Sosiologi OSA – Kulturforskjeller

Posted i kategorien SOSA on the 10.05.2012
Download PDF

Før i gamle dager før data, telefon, tv ble oppfunnet og før forskjellige folkegrupper i ulike verdensdeler og land på jorden hadde noen som helst mulighet til å ha spesielt aktiv kontakt mellom hverandre, levde folk og folkegrupper fra forskjellige land og verdensdeler mer eller mindre uavhengig av og separert fra hverandre! Men takket være fjernsynsprogrammer og internett kan vi få tilgang på kunnskap om et annet land, som for eksempel Pakistan. På den måten har vi mulighet til å se forskjeller og likheter i forhold til vår egen måte å leve på, og til å se vår egen kultur i perspektiv.

Men hva er det som fører til at det finnes kulturforskjeller i verden i dag`? Det finnes mange årsaker til det, blant annet, klima, bosted, teknologi, familieliv, religion osv, men vi skal bare utdype noen av årsakene. I utgangspunktet skal ta Pakistan og Norge som eksempler. Og hvilke faktorer gjør at en kultur enten stabiliserer eller endrer seg? Før vi svarer på disse spørsmålene, må vi først fortelle litt om hva som menes med kultur.

Definisjonen av kultur er de tanker, kunnskaper, trosformer og ferdigheter mennesker er tilegnet seg som medlemmer av et samfunn, og som overføres, ofte i noe forandret form, fra generasjon til generasjon. Kultur er noe vi er og bestemmer måten vi, mennesker lever på. Selvfølgelig eksisterer ulike kulturer den dag i dag, noe som fører til at vi kan se både likheter og ulikheter mellom disse kulturene!

Hvilke faktorer er med på å lage kulturforskjeller i verden?

Produksjon og fordeling

Det er nemlig fordelingen av ressursene på jorda som kanskje er de største faktorene når vi gjerne snakker om kulturforskjeller i dag. Naturressursene i verden er ulikt geografisk fordelt, men enda mer ujevnt er forbruket av disse ressursene. I dag lever nærmere 1.3 millioner mennesker i ekstrem fattigdom, det vil si under 1 dollar om dagen. Her eksisterer den store kulturelle forskjellen med hensyn til hva som regnes som nødvendig. La oss for eksempel ta for oss en pakistansk mann, som bruker mesteparten av tiden sin til å skaffe grunnleggende behov, som drikke, mat og klær. For mange fattige mennesker vil dette være nok for å overleve.

I dagens samfunn ville vi nok si at vedkommende er fattig, fordi han knapt klarer å skaffe mat til seg selv, men også fordi han ikke har sin egen leilighet, sin eget TV og bil. Dersom den pakistanske mannen ville hatt alt dette, ville han regnet som en velstående og rik mann. Et slikt eksempel understreker ikke bare kulturforskjellene, men også at fordelingen av rikdom i verden i dag er dessverre ulikt fordelt! På grunn av dette, får de ikke tilgang til utdanning og kunnskaper. Samfunnet blir svekket og arbeidsledigheten vil stige! I noen samfunn er forskjellene mellom fattig og rik ganske stor, mens i andre samfunn har alle nesten like mye.

Av den grunn skaper teknologi og andre moderne ting store forskjeller mellom fattige og rike land. Og forskjellen mellom fattige og rike land gjør at livet i et fattig land er grunnleggende forskjellige fra et rikt land. Men også ervervsformer fører til store forskjeller mellom kulturer, hvor ulike samfunn bruker forskjellige redskaper til å produsere til livets opphold! I Amazonas regionen benytter man ofte en redskap, kalt for gravestokk. Mens i vårt samfunn er man preget av, teknologi, industri, maskiner og arbeidsdeling. Denne arbeidsdelingen er også varierende. I Sør – Afrika skiller man ofte mellom kvinnearbeid og mannarbeid, hvor både politikere og et presteskap kommer innenfor denne type retningen. I vårt samfunn finnes det tusenvis av arbeid, som er spesialiserte og langt mer komplekse, enn tradisjonelle småsamfunn.

 

Hvorfor har ikke Pakistan samme kultur som Norge?

Som vi allerede har nevnt er det mange årsaker til kulturforskjeller. La oss starte med sosialiseringen. I Pakistan blir barn oppvokst med mange familiemedlemmer og slektninger rundt seg. Det er vanlig at storfamilier bor sammen, og på den måten blir med på sosialiseringen av småbarn. Her tilbringer storfamilien det meste av tiden samme og hele familien bidrar til arbeid, som nesten alltid er jordbruk. Som liten går ikke barn i noen barnehager eller andre samfunnsordninger. De heldigste får gå på skole når de blir rundt 6 år. Ellers er det eventuelle koranskoler man kan sende barna til allerede fra 4 års alderen

I Pakistan er kjønnsmønsteret komplementært, det vil si at mannsrollen og kvinnerollen er ulike, men de utfyller hverandre. Her vil for eksempel kvinnen ha ansvar for vaskingen, barna og matlagingen hjemme, mens det er vanlig at mannen jobber ute i samfunnet, for å forsørge familien. I tillegg vil barna bli sosialisert inn i sine respektive kjønnsroller ved at jentene lærte de nødvendige ferdighetene av moren, mens guttene lærte veien inn i mannsrollen av faren.

Dette er helt ulikt kulturen i Norge. Vi er vandt med kjernefamilier, der mor, far og eventuelle søsken er kun de eneste som er med i sosialiseringsprosessen til småbarn i hvert fall helt opp til 2 – 3 års alderen. Deretter blir barn sendt til barnehager, som på den måten tar litt av ansvaret for sosialiseringen av barna. Senere tar andre samfunnsordninger som for eksempel skoler, fotballag og andre fritidsaktiviteter over denne rollen. Og sånn fortsetter det videre! Ulike familiekonstellasjoner står for deler av primærsosialiseringen. Institusjonene jobber med sosialiseringen, venner og media får en stadig større betydning i samfunnet, men i Pakistan er samfunnet lite komplekst at de fleste barn får det meste av kompetansen de trenger i familien Som vi tidligere nevnte er kjønnsrollemønstret komplementært i Pakistan, noe som er en klar forskjell fra Norge. Her kan begge parter i utgangspunktet utføre oppgavene, og pliktene blir ikke fordelt etter evne. Hvem som ender med å gjøre hva, er mer et spørsmål om hva partene kommer fram til.

Trenger barn i Norge å ha kontakt med folk fra flere ulike kulturer? Må barn kunne hovedinnholdet i Bibelen. Og trenger barn i dagens Norge å lære seg bordskikk? Sannsynligvis vil de fleste ha ulike syn på spørsmålene. Det kan skyldes at de er sosialisert ulikt og derfor har forskjellige verdier. Foreldre overfører de holdningene de selv har, til barna sine. For noen foreldre er religion viktig, mens andre tar avstand fra religion, noe som vi kommer tilbake til senere. Enkelte foreldre er opptatt av å lære barna sine å bruke naturen, andre synes det er mer å hente i et urbant byliv.

Religion

En annen faktor som også fører til kulturforskjeller rundt om verden i dag, er religion. De fleste kulturer som eksisterer i dag har en form for religion og den er en viktig del av kulturen. Den er samlende, den står for et sett med verdier, den gir til en viss grad en fellesforståelse av omverdenen, og gir et grunnlag for verdier og normer i et samfunn. Men hva slags regler som gjelder varierer fra samfunn til samfunn. Alt er avhengig av hva slags religion du har. På den måten har vi ulike syn på hva som er rett og galt, noe som skaper en stor forskjell og en distanse mellom flere land, men det kan også samle folket sammen i en viss grad.

I tillegg preger religionen kulturen med synlige og usynlige trekk. Et godt eksempel er vel, tidsregningen vår, hvor vi bruker en tidsregning der utgangspunktet er Kristi fødsel rundt om i verden, selv om flere religioner, eksempel Islam har sine egne tidsregninger. Samtidig fører religionen som Islam med seg regler for hva som er tillatt å spise og drikke. Disse er andre eksempler som er påvirkning fra religionen. Det samme gjelder forholdet til alkohol og rusmidler. I mange kristne miljøer blir bruk av alkohol ikke akseptert og en pakistansk mann skal ikke drikke i det hele tatt. I tillegg kan klesdrakten være preget av religionen. Det ser vi for eksempel ved at mannen med en minoritets bakgrunn, som tilhører en viss retning, lar håret vokse og dekker det med turban. Dette er svært vanlig å se i mange muslimske kulturer og i noen av dem er det vanlig for kvinner å bære ulike former for tildekking.

I motsetning til muslimske land, har kristne land, blant annet Norge andre verdier, og skikker. Alkohol er godt t akseptert i vår religion og i samfunnet vårt. Ikke nok med det, har ikke vi, nordmenn strenge normer om hvordan vi skal kle oss, og vi kan stort sett spise hva vi vil. Det er ikke mange som regner Norge som et kristent land lenger, på grunn av at de fleste ikke klarer å følge og bryter reglene og normene som gjelder i Bibelen. Et eksempel er sex før ekteskap. For 50 år siden ble dette sett som et normbrudd, dersom du hadde samliv før du giftet deg. Men nå er det ikke slik lenger, det har blitt mer friere. Vi kan prøve oss på flere kjærlighetsforhold før vi gifter oss, slik at vi vet hva vi går til når vi skal velge en partner for livet!

I Pakistan blant annet, gjelder dette ikke, og man forventer at piker er jomfruer når de skal gifte seg. Disse forskjellene gjør at kulturene er og blir forskjellige. Selv om det er stor variasjon mellom ulike religioner, er det også visse fellesstrekk!  De ti bud er et typisk eksempel, som er en moralregel, noe som alle religionene har til felles.

Kan rasisme føre til kulturforskjeller?

Dette spørsmålet kan diskuteres på mange måter. Noen vil påstå at rasisme kan være en årsak til kulturforskjeller, mens andre mener at den ikke har noe virkning i det hele tatt. Vi er vel nok uenig med dette, og derfor skal vi komme med argumenter for å forsvare vår påstand! Før vi gjør det skal vi fortelle hva rasisme innebærer!

Rasisme er troen på at ulike folkeslag har forskjellige personlige egenskaper, at dette helt eller delvis skyldes medfødte forskjeller, og at ens egen rase er overlegen alle andre.

Mange kulturer lever side om side i årevis uten fordommene forsvinner. Kanskje har det noe med at vi ikke har tilgang til å bli bedre kjent med andre kulturer? Norge er et flerkulturelt samfunn, hvor vi det eksisterer ulike kulturer, blant ungdomskultur, bygdekultur eller innvandrerkultur. Av den grunn kan det være vanskelig å komme i kontakt med andre kulturer, fordi vi har ulike verdier, ulike syn, ulike normer og ulike holdninger! I tillegg er det mange som forbinder kultur med rase og etnisitet, akkurat på samme måte som man tenkte for omtrent 100 år siden. Det er mange som påstår at folk som tilhører ulike raser har ulike personlighetstyper. Det har eksempelvis blitt hevdet at svarte folk er mindre logiske enn hvite.

I dagens samfunn har dette blitt avlagt og rase eksisterer ikke som vitenskapelig begrep lenger, men i mange samfunn er det likevel viktig, fordi befolkningen eller de herskende gruppene, går inn for at det skal være viktig.  Senere i vår tidsregning har forskerne nemlig funnet ut at det er ikke noen sammenheng med rase og medfødte egenskaper. Det har blitt hevdet at svarte folk har rytme i blodet. Men studier viser at deres rytmesans er en kulturell ferdighet og ikke noe de er født med. En person av norske foreldre som ble adoptert inn i vestafrikansk by, ville nok uten store problemer utvikle den samme rytmesansen som afrikanere. Likevel har det blitt vist at svarte tenåringer har færre poeng på iQ test enn hvite. Med dette har noe med at de vokser opp i dårlige miljøer. Mange vil nok si at slike forskjeller handler om kulturforskjeller.

Etniske relasjoner eksisterer mellom grupper som anser seg som kulturelt forskjellige. Slike relasjoner kan både være fredelige og konfliktfylte. I Norge er det særlig fokus på to typer av etniske relasjoner: mellom nordmenn og samer, og mellom nordmenn og innvandrere. Mange av konfliktene forbundet med kultur skyldes fordommer og stereotypier, altså nedsettende forestillinger om andre.

 

Hva kan være årsaken til endring i kultur?

Kulturelt og etnisk mangfold er blitt en del av tilværelsen i de fleste land. Samtidig øker kommunikasjonen mellom mennesker over hele verden fordi den fysiske avstanden blir mindre viktig. I tillegg gir de såkalte fremvoksende økonomien, med Kina og India i spissen, verden nye kulturelle, økonomiske og politiske problemstillinger. Dette krever da økt kulturforståelse.

Vi har kommet frem til 3 punkter som kan være årsaken til endring i kultur.

  1. Handel
  2. Teknologisk utvikling i selve landet
  3. Påvirkning av kunnskapsutveksling fra andre land

 

Punkt 1. Handel

Handel er en av grunnene til endring i kultur. I dag har vi noe som kalles for globalisering, det er lettere og samhandle med andre land, vi eksporterer og importerer ganske mye. USA, Kina, India etc. er mange av de største handelslandene. Det kan være som f. eks. handel av mat, mote, tv serier osv. Vi har så mye kontakt med andre land og derfor må vi vise kulturforståelse, og på en måte blir vi ”påvirket”. Vi har en kulturell globalisering, med det mener vi at hele kloden har tilgang til de samme forbruksvarene og de samme kulturimpulsene. Medier og markedsføring påvirker folk over hele verden til å se de samme filmene og lytte til den samme musikken og spise den samme maten.

 

Punkt 2. Teknologisk utvikling

I våre dager forandrer kultur seg fortere enn noen gang tidligere det kan være takket være migrasjon, industrialisering, moderne massemedier og beslektede fenomener som knyttes til begrepet globalisering.

Teknologien skjer i et for høyt tempo, og den bidrar derfor til kulturelle endringer. med en åpen økonomi, blir ny teknologi i hovedsak “importert”. Ikke bare apparater og prinsipper, men også kulturelle forestillinger om bruk og konsekvenser av teknologien.

 

Punkt 3. Påvirkning

Kultur er i endring, og mange av disse endringene skyldes påvirkning utenfra. Den amerikanske kulturen har satt sine spor i mange land, blant annet Norge. Amerikansk filmer, musikk er for eksempel hverdagskost for alle i hele den vestlige delen av verden. I tillegg har de forskjellige etniske grupper, eller minoritetskulturene som er bosatt i Norge, ført med seg mange ulike skikker, matretter, musikkformer og moter. Dermed kan vi si at innvandring også kan føre til ta kulturer endrer seg. Innvandrergruppene har blitt da en del av det norske kulturbildet.

Undersøkelse;

TABELLEN SIER:

Som dere ser så har vi gjort en undersøkelse blant befolkningen. Undersøkelsen viser at folk i aldersgruppen 16 – 30 påpeker religion og sosialiseringsfaktorene som de viktigste årsakene til kulturforskjeller i verden. Mens folk i aldersgruppen 40 – 60 velger å trekke ut produksjon og fordeling som hovedårsaken.

Når det kommer til årsaker til endring i kultur har den yngste aldersgruppen trukket ut påvirkning fra andre kulturer som hovedårsak, samtidig som de mener at innvandring ikke er en faktor som fører til kulturendring.

I følge den eldre aldersgruppen er handel og teknologisk utvikling i selve landet hovedårsakene til kulturendringer, samtidig som påvirkning fra andre kulturer som den yngre gruppen påpekte har lite innvirkning for dem.

Vi ser at folk har ulike meninger om hvilke faktorer som gjelder, men denne undersøkelsen bekrefter at disse faktorene fører virkelig til kulturforskjeller.

 


Sosiologi OSA – Avvik

Posted i kategorien SOSA on the 05.02.2012
Download PDF

Statistisk Avvik:

Når vi snakker om statistisk avvik så mener vi noe som er litt sjeldent og noe som ikke er innenfor det normale. Som f. eks. mennesker som har rødt hår og fregner er noe vi kan bruke når vi snakker om statistisk avvik. Gjennomsnittshøyden for kvinner er mellom 1.65-1.70, hvis en kvinne er over 2 meter, er det også statistisk avvik. Altså med andre ord kan vi si at statistisk avvik når andre er litt annerledes enn de vanlige.

Sosialt Avvik:

Sosialt Avvik er brudd på samfunnets normer. Når det er snakk om avvik så mener vi sosialt avvik og ikke statistisk avvik. Noen som begår sosialt avvik er på en måte ikke direkte kriminelle men kan bli kriminell senere i tid.

Hvilke forhold må være tilstede før vi snakker om noe som avvik?

1. må det foreligge en norm

2. må bryte normen

3. normbryteren straffes.

Gjør rede for og drøft sammenhengen mellom avvik og avviker. Drøft særlig prosessen som gjør at noen som begår avvik, blir stemplet som avvikere, mens andre ikke blir det.

At noen som begår avvik eller blir avvikere er enten på grunn av miljøet eller at bare en blir stemplet som avviker. Stigmatisering kan være grunnen til at du blir stemplet som avviker. Blir du stemplet som en avviker, men du egentlig ikke er det så kan det føre til at du oppfører deg slik de påstår du er og dette kan forsterke ”ryktene”, den eneste utveien ut er å ødelegge denne onde sirkelen og bevise at du ikke er en avviker. Vi har også noe som kalles for skjult avvik, det kan være som f. eks. homofili. Du gir deg ut til å være en helt vanlig person, men en dag så kommer du ut av ”skapet”, men det forandrer ingen ting, du er fortsatt den du er. Vi har avvik som er normal, eller akseptert avvik som kan være det vi kaller for statistisk avvik, som f.eks at du er veldig flink på skolen og er en skolegeni. Den siste er uakseptert avvik, altså kriminalitet.

 

Samfunnet trenger avvikere ?

Trenger egentlig samfunnet avvikere? Det er ikke noe konkret svar, men ja. Vi trenger avvikere for å se ned på noen, noen vi kan skylde på, noen som kan få oss til å føle at vi er bedre enn dem. Samfunnet trenger avvikere, for på en måte å se hvor grensen går og hva som skjer når du har gått over grensen. Når du har gått over grensen så får du en straff, det kan være en minimumstraff eller en maksimumstraff, det kommer an på hvor grov kriminaliteten var. Denne straffen skal både skremme og lære avvikeren en lekse og så skal den også skremme andre

Årsaken til kriminalitet kan være mange, men vi har to modeller: Individmodellen og Samfunnsmodellen.

Individmodellen er snakk om selve individet, du er selv bestemt på hva du gjør, du vet hva du gjør og du er klar over reglene og konsekvensene du kan få, men du gjør det for det. Det er mange grunner til at du begår en kriminellhandling, men grunnen til at du har gjort det har ingen ting å si, og dermed for at du en straff. Men vi har også en annen modell; den psykisk modellen, det er når en lovbryter gjør det ubevist fordi han er syk og ikke er helt seg selv. En slik syk person skal ikke straffes men behandles.  Så har vi samfunnsmodellen, det handler om miljøet rundt deg. Du er oppvokst i et dårlig miljø, fattig miljø, har ingen utdanning og dermed kan føre til mangel på kunnskap og har ingen jobb. Arbeidsledighet går også innenfor samfunnsmodellen. Hvis vi klarer å forminske arbeidsledigheten og skaffe arbeid til dem, så kan vi forebygge kriminalitet.

 

Hvilke straffereaksjoner kan det offentlige benytte seg av overfor lovbrytere?

1)    Påtaleunnlatelse er den mildeste formen, man må først bli kjent skyldig men man slipper straff. Dette brukes særlig overfor unge førstegangsforbrytere, som er under 18.

2)    Vi kan straffes i form av bøter, det er det som er egentlig mest brukt også.

3)    Betinget fengselsstraff. Slipper å sitte inne på gitt betingelse du får også en prøveperiode.

4)    Samfunnstraff, det kan varigere fra 30-420 timer. Du må gjøre samfunnsnyttige tjenester

5)    Fengselstraff, du har noe som kalles for frihetsberøvelse. Eks. blir du tatt for pedofili så får du ikke lov til tilgang til internett.

6)    Forvaring, som er mest alvorlige du kan få opp til 21 år, som er livstid her i Norge.

Gjør rede for ulike former kriminalitetsforebyggende tiltak. Vurder i hvilken grad de ulike tiltakene kan være effektive.

Konfliktråd er en form for megling. Kampanjer eller aksjoner kan være en form for å forebygge kriminalitet. Bedre miljø og mer synlig politi. Og bekjempe arbeidsledighet som jeg nevnte ovenfor.

Sosiologi OSA – Den globale fattigdommen

Posted i kategorien SOSA on the 04.02.2012
Download PDF

1. Drøft årsaker til den globale fattigdommen og tiltak som kan redusere forskjellene mellom fattige og rike land.

Den globale fattigdommen er en fattigdom som angår hele verden. Den finnes over alt. Den krysser landegrenser og i de siste årene har den økt.

Det kunne ha betydd at verden generelt var fattig, at alle mennesker i verden gikk litt sultne til sengs, at de fleste hadde en livstruende sykdom som de kunne vente å dø av i løpet av de neste få årene, at få i verden hadde råd til kino, eller visste hva kino var, at moderne teknologi var et fremmedord og at få kunne lese dette jeg nå skriver.

Det stemmer ikke; jeg var på kino forrige uke, sykdom er noe jeg ubekymret ignorerer, sulten er et ord jeg ikke egentlig vet betydningen av og akkurat nå sitter hele min familie med hver sin PC og du kan lese dette og jeg har vært i stand til å skrive det… Jeg er altså ikke fattig, men allikevel finnes det en global fattigdom. Noen er altså fattige, men jeg er ikke blant dem.

Verdens 10 mest utviklede land (Human Development Index):

1. Norge, 2. Sverige 3. Australia, 4. Canada, 5. Nederland, 6. Belgia, 7. Island, 8. USA, 9. Japan, 10. Irland

Verdens 10 minst utviklede land (Human Development Index)

177.Sierra Leone, 176.Niger, 175.Burkina Faso, 174.Mali, 173.Burundi, 172.Guinea Bissau, 171.Mosambique, 170.Ethiopia, 169.Central African Republic, 168.Kongo, 167.Chad

Dette er tall fra FNs Human Development Index. Den viser graden av utvikling innad i et land. De landene som ligger aller øverst er de vestlige landene og Japan. Disse landene er også kjent som nord landene eller de industrialiserte(i-) landene. Nederst på lista finner vi land i sør, alle disse verdens 10 fattigste land ligger i Afrika, Sør for Sahara. Men disse tallene er ikke absolutte. Det finnes variasjoner innad, og selv om fattigdommen totalt ikke øker så mye så ser vi at forskjellene innad i landene øker. Noen blir fattigere, men andre blir rike på deres bekosting. Og det skjer også i her i landet. Norge har i dag om lag 70 000 barn som lever i relativ fattigdom.

 

Enten det er innad i det land, mellom land eller mellom regioner er det snakk om skjev fordeling; noen få har mye, de fleste har lite. Ifølge tall fra FN kontrollerer 20 prosent av verdens befolkning 87 prosent av ressursene, de andre(80 prosentene) må dele stumpene, de siste 13 prosentene. Vi kan si det så enkelt som at grunnen til den globale fattigdommen er skjev fordeling av ressurser, noen spiser mer av ”kaka” enn andre.

I denne oppgaven har jeg valgt å fokusere mest på de store skjevhetene mellom landene i sør og landene i nord, den så kalte Nord/Sør konflikten.

 

Historien

Det store spørsmålet er hvordan det har blitt sånn? Dette er ikke noe som har skjedd over natta. En god del av årsakene kan vi finne i historien. Det skriver seg tilbake til den gangen verden så smått ble ”globalisert” eller tettere vevd sammen i et handelssystem. Den gangen tilbake på 1500-tallet oppdager europeerne verden utenfor Europa. Kolonitiden er et faktum og i løpet av de neste 500 årene opplever koloniherrens hjemland en økonomisksuksess uten like. Koloniherrenes områder, ”Vesten”, blir de som utvikler teknologi, sitter på kompetansen og de som tjener pengene. Koloniene leverer råvarer.

 

I løpet av det 20. århundret blir alle koloniene frigjorte, og for første gang på flere århundrer får de rett til å bestemme over seg selv, men i praksis blir det vanskelig. De frigjorte landene møter mange problemer. Og på 1960 tallet, med fjernsynets inntog, kan vi er i nord for første gang se at ikke alt er som det skal i de tidligere koloniene.

 

På 1960-tallet blir global fattigdom et tema i verden.

Man peker på flere mulige årsaker. De er på mange måter overfladiske i seg selv, men vi må spørre oss selv: ”Hvorfor?”

Svarene på hvorfor finner vi i historien.

 

Krig. Frigjøringskrigene etter 2. verdenskrig var kostbare for de frigjorte landene. De hadde satt seg i gjeld pga. våpenkjøp. Og krigen hadde i mange tilfeller ødelagt det lille som var av infrastruktur. Krigene kan sies å komme fra den uroen mellom ulike folkeslag innad i koloniene, som hadde blitt undertrykket av koloniherrene. Etter frigjøringen skulle landet styres av dets innbyggere og da kunne man høre alle de ulike stemmene, konflikten var et faktum.

 

Naturkatastrofer. Særlig tørke gjorda at avlinger slo feil og millioner sultet og døde av hungersnød. Naturkatastrofer har i stor grad vært menneskeskapte, koloniherrene tok ofte i svært liten grad hensyn til naturen: rask profitt var et stikkord. Europeeren hørte heller ikke på råd fra de som kjente miljøet. Resultatet var økologiske katastrofer; tørke, flom og utpint jord. Jfr. de tilbakevendende flom katastrofer i Bangladesh som har sin årsak i avskoging i Himalaya.

 

Lavt utdanningsnivå. Få av landenes egne innbyggere hadde høyere utdanning og nødvendig kompetanse og mange av de som fikk det i industrialiserte land forble der etter endt utdanning fordi mulighetene for jobber og inntektene var større der. Under kolonitiden hadde det heller aldri vært satset skikkelig på utdanning av lokalbefolkningen; ofte så man på dem som uintelligente og usiviliserte. Og det var dyrt og tungt å bygge opp utdanningssystem.

 

Råvare produksjon. Stor andel av brutto nasjonalprodukt knyttet til råvare produksjon. Helt siden kolonitiden hadde landene i sør for det meste produsert råvarer som bomull, tobakk, mais, kakao, kaffe og frukt, mens vi her i nord hadde hatt industri og handel. Råvareprisene viste seg å være mer ustabile enn prisen på ferdigvarer. Dessuten er utbyttet av råvare produksjon mindre enn av bearbeidete varer. Graden av råvareproduksjon er mer enn noe annet knyttet til fortiden som kolonier. Koloniene var gjerne bare råvare leverandører, de produserte varer det var for vanskelig eller for dyrt å produsere i Europa, råvarene ble fraktet til Europa hvor de ble foredlet.

 

Det er mulig, om ikke lett å avvise alle disse årsakene som tilfeldigheter og ”naturenslover”; Kriger kommer og går. Naturen gjør som den selv vil, ingen mennesker kan kontrollere naturkatastrofer. Afrikaner er kanskje bare ikke interessert i utdanning og sånn. Og ja det stemmer at landene i Sør nesten utelukkende selger råvarer, men det er jo fordi klimaet er så bra egnet til det, og priser på varer de varierer daglig.

 

Men hvor mange tilfeldigheter er egentlig for mange? og når burde vi få en mistanke om at her er det noe som ikke stemmer?

 

Gjelda

Hva enn årsaken var bestemmer de rike landene i nord seg for å hjelpe de fattige landene i sør. De låner ut penger for å hjelpe dem i gang med utviklingen.

 

På 70- og 80- tallet synker prisene på råvarer, det rammer landene i sør hardt. Da dollaren i tillegg blir dyrere får dette alvorlige følger for utviklingslandene som er avhengige av å få betalt for varene sine i dollar. Da renta også går opp, blir resultatet en gjeldskrise. Kreditorene blir nervøse og bestemmer seg for å blande seg inn. Da blir det også oppdaget at slett ikke alle pengene er gått direkte til investering for befolkningens beste, en ikke ubetydelig del har gått rett i lomma på en rik elite eller diktator som har levd et liv i sus og dus, mens de fattige er blitt enda fattigere.

 

Kreditorene som består av rike land, selskaper og organisasjoner setter ned en mengde betingelser for å få pengene tilbake blant annet :

Landene må prioritere å betale tilbake pengene.

Landene må produsere de råvarer som de rike landene vil kjøpe.

To ganske enkle og rimelige krav, men i sør-landene blir resultatet dårligere helsevesen, mindre skolegang, overproduksjon av enkelte råvarer og utarming av jorda. Ingen står de fattige menneskene i sør igjen som taperne.

 

Multinasjonale selskaper.

Multinasjonale selskaper er enda et kapittel i fortellingen om landene i sør og landene i nord. Mange av verdens største selskaper er multinasjonale. De hører ikke hjemme i et bestemt land og hovedmålet er profitt. Av verdenes 100 største økonomier er 51 multinasjonale selskaper, mens 49 er land. Disse selskapene har den fordelen at de er så store at de ikke er avhengig av et bestemt land, dersom kostnadene i et land er for store kan selskapene bare flyttet produksjonen til et annet land. Disse selskapene er viktige for landene i sør fordi de gir arbeidsplasser, men dette er både positivt og negativt; på den ene siden er det positivt med høy sysselsetting: økte inntekter blant befolkningen gir økt omsetting av penger i landet.

 

Men på den andre siden, havner hoveddelen av inntektene i hendene på eierne som befinner seg i nord. Kunnskapen og kompetansen befinner seg i de fleste tilfeller i land i nord dvs. også kilden til de største inntektene. Samtidig er de multinasjonale selskapene kjent for å ta lite hensyn til miljøet (jfr. Coca Colas forurensing av vannressursene rundt fabrikken sin i Kerala, India) og å utnytte arbeiderne som gjerne må jobbe 14 timers skift i falleferdige fabrikker uten nødvendig sikkerhetsutstyr, mens myndigheten ikke tør si ifra av frykt for tapte arbeidsplasser. På denne måten bidrar de multinasjonale selskapene til å opprettholde den skjeve fordelingen i verden.

 

Det er altså mange grunner til de store forskjellene i verden, og det er minst like mange forslag til tiltak for å ordne opp i den skjeve fordelingen. Ettersom årsakene er såpass sammensatt er ikke tiltakene lettere, og dersom jeg hadde funnet en enkel grunn ville jeg ha blitt veldig berømt. Men jeg kan se på noen av de mest populære og anerkjente forslagene, Gjeldsslette, bistand, frihandel og utdanning.

 

Gjeldsslette.

I mange land brukes opp til 40% av statsbudsjettet til å betjene gjeld. Hvis den stadig økende gjeldskrisen ikke løses raskt, vil FN og det internasjonale samfunnets målsetning om å halvere fattigdom innen 2015 være en ønskedrøm”.
Kofi Annan
FNs generalsekretær.

 

Den totale u-landsgjelden er nå 2527 milliarder dollar. Ofte landene i sør bruke alle pengene sine på gjeldsnedbetaling istedenfor å investere i infrastruktur, industri oppbygging, teknologi, helsetjenester og skolegang. Det er en utbredt oppfatning at noe av det viktigste i kampen mot fattigdom er gjeldsslette, for at de fattige landene skal være i stand til å komme seg opp igjen. Det er også de som mener at gjeldsslette ikke er diskutabelt, at man trenger å få disse pengene tilbake. Spørsmålet er om gjelden noensinne vil bli betalt tilbake, uansett. Og dessuten; vi har råd til å slette gjelden. Problemet er det å faktisk få gjort det. G8 landene besluttet i 1998 at deres mål er å gi gjeldslette(merk: ikke -slette, men –lette), men på strenge betingelser og over lang tid. Foreløpig er lite gjort.

 

Siste nytt innen gjeldsslette er forresten at regjeringen nå har besluttet å slette hele Senegals gjeld til Norge. Fra før har vi slettet gjelden Tanzania, Benin og Ghana har til oss.

 

Bistand

Bistand er all from for hjelp vi gir til andre land. De aller fleste vestlige landene gir litt i bistand for å hjelpe fattige land ut av problemene. Norge ga vi i fjor 0,92 % av BNI(brutto nasjonal inntekt) i bistand. Regjeringas målsetting er 1%. Norge er i verdenstoppen når det gjelder bistand. Men mange røster er uenige i dette. Noen, blant annet Fr.p. mener at vi selv trenger disse pengene, at det er uhørt at vi gir bort 14,5 milliarder kroner i bistand når eldre mennesker i Norge ikke får enerom på gamlehjemmet. Da er det viktig å huske på at vi i Norge har det relativt bra. Det er selvfølgelig enkelt for meg å si at enerom på gamlehjemmet er uviktig, men alternativet er døden for mange millioner mennesker.

Frihandel

Dette er kanskje det mest omdiskuterte punktet av alle. Frihandel vil si fjerning av handelsbarrierer slik som importvern i form av avgifter. Her er det sterke krefter for og imot. Forkjemperne mener at bare gjennom frihandel har alle mulighet for å være med i verdenshandelen. De mener at den største hindringen for fattige lands utvikling er at vi her i nord favoritiserer egne varer gjennom importskatt og -forbud, noe som hindrer fattige land i å konkurrere på likt nivå og gjør at de havner bakpå i verdenshandelen. Motstanderne er derimot av den oppfatningen at frihandel i praksis vil si den sterkestes rett, og vi kan alle være enige om at landene i sør langt i fra er de sterkeste. Verdenshandelen vil da i praksis styres av store multinasjonale selskaper og G8 landene.

 

Utdanning

Utdanning er et annet sterkt virkemiddel mot fattigdom, fordi ”Kunnskap er makt” . Mange organisasjoner og land jobber med utdanning av mennesker i land i sør. Den mest kjente organisasjonen som jobber med dette i Norge er Operasjon Dagsverk, OD. Vi kan alle være enige om at kunnskap er et gode, samtidig er det viktig å stille spørsmål ved det som blir lært bort. Mennesker er lærevillige, men har vi rett til å lære alle det som er sannheter i vår kultur? Rundt om på jorda finnes det ulike kulturer og menneskegrupper, dersom vi her i nord skal drive med utdanningshjelp ville det ikke nødvendigvis være bare positivt for Sør-landene, men det kunne derimot øke Nord-landenes maktposisjon i verden. Men foreløpig er problemet mer det at vi her i nord sitter alt for godt på teknologi og kunnskap, som burde formidles til andre for å skape balanse.

 

Konklusjon.

Årsakene til den globale fattigdommen er mange. Jeg har sett på årsaker som: Rester fra kolonitiden, krig, lavt utdannings nivå, naturkatastrofer, råvare produksjon, u-landsgjeld og multinasjonale selskaper. Det er lett å si at alle disse årsakene kan være resultat av tilfeldigheter, men hvor mange tilfeldigheter er vi egentlig villige til å svelge uten ettertanke? – Ett eller flere steder er det noe som er galt! Jeg velger å ta utgangspunktet i kolonitiden, det var her ”den moderne verdens balansen” oppsto, og det var dessverre ingen balanse, men en skjevhet, som vi har dratt med oss videre.

 

Jeg har også sett på tiltak, her er det helt klart mye spennende; gjeldssletting burde det etter min mening slett ikke være noe spørsmålstegn ved. Bistand er av det gode, og det viktigste her burde være å dele teknologi og erfaringer slik at de fattige landa kunne bygge videre selv. Frihandel er vanskeligere, argumentene både for og i mot er gode, så jeg tror nok at jeg heller ville overlate bestemmelsene der til noen som har mer peiling på økonomi enn meg. Utdanning er nok definitivt veien å gå, men vi bør være oppmerksomme på at det er lokalbefolkningen som har mest peiling på sitt land og sin kultur. Og dersom vi tar et tilbakeblikk på kolonitiden, så er det jo akkurat menneskers manglende forståelse og respekt for andre kulturer, ulike økologiske systemer og generelt alt som er annerledes, som har ført oss hit vi er i dag.

Sosiologi OSA – Fattigdom

Posted i kategorien SOSA on the 04.02.2012
Download PDF

1,2 milliard mennesker har mindre enn én dollar å leve for om dagen. Hver eneste dag dør 40.000 barn i fattige land av sult og sykdommer som du og jeg blir vaksinert mot før vi fyller ett år. 100 millioner barn mangler grunnskoleopplæring. Den rike delen av befolkningen på 20 % har kontroll på 80 % av ressursene. Urettferdig?

 

Vårt samfunn har 2 sider: fattig og rik.

 

Fattigdom: en femdel av verdens befolkning er fattige. I 2005 var det ca 1,24 milliarder mennesker. Altså 20% mennesker som levde under fattigdomsgrensen.

 

Fattigdomsgrensen: er beregnet til en inntekt på 200 eller mer eller mindere i måneden. Det varierer.

 

Hva er et fattig land: det er et land der en stor del av befolkningen er fattige mennesker. Kan være fattig begrunn av som for eksempel korrupsjon, krig, handel, gjeld, marked, og også p.g.a. at landet har vært en koloni før. Mange av de fattige landene har vært i en koloni.

 

Fattige land har som regel store naturressurser:  Noen av de rikeste fra naturens side er angola, sør-Afrika, kongo og brasil. I noen land ligger ressursene ubrukt men et land kan være være fattig selv om ressursene utnyttes.

Det er 1.24 milliarder mennesker i verden som etter fns definisjon må kalles fattige. De fleste bor i sørøst Asia og i Afrika sør for Sahara. Her lever nesten halve befolkningen under fattigdomsgrensen. Det er normalt at kvinnene har mange barn og flere enn de i de rike landene.

 

Dårlig tilbud: u landene har ofte et dårlig tilbud når det gjelder helse, utdanning og andre sosiale goder. Mange barn dør i sine første leveår. Barn bør få mer tilbud.

 

Forskjeller mellom rike og fattige land: det er mangel på mat i U-landene, I-landene har nok med mat. I fattige land arbeider en stor del av befolkningen i jordbruket, mens i de rike landene arbeider de fleste i industri og tjensteyting.

 

Den rikeste femdelen av verdens befolkning produserer hele 83% av varer og tjenester i verden og den står for over 80% av verdenshandelen. Den fattigste femdelen av befolkningen produserer mindre enne 2% av verdens varer og tjenester. I de rike landene bor de fleste i byen, mens de fattige bor ofte på landsbygda. Det er ferd med å forandre seg.

 

Brutto nasjonalprodukt: BNP. Forteller hvor store de samlede inntektene, eller verdiskapningen, i et land per år. All lønn og betaling for varer og tjenester regnes med i BNP. BNP måles å per innbygger ofte som et mål på hvor rikt et land er. Norge er verdens fjerde rikeste land med BNP per innbygger: kroner 246 000. Mosambik har BNP på 536 kroner per innbygger. Dyrere å leve i Norge. Prisen på varer og tjenester er mye høyere hos oss enn i Mosambik. Dessuten kan slike gjennomsnittstall dekke over store innenlasnke forskjeller, ikke minst i u-landene.

 

Når BNP vokser kalles det økonomisk vekst. Utvikling er ikke det samme. Utvikling er noe mer. Målet er: Folk skal leve et godt liv ha gode levekår. Da er det ikke bare inntekten som teller, men også hva samfunnet kan tilby av helsetilbud, utdanning og andre sosiale goder for vanelige folk.

 

I-land: Industriland. Er de rike landene. De kalles industriland fordi industrien har vært og er en viktig næring i disse landene. Det er industrialiserien som i stor grad har lagt grunnlaget for rikdommen og vel standen i de rike landene.

 

U-land: utviklingsland. Er de fattige landene. De har ofte lite industri, og de har ikke hatt den samme økonomiske utviklingen som i-landene. Hva som gjør et land til utviklingsland kan ha flere faktorer, men det finnes en rekke mål for et lands velstand, for eksempel å måle et lands (BNP) pr. innbygger, som beregnes som summen av innenlandsk forbruk og investeringer pluss nettoeksport . Svakheten er at det dekker over store inntektsforskjeller.

 

Nicland: Newly industrialized countries. er land er industrien vokser. Industrien har en større plass enn den har i u-land. Og industrivarer, elktronikk, klær er en viktig del av eksporten. Brasil, Mexico, indonesia er eksepler på nic land: nyindustrialiserte land. NIC landene i sørøst Asia har opplevd en sterk økonomisk vekst fra mot år 200. det gjelder de asatiske tigerne: Sør-Korea, Taiwan, Hongkong og Singapore. Forbedret levekårene til mange.

 

Hvorfor er noen land rike og noen andre fattige?

Kolonitid. Arbeidsdelingen. Landene har ulike arbeidsoppgaver. I-landene lager for det meste ferdigvarer og u-landene for meste råvarer. Råvarene er dårlig betalt og gir oftest små inntekter. Infrastrukturen i et land: veier, jernbaner, datateknologi, aviser er viktig for både økonomisk og annen utvikling. Infrastrukturen er dårlig utbygd i de fleste u-landene. Da Frankrike og England var kolonimakter i Afrika hentet de råvarer i koloniene og brukte dem i industrien i deres land. Sånn e redet ennå den dag i dag. Dette er og en av grunnene til u-landene er fattige. Vi betaler lite for råvarene fra u-landene og selger de dyrt her i Norge og i andre i-land.

 

India eksempelet: tidlig på 1800 tallet produserte India selv klær av bomullen som ble dyrket i landet. Klærne ble solt til Storbritannia. 1813 eksporterte India hele tretten ganger mer til storbritania enn det India gjorde importerte fra de. Dette ville ikke storbritannia ha noe av så landet innførte høy toll på bomullsklerne fra India. Daa kunne storbritannia selge varene sine i sitt eget land og de tjente my penger.

 

Kan vi gjøre for å stoppe denne galskapen:

Vi kan vinne denne krigen. Det vil koste 280 milliarder hvert år i en ti årsperiode. Dette tilsvarer ca 5% av verdens militærutgifter. Er det mulig?

 

Gi penger til organisasjoner som hjelper fattige land. Gi klær eller annet du ikke har bruk for mer. Det viktigste er at må begynne å handle med de. Kjøpe rå varene deres og senketollavgiftene. Hjelpe dem fremtiden. Hjlpe dem å bygge demokrati, veier, utdannelse og mye mer. Det mange måter vi kan stoppe fattigdom på. Vis du har noen ideer så kom med de.

 

Kirkens nødhjelp:I det Sørlige Afrika samarbeider Kirkens Nødhjelp partnere om blant annet hiv/aids-arbeid, urbefolkning, organisasjonsutvikling, institusjonsbygging, konflikthåndtering, forsoning og menneskerettigheter, helse og utdanning.

Totalt overførte Kirkens Nødhjelp 81,5 millioner kroner til det sørlige Afrika i 2003. Summen ble fordelt på 66,9 millioner til langsiktig bistand, 5,4 millioner til katastrofehjelp og 9,2 millioner til å påvirke holdninger og beslutninger.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sosiologi – Utviklingspsykologi – Personlighet

Posted i kategorien SOSA on the 04.02.2012
Download PDF

Personlighet

Fire temperamamenter: den melankolske typen(pessimistisk og trist), den flegmatiske typen(sindig og rolig), den koleriske typen(oppfarende og irritabel), og den sangvinske typen (munter og optimistisk). Carl Gustav skiller mellom den introverte(innadvendte) og den ekstroverte(utadvendte) typen. Mennesker varierer i den måten vi møter ukjente ting på. Danske professoren i sosialpsykologi skiller mellom to forskjellige personlighetstyper: den forsiktige og den risikovillige typen.

Den forsiktige typen er fornøyd når det er struktur i dagslivet, slik at det ikke oppstår for mange uforutsette ting som de ikke har kontroll over. Hos den forsiktige typen finnes det en form for angst for det ukjente og uforutsigelige i de mer ekstreme tilfellene. I verste fall kan det føre til nevrotiske problemer og at man begrenser sine muligheter for å fungere i hverdagen. Den risikovillige typen kan ha problemer med at dagliglivet er preget av altfor mye struktur og at det finnes for mange regler som ligger til hinder for lysten at til å kaste seg ut i nye utfordringer. I sin ekstreme form kan risikovilligheter få karakter av ugjennomtenkt vågemot og dumdristighet. Slike mennesker tar ofte ikke hensyn til andre mennesker heller ikke til konsekvensene.

Dobbeltheten i lys av psykoanalysen

Mennesker befinner seg i et spenningsfelt mellom søken etter trygghet og søken etter frihet. I følge undersøkelsen til Else Frenkel var oppdragelsen til barna en viktig del siden det formet deres personlighetstype. Barn som km fra autoritære hjem holdt seg forsiktige og strukturerte, mens barn fra demokratiske hjem var nysgjerrige på det ukjente.

Dobbeltheten i lys av eksistensialistisk psykologi

Eksistensialistisk psykologi setter sin fokus på at mennesker former sine egne liv gjennom valgene de foretar. Det trer to former for eksistensiell angst i møte med det nye og ukjente. Man kan både være redd for å miste mulighetene og redd for selve muligheten. Angst for mulighetene og valgene man har og angst for om man velger riktig. Livsangst får oss til å velge det som er trygt og strukturerte. Livsangsten er angsten for det nye og uforutsigelige. På en annen side finner vi strukturangster eller stagnasjonsangsten som er angsten for å miste alle de mulighetene som ligger i det ukjente og nye. Det er angst for å gå glip av noe og samtidig angsten for den strukturelle hverdagen som hindrer oss i å forfølge det ukjente.

Dobbeltheten i lys av nevropsykologien

Mennesket har et optimalt stimuleringsnivå(OSN) det vil si et foretrukket nivå for hvor mye stimulans vedkommende synes er behagelig. Både understimulering og overstimulering kan altså skape problemer. På dette nivået er det for vedkommende en fin balanse mellom nye påvirkninger og velkjente påvirkninger. Det er nettopp de nye og ukjente stimuliene vi vil reagere sterkest på, mens de som er velkjent for oss, ikke presser vår sanseapparat så mye, for vi er vant til dem og kan derfor lettere velge dem bort. Når vi blir stimulert under det optimale nivået, det vil si når det er bare få nye påvirkninger eller mange velkjente påvirkninger, kjeder vi oss. Er stimuleringen fra nye påvirkninger derimot over det optimale nivået, begynner verden å bli ukjent og uforutsigelig, og vi reagerer ved tiltakende stimulering med stress og angst og forsøker å ta forholdsregler mot det. Blir stimuleringen altfor sterk, risikerer vi imidlertid å få panikk og i verste fall oppleve en fullstendig kollaps. Det sentrale poenget er at vi mennesker er forskjellige når det gjelder det optimale stimuleringsnivået Den ene (A) har et lat optimalt stimuleringsnivå og foretrekker arbeidssituasjoner der overraskelense ikke står i kø, der det er relativt faste strukturer, og der man for det meste vet hva man skal foreta seg fra dag til dag. Den andre (B) trives for det langt bedre med at det er endringer og overraskelser i arbeidssituasjonen, at man kjapt skal omstille seg til noe nytt, og at det er muligheter for å improvisere og selv finne på nye løsninger.

Den forsiktige Den risikovillige
Lav OSN Høyt OSN
Lav toleranse for nyheter, forandringer og flertydigheter Høy toleranse for nyheter, forandringer og flertydigheter
Lav risikovillighet Høy risikovillighet
Høyt strukturbehov Lavt strukturbehov
Livsangst Strukturangst

 

Vestens raske puls

I dagens samfunn er vi stort sett under press fra alle vinkler. På jobben og på skolen forventes det at vi alltid skal være fleksible. I de vestlige samfunnene er endringshastigheten svært høy. Det stiller store krav til at mennesker må være klar til å oppleve endringene og kunne holde tritt med det høye stimuleringsnivået om vi skal lykkes. I dag er det slik at risikovillige typer er svært populære, nettopp fordi de kan omstille seg enten det ute i arbeidslivet eller andre steder. I mediene blir det høye tempoet dyrket i både nyheter og på film. I fritiden dyrker man ekstremsport i forskjellige utgaver, og her er fellesnevner risikovillighet, spenningsøking osv. Piercing og forskjellige former for kroppskunst kan også bli på som et utrykk for vår søken etter stimulering og etter å markere oss selv. Selv om risikovillige typer er populære er det ikke alle som har det like godt. I dagens samfunn er det et høy forbruk av angst og depresjonsmidler. Den forsiktige typen er den som blir rammet aller mest, nettopp fordi de har problemer med å tilfredsstille deres behov for struktur og sikkerhet i livet.  Anoreksi og utbrenthet øker i vårt samfunn i dag.

Sammendrag:

-Mennesker møter det nye og ukjente på ulike måter, det vil si at vi har forskjellige nyhets, endrings- og flertydighetstoleranse. Professor Høeg Olesen snakker om personlighetstyper: den forsiktige typen og den risikovillige typen. Med personlighet mener psykologien de forholdvis stabile indre karaktertrekkene som nedfeller seg i atferden. Personlighetstyper kan vi se på som ytterpunkter på en skala der de fleste mennesker befinner seg et sted imellom den forsiktige og den risikovillige typen. Utviklingsteoriene analyserer ulike former for dobbelthet- for eksempel som konflikter eller kamp mellom motstridende krefter. I de vestlige samfunn er endringshastigheten høy og det innebærer store krav til menneskene om å være fleksible og kunne omstille seg raskt. Mennesket har et optimalt stimuleringsnivå(OSN), det vil si et foretrukket nivå for hvor mye stimulans vedkommende synes er behagelig .

 

Kapittel 4: Freud og den psykoanalytiske utviklingsteorien

Psykoanalysen

Sigmund Freud har vitenskapelige bakgrunn innen medisin og spesielt nevrologien. Han var som mange andre påvirket av Darwins evolusjonsteori. Studiene under Charcot fikk avgjørende innflytelse på utviklingen av psykoanalysen- spesielt den terapeutiske delen. I boken Drømmetydning fremlegger Freud sin første personlighetsmodell, der han skiller mellom det bevisste, det førbevisste og det ubevisste. Freuds tanker har preget utviklingen innen den psykologiske vitenskapen og mange psykologer vender til hans teorier. Mennesket er i følge Freud langt større grad enn det de aner, preget av sine sterke biologiske drifter. Freud utviklet den psykoanalytiske terapien i forbindelse med den såkalte “hysteriske nevrosen”.

Det ubevisste

I følge psykoanalysen er det slik at mange av de prosessene som foregår i psyken ubevisste prosesser. Mennesker er underkastet ubevisste krefter som vi ikke kan kontrollere eller som ikke kan bevisstgjøres. Mye av det vi til daglig følger og tenker, skyldes i følge Freud årsaker som er skjult for oss, og det kan komme i form at vi f.eks forsnakker eller vi kan gjøre ting vi ikke vet hvorfor vi gjør. Freud framla sin første personlighetsmodell der han skilte mellom det bevisste(inneholder vår kontakt med verdene, vårt språk, fornuft og vår oppmerksomhet), det førbevisste (inneholder alt vi ikke er bevisst til enhver tid, men som vi kjapt kan bli bevisst dersom vi ønsker det, langtidshukommelse), og det sist men ikke aller minst det underbevisste(inneholder medfødte drifter, fortrengelser, opplevelser som vi ikke klarer å være bevisst på).

Seksualdriften

Etter at Freud behandlet sine hysteriske pasienter viste det deg at det dukket opp fortrengte seksuelle overgrep fra pasientens tidlige barndom. Men gradvis begynte han å miste troen på disse historiene fordi de virket for fantasifulle. Derfor satte Freud fokuset på noe annet enn tidlige seksuelle traumer, nå rettet han oppmerksomheten mot barnets egen seksuelle impulser. Den hysteriske kvinnen hadde ikke nødvendigvis fortrengte en ytre traumatisk hendelse, men kunne også ha fortrengt de seksuelle følelsene hun hadde som barn rettet mot sine foreldre.  Slik kom Freud til at barn også har en seksualitet: en infantil seksualitet. I dag er man klar over at de mange hysteriske nevrosene blant datidens kvinner var forårsaket av en undertrykt seksualitet og en innskrenket kvinnerolle som mange kvinner drømte om å frigjøre reg seg fra. Kvinners seksualitet var forstyrret grunner tabu.

Driftsteorien:

I følge Freud sin teori kommer mennesker til verden med spesielle drifter. I denne sammenhengen oppfattes driftene som indre drivkrefter som motiverer eller nærmeste driver mennesket til å utføre bestemte handlinger. Disse driftene kommer til i utrykk som ønsker eller lyster som individet har vanskelig å motsette seg. Freud skiller mellom tre grunndrifter: selvoppholdelsesdriften(jeg-driften) og seksualdriften. Selvoppholdelsesdriften har med det fysiske behovet å gjøre, som mat, hvile og lignende som skal sikre individets overlevelse både fysisk og sosialt. Seksualdriften går ut på individets streben etter lyst og kjærlighet. Til seksualdriften er det knyttet en særlig psykisk energi , noe Freud kaller libido(objekt og tilfredsstillelse). Aggresjonsdriften kan komme til uttrykk som aggresjon rettet mot innad individet eller andre individer.

Den psyko-seksuelle utviklingen

Grunntanken hos Freud er at menneskers seksualitet er uferdig og springer ut av spesielt følsomme kroppssoner eller erogene soner(munn, endetarm, kjønnsorganer), som etter tur dominerer i forskjellige faser i barnas utvikling og som er i tett forbundet med barnets personlighetsutvikling. Hvis noe går galt i disse fasene vil det ha konsekvenser i voksenlivet der de blir konfrontert gjentatte ganger med konflikter som hører til barndommen.

Den orale fasen

I det første 1og et halvt året av livet er det munnen som er barnets viktigeste erogene sone. Gjennom sugingen å morens bryst eller på en tåteflaske opplever barnet en seksuelltilfredsstillelse som med tiden knytter det til moren(omsorgspersonen). I følge Freud blir moren på denne måten barnets første seksual- eller kjærlighetsobjekt.  Barnet er i denne fasen styrt av lystprinsippet – prinsippet om å søke lyst og unngå ulyst. Dersom det oppstår problemer i denne fasen kan det resultere i grådighet, avhengighet og selvopptatthet.   Barnet i denne fasen skiller ikke mellom seg selv og andre og lever i en narsissistisk tilstand, der det elsker seg selv og føler seg symbiotisk forbundet med alt som er godt og tilfredsstillende hos moren. Barnet er oppslukt av sin egen verden, følelse av allmakt og fullkommenhet.

Den anale fasen

Fra alderen et og et halvt til tre år er endetarmen barnets viktigeste erogene sone. I denne fasen blir barnet utsatt for foreldrenes oppdragelse blant annet pottetrening. Barnet møter i denne fasen et stigende krav om å følge regler og normer og beherske seg selv, nå lærer de å utsette lysten til et senere tidspunkt. Barnet lærer å leve etter realitetsprinsippet, lære seg å utsette behov og akseptere en viss grad ulyst.  Kravene fra foreldre og omgivelsene vil gjøre barnet frustrert på grunn av hindringer som står i veien for barnets lyst og behov. I personlighetsutviklingen har barnet klart å skille mellom omverdenen og seg selv, og har utviklet et selvstendig jeg. Barnet vil i denne fasen vise sin makt ved å dominere og eie de voksne. Konflikter i dette stadiet ved forbindelse med streng oppdragelse kan resultere i anal karakter som kjennetegnes av sterk selvkontroll, tilbakeholdenhet, gjerrighet og mangel på spontanitet.

Den fallisk-ødipale fasen

I alderen da barnet er mellom tre og seks år er det kjønnsorganene som er de viktigeste erogene sonene. Freud kaller denne fasen for falliske fasen.  Gutter og jenter må gjennom det såkalte ødipuskomplekset, et trekantdrama mellom barnet, moren og faren.  Ødipuskomplekset går ut på at barnet begjærer og vil ha eneretten til den av foreldrene av motsatt kjønn, og samtidig ønske å fjerne den som er av samme kjønn-moren eller faren blir rivaler for gutten eller jenta. Ødipuskomplekset blir avsluttet med at barnet innser forelderens overmakt, fortrenger rivaliseringen og i stedet indentifiserer seg med enten moren(for jenta) eller faren(gutten).  Barn som har opplevd konflikter i denne fasen, får det konsekvenser av dannelsen av barnets kjønnsidentitet og forholdet til det motsatte kjønn senere i livet(f.eks homofili gutten-identifirser-moren-mye).

Latens og pubertet

Fra seks til tolvårsalderen er det en latensfase, da seksualiteten ifølge Freud ikke spiller stor rolle(blir skjult). Latensfasen blir midlertidig avløst omkring tolvårsalderen og framover av pubertet eller den genitale fasen, der seksualiteten dukker opp på ny som en følge av kjønnsmodningen.

Personlighetsmodellen

I personlighetsmodellen skiller Freud personligheten i det(id), jeg (ego) og overjeg(superego).

Det-et

Barnet er utstyrt med det-et fra fødselen, og som fullstendig dominerer barnets verden i den orale fasen. Det-et er ubevisst og representerer ubevisste prosesser. I det-et finner vi menneskets drifter og de fortrengte opplevelsen og følelsene, som jeg-et og overjeg-et ikke har vært i stand til å huske eller akseptere. Det-et blir styrt av lystprinsippet, ønsket om øyeblikkelig tilfredsstillelse. Et voksent menneske som er for mye styr av det-et vil framstå som impulsiv, uhemmet, og ha lett for gi etter for sine følelser.

Jeg-et

I løpet av den anale utvikler barnet et jeg. Jeg-et svarer stort sett til den bevisste og førbevisste delen av mennesket. I jeg-et finner vi alle de forestillingene som utgjør menneskets identitet, dømmekraft og fornuft, blant annet kognitive prosesser som omfatter tenking, hukommelse, tenking og persepsjon. Jeg-et er styrt av realitetsprinsippet-utsette behov. Jeg-et må prøve å tilgodese det-ets driftskrav og overjeg-ets normkrav. Jeg-et inneholder en sensurstans som består av en rekke forsvarsmekanismer som forsvarer jeg-et mot angst.   Blant disse forsvarsmekanismer finner vi fortrenging som er i stand til å utelukke ubehagelige tanker eller forestillinger fra bevisstheten og hode driftene og konfliktene og opplevelsene på plass i det-et. Slik vil det ikke påføre jeg-angst.  Forsvaret mot driftene/ubevisste impulser foregår ubevisst. Et menneske som blir styrt av jeg-et et vil framstå som fornuftig og realistisk.

Overjeg-et

Det er ikke bare jeg-et som kommer til overflaten i den anale fasen, overjeg-et joiner klubben. Overjeg- et kommer til å fungere som en dommer mellom det-et og jeg-et , og overjeg-et vurderer konstant om de andre elementene handler riktig eller galt. Overjeg-et stammer fra barnets identifikasjons med foreldrene og henger sammen med deres normer, moral og forventninger. Det inneholder menneskets samvittighet og idealer og vil ofte virke som krevende instans som gir individet skyldfølelse når de tikke makter å leve opp til de høye idealene. Overjeg-et er bevisst så vel som førbevisst og ubevisst. Noen av de normene vi lever etter kjenner vi godt(bevisst). Men man kan likevel komme i konflikt med sine egne normer og bevisst prøve å holde avstand(førbevisst, automatisk). De andre har vi overtatt fra foreldrene våre på så tidlig tidspunkt av livet at vi har innlært dem(ubevisst). Et menneske som er altfor mye styrt av overjeg-et, vil framstå hemmer og styrt av mange normer og regler.

 

 

Sosiologi OSA – Jeg og samfunnet

Posted i kategorien SOSA on the 01.02.2012
Download PDF

Forventinger:

Vi mennesker er sosiale, dvs. at vi søker kontakt med andre mennesker. Samtidig har vi forventninger til andre. Vi regner med at andre vil oppføre seg på bestemte måter. Gjensidig forventninger er å sende budskap som inneholder forventninger om hva den andre bør gjøre, til hverandre. Hva vi bør gjøre for å oppfylle hverandres forventninger variere fra situasjon til situasjon. Vi oppfører oss ulikt i ulike situasjoner, på skolen, i hjemmet, i gjengen, på fest osv. Vi kler oss forskjellig på jobb, i fritiden, til hverdags og til fest.  Forventningene varierer også med tiden og fra kultur til kultur.


Forventninger varierer altså med: sosialsituasjon, tid og kultur.
Hvordan en bestemt sosial situasjon er – aktørene eller deltakerne: hvem er de, hvor mange er de og forholdet dem imellom.
Det ser vi for eksempel når to kamerater sitter på en kafé og en tredje kamerat kommer til. Da blir den sosiale situasjonen endret. Hvis læreren din slår seg ned ved bordet, blir situasjonen langt mer forandret. Forventningene bidrar dermed til å regulere og korrigere vår atferd.

 

I en forventing ligger det ofte forpliktelser og tillatelse. Verten forventer og tillater – at du skal føle deg hjemme. Hvordan vi oppfører oss er også avhengig av våre forventninger til fremtiden. Det vi tror vil skje, kan føre til at vi forbredder oss på at det vil skje. Selvoppfyllende profeti: en forventning om at noe vil skje, kan i seg selv være den avgjørende eller utløsende faktoren for at det faktisk kommer til å skje. For eksempel på selvoppfyllende profeti kan være når aktøren på et boligmarked forventer at prisene vil stige. Mange kjapper seg da ut for å kjøpe boliger, og de som har tenkt til å selge boligen sin, venter med å selge. Det fører til at etterspørselen øker og tilbudet synker.

Følger vi ikke en forventing, blir vi utsatt for en reaksjon.

 

Normer:

Norm er en regel som sier noe om hva som er en forventet normal oppførsel. Dersom de samme forventningene regelmessig blir utløst i en bestemt type sosial situasjon, foreligger det en sosial norm. Den bidrar til å styre vår atferd og våre holdninger, slik at vi gjør og sier det som er passende. Bestemte sosiale situasjoner gjentar seg, og for at noe skal kalles en norm, må forventningene ha en viss varighet og stabile. En hver sosial situasjon har sine normer, normer for rett og galt, ønskelige og mindre ønskelige, må eller ikke må og bør eller ikke bør gjøre. Normene har et avgrenset gyldighets område, de varierer fra gruppe til gruppe, over tid og fra kultur til kultur. For eksempel vi har normer for hvordan vi skal kle oss, uti fra moten og den sosiale situasjonen. I familien har vi normer om likestilling og fordeling av arbeidsoppgaver.  Formell norm: nedskrevet regel eller lov: ikke slå andre. Uformell norm: uskreven regel som er allment akseptert: hvordan man skal behandle andre.  Internaliserer normer: noen ormer godtar vi uten videre, bevist eller ubevist og vi gjør dem til våre egne.  En norm kan variere i styrke. Jo sterkere den er desto sterkere påvirkning den vår holdning og atferd. Blir en norm for sterk, påvirker den negativt. Norm kan også være tydelig og utydelig.
Normkonflikt: Når det foreligger motstridende forventninger i en bestemt situasjon. For eksempel: foreldre ønsker å beskytte barna sine, samtidig som barna skal lære å bli selvstedige.

 

Normsender og norm mottaker:
Normsender er de som er med å påvirke oss, fordi de har forventninger til hvordan vi skal oppføre oss. For eksempel når venner forventer noe av deg, er de normsendere med stor påvirkningskraft, fordi hvis du ikke gjør som de forventer, kan de reagere negativt eller bli sure. En normmottaker er en som mottar eller blir utsatt for et sosialt trykk eller press. Mellom normsenderen og normmottakeren foregår det kommunikasjon. Det som blir sendt, blir som regel mottatt, men normmottakeren tolker det han mottar, ut fra sine egne erfaringer og forutsetninger. Noe ganger år ikke den sendte normen fram, fordi mottakeren ikke godtar normen. Fiktivt press: av og til opplever vi normpress uten at det egentlig foreligger en sendt norm. Vi tror de forventer noe av oss, uten at de gjør det. For eksempel seksualpress.


Normsenderes styrke:

Noen mennesker betyr mer for oss, enn andre og derfor hører vi mer på dem. Vi hører mer på en bestevenn enn på andre venner. Normsenderens styrke er avhengig av vårt følelsesmessige forhold til normsenderen. Jo nærmere vi står normsenderen og er knyttet til hverandre, desto sterkere er normsenderen.  Foreldre er barnas viktigste normsender, fordi de dekker de følelsesmessige forhold og primære behov: klær, skolesaker, mat og hus. Barnet er altså avhengig av foreldrene, men etter hvert som barnet blir eldre, er det andre normsendere som overtar.  Normsenderens styrke er også avhengig av om vi har alternativer eller erstatningsmuligheter. Dersom du blir stående alene, uten andre muligheter har normsederen stor styrke.  Normsenderens styrke er avhengig av mottakeren og situasjonen som foreligger:
Den følelsesmessige tilknytningen, behovsdekkingen, kompetansen og erstatningsmulighetene.
Hvor kommer normene fra?:
Normene kommer fra:
Harmonimodell. I følge denne modellen er normer noe som har utviklet seg over tid: de er basert på erfaring og tradisjon. Det at normene overlever, er et tegn på at de er gode, for ellers ville de ha forsvunnet.
Konfliktmodell: i følge denne modellen har grupper i samfunnet motstridende interesser. Når normene følges, er det bestemte grupper i samfunnet som tjener på det.  Normene, reglene og lovene er laget av folk med makt, enten de sitter på stortinget, i regjeringen, LO, NHO eller som bedriftseier.  Ideologisk makt: makt over folks tanker og meninger.

 

Sanksjoner- omgivelsenes reaksjoner

Positive og negative sanksjoner:
Sanksjon: er omgivelsenes reaksjon/tilbakemelding på vår væremåte enten det gjelder vår atferd eller holdning.  For eksempel: år du bråker i timen, får du sanksjon av læreren i form av anmerkning eller kjeft. Noen sanksjoner er positive: et smil, nikk, forfremmelse, gaver og premier. De positive sanksjonene gir utrykk for anerkjennelse og tar sikte på å få oss til å fortsette/stå på som før, og gjerne i sterkere grad.  Andre er sanksjoner er negative: for eksempel rynking på nesen, rulling av øynene, ris på baken, fengselstraff og en person som avbryter når andre snakker. De negative sanksjonene tar sikt på å endre vår atferd eller holdning.  Hva som er negative eller positive sanksjoner, avhenger av hva vi ellers kunne forventet.  For eksempel: Karakterer på skolen er ment for å være oppmuntrende og for å arbeide enda mer. Gode karakterer fungerer da som belønning, men negativt/”straff” for de mindre flinke elevene. Sanksjonsmiddel er noe relativt. Om den en positiv eller negativ avhenger av hva vi hadde forventet. For eksempel en bot på 10 000 kr kan oppfattes positiv, dersom vi hadde forventet mer eller en fengselsstraff.

 

Virkninger:

Vi kan dele bruken av sanksjonermidler i to grupper ut fra hvordan de virker:

–          Sanksjoner som virker etter sin hensikt: fyllekjøreren får 21 dager ubetinget fengselsstraff og bestemmer deretter for aldri mer å kjøre i fylla.

–          Sanksjoner som ikke virker etter sin hensikt: voldsforbryteren får tre års ubetinget fengselsstraff og sverger under fengselsoppholdet ” hevn iver samfunnet”.

Belønning har vist mer effektiv enn straff for å endre eller forsterke folks atferd. For eksempel: mer effektivt å belønne barnet når de rydder rommet, enn å straffe når de ikke rydder.

 

Sosial kontroll:

Bruken av sanksjoner kalles sosial kontroll. Hensikten er at vi skal tilpasse oss de rådende ormene og verdiene. Sosialisering: der vi læres opp til å fungere i et samfunn og tilegner oss normer og regler.

 

Formell og uformell sosialkontroll:

Vi kan dele den sosiale kontrollen i to grupper.
Den formelle sosiale kontrollen utøves av representanter for storsamfunnet og i organisasjoner.
Den uformelle sosiale kontrollen utøves like gjerne i små grupper og i dagliglivets situasjoner som i store organisasjoner. For eksempel klapp på skulderen, utfrysing og kjærtegn osv.

 

Roller
En rolle er summer av forventningene som er knyttet til deg i en situasjon.  Vi har mange roller samtidig: datter, søster, venninne og kollega. Det er ikke alltid like lett å være disse rollene samtidig. For eksempel ikke lett og både klare seg godt på skolen, å jobbe og være mest mulig samme med venner/kjæreste.


Formelle og uformelle roller:

Formelle roller: for eksempel yrkesroller. De normene som er knyttet til yrkesrollen, er nedfelt i lover, regler eller forskrifter. Det innebærer plikter og rettigheter. Vi har forventninger til læreren, ikke som menneske, men som lærer. Den enkelte lærer fyller eller spiller en lærer rolle.
Uformelle roller: det er knyttet forventninger i form at et sosialt press til for eksempel moren i morsrollen, men forventningene er ikke nedskrevet i lover og regelverk. For eksempel forveter at mor skal lage mat. Står ikke at henne må.

Komplementære roller:

Samspillet mellom mennesker kan ses på som forbindelser mellom roller. Samfunnet består av et nett av roller. Komplementære roller: hører sammen i rollepar. De utfyller hverandre. Til lærerrollen – elevrollen, foreldre rollen – barn, fengselsbetjent – innsatt/kriminell, mann – kone, lege – pasient osv. Plikter for den ene er gjerne rettigheter for den andre.

 

Medfødt eller ervervede roller:
Medfødt rolle: for eksempel kjønnsroller: kvinne eller mann – kan ikke velges.

Rollekonflikt
Vi kan oppleve to former for rollekonflikter:
– En form oppstår dersom vi forsøker å opptre i to eller flere roller på samme tid.
På skolen er vi elever, i elevrollen. Samtidig er vi kamerater, i kameratrollen. Konflikt kan oppstå dersom læreren og klassekameraten forventer ulik atferd(oppførsel) av oss. For å løse dette kan vi forsøke å skille rollene, slik at vi er ulike roller til ulik tid.
– En annen form består i at forventningene som knytter seg til en bestemt rolle, kan være motstridene.
En pasient forventer at legen tar seg god tid til å høre på alt pasienten har å si. Pasientene på venteværelset forventer at legen «holder tiden».
I et moderne samfunn synes rollekonflikter å være svært utbredt. Vi har knapphet på tid og krefter; vi rekker ikke over alt vi skulle ønske, på en tilfredsstillende måte. Slikt rollestress synes nærmest å være normaltilstanden for mange.

Rollene endrer innhold
De sosiale rollene gjør det forholdsvis enkelt å si hvordan vi og andre sannsynligvis kommer til å opptre. Rolleinnehaveren vet stort sett hva som forventes; det gir trygghet. Rollen i seg selv sier ikke alt om hva en person faktisk gjør, forventningene til en rolle kan variere i styrke og klarhet. Rollen kan i seg selv kan vi stort sett gjøre lite med, men vi kan være med på å tøye grenser slik at rollen over tid endrer seg. Forholdet mellom rollene endrer seg når nye roller kommer til.

Kjønnsroller
En kjønnsrolle er et sett av normer som er knyttet til det enkelte kjønn. Det forventes ulikt av jenter/kvinner og gutter/menn.
Eks: bare kvinner kan føde barn og amme; det er biologisk bestemt
gutters og jenters ulike sosiale tilknytning, deres kjønnsroller, er også sosialt bestemt.
Gjennom oppdragelsen blir gutter og jenter møtt på forskjellig vis, fordi foreldrene har forestillinger om hvordan gutt og jente bør være.
Eks: guttene skal gjerne være pågående, aktive fysisk sterke…
jentene kan være mer tilbakeholdene og tilpasningsvillige… Disse normene har ført til at mannen på mange måter har hatt privilegier i forhold til kvinnen. Disse privilegiene har gjennom
oppdragelsen blitt overført til neste generasjon.
Oppførselen til hvordan det enkelte kjønn bør være varierer fra kultur til kultur. I mange kulturer har kvinnens oppgaver i stor grad vært knyttet til hjemmet; matlaging, stell, omsorg og oppdragelse av barn. Mannens oppgaver har vært knyttet til oppgaver utenfor hjemmet.
Kjønnsrollene endrer seg med tiden. I vårt samfunn har det skjedd en utjevning i synet på hva som er passende atferd for det enkelte kjønn, og våre holdninger til hva som er passende er endret.
Eks: kvinner kan i dag i langt større grad enn tidligere ta seg jobb innenfor såkalte mannsdominerte yrker. Og menn kan arbeide innenfor omsorgsyrker, som har vært og fremdeles er dominert av kvinner.

Hva er et samfunn?
Samfunn består av en samling individer eller grupper. Individene må være samlet over et lengre tidsrom for at det skal utgjøre et samfunn. Individene i et samfunn har noe felles som skiller dem fra andre samfunn.
Eks: styreform og kultur
De lever i en form for fellesskap, og det betyr ikke at medlemmene er enige i ett og alt. Et samfunn kan ha store indre konflikter: etniske, politiske, religiøse, økonomiske og kulturelle.
En herskerklasse kan underkue et helt folk. I et demokrati skal mindretallet bøye seg for flertallet, samtidig som det skal tas hensyn til mindretallets ønsker og behov. Et samfunn omfatter et nærmere geografisk avgrenset område, på tvunget, opprettet av myndigheter eller fremmede stater.
Eks: delingen av Tyskland –> seiersmaktenes avtaler etter 2.vk / landegrensene i Sentral Asia –> splitter nasjoner eller folkeslag
Det er 4 betingelser for å definere noe som et samfunn: Det er en samling av individer eller grupper som over et lengre tidsrom lever i en form for fellesskap på et nærmere avgrenset geografisk område. Norge er et samfunn: det norske samfunnet eller storsamfunnet. Når ordet samfunn brukes alene, mener man som regel storsamfunnet. En skole, et fengsel, en båt på jordomseiling er alle samfunn ifølge definisjonen. Det er et skjønnsspørsmål om vi vil regne en kjernefamilie som et samfunn. Storfamilien, med flere generasjoner som bor sammen, kan betraktes som et lite samfunn. Verdenssamfunnet er også en betegnelse vi har. Verden består utvilsomt av en samling individer, og den har allerede bestått over et lengre tidsrom. Kloden er geografisk avgrenset. Om vi lever i et fellesskap er et spørsmål. Vi har felles interesser i å overleve, men her stopper kanskje enigheten. Mange land neglisjerer (bryr seg ikke om) hensynet til naturen og miljøet og forurenser uhemmet. Land og folkegrupper ligger i krig med hverandre. Kulturforskjellene virker store. Kanskje er ordet verdenssamfunn et uttrykk for en ønsket tilstand enn for dages realiteter.
Lokalsamfunn og storsamfunn sier noe om størrelsen på samfunnet. Andre samfunn er: industrisamfunn, organisasjonsamfunn, informasjonssamfunn, forbrukersamfunn. Vi betegner eller karakteriserer da hele samfunn, enten det er lite eller stort, med noe som er typisk eller framtredende ved det.
Et samfunn er et menneskelig produkt, som er formet av mennesker ut fra deres behov, atferd, antall, kjønn, alder osv. Formingen skjer gjennom samarbeid og konflikt. Et samfunn er også preget av naturgitte forhold.
Eks: klima, avstand fra havet og naturrikdommer.
Mennesket er et sosialt produkt. Det er en gjensidig påvirkning eller et samspill mellom individ og samfunn. Mennesker blir født inn i et samfunn som allerede er der, overlevert fra forrige generasjon. Vi blir påvirket og formet i sosialiseringsprosessen. Etter hver kan vi selv påvirke samfunnet gjennom vår deltakelse i grupper, organisasjoner og partier. Samtidig som vi påvirker, blir vi selv påvirket. Noen har flere ressurser enn andre til å påvirke i form av penger, kunnskap, tid og forbindelser, og mange av oss følger bare strømmen og gjør og mener det samme som «de andre».

Grunnleggende prosesser
For at et samfunn skal kunne opprettholdes i noenlunde samme form, må visse felles forutsetninger eller prosesser være til stede:
– Rekruttering. Et samfunn må tilføres nye medlemmer etter hvert som noen faller fra. Folk dør, flytter, melder seg ut. Tilgangen kan sikres ved fødsel, innflytting, utvelgelse, innmelding.
Eks: et fengsel for stadig nye innsatte, skolen nye elever.
Noen lokalsamfunn kan bli fraflyttet og kan dermed gå i oppløsning, fordi folk ikke lenger har næringsgrunnlag.
– Sosialisering. Samfunn sørger for en kontinuerlig opplæring av medlemmene slik at de blir tilpasset gjeldene normer og verdier. Nye medlemmer må læres opp. Et samfunn som mislykkes med sosialiseringsprosessen, blir preget av indre uro og konflikter og kan gå i oppløsning.
Eks: hvis medlemmene i et bokollektiv ikke lenger vil følge kollektivets leveregler, vil kollektivet gå i oppløsning.
– Produksjon. Et samfunn må produsere varer og tjenester som dekker medlemmenes materielle og ikke-materielle behov. Veier og hus må bygger, sykdom må behandles. Mange samfunn produserer så lite at selv ikke de mest grunnleggende behovene kan dekkes, og de fattigste landene har heller ikke kapital til å importere varer og tjenester.
– Fordeling. Goder og byrder må fordeles. De fleste ønsker mest mulig av goder og færrest mulig byrder. De fleste vil ha betalt for sine byrder i form av tilsvarende goder, og et samfunn der en liten elite tilraner seg mesteparten av godene, kan ende i revolusjon.
– Regulering av atferd. De fleste samfunn har behov for en viss styring av medlemmenes atferd. Styringen kan være mer eller mindre demokratisk, eller mer eller mindre autoritær. Ledelsen bruker ulike former for sanksjonsmidler for å holde sosial kontroll.
Eks: folk settes i fengsel eller tvangsinnlegges på psykiatrisk institusjon; eller folk blir møtt med positive sanksjoner som forfremmelse eller lønnsøkning.

Samfunn er alltid i endring. Dersom en av prosessene fullstendig stopper opp eller mislykkes, vil samfunnet over tid gå i oppløsning. Et samfunn med høy grad av likhet i medlemmenes atferd er konformt. Små, enkle og oversiktlige samfunn er ofte mer konforme enn de store, kompliserte og uoversiktlige samfunnene.
Eks: Norges tidligere bondesamfunn som var preget av få, sterke normsendere, et lite differensiert arbeidsliv en stabil storfamilie og sterke tradisjoner. Vårt samfunn i dag er i langt større grad preget av endring og variasjon, med ulike verdier og normer. Det gir frihet til å velge, men usikkerhet med hensyn til hva som er det «riktige».

Samfunnet består av institusjoner
Begrepet institusjon brukes i dagligtalen om f.eks sykehus. I sosiologien brukes begrepet først og fremst om visse større, sentrale «deler» av samfunnet.
Eks: økonomisk institusjon –> har med arbeidslivet å gjøre. Innenfor den finnes det visse roller, Eks: kunder, selgere, klubbledere, arbeidstakere, verneombud og det er visse normer som følges. De er ofte nedfelt i lovgivningen, Eks: arbeidsmiljøloven, prisloven, ferieloven og markedsføringloven. Den økonomiske institusjonen dekker behov ved at det produseres varer og tjenester, Eks: mat, klær og undervisning.
En institusjon er noe abstrakt. En institusjon er en relativ stabil «del» av samfunnet der vi får tilfredsstilt viktige behov, og der vi lærer å følge visse normer og spille bestemte roller. Eksempler på andre institusjoner er den politiske og den religiøse, utdanningsinstitusjonen og familieinstitusjonen. Institusjonsbegrepet brukes også om deler av en institusjon. Eks: storting og regjering (politiske institusjoner)
I følge et bestemt ideologisk grunnsyn, som først og fremst framføres av marxister og andre historiske materialister, er det slik at én institusjon er viktigere enn andre, og at for eksempel den økonomiske institusjonen kommer først og påvirker utformingen av de andre institusjonene. Økonomi og produksjonsmåte er det grunnleggende i samfunnet. De andre institusjonene er bare en gjenspeiling av det som foregår der. Det er et gjensidig forhold mellom den økonomiske institusjonen og familieinstitusjonen. Familien er påvirket av den økonomiske institusjonen, samtidig som familien påvirker den. Slik er det i forholdet mellom alle institusjonene. Religiøs aktivitet, tro og uttrykksform er en gjenspeiling av forholdene i andre institusjoner, samtidig som religionen selv påvirker det sosiale livet. I én periode kan for eksempel den økonomiske institusjonen dominere, for eksempel når en bygd trues av sviktende næringsgrunnlag.

Interessekonflikt og verdikonflikt
Konflikter synes uunngåelige på alle nivåer i alle samfunn. Vi finner motsetninger mellom personer, grupper, organisasjoner, institusjoner og systemer. Konflikt kan skyldes knapphet på et gode.
Eks: to naboer kan krangle om hvor nabogrensen går. En slik konflikt, der partene er enige om hva som er et gode, kan kalles interessekonflikt. Den kan løses ved for eksempel kompromiss. (avtale)
En verdikonflikt er ofte vanskeligere å løse. Partene er da uenige om hva som er et gode, og de har ulike verdisyn.
Eks: selvbestemt abort. Vanskelig å se for seg kompromissløsninger.
I praksis går ofte interesse- og verdikonflikter over i hverandre. En plass på Stortinget kan ses på som et gode, men det er knapphet på plasser. Kandidatene kjemper om de samme plassene, men representerer ulike verdier.

Konfliktløsning
I samfunnet har vi en rekke motsetninger, og de lar seg ikke uten videre forene i en stabil likevektstilstand. Motsetningene kan derfor føre til sosiale konflikter. Store og alvorlige konflikter virker som regel negative for partene og samfunnet rundt. Det finnes tredjepartsordninger som tar sikte på å løse eller bilegge konflikter dersom ikke partene selv skulle klare å løse dem. Dersom to naboer ikke klarer å bli enige om hvor grensene mellom eiendommene går, kan domstolene dømme. Domstolene dømmer etter lover og rettspraksis. Den parten som får medhold, kan dermed få hjelp fra det offentlige til å gjennomføre eller iverksette løsningen i praksis. Et annet eksempel er når to foreldre er uenige om hvor barna skal bo etter et samlivsbrudd.
I dagliglivet er ikke konflikter regulert på samme formelle måte, selv om vi også der kan søke bistand fra utenforstående. Før ble ofte presten eller læreren brukt til konfliktløsning. I dag er det kanskje en voksen, eldre søsken, en annen i gjengen eller kanskje klubblederen som blir brukt.
En konflikt kan løses på 3 måter: – Maktbruk. Den sterkeste parten i forholdet tvinger da gjennom en løsning mot den andre partens vilje.
– Tilbaketrekking. En av partene trekker seg ut av forholdet, gir opp, flytter. Grunnen kan være at parten føler at han ikke vil nå fram med sine krav eller ønsker, og at konflikten oppleves som en påkjenning.
– Kompromiss. Ved et kompromiss møtes partene et sted mellom hver av partenes krav; begge får noe, begge må gi avkall på noe. Et kompromiss kan være en løsning som begge kan leve med.

Enkelte konflikter er såkalte null-sum-konflikter. Det betyr at det den ene parten vinner, må den andre parten tape. Slike konflikter kan være vanskelige å løse fordi begge parter vil sette alt inn på å vinne. I de fleste konflikter er det imidlertid rom for at begge parter kan tjene noe. Ofte vil partene i forhandlingene gardere (sikre) seg mot det verst tenkelige utfallet ved å gi avkall på den maksimale gevinsten. I slike situasjoner er det lettere å komme fram til et kompromiss.
Ofte må partene samarbeide også etter at en konflikt er ryddet av veien. Det er derfor det er viktig at begge parter opplever framgangsmåten og løsningen som noenlunde rimelig og rettferdig. Begge parter må få anledning til å framføre sine meninger, og begge må være villige til å lytte og forsøke å forstå. Kunnskap om hverandres interesser og verdier er en nødvendig forutsetning for en fredelig samhandling: kunnskap kan bidra til å rydde misforståelser av veien, men kunnskap i seg selv løser ingen problemer. Kunnskap kan bidra til at partene forstår hvorfor de er uenige om. Dermed blir det lettere å leve med forskjeller, også problemer og konflikter som ikke lar seg løse. Det å forstå er ikke det samme som å godta eller akseptere. Det finnes verdier vi ikke er villige til å forhandle bort, Eks: verdier som går på demokrati og grunnleggende menneskerettigheter.

Sosiale systemer
Hva er et sosialt system?
Det typiske for systemer er mønstre, og i sosiologien er man interessert i sosiale mønstre. Disse dannes gjennom samhandling mellom mennesker. Gjennom regelmessig samhandling mellom ulike roller dannes det et sosialt system. Et sosialt system kan altså defineres som et sett av roller som står i et gjensidig definert forhold til hverandre. Rollene endrer seg over tid; blant annet vil nye rolleinnehavere bidra til det. Dermed vil også systemet endre seg. Med gjensidig definert mener man at det er et bestemt forhold mellom rollene. Noen er komplementære, altså avhengige av hverandre eller utfyller hverandre. Noen roller er underordnet andre, Eks: den meniges rolle i forhold til offiseren. Samhandlingsmønsteret i et sosialt system avhenger av sammensetningen av roller og hvordan rolleinnehaverne spiller rollene i forhold til hverandre. I et skolekorps har vi først og fremst musikanter, som igjen kan deles inn etter hvilket instrument de spiller. Men en rekke andre roller er nødvendige for å få hjulene til å gå rundt, for eksempel dirigent, styremedlem, materialforvalter osv. Formålet med et korps er todelt, spilling og trivsel. Dirigenten er den utøvende sjefen i forhold til musikantene, men styret har det overordnede ansvaret. Musikantene må tilpasse seg dirigentens ord og kroppsspråk. Men en god dirigent vil sikkert lytte til mer enn musikken fra musikerne.

 

Sosiale systemer
Hva er et sosialt system?

Gjennom reglemessige samhandling mellom ulike roller dannes det er sosialt system. Et sosialt system kan altså defineres som et sett av roller som står i et gjensidig definert forhold til hverandre. Rollene forandrer seg over tid, nye rolleinnehavere bidrar til det. Også vil systemet endre seg. Med gjensidig mener vi at det er et bestem forhold mellom rollene. Noen er komplementære, altså avhengige av hverandre eller utfyller hverandre. Noen roller er underordnet andre, f.eks den meniges rolle i forhold til offiseren.
Samhandlingsmønsteret i et sosialt system avhenger av sammensetningen av roller og hvordan rolleinnehaverne spiller rollene i forhold til hverandre. Men en god kommunikasjon, for å unngå misforståelser, vil som regel være viktig i alle sosiale systemer.
Vi kan skille mellom midlertidige og permanente sosiale systemer. Alle systemer endrer seg, men noen er ment å skulle opphøre etter en relativt kort tid. F.eks kan naboer danne en aksjonskomité for å protestere mot uvettig bygging. Komiteen blir lagt ned når kampen er over. Deltagerne på et svangerskapskurs er midlertidige rolleinnehavere i et sosialt system.

 

Et sosialt system har struktur
Ethvert sosialt system har en struktur. En struktur er en oppbygning, en sammenheng mellom de enkelte delene i en helhet.  I vårt tilfelle er strukturen forholdet mellom de sosiale rollene innenfor et sosialt system. Den sosiale strukturen er forskjellig fra system til system. Som regel er det formålet eller hensikten med et system som avgjører hvordan strukturen blir.  Man må skille mellom den uformelle strukturen eller den formelle strukturen.
Den formelle strukturen er den offisielle, slik den bland annet kommer til uttrykk i et organisasjonskart. Den er laget etter det medlemmene mener er mest effektivt eller hensiktsmessig. Den uformelle strukturen kan ofte gå på tvers av det som var tenkt eller ment.

 

Et sosialt system har et mål

Formålet eller hensikten med et sosialt system vil variere. Men alle har et mål for virksomheten. Mange system, som de fleste bedrifter, er bygd opp fordi det skal produseres varer eller tjenester. Andre systemer kan mer ha en egenverdi; det er samværet i seg selv som er målet. Slik er det f.eks i en vennegjeng. Det trenger ikke være noen motsetning mellom trivsel, sosialt samvær og høy produksjon, snarere tvert imot vil mange hevde.
Medlemmene må ha noenlunde felles interesser av målet for at det skal gi mening å være med i systemet. Det at medlemmene har felles interesser, er noe av forutsetningen for at systemet i det hele tatt eksisterer. Fellers interesser betyr her bare at det i det minste foreligger en felles forståelse av situasjonen, slik at medlemmene skjønner hverandre.

 

Et sosialt system har funksjoner

En funksjon er den virkning eller innvirkning om del av et sosialt system har på resten av systemet, og som bidrar til å opprettholde systemet. Skolens viktigste funksjon er læring, slik at elevene senere kan fylle yrkesroller.

Det er bestemte forutsetninger at et sosialt system skal kunne opprettholdes i noenlunde samme form:

  • Rekruttering
  • Sosialisering
  • Produksjon
  • Fordeling
  • Regulering av atferd

Samfunn og sosialt system

Vi definerer et samfunn som en samling individer som over et lengre tidsrom lever i en form for fellesskap på et nærmere avgrenset geografisk område. Etter hvert kan samfunnet ses som et sosialt system, men ikke alle sosiale systemer er samfunn. Begge, i kraft av å være sosiale systemer, forutsetter blant annet en viss varighet. Men de sosiale systemene som er samfunn, forutsetter noe større grad av stabilitet og fasthet enn de sosiale systemene som ikke er samfunn.  Vi kan si at menneskene om bord i bussen fra Oslo til Drøbak utgjør et sosialt system. Det er et mønster i samhandlingen. F.eks har sjåføren en annen rolle enn passasjerene. Men bussen utgjør ikke noe samfunn.

 

Skolen er et sett av roller
Oppbygningen av et sosialt system er tilpasset oppgavene det har. Den viktigste oppgaven for skolene er å sørge for at elevene tilegner seg de kunnskapene, ferdighetene og holdningen som er nødvendige for at de skal kunne fungere godt i arbeidslivet og samfunnet ellers. Elevene skal lære, og de må få undervisningen. Lærere , elever, inspektør, kontorpersonale, renholdspersonale, rektor og vaktmenser er roller som må fylles for at det skal bli mulig for å fylle oppgaven.

 

Rollene former et sosialt system
Lærerne har plikt til å undervise og veilede, elvene skal lære og legge til rette for at undervisning blir mulig. I skolen har vi rolleparet lærer-elev. Rollene utfyller hverandre, de er komplementære: uten eleven, ingen lærer, uten roller som utfyller hverandre, et sosialt system.

Systemet har en struktur
Alle elevene har omtrent de samme rettighetene og pliktene. Slik er det også med lærerne. Og det er nettopp rettighetene og pliktene som knuttes til rollene, som er nøkkelen til å forstå systemets oppbyning eller struktur.

 

Systemets funksjoner
Et system har vanligvis fått en bestemt struktur fordi det skal lære bestemte oppgaver. Et annet ord for oppgave er funksjon. En skole skal først og frest være et sted der elevene lærer kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Skolen viktigste funksjon er med andre ord læring.