Download PDF

 Forklar hvordan renten kan påvirke et lands økonomi?

Når du har penger i banken eller på kontoen, så får du renter for det. Altså låner banken penger av deg. Men hvis du låner penger fra banken så må du betale renter, da blir det til at du låner fra banken.

Hvordan kan renten påvirke et lands økonomi egentlig?

Jeg skal ta et eksempel:

a) Renten i landet er så høyt som 10%.

På den ene siden merker folk at det er egentlig ganske smart å sette eller låse pengene inn i banken, fordi da tjener dem masse penger på det. Dem velger å ikke bruke pengene, og ved det velger dem å ikke kjøpe aksjer, bedriftene har et overskudd, men blir ikke fristende for bedriftene å investere tilbake. Det blir ikke behov for å investere, eller rettere sagt fristende. Altså begynner økonomien å stå stille

På den andre siden, den som vil starte opp en bedrift men har ingen midler eller penger og tørr ikke låne fra banken, siden renta er altfor høy og dem klarer ikke å betale tilbake.

Konklusjon:

Det blir ikke fristende å investere, eller la pengene jobbe, og da blir det ikke fristende å skape arbeidsplasser.

b) Renten i landet er ganske lav

Den ene som har penger, ser ikke noe vits i å låse pengene inn i banken. Han tjener ikke noe særlig på det.

Den andre låner masse penger, blir fristende å konsumere, etterspørselen på varer går opp. Da får vi inflasjon, hver krone som er i omløp blir mindre verdt. Vi kan se for eksempel på Tyrkia, som hadde inflasjon etter inflasjon etter inflasjon til dem endte opp med å ha sånne 1 million sedler.

Men teorien sier at lav rente gir god vekst. Økt prisstigning. Men for lav rente vil gi for høy pristigning som til slutt vil gi for høy inflasjon.

Gjør kort greie for hva Keynes mente var den viktigste årsaken til at det oppstår arbeidsledighet i et land og forklar hvordan han mente at ledighetsproblemene kunne løses.

Vi kan se tilbake til etter krigen i Norge. Norge slet veldig med å komme seg opp og det var så mange som var arbeidsledige. Folk hadde ingen jobb å gå til og landet var så fattig.

Det Keynes mente var at årsaken til at det oppstår arbeidsledighet i et land er fordi det er ikke nok arbeidsplasser. Ved å lage flere arbeidsplasser øker etterspørselen etter varer og tjenester, siden folk nå er i arbeid og har råd eller frister dem til å kjøpe mer. Ved å kjøpe flere ting, må man produsere mer. Og for å produserer mer må man ha flere folk som kan jobbe, og da ansetter man flere. Han mente at myndighetene skulle øke de offentlige utgiftene eller redusere skattene. Ved å øke offentlige utgifter kunne myndighetene bygge veier, skoler, bedrifter osv.

Konklusjon blir: Lavere skatter eller økte offentlige utgifter fører til større etterspørsel, og større etterspørsel fører til større produksjon og alt dette ender opp med = høyere inntekter.

Hvordan stabiliseringspolitikken virker i et land

a)    Høy utnyttelse av produksjonskapasiteten

–       Ved høy utnyttelse av produksjonskapasiteten kan dette føre til at det blir for mye penger i omløp, og dette igjen fører at det blir for høy inflasjon. Når det er høy inflasjon så mister pengene verdien.  Her kan vi se hva som skjer i bilde til høyre.

b)    Lav utnyttelse av produksjonskapassiteten

–       Hva vil skjer når det blir lav utnyttelse av produksjonskapasiteten. Produksjonsgapet fører til en negativ vekst, og dette fører til at prisene faller og arbeidskraften faller også. Når arbeidskraften faller så er det ingen som kjøper, det er lav etterspørsel etter varer og tjenester. Og når dette skjer så må prisene senkes ned.

 

Tenk deg at en ny teknologi kom på markedet som førte til at solenergi kunne produsere svært billig og i store mengder. Hvordan ville dette påvirke norsk økonomi?

Eks det koster Norge 90 kroner å produsere solenergi, mens i land B koster det kun 10 kroner for å produsere det. Land B selger solenergien for 100 kr, Land B ender opp med å tjene 90 kroner på det, mens Norge ender opp med å tjene kun 10 kr. Altså med andre ord Norge taper egentlig på å selge solenergi til en så lav pris. Norge velger å ta opp prisen for å kunne betale de ansatte, utgiftene osv. Mens kjøpere, som skal kjøpe solenergien vil bruke minst mulig penger, og derfor velger de fleste å kjøpe de billige som Land B har produsert. Norge mister derfor kunder, og tjener ikke noe særlig godt. Nå sliter bedriften i Norge, og må derfor sparke arbeidstakerne. Her er vi inne på strukturledigheten. Menneskene som fikk sparken har ingen lønn, eller vi kan si veldig dårlig råd. Og med dårlig råd, vil de forbruke minst mulig, og derfor for ikke råd til å kjøpe ting, eller kjøpe solenergien som Land B produserer. Land B får en liten krise, kortvarig krise. Land B må sparke mange, men Land B har tjent mye penger på å selge dette. Så land B bruker det overskuddet de har tjent på arbeidsledighetstrygden. Norge må enten nå senke skattene, og øke offentlige utgifter. Konklusjon blir: Lavere skatter eller økte offentlige utgifter fører til større etterspørsel, og større etterspørsel fører til større produksjon og alt dette ender opp med = høyere inntekter. Keynes teori.

 

 

 

Download PDF

Årsaker til at monopoler oppstår

I en bedrift med monopol ligger det en form for barriere rundt bedriften, som hindrer bedrifter i å etablere seg på det aktuelle markedet. Det fins ikke store monopoler som dekker et helt land, men det finnes lokale monopoler som er for eksempel kabel-TV i en by, eller en bensinstasjon i en bygd.

Det finnes også monopol på en bedrift som oppstår når en bedrift utvikler et helt nytt produkt. Som f. eks. første butikken som i byen som leide ut DVD-filmer hadde monopol en stund. Men etter hvert etablerer flere seg på markedet, og prisene begynner å synke.

Viktige grunner til at monopoler oppstår:

  1. En bedrift har patent på en vare
  2. flere bedrifter har inngått samarbeid om priser og andre omsetningsvilkår (kartell med monopol makt)
  3. Bedrifter på et marked har slått seg sammen i en stor enhet
  4. En bedrift har kjøpt opp konkurrenter
  5. En bedrift har konkurrert ut resten av bedriftene
  6. Det offentlige ønsker kontroll med produksjonen eller omsetningen av en vare.

Monopol bedrifter kan fritt bestemme prisen, så lenge den gir størst mulig overskudd for bedriften.

Monopolistens marginalinntekt

Marginalinntekten danner grunnlag for teorien om monopolistens pris og mengdetilpasning. For bedrifter på markeder med fullkommen konkurranse, er marginalinntekten lik prisen. Men slik er det ikke for monopolistene, en monopolist som ønsker å selge 1 enhet til, må senke prisen for å få solgt den nye enheten.

Eksempel på marginalinntekt   

Båtbedriften har patent på ”Den kantringssikre jolla”, bedriften får ikke noen ekstra kostnader. Bedriften produserer 11 båter per uke, men ønsker å undersøke hvordan 1 produksjonsøkning vil påvirke bedriftens inntekter. Skal bedriften selge 1 båt til, må prisen senkes. Bedriften må senke prisen fra 9450,- til 9000,- per båt hvis den ønsker å øke båtsalget med 1 enhet.

Følger dette får for bedriftens inntekter: Se tegning på s. 53

Økt salgsinntekt av den nye enheten   1*9000kr= 9000kr

– Redusert inntekt mår prisen på de
andre båtene senkes:                           11* 450kr=4950kr

= Netto økning i inntekt (marginalinntekt)            4050

Monopolistens valg av pris og produksjonsmengde

Hvis marginalinntekten er større enn marginalkostnaden ved en produksjonsøkning, øker overskuddet, og produksjonsøkningen bør gjennomføres.

Eks. bedriften produserer bare 7 båter og så ønsker å undersøke om det er lønnsomt å øke produksjon med 1 enhet. Marginalinntekten for å øke produksjonen fra 7 til 8 båter er 7550kr, og marginalkostnaden er 1200kr, øker overskuddet med 6350kr. Produksjonsutvidelsen gir altså bedriften et større overskudd, og den bør gjennomføres. Her skjønner vi at så lenge marginalinntekten er større en marginalkostnad, øker overskuddet. Marginalinntekten er større enn marginalkostnaden fram til den 11. enhet. Vil bedriften oppnå størst overskudd ved en produksjonsmengde på 11 enheter, bør den stoppe der. En ytterlig produksjonsøkning fører til at kostnadene øker mer enn inntektene. Ved større mengder enn 11 er marginalkostnaden høyere enn marginalinntekten.

En monopol bedrift velger den produksjonsmengden der monopolets marginalinntekt og marginalkostnad er like store. Ved å trekke en rett linje opp til etterspørselskurven finner vi betalingsviljen og dermed prisen, som vi leser på y-aksen.

 

Virkning av monopol

Noen ganger kan monopoldrift føre til stordriftsfordeler som sparer samfunnet for ressursbruk. Produsentenes inntekter vil øke, samtidig som forbrukerne kan ha glede av lavere priser. Vi snakkes om naturlige monopoler. Eks. Når bygger et firma en gassrørledning og dermed får monopol på gassforsyninger i et område, gir det mindre ressursbruk enn hvis mange firmaer skulle ha konkurrert med parallelle rørledninger. Men andre ganger bør myndighetene hindre at det oppstår monopoler, for å øke det samfunnsøkonomisk overskuddet. Produsentenes inntekter øker ved et monopol, men siden det er fordi kundene må betale en høyere pris, er monopolet som regel til ulempe for folk flest.

Sammenlikning mellom monopol og fullkommen konkurranse

Tenk at bedriftene på et marked med fullkommen konkurranse slår seg sammen til et monopol. Monopoldannelsen bidrar ikke til at kostnadene i bedriftene blir lavere. Tilbudskurven under fullkommen konkurranse, som er summen av enkeltbedriftenes marginalkostnadskurver, blir monopolets marginalkostnadskurve. Den forteller oss hvor mye det koster å øke produksjon med 1 enhet. Etterspørselskurven blir ikke påvirket av monopoldannelse. Men monopoldannelse fører til høyere pris og lavere omsatt mengde. Men hvis vi ser på hvordan konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet blir påvirket, kan vi trekke disse konklusjonene: innføring av monopolet fører til konsumentoverskuddet blir mindre, mens produsentoverskuddet blir større. Og innføring av monopolet fører til et effektivitetstap fordi de samfunnsøkonomiske overskuddet blir mindre. Konklusjonene ovenfor er med på å danne grunnlaget for den strenge konkurranselovgiving som vi finner i mange land. Et annet moment som bidrar til å svekke tilliten til monopolet som markedsform, er virkningen av mangel på konkurranse. Forsvinner konkurransepresset, forsvinner samtidig noe av bedriftens motivasjon for å stadig å lete seg fram til mer effektive produksjonsmetoder og spare på ressursbruken.

 

Monopol og elastisitet

To eksempler på monopoler: 1. etterspørselskurven svært bratt, 2. etterspørselskurven er svært slak.

Download PDF

Monopolistens prisfastsettelse

Årsaker, marginalinntekt, valg av pris og mengde

Årsaker til at monopoler oppstår

I en bedrift med monopol ligger det en form for barriere rundt bedriften, som hindrer bedrifter i å etablere seg på det aktuelle markedet. Det fins ikke store monopoler som dekker et helt land, men det finnes lokale monopoler som er for eksempel kabel-TV i en by, eller en bensinstasjon i en bygd.

Det finnes også monopol på en bedrift som oppstår når en bedrift utvikler et helt nytt produkt. Som f. eks. første butikken som i byen som leide ut DVD-filmer hadde monopol en stund. Men etter hvert etablerer flere seg på markedet, og prisene begynner å synke.

Viktige grunner til at monopoler oppstår:

  1. En bedrift har patent på en vare
  2. flere bedrifter har inngått samarbeid om priser og andre omsetningsvilkår (kartell med monopol makt)
  3. Bedrifter på et marked har slått seg sammen i en stor enhet
  4. En bedrift har kjøpt opp konkurrenter
  5. En bedrift har konkurrert ut resten av bedriftene
  6. Det offentlige ønsker kontroll med produksjonen eller omsetningen av en vare.

Monopol bedrifter kan fritt bestemme prisen, så lenge den gir størst mulig overskudd for bedriften.

Monopolistens marginalinntekt

Marginalinntekten danner grunnlag for teorien om monopolistens pris og mengdetilpasning. For bedrifter på markeder med fullkommen konkurranse, er marginalinntekten lik prisen. Men slik er det ikke for monopolistene, en monopolist som ønsker å selge 1 enhet til, må senke prisen for å få solgt den nye enheten.

Eksempel på marginalinntekt   

Båtbedriften har patent på ”Den kantringssikre jolla”, bedriften får ikke noen ekstra kostnader. Bedriften produserer 11 båter per uke, men ønsker å undersøke hvordan 1 produksjonsøkning vil påvirke bedriftens inntekter. Skal bedriften selge 1 båt til, må prisen senkes. Bedriften må senke prisen fra 9450,- til 9000,- per båt hvis den ønsker å øke båtsalget med 1 enhet.

Følger dette får for bedriftens inntekter: Se tegning på s. 53

Økt salgsinntekt av den nye enheten   1*9000kr= 9000kr

– Redusert inntekt mår prisen på de
andre båtene senkes:                              11* 450kr=4950kr

= Netto økning i inntekt (marginalinntekt)            4050

Monopolistens valg av pris og produksjonsmengde

Hvis marginalinntekten er større enn marginalkostnaden ved en produksjonsøkning, øker overskuddet, og produksjonsøkningen bør gjennomføres.

Eks. bedriften produserer bare 7 båter og så ønsker å undersøke om det er lønnsomt å øke produksjon med 1 enhet. Marginalinntekten for å øke produksjonen fra 7 til 8 båter er 7550kr, og marginalkostnaden er 1200kr, øker overskuddet med 6350kr. Produksjonsutvidelsen gir altså bedriften et større overskudd, og den bør gjennomføres. Her skjønner vi at så lenge marginalinntekten er større en marginalkostnad, øker overskuddet. Marginalinntekten er større enn marginalkostnaden fram til den 11. enhet. Vil bedriften oppnå størst overskudd ved en produksjonsmengde på 11 enheter, bør den stoppe der. En ytterlig produksjonsøkning fører til at kostnadene øker mer enn inntektene. Ved større mengder enn 11 er marginalkostnaden høyere enn marginalinntekten.

En monopol bedrift velger den produksjonsmengden der monopolets marginalinntekt og marginalkostnad er like store. Ved å trekke en rett linje opp til etterspørselskurven finner vi betalingsviljen og dermed prisen, som vi leser på y-aksen.

 Virkninger av monopol

Virkning av monopol

Noen ganger kan monopoldrift føre til stordriftsfordeler som sparer samfunnet for ressursbruk. Produsentenes inntekter vil øke, samtidig som forbrukerne kan ha glede av lavere priser. Vi snakkes om naturlige monopoler. Eks. Når bygger et firma en gassrørledning og dermed får monopol på gassforsyninger i et område, gir det mindre ressursbruk enn hvis mange firmaer skulle ha konkurrert med parallelle rørledninger. Men andre ganger bør myndighetene hindre at det oppstår monopoler, for å øke det samfunnsøkonomisk overskuddet. Produsentenes inntekter øker ved et monopol, men siden det er fordi kundene må betale en høyere pris, er monopolet som regel til ulempe for folk flest.

Sammenlikning mellom monopol og fullkommen konkurranse

Tenk at bedriftene på et marked med fullkommen konkurranse slår seg sammen til et monopol. Monopoldannelsen bidrar ikke til at kostnadene i bedriftene blir lavere. Tilbudskurven under fullkommen konkurranse, som er summen av enkeltbedriftenes marginalkostnadskurver, blir monopolets marginalkostnadskurve. Den forteller oss hvor mye det koster å øke produksjon med 1 enhet. Etterspørselskurven blir ikke påvirket av monopoldannelse. Men monopoldannelse fører til høyere pris og lavere omsatt mengde. Men hvis vi ser på hvordan konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet blir påvirket, kan vi trekke disse konklusjonene: innføring av monopolet fører til konsumentoverskuddet blir mindre, mens produsentoverskuddet blir større. Og innføring av monopolet fører til et effektivitetstap fordi de samfunnsøkonomiske overskuddet blir mindre. Konklusjonene ovenfor er med på å danne grunnlaget for den strenge konkurranselovgiving som vi finner i mange land. Et annet moment som bidrar til å svekke tilliten til monopolet som markedsform, er virkningen av mangel på konkurranse. Forsvinner konkurransepresset, forsvinner samtidig noe av bedriftens motivasjon for å stadig å lete seg fram til mer effektive produksjonsmetoder og spare på ressursbruken.

Monopol og elastisitet

To eksempler på monopoler: 1. etterspørselskurven svært bratt, 2. etterspørselskurven er svært slak. Hvis vi sammenlikner resultatet av overganger fra fullkommen konkurranse til monopol, ser vi tydelig forskjeller. Ved uelastisk etterspørsel (bratt etterspørselskurve), ser vi at prisøkningen ved overgang til monopol er svært merkbar. Det er først og fremst nødvendighetsvarer som er har bratte etterspørselskurver. Slake etterspørselskurver finner vi for mer luksus varer som folk lett kan erstatte med andre varer. Myndighetene er svært opptatte av monopoldannelser og kartellvirksomhet i matvarebransjen og andre bransjer som produserer nødvendighetsgoder. En monopolisering får større virkninger for folks privatøkonomi i disse bransjene enn i andre bransjer.

Mulige fordeler ved monopol

Noen ganger kan monopolet være å foretrekke framfor fullkommen konkurranse, også sett fra konsumentenes side. Hvis monopolet fører til et sterkt fall i marginalkostnadskurven, kan monopoldannelsen gi større konsumentoverskudd.

Monopolet som markedsform:

  1. En sammenslutning av flere bedrifter kan gjøre det mulig med store produksjonsserier og dermed mer effektiv produksjon.
  2. Store enhet har bedre mulighet til å oppnå rabatter gjennom innkjøp i store kvanta, og de kan dessuten drive mer effektivt salgs- og administrasjonsarbeid.
  3. Store overskudd og bedre tilgang på kapital gir monopolet bedre vilkår for innovasjoner, det vil si utvikling av nye produkter og mer kostnadseffektiv produksjonsteknologi.
  4. Patentrettigheter, som gir opphav til monopol, kan gi bedrifter et insentiv for å utvikle produkter, som f. Eks nye medisiner som kan lindre menneskelig lidelse.

Det er også et par andre momenter som ofte blir trukket fram i diskusjon om monopolets utnyttelse av sin markedsmakt.

  1. det ene poenget er monopolistens frykt for nyetableringer. Hvis monopolet utnytter markedsmakten sin fullt ut, øker risikoen for at andre aktører dukker opp som nyetablerte konkurrenter. Det peker i retning av at monopolet vil føre en mer moderat prispolitikk enn det vi får fram i vår grafiske modell, særlig etterspørselen er uelastisk.
  2. Monopol i Norge, tvinges til å ”holde seg i skinnet” fordi myndighetene med loven i hånd kan komme til å se bedriftens virksomhet i lys av konkurranselovens bestemmelser om ”urimelige priser”. EØS-avtalen med EU har også betydning, fordi den har forbud mot å utnytte en dominerende stilling til å ta ”urimelige utsalgspriser”.

 Prisdiskriminering

Prisdiskriminering

Pris diskriminering er å kreve ulike pris fra ulike grupper av konsumenter. Hittil har vi snakket om ”en-pris-monopol”, det vil si monopol som selger varen for den samme prisen til alle konsumenter. Men monopolbedrifter kan også ta ulik pris fra ulike grupper av konsumenter. Eksempel: Prisen på en barnebillett på kino er lavere enn billetten for voksne. Dette kan også være smart måte for monopolist å ta en større del av konsumentenes konsumentoverskudd på. I private monopoler er dette i hvert fall en mulighet bedrifter utnytter til å øke overskuddet.

For at prisdiskriminering skal være mulig å gjennomføre, må monopolistene kunne skille de ulike grupper fra hverandre på en måte som er akseptabelt for folk flest. Eksempel: At de fleste av oss syns det er greit at barn betaler mindre i forhold til voksne på en del av områder.

Eksempel med salg i utlandet

Noen bedrifter som har stor markedsmakt, som f. Eks. Monopoler, selger varer til lavere priser i et annet land, enn de gjør i hjemlandet. Hvorfor det?

La oss anta at sardinfabrikk har en dominerende posisjon på markedet at vi kan snakke om monopol. Sardinfabrikk tar en pris på 12 kroner på produserer 4000 sardinbokser per periode. Men i Portugal er det fullkommen konkurranse på den samme typen sardinbokser, med der er prisen 8 kroner. Kan monopolet da tjene noe på å eksportere til Portugal? Det får jo 12 kroner hjemme. Hvorfor selge til 8 kroner i utlandet?

For å forstå hvorfor bedriften vil tjene på å eksportere til Portugal, skal vi gå skrittvis fram:

  1. Først finner vi de to punktene der den vannrette linja ut fra 8 kroner skjærer kurven fra marginal inntekt og marginal kostnad.
  2. Loddrett ned fra disse skjæringspunktene finner vi hvor mye bedriften bør produsere for hjemme- og eksportmarkedet.
  3. Mellom 0 til 3000 enheter er marginal inntekt på hjemmemarkedet høyere enn 8 kroner. Disse enhetene bør derfor selges hjemme. Vi ser av figuren at det da er mulig å heve prisen til 14 kroner på hjemmemarkedet.
  4. Til høyre for punktet, fra 3000 enheter til 8000 enheter, ser vi at marginalinntekt på hjemmemarkedet er lavere enn 8 kroner. Men marginalkostnadene er også lavere enn 8 kroner som bedriften får når den sender sardinene til Portugal. Det innebærer at bedriften bør eksportere 5000 enheter.

Alt i alt vil altså bedriften ha størst mulig overskudd hvis den produserer 8000 enheter. Mellom 0 og 3000 enheter er marginalinntekten høyere enn 8 kroner, og disse enhetene vil det lønne seg å selge på hjemmemarkedet. Fra 3000 enheter til 8000 enheter er marginalinntekten for hjemmemarkedet lavere enn prisen i Portugal, og disse enhetene kan eksporteres.

En monopolbedrift kan øke overskuddet gjennom salg i utlandet. Så lenge marginalinntekten er høyere enn prisen ute, bør salget finne sted hjemme. Hvis marginalinntekten på hjemmemarkedet er lavere enn den utenlandske prisen, bør den eksportere resten inntil marginalkostnaden blir lik den utenlandske prisen.

Markedet for medisiner

For noen år siden sank prisen på en Aids-medisin med 99 %. 20 års patentbeskyttelse hadde gått ut, og flere produsenter kunne kopiere oppskriften og lage tilsvarende medisiner. Markedet gikk fra å være et monopolmarked til et marked med fullkommenkonkurranse. Resultatet ble til en dramatisk forbedring for mange mennesker, og tusenvis av mennesker fikk et bedre og lengre liv.

Patent

Et patent er en oppfinners rettighet til å bestemme over produksjon og salg av et nytt produkt.

Oppfinneren skal selv kunne bestemme over utnyttelsen av sin egen oppfinnelse. Han/hun kan selv bestemme seg for å opprette et monopol.

En slik mulighet er et viktig insentiv for  alle dem som sysler med tanker om å finne fram til nye løsninger på gamle og nye problemer.

Monopolet gjør det mulig å få dekket inn utviklingskostnadene, men det gir ikke noe garanti. Bare 10 av 1000 legemidler under utvikling kommer ut på markedet. Utviklingskostnadene for bare ett legemiddel kommer i gjennomsnitt opp i nesten 1 milliard dollar. Men marginalkostnadene kan være ubetydelig, fordi noen medisiner kan noen ganger ikke koste noen ting å lage.

De fleste innser at patent er en rimelig ordning for å beskytte rettigheter til en oppfinnelse.

Men hva skjer når den nye medisinen kan redde millioner av fattige mennesker som ikke har råd til å betale monopolprisen?

Monopol på viktige medisiner

En bedrift har forsket fram en medisin som helbreder en dødelig sykdom, som Aids. Utviklingskostnadene har vært svært meget store. Bedriften ønsker å utnytte patentrettigheten og ta en høy pris. Da får den både dekket inn utviklingskostnadene og gitt et overskudd til dem som har satset på prosjektet. Når produksjonen først er kommet i gang, er marginalkostnadene svært lav, uansett hvor mange doser bedriften produserer.

Men oppfinnerbedriften trenger ikke tape penger hvis den gjennomfører prisdiskriminering, den kan ta p1 (høy pris) til rike land, og p0 (lav pris) til fattig land. Dette er mulig hvis bedriften greier å skille disse to markedene helt fra hverandre. Problemet er store prisforskjeller gir mulighet for stor arbitrasje. Med det mener vi at det er mulig å kjøpe medisin i billig i u-land og selge det dyrt i et i-land. Er det mulig å hindre arbitrasje? Ja, selge medisin under forskjellige navn i forskjelling land. Ulike farger på pillene, påskrift på eskene om at produktet kun er beregnet på salg i spesielle land. Importforbud og tollkontroll i rike land.

Andre løsninger

  1. Forskning på livsviktige medisiner og vaksiner skal foretas av offentlig ansatte forskere, eller forskere i private bedrifter, finansiert av det offentlige. Medisinene en eventuelt kommer fram til, skal kunne selges billig i fattig land.
  2. Et meget stort fond som betales ut til det firmaet som greier å finne fram til en medisin som redder liv. Samtidig frasier firmaet seg sine patentrettigheter, slik medisinen kan framstilles av hvem som helst når oppskriften er kjent.
  3. Revisjon av internasjonal patentlover, som f. Eks. Å la patenter kun gjelde rike land, ikke i fattige. Det har vært foreslått å redusere patenttiden fra 20 år til f. Eks. 8 år.

Det er viktig å huske på at spredning av legemidler ikke bare lindrer menneskenes lidelser. Hiv/aids påfører enkelte utviklingsland enorme kostnader. De syke er ofte arbeidsuføre og dessuten binder de opp helsepersonell. I noen av de fattigste landene er dette problemet så stort at det er alvorlig hindringer for utvikling.

Samfunnsøkonomi – andre markedsfomer

Markedsformene fulkommen konkurranse og monopol representerer hvert sitt ytterpunkt. Mellom disse finner vi ulike mellomformer. Ut fra sammenlikningen mellom monopol og fulkommen konkurranse kan vi trekke en viktig generell konklusjon:

”Økt konkurranse bidrar til lavere pris og større konsumenoverskudd. Mindre konkurranse bidrar til større produsentoverskudd og lavere konsumentoverskudd.”

Går vi for eksempel til de flernasjonale selskapene, det vil si selskaper som driver forretningsvirksomhet i flere land, finner vi sjelden verken fulkommen konkurranse eller rene monopoler. Oljeselskapene leverer en homogen vare, og det er noen få bedrifter som dominerer verdensmarkedet. På den andre siden har kjente merkevarer som Coca-cola og levi’s som har greid å opparbeide seg en merkelojalitet , og det på tross av at det også er mange andre bedrifter som produserer leskedrikker og bukser. Det er nettopp slike ”mellomformer” mellom monopol og fullkommen konkurranse vi skal bli bedre kjent med i dette kapitlet. De markedsformene vi skal ta for oss er

Oligopol

Monopistisk konkurranse

Oligopol

er en markedsform som har disse kjennetegnene:

–         Bedriftene i denne markedsformen produserer homogene var (ensartede- altså bare en av)

–         Antallet bedrifter er begrenset

Bedriftene har hver for seg så store bedrifter at de kan påvirke prisen.

Eksempel: bensin markedet i Norge er et oligopolmarked. Alle oljeselskapene selger samme type bensin, og forbrukere flest spiller det liten rolle om de kjøper fra den ene eller den andre. Antall oljeselskaper er begrenset. Hvis et av selskapene senker prisen, kan de andre merke det i form av salgssvikt. Fordi de legger merke til at brukerne velger det biligste.
og også omvendt, hvis et selskap hever prisen, opplever resten av selskapene større kundetilgang.

Derfor er det viktig for oligopolbedrifter å holde et våkent øye med hva de andre aktørene i bransjen foretar seg, slik at de kan gjøre det motsatte av disse for å ikke miste kunder. Og bedrifter som velger å senke prisen må også tenke seg hva de andre aktørene vil gjøre. Bedriftene i et oligopol gjennomfører derfor strategisk atferd ( en atferd der hvor aktørene tar hensyn til hvordan andre aktører på samme marked reagerer på en aktørs atferd)

Bedrifter i markeder med fullkommen konkurranse tenker ikke strategisk. Vi sier de har en ikke –strategisk atferd( en atferd som slipper å ta hensyn til konkurrentens reaksjon, blant annet fordi egen atferd ikke påvirker konkurrentenes markedsvilkår)

Kartellavtaler

Et kartell er en gruppe bedrifter som har

inngått en form for avtale som bidrar til å

regulere konkurransen dem imellom.

•Priskartell

•Kvotekartell

•Områdekartell

•Salgskartell

Bedriftene må bli enige om hvordan mengden skal kunne reduseres fra M0 til M1. Hver bedrift forplikter seg til å holde en produksjonskvote. Da kan prisen økes til P1.

Produsentoverskuddet øker, og konsumentoverskuddet minker.

Monopolistisk konkurranse

Monopolistisk konkurranse er en markedsform der:

•Mange bedrifter er innbyrdes uavhengige av hverandre

•Produktene er heterogene, det vil si at de dekker de samme menneskelige behovene, men konsumentene synes ikke de er like

Tiltak for å fremme konkurransen:

Tiltak som blir gjort for å fremme konkurransen er viktig for å gi høyest mulig samfunnsøkonomisk overskudd. Det normale i samfunnet er at myndighetene ønsker å stimulere til konkurranse i næringslivet, og dette gjør de ved å ta utgangspunt i kjennetegn som kan relateres til fullkommen konkurranse.Full informasjon: Myndihetene mener at konsumentene, på en enkel måte, burde skaffe seg informasjon. Det skjer når konkurransetilsynet gjennomfører prisundersøkelser. Prisundersøkelsene blir lagt ut, og da får man vite prisen på en vare som blir solgt flere steder. Et eksempel er bankrentene.Ubetydelige markedsandeler: Konkurranseloven ber om meldeplikt når store firmaer eller bedrifter slår seg sammen, eller blir kjøpt opp. De krever også at en virksomhet med stor markedsmakt selger en del av bedriften.Fri prisdannelse: Næringsdrivende kan ikke fastsette priser i samarbeid med konkurrerende bedrifter. Konkurransetilsynet har en hjemmeside, og på den kan en melde fra hvis en kjenner til prissamarbeid.

Download PDF

Hvordan bestemmer et monopol pris og produksjonsmengde?

Monopolbedrifter bestemmer pris og mengde ut i fra marginalinntekten. Monopolbedrifter kan fritt bestemme prisen, så lenge den gir størst mulig overskudd for bedriften. For bedrifter med fullkommen konkurranse, er marginalinntekten lik prisen, men slik er det ikke for monopolbedrifter. Hvis en monopolist ønsker å selge en enhet til MÅ den senke ned prisen for å få solgt den nye enheten.

F. eks hvis en båt bedrift produserer 7 båter og ønsker å undersøke om det er lønnsomt å øke produksjonen med 3 enheter, skal bedriften selge 3 båter til må prisen senkes ned.

a)     Tilbudskurven under fullkommen konkurranse, som er summen av enkeltbedriftenes marginalkostnadskurver, blir monopolets marginalkostnadskurve. Den forteller oss hvor mye det koster å øke produksjon med 1 enhet. Etterspørselskurven blir ikke påvirket av monopoldannelse. Men monopoldannelse fører til høyere pris og lavere omsatt mengde.

b)    Innføring av monopolet fører til konsumentoverskuddet blir mindre

c)     Produsentoverskuddet blir større.

Prisdiskriminering er å kreve ulike pris til ulike grupper. Som f. eks hvis en familie skal på kino, 1 mor, og 3 barn under 15 år og 2 bestemor på 80 år. Foreldrene har bestemt at alle skal ta bussen nedover. På bussen så må foreldrene betale voksen billett som koster 35,- per, mens barn må betale barnebillett som koster 15,-, og bestemor som må betale 20,-. På kinoen skjer det samme, voksne må betale voksen pris på 90 kroner og barn må betale barnepris på 60 kroner og bestemor på 70 kroner.

Når en bedrift oppretter for eksempel en priskartell der dem har en avtale om å holde samme prisen på den aktuelle varen, så kan det hende at prisen blir satt høyt. Ved høy pris blir da produsentoverskuddet høyt og konsumentoverskuddet synker. Prisene blir derfor høye med lite produksjon.

I et bedrift med monopolistisk konkurranse er det viktig å ha trofaste kunder fordi trofaste kunder gir bratte etterspørselskurver og høyt produsentoverskudd. Ved å ha trofaste kunder må man opparbeidet en merkelojalitet som f. eks levis og coca cola har gjort. Levis buksene er ganske dyre men dem er gode og holder lenge.

Forskjellen mellom oligopol og monopolistisk konkurranse er at i monopolistisk konkurranse så er mange bedrifter uavhengige av hverandre, produktene er heterogene, de dekker de samme behovene men konsumenter syns ikke dem er like. Mens i oligopol så har dem homogene varer, og bedriftene er begrenset.

Som f. eks bensinstasjoner er oligopol bedrifter, det er begrenset men dem selger den samme oljen overalt (homogenevarer). Mens i monopolistisk konkurranse så har man forskjellige varer som dekker de samme behovene (heterogene varer) som f. eks vaskemidler omo, ariel osv. Det som menes med at i monopolistisk konkurranse så er man uavhengig av hverandre så er det snakk om ikke strategisk atferd. En atferd som slipper å ta hensyn til konkurrentens reaksjon, blant annet fordi egen atferd ikke påvirker konkurrentenes markedsvilkår. Mens i oligopol gjennomfører derfor strategisk atferd der hvor aktørene tar hensyn til hvordan andre aktører på samme marked reagerer på en aktørs atferd. Hvis et av selskapene senker prisen, kan de andre merke det i form av salgssvikt. Fordi de legger merke til at brukerne velger det biligste. og også omvendt, hvis et selskap hever prisen, opplever resten av selskapene større kundetilgang.

I Norge har vi ikke forbud mot truster, men konkurransetilsynet er med på å kontrollere. Hvis trustene fører til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, så er det mulig å opprette en trust. Når et selskap greier å skaffe seg kontroll over andre bedrifter gjennom aksjer, så har det selskapet ganske mye kontroll over bedriften. Etter hvert så blir bedriften oppløst og tatt inn i selskapet, en bedrift som inngår en trust mister sin selvstendighet for alltid.

Download PDF

Forskjellen mellom konsumentoverskudd og samlet betalingsvilje er ikke så stor. Konsumentoverskudd er betalingsviljen for en vare og den prisen som varen koster som du betaler for. Hvis f. eks betalingsviljen din for en skjorte er ikke mer enn 300 kroner, går du til butikken og ser en veldig fin skjorte men den koster 350 så lar du være å kjøpe den. Men hadde skjorta kostet 270 kroner, da ville du kjøpt den da er konsumentoverskuddet på 30 kroner. Betalingsviljen er maks 300 kroner, men konsumentoverskuddet er 30 kroner.

Når marginalkostnadene er høyere enn de variable enhetskostnadene og samlede enhetskostnadene så går bedriften med overskudd. Men hvis marginalkostnadene er mindre enn VEK og SEK så går bedriften med underskudd og må legges ned. Men hvis marginalkostnaden er på samme linje med SEK og VEK så kan bedriften fortsette, fordi da får bedriften dekke disse kostnadene men får ikke noe overskudd, da er bedriften på linjen. Og får dekket kostnadene sine akkurat.

Tilbaketrekningspunktet, da må bedriften legge ned produksjonen.

Marginalkostnaden er summen på antall produksjon altså hvor mye du produserer og antall pris altså hva prisen koster per enhet. Hvor mange enheter du produserer og hvor mye prisen blir per enhet. F.eks på grafen har du 20 enheter den kan være du produserer 20 båter til 3000 kroner per enhet eller per båt. Grunnen til at marginalkostnadskurven har en karakteristikk U-form er fordi hvis ser på grafen når du produserer bortimot 58 enheter/båter så selger du den for 1200, produksjonen her er lite effektiv. Men når du produserer 40 enhet så minsker du produksjonen med 18 enheter og selger den for 2000 kroner, du tjener 800 kroner mer per enhet mer. Bedriften får en mer effektiv maskin og produserer 20 enheter til en pris til 5000 kroner per båt og går helt opp til 120 båter til 8000 kroner per båt. Men hvis man ser nede ved 18 enheter til 4000 kroner per, så ser man her at de samlede enhetskostnadene øker, det vil si at bedriften får ansatte til å jobbe overtid og må betale dem mer osv. Og når ansatte må jobbe mer så blir det mer stress og noen blir syke og bedriften må hyre flere ”vikarer” kanskje, og det koster dem penger. De variable enhetskostnadene øker også når bedriften får nye effektive maskiner, eller når dem produserer mer fordi da må den kjøpe inn mer lim og slike ting. Derfor har marginalkostnadskurven en karakterisk U-form.

I ett marked med fullkommen konkurranse så har du full informasjon, det vil si du er helt klar over alle prisene i alle butikker. Det er ingen konkurranse i ett slik marked, siden prisene er like overalt. Det er ikke monopol, du finner de samme varene i en annen butikk også. Du produserer ikke mer enn det du trenger å selge, (du skaper likevekt mellom produksjon og forbruk) det jeg mener er likevektsprisen men kommer tilbake til det i oppgave b. Du utnytter ressursene effektivt. Under et marked med fullkommen konkurranse er marginalinntekten konstant.

Et marked med fullkommen konkurranse må skape likevekt mellom produksjon og forbruk slik bedriften ikke sitter igjen med for mange varer som de ikke får solgt eller for lite varer slik de er nødt til å produsere mer og det vil føre til at folk må jobbe mer som fører igjen til de variable kostnadene blir mer osv. Så må man sørge for effektiv bruk av ressursene i samfunnet. Har illustrert en graf for dette på ark.

Download PDF

Den økonomiske politikk skjer gjennom:
1) Staten
– regjeringen/ departementene
– statsråd/ minister
– får penger fra Stortinget i form av Statsbudsjettet (odelstingsproposisjon nr.1)
– riksveier, forsvar, universiteter og høyskoler, politi, utenrikstjenesten

2) Fylkene (19)
Penger gjennom skatten
– videregående skoler,
– fylkesveier
– kunst

3) Kommunene (430)
Får penger gjennom skatt og avgifter
– barnehage, grunnskole, sykehjem osv.

Det offentlige får inntekter fra?
1) Avgifter: moms, alkohol, tobakk, bil, sukker
2) Skatt på formue og inntekt
3) Oljevirksomheten
4) Statlige virksomheter: StatoilHydro

Hovedoppgaver i den økonomiske politikken

1) Mest mulig rettferdig inntektsfordeling mellom folk:
progressiv beskatning: folk med mye lønn à betaler mye skatt og omvendt.
overføring til personer/ grupper som trenger det, kalles velferdssamfunnet.

2) Rette opp markedsvikt: (finanskrisen for eks)
– fra oljefondet til statsbudsjettet
à få opp forbruket
à redningspenger til bankene
à satte i gang offentlige byggeprosjekter som skoler, veier osv.

3) Gjennom stabliseringspolitikken:

  • Finanspolitikken (det myndigheten kan gjøre gjennom statsbudsjettet)
  • Penge- og kredittpolitikken som styres av Norges Bank
    (styringsrente = er den rente bankene må betale når du låner penger i NB)
    Styringsrenten per i dag, 13/10: 1,25 %
  • Gjennom inntektspolitikken lønnsoppgjør hvert andre år.
    Bruke skatt og avgifter slik at lønnstakerne krever mindre lønnsøkninger.

 

Nasjonalregnskapet

– Oversikt over landets økonomi for året som har gått:
produksjon, eksport, import, arbeidsledighet osv.
– Tilstanden til ”pasienten” (Norge)
– Viser hvor godt eller dårlig regjeringen har lykkes med sin politikk
– Utgangspunktet for neste års økonomiske politikk

 

Reallikningen

Bruttonasjonalprodukt (BNP) + Import  Konsum + Bruttoinvestering + eksport
Tilgangen på alle varer og tjenester     |          Bruk av varer og tjenester

BNP = Salgspris til alle varer og tjenester et land produserer

Samfunnsøkonomi – Bytteforhold

Posted i kategorien Samfunnsøkonomi on the 02.02.2012
Download PDF

Norge handler mye med andre land, og andre land investerer mye i Norge. Hvert år har Norge hatt enorme overskudd i utenriksøkonomien, og dette skyldes ikke bare på grunn av de høye oljeinntektene, bedrifter med eksportnæringer har hatt mye å si. Eksporten og importen utgjør en stor del av BNP.

Naturgass og råolje er de som utgjør størst andel eksportinntektene. Inntektene av eksporten  og importen  gjør at vi kan kjøpe mye av det vi trenger fra utlandet. Norge eksporterer varer og tjenester for en dyr pris, og importerer varer og tjenester for en billig pris, jamfør god bytteforhold.

Norge har fremdeles gjeld til utlandet, men andre land skylder oss mer penger enn det vi skylder dem. Grunnen til denne utviklinger er fordi Norge selger store kvanta av gass og olje til andre land. Og dette har ført til at Norge, hvert år, har solgt mer til utlandet (eksportert), enn det vi har kjøpt fra utlandet (importert).

Overskuddet var høyest i 2006[1], Norges bytteforhold har bedret seg med 80 prosent fra 1995 til 2006 og tradisjonelle varer har hatt en gunstig prisutvikling i denne perioden også. Grunnen til dette er fordi norske bedrifter har fått økonomisk støtte fra staten; subsidier.
Norges bytteforhold1995-2006, 1995=100 . Tradisjonelle varer har hatt en gunstig prisutvikling.

Norge har hatt store eksport mengder av fisk og varer fra metallindustrien. Men finanskrisen førte til at metalleksporten gikk ned i 2009, mens fiskeeksporten steg kraftig høyt. Store deler av Norges eksport gikk til EU.  Varene kjøpt fra utlandet ble 0.9 prosent billigere, og varene som ble solgt til utlandet ble 7.9 prosent dyrere[2].

Globaliseringen har ført til økt internasjonal konkurranse.  Norge har klart seg godt i denne konkurransen. Årsaken til denne utviklingen er på grunn av at Norge er utstyrt med råvarer som det er stor etterspørsel etter i verden, og ikke minst, arbeidstyrken vår har høy utdannelse og kompetanse, som gjør at vi er dyktige. Norge bruker avansert teknologi og utstyr som gjør at varene kan selges dyrt. Men det er også en annen forklaring til årsaken til denne utviklingen. Kina og en del andre utviklingsland (NIC-landene) har hatt en enorm økonomisk vekst som har ført til enorm økning i energiforbruket.

  1. Dette har ført til økt pris på olje og gass.
  2. Sterk økning i investeringene når den økonomiske veksten i verden er høy.

Økning i investeringer, har økt etterspørsel etter noen typer råvarer Norge har hatt godt nytte av prisveksten. Vi tjener på det når nye asiatiske land vokser fram fordi vi produserer mye råvarer og frakt. Men dette kan gå dårlig også; hvis veksten i Asia svikter, fordi vi er ganske utsatte. Råvareprisene kan falle og da får vi en forverret bytteforhold.

En annen årsak til denne utviklingen er: markedsføringsbistand. Staten gir bedrifter hjelp og råd til markedsføring i utlandet . Innovasjon Norge er et selskap som bidrar til å utvikle distriktene og øke nyskapningen i næringslivet. Eksportørene bygger opp tillitsforhold til kjøperne og bearbeider markedet med gode reklamekampanjer. Kommunikasjonsmulighetene har blitt lettere mellom kjøper og selger. De kan kommunisere dirkete om forretningsavtaler og bestillinger nesten uten kostnader.

Andre årsaker til utviklingen er kostnadsnivået i Norge begynte å stige, dette har en sammenheng med at vi fikk en enorm bedring i bytteforholdet med utlandet, som førte til at etter hvert fikk vi økende vekst ute. Prisen på det vi selger stiger og importvarene faller.

Lokalisering av bedrifter er også en viktig årsak. Norge flytter bedriftene sine til utlandet siden det er mest lønnsomt å etablere bedrifter der. Det har ført til nedgang i transportkostnader og kommunikasjonskostnader som igjen har ført til tilgang på kompetanse og billig arbeidskraft. Overføringen av bedre teknologi til utlandet har vært en profitt for Norge, siden da får de fortjenester til lavere priser.

 

Hvilke konsekvenser har denne utviklingen hatt for oss?

Norske arbeidere tjener 50 prosent mer enn konkurrentene. Norske bedrifter klarer å selge dyre varer, dette er en av grunnene til at både priser og inntektene i Norge har endret seg. Og dette har ført til grunnlaget for velvoksne lønninger.

Andre konsekvenser er når Norge solgte for dyrere priser og kjøpte for billigere pris, på grunn av økt oljepris, førte til at inntektene ble høyere og varene ble billigere; folk kjøper mer for penga. Altså: solid lønnsvekst, varer i butikkene blir billigere.

Billigere varer i butikkene kan forklares ved å ta inn Kina som eksempel. Kina har hatt enrom eksportvekst på elektronikk og klær, som har ført til at prisene har blitt presset ned, og som er en forklaring på at prisene på Norges importvarer har falt.

Bedre bytteforhold, høyere inntekter og mer statlig pengebruk har bidratt til en sterkere krone, samtidig som at andre virksomheter (vi ser bort ifra offentlige sektorer og oljeselskapene) har vokst kraftig utover tiårene. Grunnen til dette er på grunn av god tilgang på arbeidskraft og høy produksjonsvekst.

 



[1] SSB, utenriksøkonomien

[2] Aftenposten, kjøper billig og selger dyrt, 24.01.11