologi og sosialpsykologi s. 22

 

Kapittel 2

Kapasitetsbegrensning, sansene våre er svært begrenset s. 42, dette gjør at det skjer en seleksjon i hva vi oppfatter/ikke oppfatter

Naturlige situasjoner varierer i informativ sikkerhet/tvetydighet (kan skyldes fysiske forhold som lysforhold, avstand osv.)

 

Minner lagres i skjemaer, dette kan også være en feilkilde. Husker knust glass fra bilulykke selv om det ikke var der under hendelsen (passer inn i skjemaet bilulykke) s. 53 à hva vi oppfatter styres delvis av kognitive skjemaer, vi har begrenset oppmerksomhet, kapasitet for innkoding, arbeidshukommelse osv. s. 55

 

Minner blekes med tiden, spesielt for hendelser som ikke er viktige

Flashbulb memories er uttrykt sterkere, men forskning viser også disse minnene kan være feil (uansett hvor sikker personen er)

Minner kan endres på alle nivå – innkoding, lagring, rekonstruksjon s. 54

Desinformasjon (misinformation effect) – husker ting man ikke opplevde fordi man får vite dette av andre (for eksempel media) s. 61

Minner lagres i assosiasjonsnettverk, og problemer oppstår dersom man lagrer falske minner/minner som omhandler noe annet osv. i et assosiativt nettverk som omhandler en spesiell hendelse. Hukommelsesbinding av fra ulike situasjoner og tidspunkt = BAD s. 62

Etterpåklokskap – endrer minner for å passe med ny informasjon s. 63

Konformitet, majoritetspåvirkning, gjensidig påvirkning osv. – andre personer påvirker vår situasjonsfortolkning, hukommelse osv., spes i tvetydige situasjoner

Hukommelsens 7 synder (Schacter):

  1. Minner er midlertidige
  2. Tankespredt – delt oppmerksomhet
  3. Blokkering – minner blokkeres (ha det på tunga-følelse)
  4. Feilattribusjon – blande ting som har hendt/ikke har hendt
  5. Suggestibilitet – ledende spm.
  6. Minner redigeres
  7. Utholdenhet – husker ting som plager oss bedre enn vi ønsker

s. 66

I rettsaker settes hukommelsen på prøver den ikke er designet for. 

 

Kapittel 3

 

Når man skal bedømme vitners pålitelighet kan man verken bruke et for strengt eller for liberalt kriterium, å se på spredning kan være et godt alternativ

Under stressede eller farlige situasjoner (ran) husker vitner ofte flere detaljer enn dersom det er snakk om dagligdagse situasjoner og man går på autopilot à i slike situasjoner er man ikke like oppmerksom s. 74

Vår kompetanse til å gjenkjenne mennesker man kun har sett en gang er begrenset, noe som gjør det vanskelig for vitner å plukke ut riktig mistenkte i fotokonfrontasjoner. Problemet er imidlertid at folk ikke da sier de ikke vet, de fleste peker heller ut feil person enn å ikke svare.

Studie med ekspeditører som skulle plukke ut bestemt kunde: 1/3 hadde rett, 1/5 unngikk å svare, 1/2 svarte feil!

Riktig og viktig med rettferdige fotokonfrontasjoner der mange forskjellige mennesker er representert (ikke bare en svart mann, bare en person med fengselsklær osv. à dette kan påvirke vitner)

 

Fysiske betingelser

Persepsjonspsykologisk forskning på synssansen viser at detaljsynet, fargesynet og evnen til å gjenkjenne varierer ned fysiske forhold som lysnivå, avstand og tid. Fra natt til dag via skumring taper detaljsynet seg, blir på nivå som er 1/15 av syn på dagtid à Da blir observasjoner styrt av forventninger

Farger forandrer seg i ulike lys

Vanskeligere å gjenkjenne mennesker som ikke skiller seg ut, vanskeligere å identifisere gjerningsmann når mange personer var tilstede under hendelsen

Våpenfokus – personer blir så opptatt av våpenet at de ikke husker noe særlig av gjerningsmannen

 

Tid

Spesielt selvbiografiske minner kan huskes bedre dersom de repeteres ofte/man opplever det samme flere ganger, men generelt sett blekner minner over tid. Ved oppmerksomhetsfangende, alvorlige situasjoner husker man bedre også over tid

 

Alkohol

Selv moderate mengder alkohol (under 1,0 promille) svekker hukommelsen og øker sjansen for å plukke ut feil person. Større mengder alkohol kan gi amnesi eller ”blackout” à kan husker likevel noen små detaljer

 

Ansiktsgjenkjenning

Kryssetnisk effekt – Vi er bedre til å gjenkjenne ansikter fra vår egen kultur/rase, men mer tilbøyelige til å feilaktig plukke ut ansikter med annen nasjonalitet enn oss selv (gjelder også kjønn, alder osv. – lettere å gjenkjenne de som likner oss)

Kan skyldes at vi har mer interaksjon med ”våre egne” og har mer utviklede kognitive skjemaer om oss, mens da vi har mindre å gjøre med ”andre” er mange fordommer inkludert og skjemaene er mer abstrakte og enkle à økt kontakt reduserer kryssetnisk effekt

 

Subjektiv sikkerhet

Den sterkeste faktoren når det gjelder vitners oppfattede pålitelighet er hvor sikre de er. Slik er det imidlertid ikke i vitnepsykologien – vitners subjektive sikkerhet korrelerer lavt eller ikke i det hele tatt med faktisk pålitelighet.

Nyere forskning viser i imidlertid at sannsynligheten for at en person har rett øker med grad av uttrykt sikkerhet, selv om det er store individuelle forskjeller.

Samsvaret mellom subjektiv sikkerhet og objektiv pålitelighet øker med tiden.

 

Eldre

Med alderen svekkes generelt sensoriske ferdigheter. Fra 70-årsalderen svekkes hørsel for høye frekvenser, redusert detaljsyn, redusert kontrastfølsomhet, svakere fargesyn.

Reduksjon i informasjonsbehandlingstid, redusert oppmerksomhetskapasitet  – behandler ikke like mye info som yngre à redusert hukommelse

Alderseffekt mest tydelig ved fri gjenfortelling, mindre ved gjenkjenning.

Ser stor spredning blant eldre, intellektuell aktivitet kan sinke aldersreduksjon

Større tendens til å glemme hvor de har fått info fra (tro ting fra media er egne minner for eksempel), og mer villige til å peke ut feil mistenkte i en fotokonfrontasjon.

 

Ørevitne

Visuell identifisering av mistenkte er bedre enn auditiv. Liten sannsynlighet for å huske en stemme man kun har hørt en gang, mindre sjanse hvis personen har utenlandsk aksent/snaker sannet språk. Husker dårligere hvis lyttet passivt enn hvis man har vært i samtale. Vi er imidlertid dyktige til å forstå alder, høyde, kjønn og vekt på grunnlag av stemme.

 

Emosjonelt stress

Yerkes-Dodsons lov – forhold mellom prestasjon og stress u-formet kurve, litt stress er bra, for mye er dårlig

For eksempel vold over lengre tid kan føre til at man ikke husker detaljer osv. pga. forsvarsmekanisme

Forskning på mennesker etter 2. verdenskrig osv. viser at dårlige minner sitter svært godt, vanskelig å bli kvitt (slik som post traumatisk stress syndrom der et symptom er at slike traumatiske minner kommer som ”flashbacks” uten at mans elv kan styre det). En del av denne forskningen viser at traumatiske minner sitter svært godt og er mer nøyaktige enn andre minner.

Dette kan forklares ved at (1) man er under høy aktivering og sansesystemer er skjerpet, (2) at slike minner er fotoflashminner à minner innprentet når man var svært oppmerksom på det som skjedde, og (3) at man får sjanse til å repetere slike minner oftere – i tillegg spiller hjernedeler som amygdala en viktig rolle

Nøytrale minner huskes minst, veldig positive minner huskes middels, veldig negative minner huskes best

I traumatiske situasjoner ser det ut til at oppmerksomheten innsnevres slik at man kun legger merke til et fåtall ting. Minner fra slike situasjoner er levende, men ikke nødvendigvis detaljrike eller presise. En annen grunn til at man husker slike minner i mindre detalj kan være fysiske betingelser (mangel på mat, vann; store smerter osv.)

Safer: ”tunellhukommelse”

 

Glemmer drapsmannen?

Med unntak av mennesker som har schizofreni eller andre psykiske lidelser er det liten grunn til å tro at drapsmenn, eller mennesker generelt, kan få amnesi (hukommelsestap). Ved store alkoholinntak kan blackouts forekomme – minner blir ikke innkodet i langtidshukommelsen.

Hukommelsestap varer ikke i så kort tid som gjerningsmenn kan beskrive, og overgangen fra å huske klart til å ikke huske i det hele tatt er ikke så direkte, det er heller snakk om glidende overganger.

 

Kapittel 4

Feilattribusjon

Å tilskrive minnet galt opphav, så det passer inn i en feil sammenheng (forveksle personer, steder, tid osv.)

–          Vitner i Mehamn-saken kar nok forvekslet tid, sett søksfly og trodd det var i forbindelse med selve ulykken à sjansen for denne feil øker med lengre tid

Skjer spontant/tilfeldig

 

Suggestibilitet

Når feilattribusjon oppstår ved at ekstern og villedende informasjon inkorporeres i hukommelsen.

Def: En persons tendens til å inkorporere villedende informasjon fra eksterne kilder i sin egen hukommelse – informasjon fra personer, medier, bilder fra hendelsen

Vitners hukommelse påvirkes av spørsmålsformulering (ledende spørsmål), instruksjoner ved personkonfrontasjon, info som gis etter hendelse og egne forventninger og ideer produsert av feilinformasjonen

 

Redigering

Hukommelsen påvirkes av nåværende kunnskap, holdninger og følelser

To hovedredigeringsstrategier: stereotypier og etterpåklokskap

–          Spesielt farlig i situasjoner med tvetydig informasjon eller når info ikke setter seg skikkelig, eller hvis det har gått lang tid

 

Strategier for sikring av pålitelighet

Det kognitive intervju (ser ut til å være en bedre intervjuform enn et vanlig strukturert intervju)

Ledende spørsmål, en utålmodig avhører som avbryter, dårlig kjemi mellom vitne og avhører er noen av tingene som gjør et avhørsintervju dårlig

 

Viktige elementer ved det kognitive intervju:

1. Kontaktetablering – la vitnet føle seg trygg

2. Støttende intervjuatferd

3. Gjenskaping av kontekst – få vitne til å mentalt sette seg i den situasjonen igjen

4. Rapporter alt i detalj – uten sensur for hav som er viktig/ikke viktig

5. Oppfølgingsspørsmål

6. Aktiver mentale forestillingsbilder

7. Skift perspektiv – sette seg inn i et annet vitnes situasjon, starte midt i hendelsesforløpet

8. Reversere hendelsesforløpet – fortelle ”baklengs”; de to siste skal sørge for at man forteller ting slik de er og ikke påvirkes av kognitivt skjema

 

Det ser imidlertid ut til at det kognitive intervju ikke skal brukes på barn under åtte år, da forskning viser at dette han gi negativt utslag (barn husker dårligere, klarer ikke besvare spørsmål osv.)

 

Personkonfrontasjon

Å vise vitne en person og spørre om dette er mannen har svært suggestiv effekt og bør ikke brukes, det beste er nok sekvensiell konfrontasjon (la vitne se flere personer, men kun en av gangen slik at det ikke blir til at man bare plukker ut den i mengden som likner mest på gjerningsmannen)

Etterforskere bør ikke vite hvem i en personkonfrontasjon som er den mistenkte.

Han/hun bør heller ikke komme med kommentarer osv. når vitne velger ut en person, uansett om det er den mistenkte elelr ikke

Vitnet som skal velge ut en person fra konfrontasjonen bør få vite at mistenkte både kan og ikke kan, befinne seg i utvalget av personer.

Foto verst, video/personparade best (men kan være vanskelig å samle personer)

 

Kapittel 5

Falske minner – illusjoner om å huske ting man beviselig aldri har opplevd

Har vært sentrale temaer i rettsaker der minner om seksuell eller fysisk vold har kommet fram gjennom psykoterapi

Forekommer hos mennesker med hjerneskader, spesielt i frontallappen; ved aldersdemens og ved schizofreni – men også i dagliglivet

Falske minner har blitt skapt i laboratorier, og de er kvalitativt veldig like ekte minner, på gruppenivå ser man imidlertid at falske minner skiller seg fra ekte ved at de:

–          har mindre detaljer

–          har mindre kontekstinformasjon

–          er følelsesmessig blekere

–          har observatørperspektiv i stedet for deltakerperspektiv

 

Øker sannsynlighet for falske minner:

–          Visuelle forestillingsbilder – produksjon av dette øker hukommelsesprestasjon, men dette er også en kreativ prosess som kan skape falske minner

–          Hypnose – under hypnotisk tilstand er man mottakelig for suggesjon og sosial påvirkning, og selv ved små hint kan gi andre falsk hukommelse

–          Drømmetyding – tyde drømmer slik at de sier noe om en tidligere hendelse som aldri fant sted, etter hvert utvikles dette til falske minner

–          Regresjon (aldersregresjon) – gå tilbake i tid år for år, bli bedt om p tenke tilbake da man var 15 år, 10 år, 5 år osv.

 

Det er mulig å plante falske minner som er helt usannsynlige

– Spanos og medarbeidere og DuBreuil og medarbeidere har hatt forsøk der de har plantet minner fra dagen etter deltakernes fødsel (for eksempel at det lå en mobiltelefon i krybben/hang over krybben som fremmet kognitiv utvikling)

– Infantil amnesi – vi husker ingenting fra våre første år, grensen går ved rundt 3-års alderen

 

Psykoterapi og planting av falske minner

–          Flere klienter (spesielt i USA) har saksøkt sine psykoterapeuter etter å ha funnet ut at minner oppstått i terapi er falske; flere av disse minnene er av dramatisk seksuell og voldelig karakter (å ha blitt voldtatt som barn osv.) à det er svært vanskelig å skille mellom ekte og falske minner, så hvis man er i tvil må man se på andre bevis

–          Et positivt aspekt med falske minner er at der kan brukes mot fobier osv., man planter bevisst falske minner av en mer positiv karakter

–          Minner som klient har unngått over flere år kan selvsagt komme til overflaten i terapi, men sannsynligheten for at man går fra å ikke huske i det hele tatt til å ha svært detaljrike minner, er lite sannsynlig

 

Falske tilståelser

Falske minner kan også oppstå under press og overtalelse. Dersom man for eksempel har blitt avhørt over en lang periode. Man kan tilstå en forbrytelse selv om man ikke har gjort det. Det skyldes som regel ikke falske minner, men heller at man ikke stoler på egen hukommelse, og forteller hvordan man forestiller seg det kunne hendt hvis det faktisk hendte

Konfabulering – legge til detaljer til et minne man egentlig ikke har

 

Falske tilståelser skjer som regel under to betingelser:

–          Personlige og situasjonelle faktorer (sårbar personlighet, naivitet, begrensede evner og faktorer som stress, tretthet, alkohol- eller dopbruk)

–          Falsk informasjon (får vite at flere bevis peker mot han, har blitt identifisert av falske vitner, løgndetektor vider han lyver, feil info om hvordan hukommelse fungerer)

 

 

Kilde

Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi: Pålitelighet og troverdighet i dagligliv og rettssal. Oslo: Abstrakt forlag.