Makroøkonomi – Begreper og definisjoner

Posted i kategorien Makroøkonomi on the 07.02.2012
Download PDF

 

Eksogen variabel (størrelse)

–       Tall som vi setter inn i en modell for eksempel oljepris

Endogen variabel (størrelse)

–       Resultat fra modellen, BNP –vekst

 

Deskriptiv og normativ analyse

Deskriptiv – man undersøker virkningene av en endring i økonomisk politikk.

Normativ – legger vurderinger til grunn om resultatet er godt/dårlig utfra mål

Prisstigning  (inflasjon)– altså stadig økende priser på varer og tjenester

Motsatte av inflasjon er  DEFLASJON – fallende priser

 

Makroøkonomisk politikk deler vi vanligvis inn i to:

Finans og pengepolitikk, der finanspolitikk går ut på om størrelsen på offentlige utgifter til varer og tjenester, trygder , osv.

–       Vi kan igjen dele finanspolitikk i to – ekspansiv og stram finanspolitikk

–       Ekspansiv innebærer enten økte offentlige utgifter eller lavere skatter og avgifter.

–       Stram finanspolitikk betyr innstramninger i offentlige utgifter eller skatte og avgiftsøkninger.

Mens pengepolitikk utøves av de enkelte lands sentralbanker, dvs i Norge av Norges Bank. Pengepolitikken får direkte betydning for mengden av norske kroner som sirkulerer i økonomien. Noe som vil igjen påvirke valutakursene, konjunkturene og inflasjon.

Endogene /avhengige variabler betyr at de økonomiske størrelsene som en modell bestemmer eller forklarer for eksempel BNP, sysselsetting, og nettoeksport.

Eksogene er modeller som ikke bestemmer eller forklarer. Uavhengige variabler. For eksempel renter som bestemmes i utlandet, eller størrelser som blir bestemt av myndighetene.

 

Typer av modeller:

–       Langsiktige og kortsiktige

–       Statiske og dynamiske

 

Konjunkturer – økonomisk aktivitet og sysselsetting = konjunktursykluser

Høy konjunktur = høy økonomisk vekst og lav arbeidsledighet
Betydning av bokstaver i makroøkonomi:

C = verdi av privat konsum av varer og tjenester

G= verdi av offentlig konsum av varer og tjenester

I= verdi av bruttoinvestering i realkapital

X= verdi av eksport av varer og tjenester i utlandet

Q= verdi av import av varer og tjenester.

(Bokstavene gjelder for BI Oslo, og varierer fra skoler)

Download PDF

Den økonomiske politikk skjer gjennom:
1) Staten
– regjeringen/ departementene
– statsråd/ minister
– får penger fra Stortinget i form av Statsbudsjettet (odelstingsproposisjon nr.1)
– riksveier, forsvar, universiteter og høyskoler, politi, utenrikstjenesten

2) Fylkene (19)
Penger gjennom skatten
– videregående skoler,
– fylkesveier
– kunst

3) Kommunene (430)
Får penger gjennom skatt og avgifter
– barnehage, grunnskole, sykehjem osv.

Det offentlige får inntekter fra?
1) Avgifter: moms, alkohol, tobakk, bil, sukker
2) Skatt på formue og inntekt
3) Oljevirksomheten
4) Statlige virksomheter: StatoilHydro

Hovedoppgaver i den økonomiske politikken

1) Mest mulig rettferdig inntektsfordeling mellom folk:
progressiv beskatning: folk med mye lønn à betaler mye skatt og omvendt.
overføring til personer/ grupper som trenger det, kalles velferdssamfunnet.

2) Rette opp markedsvikt: (finanskrisen for eks)
– fra oljefondet til statsbudsjettet
à få opp forbruket
à redningspenger til bankene
à satte i gang offentlige byggeprosjekter som skoler, veier osv.

3) Gjennom stabliseringspolitikken:

  • Finanspolitikken (det myndigheten kan gjøre gjennom statsbudsjettet)
  • Penge- og kredittpolitikken som styres av Norges Bank
    (styringsrente = er den rente bankene må betale når du låner penger i NB)
    Styringsrenten per i dag, 13/10: 1,25 %
  • Gjennom inntektspolitikken lønnsoppgjør hvert andre år.
    Bruke skatt og avgifter slik at lønnstakerne krever mindre lønnsøkninger.

 

Nasjonalregnskapet

– Oversikt over landets økonomi for året som har gått:
produksjon, eksport, import, arbeidsledighet osv.
– Tilstanden til ”pasienten” (Norge)
– Viser hvor godt eller dårlig regjeringen har lykkes med sin politikk
– Utgangspunktet for neste års økonomiske politikk

 

Reallikningen

Bruttonasjonalprodukt (BNP) + Import  Konsum + Bruttoinvestering + eksport
Tilgangen på alle varer og tjenester     |          Bruk av varer og tjenester

BNP = Salgspris til alle varer og tjenester et land produserer

Makroøkonomi – Sentrale begreper

Posted i kategorien Makroøkonomi on the 03.02.2012
Download PDF

Makro økonomi dreier seg om de store trekk i et lands økonomi som:

 

  • Økonomisk vekst
  • Konjunkturer
  • Arbeidsledighet
  • Prisstigning
  • Utenriksøkonomi

 

 

Konjunkturer og økonomiske kriser:

 

Konjunktursykluser/makroøkonomske fluktuasjoner:

Det er når økonomiske aktiviteter og sysselsetting svinger over tid.

 

Høykonjunktur:

Det er når det er store økonomiske aktiviteter og lave arbeidsledighet.

 

Lavkonjunktur:

Det er når det er stagnasjon eller tilbakegang i økonomiske aktiviteter og høy arbeidsledighet.

 

Økonomiske kriser:

Det er når det er svært dype lavkonjunkturer. Og det fører ofte store fall i aksje, eiendomspriser og finanskriser.

 

Prisstigning eller inflasjon:

Når det er stadig økende priser på varer og tjenester. Og det påvirker en rekke makroøkonomiske størrelser som:

 

  • Lønnsutvikling
  • Rentenivåer
  • Valutakurser

 

Under høykonjunkturer vil ofte store etterspørsel etter varer, tjenester og arbeidskraft føre til mer inflasjon. Og høy inflasjon har uheldig virkning på inntekts- og formuesfordelingen.

 

Deflasjon:

Det er motsatte av inflasjon, altså fallende priser. Og økonomisk krise kan utløse deflasjon.

 

Prisnivå:

Prisnivået i et land måles ved hjelp av prisindekser som bygger på data or et stort utvalg av varer og tjenester. Og der er vanlig å måle inflasjon eller deflasjon som prosentvis årlig økning eller nedgang i prisnivået.

 

Utenriksøkonomi:

Import og eksport er relevant for å oppnå høy materiell levestand. Selv om du importerer goder som er verdifull, er du nødt til å eksportere til utlandet i et betydelig omfang. Å spesialosere seg i enkelte goder kan gi en fordel i verdensmarkedene.

Eks: Olje, fisk i Norge.

En slik fordel kan gi et høy materiell levestandard.

 

Nettoeksport:

Er en viktig makroøkonomisk størrelse. Nettoeksport er differansen mellom eksport og import. (X-Q= nettoeksport) Et annet navn på nettoeksport er overskudd på handelsbalansen.

 

Negativ nettoeksport:

Det er når import er større enn eksport. Da får man negativ nettoeksport. Og siden man har negativ nettoeksport fører det til at landets utenlandsgjeld øker iden perioden. Land som har pådratt seg utenlandsgjeld, må senere ha større eksport enn import for å kunne finansiere renter og avdrag til utelanske kreditorer.

 

Finanspolitikk:

Dreier seg om størrelsen på offentlig utgifter til varer, tjenester og finansiering av utgifter gjennom skatter, utgifter og lånetransaksjoner.

 

Ekspansiv finanspolitikk:

Innebærer økte offentlig utgifter eller lavere skatter og avgifter

 

Kontraktiv finanspolitikk (stram finanspolitikk):

Det er innstramninger i offentlige utgifter eller skatte- og avgiftsøkninger

 

Pengepolitikk:

Utøves av landerts sentralbank (Norges Bank) Norges Bank har monopol på å utstede sedler og mynter. Pengepolitikk går ut på å påvirke mengde av norske kroner som sirkulerer i økonomien. Det vil påvirke valutakursene, konjunkturene og inflasjonen Det skjer gjennom at Sentralbanken fastsetter renter på forretnings- og sparebankers lån og innskudd i sentralbanken

 

Struktur- og næringspolitikk:

Har som mål å forbedre økonomiens produksjonsevne gjennom produksjonsfaktorer som:

 

  • Arbeidskraft
  • Realkapital
  • Energiressurser

 

Anvendes best mulig i offentlig og i privat sektorer.

 

Forsknings- og utdanningspolitikk:

Er viktige i langsiktig vekst. Forsknings- og utdanningspolitikk og politikk fører til økt kunnskapsnivå og kompetanse på langsikt økonomisk vekst.

 

Inntekstpolitikk:

Brukes for å koordinere lønnsdannelsen og inntektsoppgjør. Formålet med inntekstpolitikk er å hindre for sterk lønnsvekst, som fører til høy arbeidsledighet.

 

Makroøkonomisk modeller:

En modell er et analyseverktøy som gjør det mulig å orientere seg i en kompleks virkelighet. En modell for hele økonomien består av et sett av sammenhenger mellom økonomiske størrelser som gir et forenklet bilde av økonomiens virkemåte.

 

Definisjon av økonomisk modell:

En økonomisk modell som er en forenklet representasjon av en økonomi eller deler av en økonomi, ofte formuler som matematiske sammenheng. Den er konstruert slik at det er mulig å trekke logiske slutninger om hva som påvirker og bestemmer visse økonomiske størrelser.

 

Endogene (avhengige variabler):

Er de økonomiske størrelsene som en modell bestemmer eller forklarer.

 

Eksogene (uavhengige variabler):

Er de økonomiske størrelser som modell ikke bestemmer eller forklarer

Eks:

BNP Og X-Q er endogene

Rentenivå C, G er eksogene

 

Typer av modeller:

Det er kortsiktige og langsiktige modeller

 

Kortsiktige modeller:

Fokuserer på økonomiske mekanismer og sammenhenger som er viktig for konjunkturer.

 

Langsiktige modeller:

Forklarere makroøkonomiske trender over lange tidsperioder.

Eks. utviklingen i de neste 20 årene

 

Deskriptiv analyse ”ER”

Undersøker virkningen av en endring i økonomiske politikk uten å ta stilling till hvor ønskelige eller fordelaktige disse virkningene vil være

 

Normativ analyse ”BØR”

Vurderer virkningen med utgangspunkt i normative kriterier for hvordan samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader skal defineres og måles

 

Kan gi svar om de samlede samfunnsøkonomiske gevinster av et bestemt politisk tiltak er større enn kostnadene

 

Klassiske teori:

Forklarer økonomiens langsiktige utvikling. Denne teorien bygger på at lønninger og priser er tilpasset hverandre slik at det er likevekt i markedene.

Keynesiansk teori:

Brukes til å forklare makroøkonomiske fluktuasjoner og virkninger av makroøkonomiske politikk på kort sikt. Denne teorien tar som utgangspunkt tregt bevegelige lønninger og priser på kort sikt.


Makroøkonomi – Forelesningsnotater

Posted i kategorien Makroøkonomi on the 03.02.2012
Download PDF


Produksjonsprosess

INN
– Råvare/halvfabrikata
– Beholdning av kapital – realkapital (bygninger, maskiner o.l)

– Arbeidskraft

UT (Xi)
– Varen/tjenesten som skal berike våre liv

UT må være mer verdt enn INN for at det skal være verdiskapning
Produksjon er alle transformasjoner som mennesker er interessert i.

 

 

Bruttoproduksjonsverdi (X)
n
X=          Pi Xi

i=1

Pi = Priser på vare i
Xi = Mengden av vare i

 

Bruttonasjonalprodukt (Y)


Y = X – verdien av råvaren

 

Nettonasjonalproduktivitet (R)

R = Y – kapitalslitet

 

 

 

Lukket økonomi
R kan her anvendes på to måter
– Forbruk (C)
– Investere (I)

Økosirkelen for en lukket økonomi

 

R = C + I
(Tilbud = Etterspørsel)

Forbruk har som utgangspunkt behovene nå i dag

Investeringer har som utgangspunkt behovet i framtiden

Åpen økonomi


R kan anvendes til

–       Forbruk

–       Innvesteringer

–       Eksport

I tillegg kan vi importere varer

 

Økosirken? I en åpen økonomi

 

R + Importere (B) = C + I + Eksport (A)

R= C + I + A – B


Nasjonalinntekt(NI) = R +Nettofinansinntekt fra utlandet (F)

Disponibel inntekt (Q) = NI + Netto gaver

Sparing

 

Sparing (S) = Inntekt/verdiskapning (R) – Forbruk (C)

 

Lukket økonomi:
Sparing (S) = R – C = I

Åpen økonomi:
Sparing (S) = R – C = I + (A – B)

 

Samlet etterspørsel

 

R = C + I  à C = aR +b          hvor 1 > a < 0, b > 0

 

 

Konjunkturer
Aktivitetsnivået i en markedsøkonomi. Måles i BNP

 

”Lavkonjunkturer” à Samfunnet i dårlig økonomisk situasjon.

– Etterspørselen synker
– Produksjonen går ned
– Arbeidsledigheten øker
– Lite investering
– Prisene synker, og derfor lønner det seg for de som sitter med kapital å investere i markedet. Etterspørselen øker, og markedet begynner fungere som normalt igjen…

”Høykonjunkturer”à Samfunnet i en bra økonomisk situasjon.

Konjunkturbølge kjennetegnes ved:

– Oppgangsperiode (recovery)
– Høykonjunkturer (peak)
– Nedgangstider (recession)
– Depresjon (lang nedgangsperiode)
– Bunnpunkt i nedgangen
– Utviklingen snur  etter en nedgangsperiode eller en oppgangsperiode.

– Kuznbets-sykler : 20-25 år bølgelengde
– Kondratieff-sykler :48-60 år bølgelengde

Potensiell produksjon, produksjonsgapet

BNP som y, og T som x

Trendkurve for BNP – hvordan BNP har utviklet seg
(ligner gjennomsnittlig vekst)

 

”Faktor BNP på T1 ” – Skjæringpunktet

 

Potensiell produksjon – god utnytting av ressursene og som er mulig å realisere. (Fra T- aksen til trenden)

Produksjonsgap er forskjellen mellom trenden og selve BNP. (kan være positivt og negativt) Blir det for positivt, så vil man stoppe produksjon. Man får en mangel på arbeidskraft. For eksempel faglig arbeidskraft i enkelte yrker. Økonomien blir ”overopphetet”. Rentene blir satt opp. Konkurranseevnen synker og BNP synker og faller under trenden.

Hvorfor er det en ugjevn vekst?
Lite kunnskap om, men noen handlinger som har rystet økonomien i senere tid:

– Gjeldskrise
– Finanskrise (boligboble)
– Krigen i Irak
– 11 sept. 2001
– Asia- krisen i 1997/98

Begivenheter som er vanskelig å forutse

Overopphetet økonomi: En situasjon hvor produksjonen truer med å bli større enn potensiell produksjon og inflasjonen større enn ønskelig. Etterspørselen er for stor.

Stram økonomi: Offentlige budsjetter kuttes, og skattetrykket øker
John M. Keyne:
Argumenterte mot at man burde overlate økonomien til seg selv. Slik blant annet Adam Smith mente. Keyne mente at staten burde ta ledelsen i den økonomiske krisen, og om nødvendig stimulere etterspørselen slik at folk fikk arbeid og en kunne produsere de goder folk trengte. Han mente også at staten for en stund kunne ha større utgifter enn inntekter.

Keyneiansk politikk
– Mente at staten måtte gripe inn i det økonomiske livet og regulere samlet etterspørsel.

– Å gripe inn kan skje indirekte og direkte. Indirekte ved subsidier, avgifter o.l. Direkte ved å etablere virksomheter i regi av stat og kommune.
– Passe stor etterspørsel vil gi full sysselsetting, men samtidig ikke så høy at det blir knapphet på arbeidskraft.
– Senere har det vist seg at kp ikke var et universalteori mot arbeidsledighet.

Finanspolitikk
– Offentlige utgifter og fordeling på ulike utgiftstyper
– Avgifts- og skatteinntekter til det offentlige

– Differensen mellom offentlige inntekter og utgifter (A – B)

– Jo større underskudd, jo større etterspørsel

 

Pengepolitikk

– Sentralbanken, Norges Bank, er ansvarlig for pengepolitikken i dag.

– Kontrollerer pengemengde i omløp

 

Offentlig sektor
– Folkevalgte organer
– offentlig forvaltning,  departementer osv.
– demokratisk styrt
– Embetsmenn med sterk faglig basis og partipolitisk nøytralt.
– Partiene overbyr ofte andre partier, ved å tilby populære tilbud til velgerne. Fører til store utgifter for staten, noe som gir statlig budsjettunderskudd.

FRA BOKA s.145
Symboler:
R = NNP
N = Sysselsetting
C = Forbruk
I = Investeringer (y i boka)
a og b = er strukturparametere og man antar at de er konstanter om annet ikke er sagt.

(8.3)
R = g(N),       gn´ > 0
– Sier at det er en entydig sammenheng mellom sysselsetting og produksjon
(8.4) N = h(R),       h´R  > 0
– Er den inverse av (8.3)
(8.5) R = C + I
– Sier at varemarkedet er i likevekt, dvs samlet tilbud= samlet etterspørsel.

(8.6) C = aR + b,    a > 0 og b > 0
– sier at forbruket øker når inntekten øker. Men forbruket øker med mindre enn inntekten (positiv sparing). a betegnes ”den marginale konsumtilbøyelighet (og er i praksis rundt 0.8). b fanger opp andre forhold enn inntekt som påvirker forbruket (reklame m.m.)

 

Endogene variabler: variabler som modellen skal forklare: N, R, C

Eksogene variabler: variabler som er bestemt utenfor modellen: I

 

3 uavhengige likninger (8.3), (8.5) og (8.6)
3 endogene (ukjente) à modellen er determinert

Løsning av R:
Sett (8.6) inn i (8.5). Da får vi R =

På tilvekstform, dvs, øke I med I

 

R= I

Løsning for C:
Setter inn R-løsningen inn i (8.6)

C= a(  I +  ) + b à C =
Løsning for N

R = C*n +d fordi man antar at grafen er lineær. (ax +b)

N= dR + d0 àN=d( y + ) +d0 à  y +  + d0

 

 

Generelle forutsetninger:

  • En entydig sammenheng mellom produksjon og sysselsetting. Dvs en antar at teknologien er konstant og at arbeidsproduktiviteten er den samme. Dette betyr at vi har en relativt kort tidsperiode (1 – 2 år).
  • Modellen forutsetter at det er ledige ressurser, blant annet av arbeidskraft
  • Pris-lønnstivhet
  • Etterspørselen bestemmer produksjonen og vi får likevekt mellom etterspørsel og tilbud.

 

 

s. 152 – Eksempel

(8.13)            R = g(N),      g´N > 0

(8.14)            N = h(R),      h´> 0

(8.15)            R = C + I = CP + CO + I P + IO = Cp + IP + G = C + I + G

– C0 + IO = G = Offentlig utgifter til forbruk og investeringer

(8.16)            C = a(R – T) + b,                 1 > a > 0,      b >0
– T = skattenivået

Endogene variabler : R, N, C
Eksogene variabler
(variabler bestemt utenfor modellen): G, T, Ià G og T bestemt av regjeringen . I er bestem av næringslivet.

3 ukjente (endogene)
3 uavhengige likninger
à Modellen er determinert

Setter (8.16) inn i (8.15)

R= a(R-T) + b +I + G
R – aR = – aT + I + G + b
R(1-a) = -aT + I + G + b
T + +

På tilvekstform

R= T +  +  G

 

Uttrykket for R  (på tilvekstform)

R= T +  +  G             / a= 0,75

 

R= -3T +  + G                            /  = -100,  = 50,  = – 70

= 210 – 400 + 200

= 10

Valuta
Valutakurs: prisen på utlandske penger. F.eks. 1,036 kr for å få 1 dansk krone.
Valutakursens betydning for konkurranseevnen

  Pris i NOK Valutakurs Pris på verdensmarked
A 8 8 $ 1
B 4 4 $ 1
C 12 12 $ 1

Hva tjener bedriftene mest på? (A, b,c)
*Forbrukerne tjener på en sterk valutakurs, mens det blir dårligere konkurranseevne for bedriftene.

Høy valutakurs (svak valuta): Dyr import, god betaling for eksport
Lav valutakurs (sterk valuta) : Billig import, dårlig betaling for eksport

Hva bestemmer valutakursen?
Vi har to valutakursregimer:
– Faste valutakurser bestemt av regjeringen-

– Flytende valutakurser; dvs at det er etterspørsel og tilbud i valutamarkedet som bestemmer valutakursen.
a) Handelsbanken
b) Avkastning ved å investere i landet
c) stigningsrenta

For faste valutakurser:
Devaluering: Utgangspunktet er fast valutakurs , regjeringen bestemmer så å nedskrive valutaens verdi.  Det vil si at landets valuta blir mindre verdifull, og valutakursen øker. Devaluering vil bidra til bedre konkurranseevne i næringslivet og økt etterspørsel.  Når landets produksjon øker, vil en eventuell arbeidsledighet blir mindre. Valutakursendringen er altså et nytt virkemiddel i den økonomiske politikken for å få full sysselsetting. Med andre blir landets vare billigere i utlandet.

Revaluering: Utgangspunktet er fast valutakurs, regjeringen oppskriver valutaens verdi.  Det vil si at landets valuta blir mer verdifull, og valutakursen synker. Revaluering er lite populært i næringslivet da det svekker konkurranseevnen. Ved svekket konkurranseevne følger lavere produksjon og høyere arbeidsledighet med.

For flytende valutakurser:
Depresiering: Når markedet nedskriver verdien av en valuta.
Appresiering: Markedet oppskriver valutaen
Valutakursendringer i en åpen økonomi kan rent teoretisk være et mer effektivt virkemiddel til å påvirke sysselsettingen, enn offentlig forbruk. Det forutsetter at andre land ikke iverksetter mottiltak ved å selv å devaluere. Dette blir imidlertid lett en urealistisk forutsetning. Det er derfor langt fra sikkert at devaluering er et effektivt virkemiddel når hensyn tas til alle konsekvenser.

Eksempler hentet fra læreboka. Side 170

(9.2) R = g(N),        g´N > 0

(9.3) N = h(R),       h´> 0

(9.4) R = C + I + G +(A – B),                               A: eksport B: import

(9.5) C = a(R – T) + b,      1 > a > 0,      b > 0

(9.6) (A – B) = f * E,          f > 0                           E: Valutakurs

Eksogene variabler (bestemt utenfor modellen)
G og T à Stortinget
E er bestemt av regjeringen
I er bestemt av næringslivet

Endogene variabler: R, N, C, (A – B) à (venstre side av likningen)

4 endogene og 4 uavhengige likninger à determinert

Finn de ukjente ved å sette likninger i hverandre.

SE > 0 à Devaluering à Nedskriver valutaen
– Eksporten øker
– Import blir durere og blir mindre
N øker.
Eksportoverskuddet blir større, R øker


Stabiliseringspolitikk for en lukket økonomi

Hvis det er ufrivillig arbeidsledighet, kan myndighetene redusere ledigheten ved å stimulere etterspørselen. Vi kaller dette å føre en ekspansiv økonomisk politikk

Det blir omvendt hvis etterspørselen er høy, arbeidsmarkedet meget stramt, med sterkt press på høyere lønninger, økte kostnader og stigende inflasjon. Nå bør myndighetene redusere samlet etterspørsel, dvs. Føre det som kalles en kontraktiv økonomisk politikk

For å måle finanspolitikkens styrke må vi korrigere totalbalansen for budsjettvirkningene av konjunkturene. Konjunkturkorrigering kalles i Norge for aktivitetskorrigering og leder frem til det aktivitetskorrigerte overskudd. Finansdepartementet kaller dette også for det strukturelle overskudd. Hvis dette overskuddet er negativt, er den økonomiske politikken ekspansiv. Er overskuddet positivt, er politikken kontraktiv.

En endring i offentlige utgifter som følges opp med en tilsvarende endring i offentlige inntekter, kalles en balansert budsjettendring. Det er en viktig konklusjon at også en balansert budsjettendring virker ekspansivt og vil stimulere produksjon og sysselsetting.

Man får automatisk stabilisering i den økonomiske politikken ved hjelp av indirekte skatt. Automatisk stabilisering vil si at nasjonalproduktet blir mindre følsomt for endringer i de private investeringene.

Multiplikatorer for lukket og åpen økonomi

Multiplikatorer Lukket økonomi Åpen økonomi
Investeringsmultiplikator
G – multiplikator
T – multiplikator
Valutakursmultiplikator  

Bokstaver:
N er sysselsetting
R er nasjonalprodukt
C er privat konsum
I er private investeringer
T er skatter
G er offentlig forbruk + investeringer
(A + B) er eksportoverskuddet
E er valutakurs
a, b, e, f og g er gitte strukturparametere

 

 

 

Pengemarkedet
Det kenyesianske multiplikatormodellene vi hittil har sett, analyserer bare varemarkedet. Vi skal nå se på pengemarkedet og integrere pengemarkedet i modell som samtidig analyserer pengemarkedet og varemarkedet.

Å være likvid vil si å disponere betalingsmidler ”på timen”, uten andre tap enn rentetapet en kunne unngått ved å ha pengene i banken.”

Modell: Etterspørsel etter penger eller likvider

ME = mR – ni

ME = Etterspørsel
R = Nasjonalprodukt
i = rente
m og n = konstanter.

Tilbud av likvider:

M1 = sedler og mynter
+ sjekker, bankkort og vanlige innskudd i banken
+ ubenyttet kassakreditt

(M2 =M1 + Tidsinnskudd i banker – er en annen definisjon på tilbud av likvider, men man bruker helst den øverste ettersom tidsinnskudd med oppsigelsestid strengt tatt ikke er 100% likviditet)

Pengetilbudet M i Norge kan endres på følgende måter:
– Ved at Norges Bank kjøper innenlandske obligasjoner/verdipapirer
– Ved at Norges Bank øker sin beholdning av utenlandske fordringer

Likviditetsintstrumenter
For å tilføre likvitet har Norges Bank flere instrumenter, blant annet:

F-lån, lån til bankene med sikkerhet i verdipapirer. Renten fastsettes gjerne i en auksjon og ligger fast i hele lånets løpetid. Løpetiden ligger også fast – og løpetiden varierer med konjunktursituasjonen.
D-lån, lån som ”overnatter” og fungerer som kassakreditt for bankene. Låneperioden er en halv måned, og summen av D-lån over natte skal ikke overstige lånerammen.
Valutabytteavtaler, hvor Norges Bank selger kroner mot oppgjør i valuta. Dette brukes i spesielle situasjoner, f.eks. ble det brukt under finanskrisen.

Renten
blir bestemt av markedskrysset (likevekten). Altså hvor etterspørselen etter likvider = tilbudet av likvider. Ved økt tilbud av likvider vil det føre til at renten synker, og omvendt.
Styringsrenten
er henholdsvis dagslånsrenten(også kalt renten på d-lån) og foliorenten. Dagslånsrenten er renten på d-lånet i Norges Bank og foliorenten er renten bankene/staten får når de setter penger i Norges Bank. Disse to rentene betegner henholdsvis tak(dagslånsrenten) og gulv(foliorenten) i det området den kortsiktige pengemarkedsrenten beveger seg. Vanligvis vil avstanden mellom disse to være på omtrent 2 prosent.

Om Norges bank setter opp renten på D-lån, så vil etterspørselen etter slike likvider går ned. Det vil påvirke likevektsrenta i markedet, og vi vil få høyere rente. Hvis Norges Bank ønsker lavere likevektsrente i pengemarkedet, så kan de gjøre D-lån billigere.

Varemarkedet og pengemarkedet i sammenheng
(Har samme forutsetninger som tidligere)

Private investeringer
Jo høyere renten i pengemarkedet er, jo færre lønnsomme investeringer (prosjekter) blir det. For at man skal ønske å investere i et prosjekt så ønsker man overskudd etter renter og avdrag for lånet.

Investeringsfunksjonen
I= -ci + d,                   c > 0, d > 0
hvor I er private investeringer, i er rente og c og d er konstante parametere.

Likningen sier at den private investeringslysten er større jo lavere renten er. Lille c viser hvor følsom I er for renteendringer. Konstantleddet d omfatter andre forhold enn renten som betyr noe for I.

Vare- og pengemarkedet i sammenheng

Tradisjonelt sett har sentralbanken kontrollert pengemengde i omløp, men i senere tid har det blitt vanlig praksis at sentralbanken bestemmer renten.

IS-LM- modellen
(”investment”,”saving”,”liquidity”,”money”)
Linjen som faller fra venstre mot høyre betegner vi som IS-kurven. Den viser sammenheng mellom renten (i) og nasjonalproduktet (R) når det er likevekt i varemarkedet. Linjen faller fordi når renten er lav, vil privatinvesteringsetterspørsel og samlet etterspørsel være stor, noe som får R til å øke.

Linjen som øker fra venstre til høyre betegner vi som LM-kurven. Den vi viser sammenhengen mellom renten (i) og nasjonalproduktet (R) når det er likevekt i pengemarkedet. Den stiger fordi ved et høyt nivå på R, så vil transaksjonsbehovet være stort, og dette vil presse renten opp når pengemengden i omløp er gitt.

Sentralbanken styrer renten indirekte (pengepolitikk)
Sentralbanken styrer pengemengde i omløp. Ved å øke pengemengden i omløp, så vil renten i neste omgang bli lavere. Vi kaller det ekspansiv økonomisk politikk. Om de derimot senker pengemengden i omløp, så vil renten øke- det vi kaller kontraktiv økonomisk politikk.

Sentralbanken styrer renten direkte
Når sentralbanken bestemmer renten, så vil det være mer forutsigbart for bedrifter og privatpersoner å se renteutviklingen, og det vil sikre flere rasjonelle investeringer, og færre feilbeslutninger  enn ved tradisjonell pengepolitikk.

Pengepolitikk og finanspolitikk
Hvis man ønsker øke sysselsettingen så kan myndighetene føre full sysselsettingspolitikk ved å sette ned renten (ekspansiv pengepolitikk). Alternativt kan en øke de offentlige utgifter og/eller gi skattelette (ekspansiv finanspolitikk)

Hvis økonomien går for full fres og er i fer med å bli, eller er overopphetet må en gjøre det omvendte, dvs. enten løfte rentesettingskurven (kontraktiv pengepolitikk), eller ved å redusere offentlige utgifter og eventuelt øke skatten (kontraktiv finanspolitikk), eller ved å kombinere de to.

Lav rente – påvirkning
Lav rente vil gi negativ skifte i rentesettingenà Økt produksjon
Lav rente vil gi få et positivt horisontalt skifte i IS-kurvenà enda en økning i produksjon. (På dette tidspunktet vil det som regel være full sysselsetting).  Grunnen til at vi får et positivt skifte er fordi landets valuta svekkes og valutakursen stiger.  Grunnen til at valutaen synker er fordi aktører vil utnytte renteforskjellene i finansmarkedet mellom land.

Høy rente – påvirkning
Effekten av høyere rente på forbruks- og investeringsetterspørselen vil redusere samlet etterspørsel etter landets produkter. Dette vil føre til at vi får større arbeidsledighet, og mindre produksjon.

Virkningen av renteendringen gjennom valutakurskanalen vil føre til redusert konkurransekraft for de konkurranseutsatte næringer, og resultatet vil bli mer import og mindre eksport. Den økte renten vil under eller like forhold føre til større spekulasjonsetterspørsel etter landets valuta. Det vil gjøre landets valuta mer verdt i forhold til andre valutaer, og valutakursen (E) går ned.

Skal det være aktuelt med høyere rente, må situasjonen være at landet er truet av for stor etterspørsel og en overopphetet økonomi.

Finans- og pengepolitikk i Norge
Tradisjonelt har finanspolitikkens hovedoppgave vært å skaffe staten de inntekter den trenger for å utøve sin virksomhet. Etter annen verdenskrig ble ansvarsområdet utvidet til å gjelde folks velferd gjennom et utall av velferdsordninger, samt stabilisering av den økonomiske utviklingen.

1994 – mars 2001: Norge oppretter Petroleumsfondet (Pensjonsfond utland fra 2007). Handlingsregelen sier at staten kan ta penger fra Pensjonsfond Utland tilsvarende avkastningen av fondet. Avkastningen beregnes på grunnlag av en historisk erfart avkastningsrate på 4 prosent realrente.
 Handlingsregelen :
Statens oljeinntekter (netto) plasseres i statens pensjonsfond utland. (SPU)
– Staten kan ta i bruk noen oljeinntekter på sitt statsbudsjett, og til oljekorrigerte budsjettbalanse kan ha et underskudd tilsvarende avkastningen til statens pensjonsfond utland. (SPU). Avkastningen er antatt å være 4% realavkastning.
– SpU´s oljepenger skal plasseres i 60% aksjer, 35% obligasjoner, 5% eiendommer.
– 35% av aksjene plasseres i Amerika (Midt-Østen, Afrika), 50% i Europa, 15% i Asia/Oseania.
– 35% av obligasjonene i USA, 60% i Europa, 5% i Asia/Oseania.

Pengepolitikkens oppgave i Norge
Pengepolitikk vil si å bestemme landets renter. Rentene har igjen betydning for samlet etterspørsel, landets produksjon, sysselsetting og priser.
Mål:

  • Inflasjonsmål på 2,5%
  • R = potensiell produksjon

    Notater fra forelesninger og læreboka


    Makro økonomi dreier seg om de store trekk i et lands økonomi som:

     

    • Økonomisk vekst
    • Konjunkturer
    • Arbeidsledighet
    • Prisstigning
    • Utenriksøkonomi

     

     

    Konjunkturer og økonomiske kriser:

     

    Konjunktursykluser/makroøkonomske fluktuasjoner:

    Det er når økonomiske aktiviteter og sysselsetting svinger over tid.

     

    Høykonjunktur:

    Det er når det er store økonomiske aktiviteter og lave arbeidsledighet.

     

    Lavkonjunktur:

    Det er når det er stagnasjon eller tilbakegang i økonomiske aktiviteter og høy arbeidsledighet.

     

    Økonomiske kriser:

    Det er når det er svært dype lavkonjunkturer. Og det fører ofte store fall i aksje, eiendomspriser og finanskriser.

     

    Prisstigning eller inflasjon:

    Når det er stadig økende priser på varer og tjenester. Og det påvirker en rekke makroøkonomiske størrelser som:

     

    • Lønnsutvikling
    • Rentenivåer
    • Valutakurser

     

    Under høykonjunkturer vil ofte store etterspørsel etter varer, tjenester og arbeidskraft føre til mer inflasjon. Og høy inflasjon har uheldig virkning på inntekts- og formuesfordelingen.

     

    Deflasjon:

    Det er motsatte av inflasjon, altså fallende priser. Og økonomisk krise kan utløse deflasjon.

     

    Prisnivå:

    Prisnivået i et land måles ved hjelp av prisindekser som bygger på data or et stort utvalg av varer og tjenester. Og der er vanlig å måle inflasjon eller deflasjon som prosentvis årlig økning eller nedgang i prisnivået.

     

     

     

    Utenriksøkonomi:

    Import og eksport er relevant for å oppnå høy materiell levestand. Selv om du importerer goder som er verdifull, er du nødt til å eksportere til utlandet i et betydelig omfang. Å spesialosere seg i enkelte goder kan gi en fordel i verdensmarkedene.

    Eks: Olje, fisk i Norge.

    En slik fordel kan gi et høy materiell levestandard.

     

    Nettoeksport:

    Er en viktig makroøkonomisk størrelse. Nettoeksport er differansen mellom eksport og import. (X-Q= nettoeksport) Et annet navn på nettoeksport er overskudd på handelsbalansen.

     

    Negativ nettoeksport:

    Det er når import er større enn eksport. Da får man negativ nettoeksport. Og siden man har negativ nettoeksport fører det til at landets utenlandsgjeld øker iden perioden. Land som har pådratt seg utenlandsgjeld, må senere ha større eksport enn import for å kunne finansiere renter og avdrag til utelanske kreditorer.

     

    Finanspolitikk:

    Dreier seg om størrelsen på offentlig utgifter til varer, tjenester og finansiering av utgifter gjennom skatter, utgifter og lånetransaksjoner.

     

    Ekspansiv finanspolitikk:

    Innebærer økte offentlig utgifter eller lavere skatter og avgifter

     

    Kontraktiv finanspolitikk (stram finanspolitikk):

    Det er innstramninger i offentlige utgifter eller skatte- og avgiftsøkninger

     

    Pengepolitikk:

    Utøves av landerts sentralbank (Norges Bank) Norges Bank har monopol på å utstede sedler og mynter. Pengepolitikk går ut på å påvirke mengde av norske kroner som sirkulerer i økonomien. Det vil påvirke valutakursene, konjunkturene og inflasjonen Det skjer gjennom at Sentralbanken fastsetter renter på forretnings- og sparebankers lån og innskudd i sentralbanken

     

    Struktur- og næringspolitikk:

    Har som mål å forbedre økonomiens produksjonsevne gjennom produksjonsfaktorer som:

     

    • Arbeidskraft
    • Realkapital
    • Energiressurser

     

    Anvendes best mulig i offentlig og i privat sektorer.

     

    Forsknings- og utdanningspolitikk:

    Er viktige i langsiktig vekst. Forsknings- og utdanningspolitikk og politikk fører til økt kunnskapsnivå og kompetanse på langsikt økonomisk vekst.

     

     

     

     

    Inntekstpolitikk:

    Brukes for å koordinere lønnsdannelsen og inntektsoppgjør. Formålet med inntekstpolitikk er å hindre for sterk lønnsvekst, som fører til høy arbeidsledighet.

     

    Makroøkonomisk modeller:

    En modell er et analyseverktøy som gjør det mulig å orientere seg i en kompleks virkelighet. En modell for hele økonomien består av et sett av sammenhenger mellom økonomiske størrelser som gir et forenklet bilde av økonomiens virkemåte.

     

    Definisjon av økonomisk modell:

    En økonomisk modell som er en forenklet representasjon av en økonomi eller deler av en økonomi, ofte formuler som matematiske sammenheng. Den er konstruert slik at det er mulig å trekke logiske slutninger om hva som påvirker og bestemmer visse økonomiske størrelser.

     

    Endogene (avhengige variabler):

    Er de økonomiske størrelsene som en modell bestemmer eller forklarer.

     

    Eksogene (uavhengige variabler):

    Er de økonomiske størrelser som modell ikke bestemmer eller forklarer

    Eks:

    BNP Og X-Q er endogene

    Rentenivå C, G er eksogene

     

    Typer av modeller:

    Det er kortsiktige og langsiktige modeller

     

    Kortsiktige modeller:

    Fokuserer på økonomiske mekanismer og sammenhenger som er viktig for konjunkturer.

     

    Langsiktige modeller:

    Forklarere makroøkonomiske trender over lange tidsperioder.

    Eks. utviklingen i de neste 20 årene

     

    Deskriptiv analyse ”ER”

    Undersøker virkningen av en endring i økonomiske politikk uten å ta stilling till hvor ønskelige eller fordelaktige disse virkningene vil være

     

    Normativ analyse ”BØR”

    Vurderer virkningen med utgangspunkt i normative kriterier for hvordan samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader skal defineres og måles

     

    Kan gi svar om de samlede samfunnsøkonomiske gevinster av et bestemt politisk tiltak er større enn kostnadene

     

    Klassiske teori:

    Forklarer økonomiens langsiktige utvikling. Denne teorien bygger på at lønninger og priser er tilpasset hverandre slik at det er likevekt i markedene.

     

     

     

    Keynesiansk teori:

    Brukes til å forklare makroøkonomiske fluktuasjoner og virkninger av makroøkonomiske politikk på kort sikt. Denne teorien tar som utgangspunkt tregt bevegelige lønninger og priser på kort sikt.

     


    Produksjonsprosess

    INN
    – Råvare/halvfabrikata
    – Beholdning av kapital – realkapital (bygninger, maskiner o.l)

    – Arbeidskraft

    UT (Xi)
    – Varen/tjenesten som skal berike våre liv

    UT må være mer verdt enn INN for at det skal være verdiskapning
    Produksjon er alle transformasjoner som mennesker er interessert i.

     

     

    Bruttoproduksjonsverdi (X)
    n
    X=          Pi Xi

    i=1

    Pi = Priser på vare i
    Xi = Mengden av vare i

     

    Bruttonasjonalprodukt (Y)


    Y = X – verdien av råvaren

     

    Nettonasjonalproduktivitet (R)

    R = Y – kapitalslitet

     

     

     

    Lukket økonomi
    R kan her anvendes på to måter
    – Forbruk (C)
    – Investere (I)

    Økosirkelen for en lukket økonomi

     

    R = C + I
    (Tilbud = Etterspørsel)

    Forbruk har som utgangspunkt behovene nå i dag

    Investeringer har som utgangspunkt behovet i framtiden

    Åpen økonomi


    R kan anvendes til

    –       Forbruk

    –       Innvesteringer

    –       Eksport

    I tillegg kan vi importere varer

     

    Økosirken? I en åpen økonomi

     

    R + Importere (B) = C + I + Eksport (A)

    R= C + I + A – B


    Nasjonalinntekt(NI) = R +Nettofinansinntekt fra utlandet (F)

    Disponibel inntekt (Q) = NI + Netto gaver

    Sparing

     

    Sparing (S) = Inntekt/verdiskapning (R) – Forbruk (C)

     

    Lukket økonomi:
    Sparing (S) = R – C = I

    Åpen økonomi:
    Sparing (S) = R – C = I + (A – B)

     

    Samlet etterspørsel

     

    R = C + I  à C = aR +b          hvor 1 > a < 0, b > 0

     

     

    Konjunkturer
    Aktivitetsnivået i en markedsøkonomi. Måles i BNP

     

    ”Lavkonjunkturer” à Samfunnet i dårlig økonomisk situasjon.

    – Etterspørselen synker
    – Produksjonen går ned
    – Arbeidsledigheten øker
    – Lite investering
    – Prisene synker, og derfor lønner det seg for de som sitter med kapital å investere i markedet. Etterspørselen øker, og markedet begynner fungere som normalt igjen…

    ”Høykonjunkturer”à Samfunnet i en bra økonomisk situasjon.

    Konjunkturbølge kjennetegnes ved:

    – Oppgangsperiode (recovery)
    – Høykonjunkturer (peak)
    – Nedgangstider (recession)
    – Depresjon (lang nedgangsperiode)
    – Bunnpunkt i nedgangen
    – Utviklingen snur  etter en nedgangsperiode eller en oppgangsperiode.

    – Kuznbets-sykler : 20-25 år bølgelengde
    – Kondratieff-sykler :48-60 år bølgelengde

    Potensiell produksjon, produksjonsgapet

    BNP som y, og T som x

    Trendkurve for BNP – hvordan BNP har utviklet seg
    (ligner gjennomsnittlig vekst)

     

    ”Faktor BNP på T1 ” – Skjæringpunktet

     

    Potensiell produksjon – god utnytting av ressursene og som er mulig å realisere. (Fra T- aksen til trenden)

    Produksjonsgap er forskjellen mellom trenden og selve BNP. (kan være positivt og negativt) Blir det for positivt, så vil man stoppe produksjon. Man får en mangel på arbeidskraft. For eksempel faglig arbeidskraft i enkelte yrker. Økonomien blir ”overopphetet”. Rentene blir satt opp. Konkurranseevnen synker og BNP synker og faller under trenden.

    Hvorfor er det en ugjevn vekst?
    Lite kunnskap om, men noen handlinger som har rystet økonomien i senere tid:

    – Gjeldskrise
    – Finanskrise (boligboble)
    – Krigen i Irak
    – 11 sept. 2001
    – Asia- krisen i 1997/98

    Begivenheter som er vanskelig å forutse

    Overopphetet økonomi: En situasjon hvor produksjonen truer med å bli større enn potensiell produksjon og inflasjonen større enn ønskelig. Etterspørselen er for stor.

    Stram økonomi: Offentlige budsjetter kuttes, og skattetrykket øker
    John M. Keyne:
    Argumenterte mot at man burde overlate økonomien til seg selv. Slik blant annet Adam Smith mente. Keyne mente at staten burde ta ledelsen i den økonomiske krisen, og om nødvendig stimulere etterspørselen slik at folk fikk arbeid og en kunne produsere de goder folk trengte. Han mente også at staten for en stund kunne ha større utgifter enn inntekter.

    Keyneiansk politikk
    – Mente at staten måtte gripe inn i det økonomiske livet og regulere samlet etterspørsel.

    – Å gripe inn kan skje indirekte og direkte. Indirekte ved subsidier, avgifter o.l. Direkte ved å etablere virksomheter i regi av stat og kommune.
    – Passe stor etterspørsel vil gi full sysselsetting, men samtidig ikke så høy at det blir knapphet på arbeidskraft.
    – Senere har det vist seg at kp ikke var et universalteori mot arbeidsledighet.

    Finanspolitikk
    – Offentlige utgifter og fordeling på ulike utgiftstyper
    – Avgifts- og skatteinntekter til det offentlige

    – Differensen mellom offentlige inntekter og utgifter (A – B)

    – Jo større underskudd, jo større etterspørsel

     

    Pengepolitikk

    – Sentralbanken, Norges Bank, er ansvarlig for pengepolitikken i dag.

    – Kontrollerer pengemengde i omløp

     

    Offentlig sektor
    – Folkevalgte organer
    – offentlig forvaltning,  departementer osv.
    – demokratisk styrt
    – Embetsmenn med sterk faglig basis og partipolitisk nøytralt.
    – Partiene overbyr ofte andre partier, ved å tilby populære tilbud til velgerne. Fører til store utgifter for staten, noe som gir statlig budsjettunderskudd.

    FRA BOKA s.145
    Symboler:
    R = NNP
    N = Sysselsetting
    C = Forbruk
    I = Investeringer (y i boka)
    a og b = er strukturparametere og man antar at de er konstanter om annet ikke er sagt.

    (8.3)
    R = g(N),       gn´ > 0
    – Sier at det er en entydig sammenheng mellom sysselsetting og produksjon
    (8.4) N = h(R),       h´R  > 0
    – Er den inverse av (8.3)
    (8.5) R = C + I
    – Sier at varemarkedet er i likevekt, dvs samlet tilbud= samlet etterspørsel.

    (8.6) C = aR + b,    a > 0 og b > 0
    – sier at forbruket øker når inntekten øker. Men forbruket øker med mindre enn inntekten (positiv sparing). a betegnes ”den marginale konsumtilbøyelighet (og er i praksis rundt 0.8). b fanger opp andre forhold enn inntekt som påvirker forbruket (reklame m.m.)

     

    Endogene variabler: variabler som modellen skal forklare: N, R, C

    Eksogene variabler: variabler som er bestemt utenfor modellen: I

     

    3 uavhengige likninger (8.3), (8.5) og (8.6)
    3 endogene (ukjente) à modellen er determinert

    Løsning av R:
    Sett (8.6) inn i (8.5). Da får vi R =

    På tilvekstform, dvs, øke I med I

     

    R= I

    Løsning for C:
    Setter inn R-løsningen inn i (8.6)

    C= a(  I +  ) + b à C =
    Løsning for N

    R = C*n +d fordi man antar at grafen er lineær. (ax +b)

    N= dR + d0 àN=d( y + ) +d0 à  y +  + d0

     

     

    Generelle forutsetninger:

    • En entydig sammenheng mellom produksjon og sysselsetting. Dvs en antar at teknologien er konstant og at arbeidsproduktiviteten er den samme. Dette betyr at vi har en relativt kort tidsperiode (1 – 2 år).
    • Modellen forutsetter at det er ledige ressurser, blant annet av arbeidskraft
    • Pris-lønnstivhet
    • Etterspørselen bestemmer produksjonen og vi får likevekt mellom etterspørsel og tilbud.

     

     

    s. 152 – Eksempel

    (8.13)            R = g(N),      g´N > 0

    (8.14)            N = h(R),      h´> 0

    (8.15)            R = C + I = CP + CO + I P + IO = Cp + IP + G = C + I + G

    – C0 + IO = G = Offentlig utgifter til forbruk og investeringer

    (8.16)            C = a(R – T) + b,                 1 > a > 0,      b >0
    – T = skattenivået

    Endogene variabler : R, N, C
    Eksogene variabler
    (variabler bestemt utenfor modellen): G, T, Ià G og T bestemt av regjeringen . I er bestem av næringslivet.

    3 ukjente (endogene)
    3 uavhengige likninger
    à Modellen er determinert

    Setter (8.16) inn i (8.15)

    R= a(R-T) + b +I + G
    R – aR = – aT + I + G + b
    R(1-a) = -aT + I + G + b
    T + +

    På tilvekstform

    R= T +  +  G

     

    Uttrykket for R  (på tilvekstform)

    R= T +  +  G             / a= 0,75

     

    R= -3T +  + G                            /  = -100,  = 50,  = – 70

    = 210 – 400 + 200

    = 10

    Valuta
    Valutakurs: prisen på utlandske penger. F.eks. 1,036 kr for å få 1 dansk krone.
    Valutakursens betydning for konkurranseevnen

      Pris i NOK Valutakurs Pris på verdensmarked
    A 8 8 $ 1
    B 4 4 $ 1
    C 12 12 $ 1

    Hva tjener bedriftene mest på? (A, b,c)
    *Forbrukerne tjener på en sterk valutakurs, mens det blir dårligere konkurranseevne for bedriftene.

    Høy valutakurs (svak valuta): Dyr import, god betaling for eksport
    Lav valutakurs (sterk valuta) : Billig import, dårlig betaling for eksport

    Hva bestemmer valutakursen?
    Vi har to valutakursregimer:
    – Faste valutakurser bestemt av regjeringen-

    – Flytende valutakurser; dvs at det er etterspørsel og tilbud i valutamarkedet som bestemmer valutakursen.
    a) Handelsbanken
    b) Avkastning ved å investere i landet
    c) stigningsrenta

    For faste valutakurser:
    Devaluering: Utgangspunktet er fast valutakurs , regjeringen bestemmer så å nedskrive valutaens verdi.  Det vil si at landets valuta blir mindre verdifull, og valutakursen øker. Devaluering vil bidra til bedre konkurranseevne i næringslivet og økt etterspørsel.  Når landets produksjon øker, vil en eventuell arbeidsledighet blir mindre. Valutakursendringen er altså et nytt virkemiddel i den økonomiske politikken for å få full sysselsetting. Med andre blir landets vare billigere i utlandet.

    Revaluering: Utgangspunktet er fast valutakurs, regjeringen oppskriver valutaens verdi.  Det vil si at landets valuta blir mer verdifull, og valutakursen synker. Revaluering er lite populært i næringslivet da det svekker konkurranseevnen. Ved svekket konkurranseevne følger lavere produksjon og høyere arbeidsledighet med.

    For flytende valutakurser:
    Depresiering: Når markedet nedskriver verdien av en valuta.
    Appresiering: Markedet oppskriver valutaen
    Valutakursendringer i en åpen økonomi kan rent teoretisk være et mer effektivt virkemiddel til å påvirke sysselsettingen, enn offentlig forbruk. Det forutsetter at andre land ikke iverksetter mottiltak ved å selv å devaluere. Dette blir imidlertid lett en urealistisk forutsetning. Det er derfor langt fra sikkert at devaluering er et effektivt virkemiddel når hensyn tas til alle konsekvenser.

    Eksempler hentet fra læreboka. Side 170

    (9.2) R = g(N),        g´N > 0

    (9.3) N = h(R),       h´> 0

    (9.4) R = C + I + G +(A – B),                               A: eksport B: import

    (9.5) C = a(R – T) + b,      1 > a > 0,      b > 0

    (9.6) (A – B) = f * E,          f > 0                           E: Valutakurs

    Eksogene variabler (bestemt utenfor modellen)
    G og T à Stortinget
    E er bestemt av regjeringen
    I er bestemt av næringslivet

    Endogene variabler: R, N, C, (A – B) à (venstre side av likningen)

    4 endogene og 4 uavhengige likninger à determinert

    Finn de ukjente ved å sette likninger i hverandre.

    SE > 0 à Devaluering à Nedskriver valutaen
    – Eksporten øker
    – Import blir durere og blir mindre
    N øker.
    Eksportoverskuddet blir større, R øker


    Stabiliseringspolitikk for en lukket økonomi

    Hvis det er ufrivillig arbeidsledighet, kan myndighetene redusere ledigheten ved å stimulere etterspørselen. Vi kaller dette å føre en ekspansiv økonomisk politikk

    Det blir omvendt hvis etterspørselen er høy, arbeidsmarkedet meget stramt, med sterkt press på høyere lønninger, økte kostnader og stigende inflasjon. Nå bør myndighetene redusere samlet etterspørsel, dvs. Føre det som kalles en kontraktiv økonomisk politikk

    For å måle finanspolitikkens styrke må vi korrigere totalbalansen for budsjettvirkningene av konjunkturene. Konjunkturkorrigering kalles i Norge for aktivitetskorrigering og leder frem til det aktivitetskorrigerte overskudd. Finansdepartementet kaller dette også for det strukturelle overskudd. Hvis dette overskuddet er negativt, er den økonomiske politikken ekspansiv. Er overskuddet positivt, er politikken kontraktiv.

    En endring i offentlige utgifter som følges opp med en tilsvarende endring i offentlige inntekter, kalles en balansert budsjettendring. Det er en viktig konklusjon at også en balansert budsjettendring virker ekspansivt og vil stimulere produksjon og sysselsetting.

    Man får automatisk stabilisering i den økonomiske politikken ved hjelp av indirekte skatt. Automatisk stabilisering vil si at nasjonalproduktet blir mindre følsomt for endringer i de private investeringene.

    Multiplikatorer for lukket og åpen økonomi

    Multiplikatorer Lukket økonomi Åpen økonomi
    Investeringsmultiplikator
    G – multiplikator
    T – multiplikator
    Valutakursmultiplikator  

    Bokstaver:
    N er sysselsetting
    R er nasjonalprodukt
    C er privat konsum
    I er private investeringer
    T er skatter
    G er offentlig forbruk + investeringer
    (A + B) er eksportoverskuddet
    E er valutakurs
    a, b, e, f og g er gitte strukturparametere

     

     

     

    Pengemarkedet
    Det kenyesianske multiplikatormodellene vi hittil har sett, analyserer bare varemarkedet. Vi skal nå se på pengemarkedet og integrere pengemarkedet i modell som samtidig analyserer pengemarkedet og varemarkedet.

    Å være likvid vil si å disponere betalingsmidler ”på timen”, uten andre tap enn rentetapet en kunne unngått ved å ha pengene i banken.”

    Modell: Etterspørsel etter penger eller likvider

    ME = mR – ni

    ME = Etterspørsel
    R = Nasjonalprodukt
    i = rente
    m og n = konstanter.

    Tilbud av likvider:

    M1 = sedler og mynter
    + sjekker, bankkort og vanlige innskudd i banken
    + ubenyttet kassakreditt

    (M2 =M1 + Tidsinnskudd i banker – er en annen definisjon på tilbud av likvider, men man bruker helst den øverste ettersom tidsinnskudd med oppsigelsestid strengt tatt ikke er 100% likviditet)

    Pengetilbudet M i Norge kan endres på følgende måter:
    – Ved at Norges Bank kjøper innenlandske obligasjoner/verdipapirer
    – Ved at Norges Bank øker sin beholdning av utenlandske fordringer

    Likviditetsintstrumenter
    For å tilføre likvitet har Norges Bank flere instrumenter, blant annet:

    F-lån, lån til bankene med sikkerhet i verdipapirer. Renten fastsettes gjerne i en auksjon og ligger fast i hele lånets løpetid. Løpetiden ligger også fast – og løpetiden varierer med konjunktursituasjonen.
    D-lån, lån som ”overnatter” og fungerer som kassakreditt for bankene. Låneperioden er en halv måned, og summen av D-lån over natte skal ikke overstige lånerammen.
    Valutabytteavtaler, hvor Norges Bank selger kroner mot oppgjør i valuta. Dette brukes i spesielle situasjoner, f.eks. ble det brukt under finanskrisen.

    Renten
    blir bestemt av markedskrysset (likevekten). Altså hvor etterspørselen etter likvider = tilbudet av likvider. Ved økt tilbud av likvider vil det føre til at renten synker, og omvendt.
    Styringsrenten
    er henholdsvis dagslånsrenten(også kalt renten på d-lån) og foliorenten. Dagslånsrenten er renten på d-lånet i Norges Bank og foliorenten er renten bankene/staten får når de setter penger i Norges Bank. Disse to rentene betegner henholdsvis tak(dagslånsrenten) og gulv(foliorenten) i det området den kortsiktige pengemarkedsrenten beveger seg. Vanligvis vil avstanden mellom disse to være på omtrent 2 prosent.

    Om Norges bank setter opp renten på D-lån, så vil etterspørselen etter slike likvider går ned. Det vil påvirke likevektsrenta i markedet, og vi vil få høyere rente. Hvis Norges Bank ønsker lavere likevektsrente i pengemarkedet, så kan de gjøre D-lån billigere.

    Varemarkedet og pengemarkedet i sammenheng
    (Har samme forutsetninger som tidligere)

    Private investeringer
    Jo høyere renten i pengemarkedet er, jo færre lønnsomme investeringer (prosjekter) blir det. For at man skal ønske å investere i et prosjekt så ønsker man overskudd etter renter og avdrag for lånet.

    Investeringsfunksjonen
    I= -ci + d,                   c > 0, d > 0
    hvor I er private investeringer, i er rente og c og d er konstante parametere.

    Likningen sier at den private investeringslysten er større jo lavere renten er. Lille c viser hvor følsom I er for renteendringer. Konstantleddet d omfatter andre forhold enn renten som betyr noe for I.

    Vare- og pengemarkedet i sammenheng

    Tradisjonelt sett har sentralbanken kontrollert pengemengde i omløp, men i senere tid har det blitt vanlig praksis at sentralbanken bestemmer renten.

    IS-LM- modellen
    (”investment”,”saving”,”liquidity”,”money”)
    Linjen som faller fra venstre mot høyre betegner vi som IS-kurven. Den viser sammenheng mellom renten (i) og nasjonalproduktet (R) når det er likevekt i varemarkedet. Linjen faller fordi når renten er lav, vil privatinvesteringsetterspørsel og samlet etterspørsel være stor, noe som får R til å øke.

    Linjen som øker fra venstre til høyre betegner vi som LM-kurven. Den vi viser sammenhengen mellom renten (i) og nasjonalproduktet (R) når det er likevekt i pengemarkedet. Den stiger fordi ved et høyt nivå på R, så vil transaksjonsbehovet være stort, og dette vil presse renten opp når pengemengden i omløp er gitt.

    Sentralbanken styrer renten indirekte (pengepolitikk)
    Sentralbanken styrer pengemengde i omløp. Ved å øke pengemengden i omløp, så vil renten i neste omgang bli lavere. Vi kaller det ekspansiv økonomisk politikk. Om de derimot senker pengemengden i omløp, så vil renten øke- det vi kaller kontraktiv økonomisk politikk.

    Sentralbanken styrer renten direkte
    Når sentralbanken bestemmer renten, så vil det være mer forutsigbart for bedrifter og privatpersoner å se renteutviklingen, og det vil sikre flere rasjonelle investeringer, og færre feilbeslutninger  enn ved tradisjonell pengepolitikk.

    Pengepolitikk og finanspolitikk
    Hvis man ønsker øke sysselsettingen så kan myndighetene føre full sysselsettingspolitikk ved å sette ned renten (ekspansiv pengepolitikk). Alternativt kan en øke de offentlige utgifter og/eller gi skattelette (ekspansiv finanspolitikk)

    Hvis økonomien går for full fres og er i fer med å bli, eller er overopphetet må en gjøre det omvendte, dvs. enten løfte rentesettingskurven (kontraktiv pengepolitikk), eller ved å redusere offentlige utgifter og eventuelt øke skatten (kontraktiv finanspolitikk), eller ved å kombinere de to.

    Lav rente – påvirkning
    Lav rente vil gi negativ skifte i rentesettingenà Økt produksjon
    Lav rente vil gi få et positivt horisontalt skifte i IS-kurvenà enda en økning i produksjon. (På dette tidspunktet vil det som regel være full sysselsetting).  Grunnen til at vi får et positivt skifte er fordi landets valuta svekkes og valutakursen stiger.  Grunnen til at valutaen synker er fordi aktører vil utnytte renteforskjellene i finansmarkedet mellom land.

    Høy rente – påvirkning
    Effekten av høyere rente på forbruks- og investeringsetterspørselen vil redusere samlet etterspørsel etter landets produkter. Dette vil føre til at vi får større arbeidsledighet, og mindre produksjon.

    Virkningen av renteendringen gjennom valutakurskanalen vil føre til redusert konkurransekraft for de konkurranseutsatte næringer, og resultatet vil bli mer import og mindre eksport. Den økte renten vil under eller like forhold føre til større spekulasjonsetterspørsel etter landets valuta. Det vil gjøre landets valuta mer verdt i forhold til andre valutaer, og valutakursen (E) går ned.

    Skal det være aktuelt med høyere rente, må situasjonen være at landet er truet av for stor etterspørsel og en overopphetet økonomi.

    Finans- og pengepolitikk i Norge
    Tradisjonelt har finanspolitikkens hovedoppgave vært å skaffe staten de inntekter den trenger for å utøve sin virksomhet. Etter annen verdenskrig ble ansvarsområdet utvidet til å gjelde folks velferd gjennom et utall av velferdsordninger, samt stabilisering av den økonomiske utviklingen.

    1994 – mars 2001: Norge oppretter Petroleumsfondet (Pensjonsfond utland fra 2007). Handlingsregelen sier at staten kan ta penger fra Pensjonsfond Utland tilsvarende avkastningen av fondet. Avkastningen beregnes på grunnlag av en historisk erfart avkastningsrate på 4 prosent realrente.
     Handlingsregelen :
    Statens oljeinntekter (netto) plasseres i statens pensjonsfond utland. (SPU)
    – Staten kan ta i bruk noen oljeinntekter på sitt statsbudsjett, og til oljekorrigerte budsjettbalanse kan ha et underskudd tilsvarende avkastningen til statens pensjonsfond utland. (SPU). Avkastningen er antatt å være 4% realavkastning.
    – SpU´s oljepenger skal plasseres i 60% aksjer, 35% obligasjoner, 5% eiendommer.
    – 35% av aksjene plasseres i Amerika (Midt-Østen, Afrika), 50% i Europa, 15% i Asia/Oseania.
    – 35% av obligasjonene i USA, 60% i Europa, 5% i Asia/Oseania.

    Pengepolitikkens oppgave i Norge
    Pengepolitikk vil si å bestemme landets renter. Rentene har igjen betydning for samlet etterspørsel, landets produksjon, sysselsetting og priser.
    Mål:

    • Inflasjonsmål på 2,5%
    • R = potensiell produksjon
    • Stabilitet i kronas internasjonale verdi

    Virkemiddel:

    • Flytende rente
    • Rentemøtemøte hver 6 uke, med begrunnelse for rentevedtaket, og informasjonen om rentens videre utvikling

    Kontrollvariabel:

    • Prisprognoser
    • Prognoser for utvikling av R og sysselsetting

    Flytningsrenten skal opp hvis inflasjonsgapet og produksjonsgapet er positiv. (i forhold til trenden – se graf)
    Flytningsrenten skal ned hvis inflasjonsgapet og produksjonsgapet er negativ  (i forhold til trenden – se graf)